-
1 safe
I 1. seif adjective1) ((negative unsafe) protected, or free (from danger etc): The children are safe from danger in the garden.) sikker, trygg, i god behold2) (providing good protection: You should keep your money in a safe place.) sikker, trygg3) (unharmed: The missing child has been found safe and well.) i god behold, i sikkerhet4) (not likely to cause harm: These pills are safe for children.) ufarlig, uten risiko5) ((of a person) reliable: a safe driver; He's a very fast driver but he's safe enough.) pålitelig, trygg, forsiktig•- safeness- safely
- safety
- safeguard 2. verb(to protect: Put a good lock on your door to safeguard your property.) sikre, beskytte, verne- safety lamp
- safety measures
- safety-pin
- safety valve
- be on the safe side
- safe and sound II seif noun(a heavy metal chest or box in which money etc can be locked away safely: There is a small safe hidden behind that picture on the wall.) pengeskap, safe; bankbokssikker--------tryggIsubst. \/seɪf\/1) pengeskap, safe, hvelv2) matskap (med fluenetting)3) ( slang) kondom, gummiIIadj. \/seɪf\/1) sikker, trygg2) utenfor fare, i sikkerhet, uskadd, i god behold3) ufarlig, uten risiko, trygg• is the dog safe?4) sikker, pålitelig, som man kan stole på5) sikkeras safe as houses sikker som banken, helt sikkertat a safe distance på trygg avstandbetter (to be) safe than sorry (det er) bedre (å være) føre var enn etter snarfeel safe føle seg tryggin safe hands i trygge henderkeep safe forvare, bevareplay (it) safe være føre var gardere segsafe (and sound) i god behold, velbeholden(a) safe bet noe som er helt sikkert, noe som er garantertsafe in the knowledge that i trygg visshet om atto be on the safe side for å være på den sikre siden, for sikkerhets skyldwith a safe conscience med god samvittighet -
2 insecure
insi'kjuə1) (unsure of oneself or lacking confidence: Whenever he was in a crowd of people he felt anxious and insecure.) usikker, utrygg2) (not safe or firmly fixed: This chair-leg is insecure; an insecure lock.) usikker, løs•- insecurityusikker--------utryggadj. \/ˌɪnsɪˈkjʊə\/1) usikker, utrygg2) vanskelig, utsatt3) (om system, metode e.l.) upålitelig -
3 security risk
(a person considered not safe to be given a job involving knowledge of secrets because he might give secret information to an enemy etc.) sikkerhetsrisiko -
4 crack
kræk 1. verb1) (to (cause to) break partly without falling to pieces: The window cracked down the middle.) slå sprekker, (få til å) revne, knake2) (to break (open): He cracked the peanuts between his finger and thumb.) knekke3) (to make a sudden sharp sound of breaking: The twig cracked as I stepped on it.) knalle, smelle4) (to make (a joke): He's always cracking jokes.) slå vitser5) (to open (a safe) by illegal means.) sprenge, bryte opp6) (to solve (a code).) løse7) (to give in to torture or similar pressures: The spy finally cracked under their questioning and told them everything he knew.) bryte sammen, bli brutt ned2. noun1) (a split or break: There's a crack in this cup.) sprekk, revne, brist, brudd2) (a narrow opening: The door opened a crack.) gløtt, sprekk3) (a sudden sharp sound: the crack of whip.) knall, smell, knekk4) (a blow: a crack on the jaw.) slag5) (a joke: He made a crack about my big feet.) vits6) (a very addictive drug: He died of too much crack with alcohol)3. adjective(expert: a crack racing-driver.) topp-, førsteklasses, mester(lig)- cracked- crackdown
- cracker
- crackers
- crack a book
- crack down on
- crack down
- get cracking
- have a crack at
- have a crackkløft--------spalte--------sprekkIsubst. \/kræk\/1) knak, brak, knall, smell, skrell2) klask, (piske)snert3) sprekk, revne, skavank4) gløtt5) ( hverdagslig) klask, (hardt) slag• give him a crack on the head to shut him up!6) ( hverdagslig) spydighet, ondskapsfullhet, giftighet, snert, spark7) ( hverdagslig) forsøk8) ( hverdagslig) toppmann, trumfess9) ( slang) fitte, sprekk11) (slang, narkotika) crackat the crack of dawn ( hverdagslig) ved daggry, i grålysningengive someone a fair crack of the whip ( hverdagslig) gi noen en (sportslig) sjanse til å vise hva man duger tilhave a crack at something ( hverdagslig) forsøke (seg på) noemake a crack at someone ( overført) gi noen et sparkmake cracks about slå vitser om, komme med spydigheter ompaper over the cracks tapetsere over sprekkene, glatte over feiltill the crack of doom til dommedagsbasunene høres, til dommedag (overført)IIverb \/kræk\/1) ( om lyd) knake, brake, smelle, knalle, få til å knake• I can't stand listening to people cracking the joints of their fingers!2) sprekke, briste, revne, slå sprekker, bryte sammen, kollapse3) knekkes, gå i stykker, springe, ryke, gå av4) brekke, knekke, slå i stykker, knuse (overført)• don't crack my heart!5) klaske, snerte (med)6) ( om stemme) sprekke, brytes7) ( hverdagslig) knekke, løse• can you help me crack this problem?denne koden er det umulig å knekke\/løse8) slå til, klappe til9) sprenge• the burglars cracked the safe, but did not find anything inside itinnbruddstyvene sprengte safen, men fant ikke noe inne i den10) avbryte, gjøre slutt på, rokke (ved)crack a book (amer., hverdagslig) åpne\/lese en bokcrack a crib (slang, om innbrudd) gjøre et brekkcrack a smile ( hverdagslig) bryte ut i et smil, smilecrack down on ( hverdagslig) slå ned på, slå til motcrack jokes vitse, slå en vits, skjemtecrack off slites\/gå av, brytes avcrack onto ( hverdagslig) legge an påcrack open bryte opp, sprengecrack up ( hverdagslig) kollapse, klappe sammen, ta knekken på seg selv ( hverdagslig) krasje, smadre( hverdagslig) overvurdere, anslå for høyt( hverdagslig) begynne å le, briste i latterIIIadj. \/kræk\/( hverdagslig) fin, førsteklasses, topp-, mester-, elite- -
5 right
1. adjective1) (on or related to the side of the body which in most people has the more skilful hand, or to the side of a person or thing which is toward the east when that person or thing is facing north (opposite to left): When I'm writing, I hold my pen in my right hand.) høyre2) (correct: Put that book back in the right place; Is that the right answer to the question?) rett, riktig3) (morally correct; good: It's not right to let thieves keep what they have stolen.) rett(ferdig)4) (suitable; appropriate: He's not the right man for this job; When would be the right time to ask him?) rett, riktig, passende2. noun1) (something a person is, or ought to be, allowed to have, do etc: Everyone has the right to a fair trial; You must fight for your rights; You have no right to say that.) rett(ighet)2) (that which is correct or good: Who's in the right in this argument?) rett3) (the right side, part or direction: Turn to the right; Take the second road on the right.) høyre4) (in politics, the people, group, party or parties holding the more traditional beliefs etc.) høyre(side)3. adverb1) (exactly: He was standing right here.) akkurat, rett2) (immediately: I'll go right after lunch; I'll come right down.) straks3) (close: He was standing right beside me.) rett ved4) (completely; all the way: The bullet went right through his arm.) helt5) (to the right: Turn right.) til høyre6) (correctly: Have I done that right?; I don't think this sum is going to turn out right.) rett, riktig4. verb1) (to bring back to the correct, usually upright, position: The boat tipped over, but righted itself again.) rette (opp), komme på rett kjøl; ordne2) (to put an end to and make up for something wrong that has been done: He's like a medieval knight, going about the country looking for wrongs to right.) rette på, gjøre uretten god5. interjection(I understand; I'll do what you say etc: `I want you to type some letters for me.' `Right, I'll do them now.') greit!; skal bli!- righteously
- righteousness
- rightful
- rightfully
- rightly
- rightness
- righto
- right-oh
- rights
- right angle
- right-angled
- right-hand
- right-handed
- right wing 6. adjective((right-wing) (having opinions which are) of this sort.) høyreorientert- by rights
- by right
- get
- keep on the right side of
- get right
- go right
- not in one's right mind
- not quite right in the head
- not right in the head
- put right
- put/set to rights
- right away
- right-hand man
- right now
- right of way
- serve rightkorrigere--------rett--------rette--------riktigIsubst. \/raɪt\/1) rett2) rettighet, rett (til)3) høyre side, høyre hånd4) ( politikk) høyresiden, høyre fløy5) ( boksing) høyre, høyreslagall rights reserved alle rettigheter forbeholdt, kopiering forbudt, ettertrykk forbudtbe in the right ha rett, ha retten på sin sidebe within one's rights være i sin fulle rettby right of i kraft av, på grunn avby rights hvis rett skal være rett, med rettedo right gjøre det rette, gjøre rettgive someone right innrømme at noen har rett, være enig med noenhave a\/the right to ha rett til åhave someone (bang) dead to rights ( hverdagslig) ha noen i garnet, ta noen på fersken, ha ugjendrivelig bevis for at noen er skyldigin one's own right i seg selv, ved egen fortjeneste, gjennom arvkeep to your\/the right gå\/kjør til høyreknow right from wrong skille mellom rett og galtlegal right ( jus) rettighet, rettMiss\/Mr. Right ( hverdagslig) den rette, kvinnen\/mannen i ens livof right rettelig, i kraft av noens rettigheteron somebody's right til høyre, på høyre sideput\/set something to rights bringe i orden, få orden påput things right si det som det er gjøre noe godt igjenright in personam ( jus) obligatorisk rettright in rem ( jus) tinglig rettright of access ( jus) samværsrettright of action ( jus) søksmålskompetanseright of appeal ( jus) ankerett, klagerettright of initiation ( parlamentarisk eller religiøst) initiativ, forslagsrett, innvielsesrett (religiøst)right of (visit and) search ( sjøfart) visitasjonsrettright of user bruksrettrights and duties rettigheter og plikterrights of assembly forsamlingsrettright to roam ( jus) fri ferdselstand on one's rights stå på sitt, stå på krava, holde på sin rettto\/on the right til høyretwo wrongs don't make a right se ➢ wrong, 1IIverb \/raɪt\/1) rette (seg), rette opp, få på rett kjøl, komme på rett kjøl2) ( overført) rette opp, gjøre godt igjen, få oppreisning, godtgjøre3) korrigere, forbedre, rette på, rettebe righted få oppreisningright oneself korrigere seg selv rette seg opp, komme på rett kjøl gjenvinne balansenright someone gi noen oppreisningright the helm ( sjøfart) legge roret midtskipsright the wrongs gjøre godt igjen, rette opp skade, gi oppreisningIIIadj. \/raɪt\/1) rett, riktig, rettmessig• is your watch right?• is this right for Old Trafford?2) ( også politikk) høyre3) ( om vinkel) rett, rettvinklet4) ( om linje) rett5) ( forsterkende) skikkelig, riktig, ordentligall right greit, i orden, OK, braas right as rain eller as right as a trivet helt i orden, både rett og rimeligat right angles with i rett vinkel påbe a right one være (litt av) en luringbe on the right side of (fifty) være under (femti)come right ordne seg, bli bra igjendo\/say the right thing gjøre\/si det rette, gjøre\/si det som passer bestdo something in the right way gjøre noe riktig, gjøre noe på riktig måtedo the right thing by someone handle rett overfor noendo what is right gjøre det rette, handle riktigget a thing right få orden på noe få oppklart en ting, få klarhet i sakeneget on the right side of someone være på godfot med noen, komme godt overens med noenget right gå bra, ordne segnot be right in one's head ikke være helt god, ikke være riktig klok, ikke være vel bevarton the right hand side på høyre side, på høyre hånd, til høyreon the right way på rett vei, på rett sporprove right få\/ha retthan fikk rett \/ han hadde rettput a watch right stille klokkenput oneself right with someone komme til forsoning med noenput one's right hand to it sette alle krefter innput\/set right sette på plass, sette tilbake sette i stand, reparere, ordneput\/set someone right rette på noen, korrigere gjøre noen frisk, helbrede noen hjelpe noen (med) å finne seg til rettethe right man in the right place rett mann på rett stedthe right man\/woman den rettethe right time riktig tid, riktig klokke• what's the right time?hva er riktig klokke\/tid?the right wing høyrefløyenright you are! eller right oh! da sier vi det!, OK!that's right! akkurat!, det stemmer!, det er riktig!too right! (austr.) klart det, det har du rett i, OKyou're right (there) det har du rett i, det er riktigIVadv. \/raɪt\/1) ( om retning) rett, direkte, strake veien2) ( om tid eller sted) akkurat, nøyaktig, straks3) helt, aldeles4) rett, riktig, på riktig måte• he got married, if I remember righthan ble gift, hvis jeg husker riktig5) til høyre6) ( forsterkende) svært, riktig, utmerket, heltgo right klaffe, ordne segright ahead rett foran, rett fremright and left ettertrykkelig, i det vide og brede, etter noter, på alle bauger og kanterright dress! ( militærvesen) retning høyre!right first time! riktig gjettet på første forsøk!right off skal bli, straksright of something til høyre for noe.right on javisst, utmerket rett fremright turn! ( militærvesen) høyre om!Vinterj. \/raɪt\/1) OK, javisst, javel2) nok om det, over til noe annet3) nemligright? ikke sant?right then OK, da er det i orden -
6 secure
si'kjuə 1. adjective1) ((often with against or from) safe; free from danger, loss etc: Is your house secure against burglary?; He went on holiday, secure in the knowledge that he had done well in the exam.) (-)sikker, trygg2) (firm, fastened, or fixed: Is that door secure?) solid, sikker, forsvarlig3) (definite; not likely to be lost: She has had a secure offer of a job; He has a secure job.) sikker, fast2. verb1) ((with against or from (something bad)) to guarantee or make safe: Keep your jewellery in the bank to secure it against theft.) sikre2) (to fasten or make firm: He secured the boat with a rope.) feste, surre/binde fast•- securely- security
- security riskfeste--------sikker--------sikre--------tryggIverb \/sɪˈkjʊə\/1) sikre, befeste, trygge, beskytte2) beslå, låse, lukke forsvarlig, sikre3) feste, gjøre fast, surre fast, binde fast4) skaffe, skaffe seg, sikre, sikre seg, få tak i, legge beslag på, forsikre seg om5) ( sjøfart) belegge, surre, surre fast6) vinne, oppnå7) sperre inn, sette inn, sette i trygg forvaring8) ( handel) stille sikkerhet for, stille garanti for9) ( medisin) binde for (blodåre)secure a loan stille sikkerhet for et lånsecure a mast ( sjøfart) støtte opp en mastsecure arms ( militærvesen) sikre våpen, sørge for at et våpen ikke kan gå avsecure a vein binde for en blodåresecured loan ( økonomi) lån mot sikkerhetsecure oneself against beskytte seg mot, gardere seg motsecure one's object oppnå målet sitt, nå sitt målsecure somebody something skaffe noen noesecure something for\/to somebody garantere noe for noen, sørge for at noen oppnår noeIIadj. \/sɪˈkjʊə\/1) sikker, trygg, beskyttet, sikret2) stødig, stø, sikker, fast, stabil3) i sikkerhet, i trygg forvaringbe secure være sikret, være festet på en forsvarlig måte, stå støtt være trygg, være sikkerfeel secure about something eller feel secure as to something kjenne seg trygg på noe, kjenne seg trygg med tanke på noesecure against\/from trygg for, sikret for, beskyttet mot, sikret motsecure of sikker på -
7 care
keə 1. noun1) (close attention: Do it with care.) omhu2) (keeping; protection: Your belongings will be safe in my care.) varetekt, beskyttelse3) ((a cause for) worry: free from care; all the cares of the world.) bekymring; (om)sorg4) (treatment: medical care; skin care.) stell, pleie2. verb1) (to be anxious or concerned: Don't you care if you fail?; I couldn't care less (= It's of no importance to me); She really cares about her career.) bekymre seg; bry seg om2) (to be willing (to): Would you care to have dinner with me?) ha lyst til•- careful- carefully
- carefulness
- careless
- carelessly
- carelessness
- carefree
- caregiver
- caretaker
- careworn
- care for
- care of
- take care
- take care ofbekymring--------lede--------omsorg--------pleieIsubst. \/keə\/1) bekymring2) omsorg, omtenksomhet, forsiktighet3) omhu, omhyggelighet4) beskyttelse, forvaring, pleie, varetekt5) ansvar(sområde), interesse, hjertebarnfreedom from care se ➢ freedomhave the care of something passe på noein someone's care i noens varetekttake care være forsiktigtake care of ta vare på, ta hånd om, ta seg av• take care of yourself!ta vare på deg selv! \/ ha det godt!take care not to do something passe seg for å gjøre noetake care to do something være nøye med å gjøre noe, passe på å gjøre noetaken into care ( om barn) tatt hånd om av barnevernettender loving care øm og kjærlig omsorgwith care varsomt, forsiktig, med forsiktighetworn with care forpint av bekymringIIverb \/keə\/bry seg, ha omsorgcare about bry seg omcare for pleie, ha omsorg for, ta seg av• who cares for the children?ha lyst på, like, være glad i• would you care for an ice cream?care to ha lyst til, ville• would you care to go for a walk?for all I care hva meg angår, for mitt vedkommendeI don't care if I do det kan jeg godtnot care less gi (fullstendig) blaffen i -
8 preserve
pri'zə:v 1. verb1) (to keep safe from harm: (May) Heaven preserve us from danger!) bevare2) (to keep in existence: They have managed to preserve many old documents.) konservere3) (to treat (food), eg by cooking it with sugar, so that it will not go bad: What is the best method of preserving raspberries?) sylte, hermetisere, legge ned2. noun1) (an activity, kind of work etc in which only certain people are allowed to take part.) felt, enemerker2) (a place where game animals, birds etc are protected: a game preserve.) reservat3) (jam: blackberry jam and other preserves.) syltetøy•- preservativebevare--------konserver--------konservere--------spareIsubst. \/prɪˈzɜːv\/1) ( spesielt i flertall) syltetøy, marmelade2) (natur)reservat, nasjonalpark3) fiskedam (med regulert fiske)4) ( overført) privilegium, enerett, enemerke5) ( overført) felt, område, reservatgame preserve viltreservat, jaktmarker, jaktområdepoach on somebody's preserves gå inn\/jakte på annen manns enemerker, gå noen i næringenpreserves syltetøy hermetisk fruktIIverb \/prɪˈzɜːv\/1) bevare, beskytte2) bevare, vedlikeholde, ta vare på, opprettholde, beholde3) (om frukt, bær, grønnsaker e.l.) konservere, preservere, hermetisere, legge ned, sylte4) verne, sikre, fredepreserved foods konserver, hermetikkpreserve from beskytte\/verne motpreserve game bedrive viltvern -
9 sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnIsubst. \/saʊnd\/1) lyd2) tone, klang3) ( dialekt) besvimelse4) ( overført) betydning, implikasjon5) ( gammeldags) bud, varsel6) ryktegive a hollow sound lyde hult, gi fra seg en hul lydlike the sound of one's own voice like å høre sin egen stemmeout of sound of utenfor hørevidde avsound archives fonotek, lydarkivsound reproduction lydgjengivelsewithin (the) of sound of innenfor hørevidde avIIsubst. \/saʊnd\/( medisin) sondeIIIsubst. \/saʊnd\/1) ( geografi) sund2) ( zoologi) svømmeblæreIVverb \/saʊnd\/1) høres, lyde, låte, gi lyd, klinge2) gi lyd med, la lyde3) virke, høres ut4) ( spesielt militærvesen) blåse til, beordre5) forkynne, utbasunere6) prøve (ved lungeundersøkelse e.l., medisin), lytte påsound a bell ringe med en klokkesound a coin prøve klangen til en myntsound a gong slå på en gongong slå ansound a note slå an en tone, stemme opp, spillesound a trumpet blåse på en trompetsound each letter uttale hver bokstavsound off ( hverdagslig) si fra, synge ut ( hverdagslig) skrike, skryte, holde tale, legge ut (amer., militærvesen) regne\/markere takten (amer., militærvesen, slang) rope opp sitt navn og nummersound someone's chest ( medisin) lytte på noens lungersound someone's praise(s) lovprise noensound the alarm slå alarm, trykke på alarmknappen, la alarmen gåsound the all-clear ( militærvesen) melde 'faren over'sound the attack\/retreat ( militærvesen) blåse til angrep\/retrettsound the hour slå timeslagetsound the note of alarm uttrykke urosound the note of warning rette en advarende pekefinger, mane til forsiktighetVverb \/saʊnd\/1) ( sjøfart) peile, lodde2) ( medisin) sondere, undersøke med sonde3) ( overført) sondere terrenget, peile, ta pulsen på, føle seg frem, undersøke4) ( om hval e.l.) synke, dykkesound someone out on something forsøke å finne ut hva noen synes om noe• have you sounded him out yet?sound the depth lodde dybdenVIadj. \/saʊnd\/1) sunn, frisk2) uskadd, feilfri3) solid, forsvarlig, ordentlig, skikkelig, god, pålitelig, velbegrunnet, holdbar4) fornuftig, sunn, sikker, solid, bra, klok5) dyktig, flink6) ordentlig, skikkelig, real, grundig7) ( jus) gyldig, lovligas sound as a nut\/bell frisk som en fiskbe sound on ha gode kunnskaper om, ha tilstrekkelig innsikt isafe and sound trygg og uskadda sound advice et godt rådsound fruit frisk frukta sound investment en trygg investeringa sound mind in a sound body en sunn sjel i et sunt legemea sound principle et fornuftig prinsippsound sleep dyp søvnsound teeth gode tennera sound thrashing en skikkelig omgang (juling)a sound title to land et gyldig skjøtesound timber friskt\/feilfritt virkeVIIadv. \/saʊnd\/( gammeldags) godtsleep sound eller be sound asleep sove dypt\/godtsound-thinking citizens fornuftige borgere -
10 sure
ʃuə 1. adjective1) ((negative unsure) having no doubt; certain: I'm sure that I gave him the book; I'm not sure where she lives / what her address is; `There's a bus at two o'clock.' `Are you quite sure?'; I thought the idea was good, but now I'm not so sure; I'll help you - you can be sure of that!) sikker, viss2) (unlikely to fail (to do or get something): He's sure to win; You're sure of a good dinner if you stay at that hotel.) sikker/viss på3) (reliable or trustworthy: a sure way to cure hiccups; a safe, sure method; a sure aim with a rifle.) sikker, som ikke kan slå feil2. adverb((especially American) certainly; of course: Sure I'll help you!; `Would you like to come?' `Sure!') javisst!; selvfølgelig!- surely- sureness
- sure-footed
- as sure as
- be sure to
- be/feel sure of oneself
- for sure
- make sure
- sure enoughsikker--------tilforlatelig--------trygg--------vissIadj. \/ʃʊə\/, \/ʃɔː\/1) sikker, overbevist, viss2) sikker, påliteligmed sikre\/faste skrittbe sure of foot være stø på fotenbe\/feel sure of oneself være selvsikkerbe\/feel sure of\/about something være sikker på noe, være overbevist om noe, stole på noebe sure to eller be sure you husk på å, sørg for å• be sure to do it!for sure (helt) sikkertmake sure of something overbevise seg om noe, forvisse seg om noe, forsikre seg om noemake sure that sørge for at, kontrollere atsure thing! (amer.)( hverdagslig) ja visst!, naturligvis!, absolutt!to be sure naturligvis, sannelig, helt riktig• so it is, to be sureslik er det, helt riktigriktignok, nok• to be sure he is clever, but...han er nok flink, men...IIadv. \/ʃʊə\/, \/ʃɔː\/ (spesielt amer., hverdagslig)1) sikkert2) sannelig, virkeligas sure as så sikkert somas sure as eggs is\/are eggs se ➢ eggas sure as fate se ➢ fatesure! ja visst!, naturligvis!, absolutt!sure enough ganske riktig• sure enough, there he wasganske riktig, der var han -
11 deposit
di'pozit 1. verb1) (to put or set down: She deposited her shopping-basket in the kitchen.) legge (fra seg)2) (to put in for safe keeping: He deposited the money in the bank.) sette inn (i bank), deponere2. noun1) (an act of putting money in a bank etc: She made several large deposits at the bank during that month.) innskudd2) (an act of paying money as a guarantee that money which is or will be owed will be paid: We have put down a deposit on a house in the country.) depositum3) (the money put into a bank or paid as a guarantee in this way: We decided we could not afford to go on holiday and managed to get back the deposit which we had paid.) deponert beløp, depositum, pant4) (a quantity of solid matter that has settled at the bottom of a liquid, or is left behind by a liquid: The flood-water left a yellow deposit over everything.) bunnfall, avleiring5) (a layer (of coal, iron etc) occurring naturally in rock: rich deposits of iron ore.) forekomst, leieavleiring--------deponere--------depositum--------sedimentIsubst. \/dɪˈpɒzɪt\/1) ( økonomi) innskudd, innsatte penger2) depositum, depositumsavgift, deponert beløp, pant3) betrodd gods, oppbevart gjenstand4) oppbevaringssted, depot, lager5) ( økonomi) første avbetaling6) bunnfall, utfellingsprodukt7) ( geologi) avleiring, sedimentering8) forekomstdemand deposits innskudd uten oppsigelsestid, innskudd på brukskontointerest on deposits innskuddsrenteno deposit ( på flaske) ingen returon deposit i depositum, til oppbevaringIIverb \/dɪˈpɒzɪt\/1) ( økonomi) sette inn, skyte inn, betale inn2) deponere, overlate i forvaring, oppbevare, betro3) gi som sikkerhet, deponere, betale inn depositum4) utfelle, bunnfelle5) ( geologi) avsette, avleire, sedimentere6) legge ned, sette ned, plassere7) legge (egg) -
12 disarm
1) (to take away weapons from: He crept up from behind and managed to disarm the gunman.) avvæpne, uskadeliggjøre2) (to get rid of weapons of war: Not until peace was made did the victors consider it safe to disarm.) nedruste, legge ned våpnene3) (to make less hostile; to charm.) avvæpne; gjøre blid•- disarming
- disarminglyavvæpneverb \/dɪsˈɑːm\/, \/dɪˈzɑːm\/1) nedruste, avruste2) uskadeliggjøre, desarmere3) ( militærvesen) avvæpne, nedlegge våpnene4) ( overført) avvæpne -
13 dodgy
1) (difficult or risky: Catching the 5.15 train after the meeting will be rather dodgy.) vanskelig, risikabel2) ((of a person, organization etc) not trustworthy or safe, financially or otherwise: I think the whole business sounds a bit dodgy.) muffens, mistenkelig, risikabeladj. \/ˈdɒdʒɪ\/1) ( hverdagslig) vanskelig, innviklet, besværlig2) risikabel3) slu, listig4) upålitelig, tvilsom, usikker -
14 weight
1) (the amount which a person or thing weighs: He's put on a lot of weight (= got much fatter) over the years.) vekt, tyngde2) (a piece of metal etc of a standard weight: seven-pound weight.) lodd3) (a heavy object, especially one for lifting as a sport: He lifts weights to develop his muscles.) byrde4) (burden; load: You have taken a weight off my mind.) tyngde, vekt5) (importance: Her opinion carries a lot of weight.) vektbyrde--------lodd--------tyngde--------vektIsubst. \/weɪt\/1) vekt, tyngde, vektmengde• how can you lose a ten-ton weight of coal?• have you experienced any loss of weight?2) byrde3) lodd4) brevpresse5) ( overført) tyngde, byrde, trykk6) vekt, betydning, innflytelse• do you attach weight to what he's saying?7) tyngdepunkt hos, den samlede kraft (til)8) ( sport) vekt(klasse) (boksing), vektbelastning (hesteveddeløp)9) ( teknikk) trykk, belastning, last10) ( statistikk) vekta matter of weight en viktig sakbe a weight off one's mind være en lettelse for enbe over weight være overvektigbe under weight være undervektigby weight i løsvekt, etter vektgive a light weight ( ved salg) gi for lav vekthave a weight lifted from one's heart\/chest få en sten løftet fra brystet sittin weight på (vekten)lose weight gå ned i vekt, ta avnet weight nettovektof full weight med hele sin tyngdepull one's weight ro av alle krefter ta sin del av ansvaret, dra sin del av lasset, gjøre sittom alle legger seg i selen, kommer vi til å vinneput on weight gå opp i vekt, legge på segput the weight ( sport) støte kuleputting the weight ( sport) kulestøtset of weights loddsetttake the weight off one's feet ( hverdagslig) hvile bena, sette seg nedthrow one's weight about\/around ( hverdagslig) blære seg, gjøre seg viktig, vise seg• don't mind him, he's just throwing his weight aboutikke bry deg om ham, han bare viser segthrow one's weight (behind) (hverdagslig, overført) gjøre sin innflytelse gjeldendethrow the weight of one's influences into the scales anvende all sin innflytelseunit of weight vektenhetweights and measures mål og vektworth one's weight in gold ( overført) verdt sin vekt i gullIIverb \/weɪt\/1) gjøre tyngre, utstyre med tyngde2) ( også overført) belaste, tynge (ned)3) ( overført) tilrettelegge, tilpasse, vinkle• interests which weight policy in the direction of...interesser som styrer politikken i retningen av...4) ( teknikk) fortynge, fylle• is this weighted silk?5) ( statistikk) veieweight an argument legge frem et argument (på en god måte)weight down overlasteweighted average (matematikk, statistikk) veiet middeltall
См. также в других словарях:
Not safe for work — (NSFW, Pas sûr pour le travail), not worksafe (NWS, Pas sûr pour le travail), not schoolsafe (NSS, Pas sûr à l école) ou not suitable for school or work (NSSW, Pas approprié pour l école ou le travail) sont des sigles utilisés dans les espaces de … Wikipédia en Français
Not safe for work — Not suitable/safe for work (NSFW), not work suitable/safe (NWS), or not school suitable (NSS) is Internet slang or shorthand. Typically, the NSFW tag is used in e mail, videos, and on interactive discussion areas (such as Internet forums, blogs,… … Wikipedia
Not safe for work — Diese Seite listet eine Auswahl von Abkürzungen und Akronymen, die im deutschsprachigen Netzjargon allgemein üblich sind und in Chats, Instant Messengern, Diskussionsforen und ähnlichem von praktisch jedem verstanden werden. Abkürzungen, die nur… … Deutsch Wikipedia
Not safe for work — Аббревиатуры NSFW (Not safe for work), NWS (not worksafe), NSS (not schoolsafe) или NSSW (not suitable for school or work) относятся к интернет жаргону и используются для обозначения ресурсов, содержащих откровенно порнографические материалы,… … Википедия
Safe sex — is sexual activity engaged in by people who have taken precautions to protect themselves against sexually transmitted diseases (STDs) such as AIDS.[1] It is also referred to as safer sex or protected sex, while unsafe or unprotected sex i … Wikipedia
SAFE — See: Simulation Analysis of Financial Exposure * * * ▪ I. safe safe 1 [seɪf] adjective 1. not likely to cause any harm or injury: • Our products are safe when used correctly. • Recycling is a safer and cheaper alternative to burning waste … Financial and business terms
safe — I adj. 1) absolutely safe 2) safe for (safe for children) 3) safe from (safe safe from attack) 4) safe to + inf. (it is not safe to lean out of the window) II n. 1) to open; unlock a safe 2) to close; lock a safe 3) to break open, crack a safe 4) … Combinatory dictionary
Not work safe — Diese Seite listet eine Auswahl von Abkürzungen und Akronymen, die im deutschsprachigen Netzjargon allgemein üblich sind und in Chats, Instant Messengern, Diskussionsforen und ähnlichem von praktisch jedem verstanden werden. Abkürzungen, die nur… … Deutsch Wikipedia
Not About Nightingales — 1st edition cover (New Directions, 1998) Not About Nightingales is a three act play written by Tennessee Williams in 1938. The play itself focuses on a group of inmates who go on a hunger strike in attempt to better their situation. There is also … Wikipedia
Safe haven law — Safe Haven law, also known in some states as Baby Moses law, is the popular name for United States laws that decriminalize leaving unharmed infants with statutorily designated private persons so that the child becomes a ward of the state. Safe… … Wikipedia
Safe area — is a term used in television production to describe the areas of the television picture that can be seen on television screens.Older televisions can display less of the space outside of the safe area than ones made more recently. Flat panel… … Wikipedia