-
121 half
1. plural - halves; noun1) (one of two equal parts of anything: He tried to stick the two halves together again; half a kilo of sugar; a kilo and a half of sugar; one and a half kilos of sugar.) halv(del), halv-2) (one of two equal parts of a game (eg in football, hockey) usually with a break between them: The Rangers scored three goals in the first half.) omgang, periode2. adjective1) (being (equal to) one of two equal parts (of something): a half bottle of wine.) halv2) (being made up of two things in equal parts: A centaur is a mythical creature, half man and half horse.) halvparten/-delen3) (not full or complete: a half smile.) halv-3. adverb1) (to the extent of one half: This cup is only half full; It's half empty.) halvt2) (almost; partly: I'm half hoping he won't come; half dead from hunger.) nesten, halvveis, så smått•- half-- halve
- half-and-half
- half-back
- half-brother
- half-sister
- half-caste
- half-hearted
- half-heartedly
- half-heartedness
- half-holiday
- half-hourly
- half-term
- half-time
- half-way
- half-wit
- half-witted
- half-yearly
- at half mast
- by half
- do things by halves
- go halves with
- half past three
- four
- seven
- in half
- not halfhalv--------halvdelIsubst. (flertall: halves) \/hɑːf\/1) halv, halvdel, halvpart2) ( sport) omgang, periode3) (amer. fotball, basketball) pause, halvspilt kamp, to omganger4) (britisk, hverdagslig, spesielt om øl) en kvartliter øl (en halv pint, ca. 2,5 dl)• half a Guinnes, please5) ( hverdagslig) forklaring: billett til halv pris, spesielt for et barndo something by halves gjøre noe halvhjertetgo halves with someone dele likt med noenhow the other half lives hvordan de fattige eller de rike (den andre delen av befolkningen) leverjobben hennes ved Ascot gav henne et godt innblikk i hvordan de rike leverone half of halvparten av, den ene halvparten, halvetoo clever by half ( spøkefullt) litt for smart• I don't trust Jimmy, he's too clever by halfjeg stoler ikke på Jimmy, han er litt for smartIIadj. \/hɑːf\/halvhalf a crown ( historisk) 2 1\/2 shilling (1\/8 pund)half an hour en halvtime, en halv timehalf of halvparten avhalf title (typografi, også half-title)smusstittelIIIadv. \/hɑːf\/1) halvt, halveis, halv-• you haven't half got a cheek!2) halvt om halvt, nestennot half ( hverdagslig) ikke i det hele tatt, langt ifranot half! ( hverdagslig eller spøkefullt) det kan du banne på!• he was not half good! -
122 half-hour
-
123 hour
1) (sixty minutes, the twenty-fourth part of a day: He spent an hour trying to start the car this morning; She'll be home in half an hour; a five-hour delay.) time2) (the time at which a particular thing happens: when the hour for action arrives; He helped me in my hour of need; You can consult him during business hours.) tid(spunkt), stund•- hourly- hour-glass
- hour hand
- at all hours
- for hours
- on the hourtimesubst. \/ˈaʊə\/1) time2) tidspunkt, tid, klokkeslett• at what hour will you come?3) tid, stunddet hendte i lunsjtiden, det hendte i lunsjen4) ( skolevesen) skoletime, undervisningstime5) en times avstand6) ( astronomi) forklaring: 15 grader lengde eller rektascensjon7) ( katolsk) tidebønner8) ( om urverk) timeslagafter hours etter stengetid etter vanlig arbeidstid etter skoletidat all hours (of the day and night) hele tiden, til alle tider på døgnet, døgnet rundtat an early hour (of the day) tidlig, tidlig på dagenat such a late hour så sent (på kvelden)at such an hour of the day på denne tiden av døgnetat this hour på denne tidenby the hour i timevis, i timesvis per time, på timebasisevery hour hver time, en gang i timenflexible working hours fleksitid, fleksibel arbeidstidfor hours (together) eller for hours and hours i timesvis, i timevisthe hour has come timen er kommet, tiden er innehours arbeidstid, åpningstid, kontortid, skoletid, konsultasjonstid, treningstid, lesetidin a good hour i en lykkelig stundin an evil hour i en ulykkelig stund, på et uheldig tidspunktin the small hours i de små (natte)timerkeep early hours være A-menneske være tidlig ute, være tidlig på'nkeep late hours være B-menneske være sen av seg, være treg, komme ofte for sentkeep regular\/good hours ha gode rutiner, leve et rutinert liv, leve et regelmessig liv, ha faste rutiner være punktlig\/presislate hours ( også) sen stengetidthe man of the hour dagens helt, dagens mannnot within hours ikke på mange timeron the hour på slaget, på timenhver hele time, en gang i timenout of hours utenfor arbeidstidenthe question of the hour øyeblikkets spørsmål, dagens spørsmål, det aktuelle spørsmåletthe small hours de små timer, nattetimenetwenty-four hours et døgn, tjuefire timerunsocial hours ubekvem arbeidstidwinged hours flyktige timer, korte stunderwithin the hour innen en time, på timen -
124 house
1. plural - houses; noun1) (a building in which people, especially a single family, live: Houses have been built on the outskirts of the town for the workers in the new industrial estate.) (bolig)hus, villa2) (a place or building used for a particular purpose: a hen-house; a public house.) -hus, bygning, -gård3) (a theatre, or the audience in a theatre: There was a full house for the first night of the play.) (teater)sal, (fullt/tomt) hus4) (a family, usually important or noble, including its ancestors and descendants: the house of David.) slekt, hus2. verb1) (to provide with a house, accommodation or shelter: All these people will have to be housed; The animals are housed in the barn.) innkvartere, huse2) (to store or keep somewhere: The electric generator is housed in the garage.) romme, huse, gi plass for•- housing- housing benefit
- house agent
- house arrest
- houseboat
- housebreaker
- housebreaking
- house-fly
- household
- householder
- household word
- housekeeper
- housekeeping
- houseman
- housetrain
- house-warming 3. adjectivea house-warming party.) innvielses-, innflyttings-- housework
- like a house on firefamilie--------firma--------hus--------slekt--------teater--------ættIsubst. \/haʊs\/1) hus, bolig, hjem2) husholdning3) slekt, familie, ætt4) bygning, hus5) ( parlamentarisk) kammer, hus, ting6) ( teater) sal, salong7) ( britisk) forestilling8) publikum, tilhørere, tilskuere, forsamling, møte9) (musikk, også house-music) house, house-musikk15) klosterorden, kloster16) forklaring: huset til en religiøs orden18) (britisk, slang, også housey housey) bingo19) ( gammeldags) horehus, bordell20) kro, vertshusas safe as houses så trygt som bare det, helt trygt\/sikkertat somebody's house hjemme hos noenbreak and enter a house bryte seg inn i et husbring down the house eller bring the house down ta publikum med stormdraw full\/crowded houses trekke mye folk, trekke fulle hus, gå for fulle hus, spille for fulle huseat somebody out of house and home spise noen ut av husetfree house uavhengig pub (ikke underlagt et bryggeri)full house fullt hus, fulle hus utsolgt forestilling, fullt hus (blir ropt på teater, også house full) det er utsolgt, det er slutt på billettene ( i poker) hus ( bingo) bingo, hel rekkeget good houses få god publikumsoppslutningget on like a house on fire komme virkelig godt overens, passe godt sammenhouse and home hus og hjemhouse language konsernspråkhouse of many doors (amer., hverdagslig, forskjønnende) fengselthe House of Windsor huset Windsor (kongehuset i Storbritannia)keep a good house forklaring: ha et trivelig hus med god matkeep house holde orden på husholdningen, holde huset i orden\/rent og ryddigkeep house for somebody gjøre rent hos noen, holde huset (i orden) for noen, styre husholdningen for noenkeeping a disorderly house ( jus) drive bordellvirksomhetkeep (to) the house holde seg hjemmelike a house on fire ( hverdagslig) så det suser, som et olja lyn, som smurt, strykendemove house flyttemy house is my castle mitt hjem er min borg\/festning, eget hjem er det beste hjemon the house ( hverdagslig) på huset, huset betaler, verten spandereropen house åpent hus, lokale som er åpent for besøkende, hjem som er åpent for gjesterplay house leke mor og barnplay to an empty house spille for tomme benkerthe royal house kongehuset, kongefamilienset\/put\/get one's house in order ( overført) rydde opp i sine egne problemer, få orden på seg selvset up house bygge hus slå seg ned, bosette segtake a house leie et hus, leie boligto somebody's house hjem til noenIIverb \/haʊs\/1) huse, innlosjere, ta i mot2) bo3) søke ly4) romme, huse, inneholdeklubben har sine lokaler der\/holder til der5) oppbevare, anbringe, lagre6) (sjøfart, om seil) stryke, berge7) ( sjøfart) surre fast, stue8) (sjøfart, om anker) hale inn9) ( snekring) sette tapp i tapphull, inntappe -
125 ingress
subst. \/ˈɪnɡres\/1) inngang2) inntrenging3) tiltredelseingress into inntrenging ia means of ingress en mulighet for å komme innen måte å komme inn på -
126 inherit
in'herit1) (to receive (property etc belonging to someone who has died): He inherited the house from his father; She inherited four thousand dollars from her father.) arve2) (to have (qualities) the same as one's parents etc: She inherits her quick temper from her mother.) arve•arveverb \/ɪnˈherɪt\/( også overført) få i arv, arve -
127 kindly
1) (in a kind manner: She kindly lent me a handkerchief.) vennlig, velvillig2) (please: Would you kindly stop talking!) vær så snill (å), vennligstIadj. \/ˈkaɪndlɪ\/1) vennlig, velvillig, godhjertet, velment, elskverdig2) (overført, om klima e.l.) mild, behagelig3) gunstig (om klima for jordbruk e.l.)4) ( gammeldags) innfødtIIadv. \/ˈkaɪndlɪ\/vennlig, på en vennlig måte, velvillig, elskverdig• kindly shut the door at once!take kindly to trives medtake something kindly være takknemlig, bli glad for• I should take it very kindly if...jeg ville bli meget takknemlig hvis...thank someone kindly takke noen hjertelig -
128 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte
См. также в других словарях:
Zar-klokken — Verdens vældigste klokke, som står ved foden af Ivan Velikij klokketårnet i Moskvas Kreml. Den blev støbt 1733 35, vejer 200 tons, er 14,6 m høj med en største diameter på 6,6 m. Under en brand i 1737 faldt den ned fra en midlertidig ophængning.… … Danske encyklopædi
Translations of Frère Jacques — The song Frère Jacques is well known in English speaking countries in both its French and English forms. Many other translations and versions exist; some are an exact structural match to the French version, while others vary in the details to… … Wikipedia
Haagse Klok — Die Haagse Klok (Mz. Haagse Klokken, engl. hague clock, dt. Haager Uhr) ist eine Art der federzuggetriebenen Stockuhr mit Spindelgang und Pendel, die in der zweiten Hälfte des 17. Jahrhunderts in den Niederlanden, zuerst und vorwiegend in Den… … Deutsch Wikipedia
Glocke — 1. A Kloak as föör a Dommen. (Amrum.) – Haupt, VIII, 369, 314. Die Glocke (Uhr) ist für die Dummen. 2. Alle Glocken läuten s, was einer hat im Sinn. 3. Auch eine goldene Glocke taugt nichts, an der ein hölzerner Klöppel hängt. (Lett.) 4. Besser… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Frère Jacques — ist ein französisches Kinderlied, das im deutschen Sprachraum unter dem Titel Bruder Jakob oder Meister Jakob bekannt ist. Es handelt sich, trotz der wenigen Liedzeilen, um einen vierstimmigen Kanon, der durch seine einprägsame Melodie bei… … Deutsch Wikipedia
Norwegian dialects — Not to be confused with Bokmål and Nynorsk, the two official written variations of the Norwegian language. The Norwegian dialects are commonly divided into 4 main groups, North Norwegian (nordnorsk), Trøndelag Norwegian (trøndersk), West… … Wikipedia
Alternative lyrics to Frère Jacques — There are numerous alternative lyrics to Frère Jacques. Frère Jacques is a melody that might be among the most well known tunes that exist on Earth. There are many alternative lyrics that have been created for this melody that have nothing to do… … Wikipedia
Bruder Jakob — Frère Jacques ist ein französisches Kinderlied, das im deutschen Sprachraum unter dem Titel Bruder Jakob oder Meister Jakob bekannt ist. Es handelt sich, trotz der wenigen Liedzeilen, um einen vierstimmigen Kanon, der durch seine einprägsame… … Deutsch Wikipedia
Frere Jacques — Frère Jacques ist ein französisches Kinderlied, das im deutschen Sprachraum unter dem Titel Bruder Jakob oder Meister Jakob bekannt ist. Es handelt sich, trotz der wenigen Liedzeilen, um einen vierstimmigen Kanon, der durch seine einprägsame… … Deutsch Wikipedia
Meister Jakob — Frère Jacques ist ein französisches Kinderlied, das im deutschen Sprachraum unter dem Titel Bruder Jakob oder Meister Jakob bekannt ist. Es handelt sich, trotz der wenigen Liedzeilen, um einen vierstimmigen Kanon, der durch seine einprägsame… … Deutsch Wikipedia
Frere Jacques (chanson) — Frère Jacques (chanson) Pour les articles homonymes, voir Frère Jacques. Frère Jacques est une célèbre comptine française, connue dans le monde entier dans de multiples langues. Elle est chantée à quatre voix, en canon. Première voix : Frère … Wikipédia en Français