-
1 yesterday
inné -
2 within
wi'ðin 1. preposition(inside (the limits of): She'll be here within an hour; I could hear sounds from within the building; His actions were within the law (= not illegal).) innen; inne i, inne fra, innenfor2. adverb(inside: Car for sale. Apply within.) inne, innenforinnvendigIadv. \/wɪˈħɪn\/, \/wɪħˈɪn\/1) ( mest litterært) inne (i), innenfor, innvendig, på innsiden• house to let, inquire withinhus til leie, henvend Dem inne (i huset)2) ( overført) inni seg, i sitt indre, i sitt stille sinnhan er rolig utenpå, men rasende inni segfrom within innenfrawithin and without (både) inne og ute, innvendig og utvendig( overført) både i indre og ytre henseende• she's a magnificent woman, within and withoutIIprep. \/wɪˈħɪn\/, \/wɪħˈɪn\/1) (om område, også overført) innen(for), inne i, i2) ( om avstand) mindre enn, under3) ( om anslag) med en feilmargin på (bare)4) ( i tidsuttrykk) innen, i løpet avfrom within something inne fra noelive within one's means ikke leve over evnewell within på langt mindre enn, godt innenforwithin doors innendørswithin oneself i seg, i sitt indre, i sitt stille sinn -
3 shut
1. present participle - shutting; verb1) (to move (a door, window, lid etc) so that it covers or fills an opening; to move (a drawer, book etc) so that it is no longer open: Shut that door, please!; Shut your eyes and don't look.) lukke, stenge2) (to become closed: The window shut with a bang.) lukkes, lukke seg3) (to close and usually lock (a building etc) eg at the end of the day or when people no longer work there: The shops all shut at half past five; There's a rumour that the factory is going to be shut.) stenge, lukke4) (to keep in or out of some place or keep away from someone by shutting something: The dog was shut inside the house.) stenge inne/ute2. adjective(closed.) stengt, lukket- shut off
- shut uplukke1) stenge, lukke2) stenge av3) stenge inne4) klemme, få i klem5) stenges, (kunne) lukkes, gå igjenshut away isolere, stenge inn, gjemme bortshut down stenge, lukke, lukke igjen, slå igjen• shut down the window!• did you shut down the lid?falle på, senke seg( overført) legge ned, stengelegges ned, bli lagt nedshut fast ordentlig stengtshut in stenge inne, innelukke, innesperreomringe, omkranseklemme (fast)shut off stenge av, slå av, stanse( overført) utestenge, utelukkeshut one's ears to ( overført) late som en ikke hørershut one's eyes to ( overført) lukke øynene forshut one's mouth about something ( hverdagslig) holde munn om noeshut out ( også overført) stenge ute, holde utestengt, utelukkeshut somebody up få noen til å holde munnshut the door on ( overført) stenge døren forshut to stenge igjenshut up stenge (av), lukke (til), slå igjen, folde sammen• before they left, they shut up the house• shut up your books!slutte medsperre inne, stenge inne, låse inne• shut her up in prison!( hverdagslig) holde munn, tieshut up shop ( hverdagslig) lukke butikken, opphøreshut your face\/mouth! ( slang) hold kjeft! -
4 inside
1. noun1) (the inner side, or the part or space within: The inside of this apple is quite rotten.) det indre, innhold, innside2) (the stomach and bowels: He ate too much and got a pain in his inside(s).) innvoller, mage2. adjective(being on or in the inside: the inside pages of the newspaper; The inside traffic lane is the one nearest to the kerb.) inne i (bladet), innerst3. adverb1) (to, in, or on, the inside: The door was open and he went inside; She shut the door but left her key inside by mistake.) inn(e), innenfor2) (in a house or building: You should stay inside in such bad weather.) inne, innendørs4. preposition1) ((sometimes (especially American) with of) within; to or on the inside of: She is inside the house; He went inside the shop.) inne, inn(e) i, innendørs2) ((sometimes with of) in less than, or within, a certain time: He finished the work inside (of) two days.) innen•innside--------innvendigIsubst. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) innside, den indre siden, det indre, det innerste2) ( hverdagslig) mage3) ( hverdagslig) indre krets, innside4) ( gammeldags) midt5) ( gammeldags) forklaring: passasjer eller plass inne i diligence e.l.insides ( hverdagslig) mage, innvollerknow something from the inside kjenne noe innenfra\/fra innsidenIIadj. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) indre, innvendig, inner-2) innvortes3) internIIIadv. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) inni, innenfor, innvendig2) innad, (der) inne, inn• walk inside!3) ( overført) innenbordsbe inside ( hverdagslig) sitte inne, sitte i fengselinside of innen, på mindre ennIVprep. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) innen2) inn i3) på innsiden av, innenfor, inn i, inniinside out ut og innkjenne\/kunne noe ut og innmed vrangsiden ut, med innsiden ut -
5 bottom
'botəm1) (the lowest part of anything: the bottom of the sea.) bunn2) (the part of the body on which a person sits.) bakdel, rumpe•- be at the bottom of
- get to the bottom ofende--------grunnIsubst. \/ˈbɒtəm\/1) bunn, fot, underste del, nedre delles tiende linje fra bunnen\/nedenfra2) ( hverdagslig) ende, bakdel, rumpe3) sete, stolsete4) innerste del, nederste del5) ( geologi) elvedal, senkning, dalbunn, havbunn, dyp6) grunnlag, basis, opprinnelse7) ( sjøfart) skrog, bunn, kjølde seiler på engelske kjøler\/med engelske fartøy8) (gammeldags, mest om dyr) styrke, utholdenhetat bottom i bunn og grunn, innerst inne, på bunnenat the bottom of nederst på\/i, nedentil på, på bunnen avinnerst inne i, lengst inne ibe at the bottom of ligge bak, stå bakat the bottom of something i bunnen av noe, lengst inne i noe, nederst i noebottoms up! skål!, drikk ut!, bånnski!from the bottom of one's heart av hele ens hjertefrom the bottom up fra bunnen avget to the bottom of gå til bunns i, komme til klarhet overstrike bottom få bunnkontakttouch bottom ( også overført) nå bunnen sette bunnrekord, nå bunnivåIIverb \/ˈbɒtəm\/1) forsyne\/utruste med bunn2) støtte, hvile, basere3) nå bunnen på, gå til bunns med, komme til bunns i4) nå bunnen, bunnebottom out flate utbottom upon ( om tanke eller idé) være basert påIIIadj. \/ˈbɒtəm\/1) laveste, siste, nederste, underste, dårligste2) grunn-, under-bet one's bottom dollar ( hverdagslig) satse sin siste øre -
6 serve
sə:v 1. verb1) (to work for a person etc eg as a servant: He served his master for forty years.) tjene2) (to distribute food etc or supply goods: She served the soup to the guests; Which shop assistant served you (with these goods)?) servere; ekspedere; betjene3) (to be suitable for a purpose: This upturned bucket will serve as a seat.) tjene, gjøre tjeneste som4) (to perform duties, eg as a member of the armed forces: He served (his country) as a soldier for twenty years; I served on the committee for five years.) avtjene; sitte i, være medlem av5) (to undergo (a prison sentence): He served (a sentence of) six years for armed robbery.) sone, sitte inne6) (in tennis and similar games, to start the play by throwing up the ball etc and hitting it: He served the ball into the net; Is it your turn to serve?) serve2. noun(act of serving (a ball).) serve, utspill, første slag- server- serving
- it serves you right
- serve an apprenticeship
- serve out
- serve upgjørIsubst. \/sɜːv\/( sport) serve, utspill (første slag eller kast)• whose serve is it?IIverb \/sɜːv\/1) tjene, arbeide hos, arbeide for, være tjener hos, tjenestegjøre, virke2) stå til tjeneste, hjelpe• can I serve you in any way?3) servere, sette frem, ta inn, sette på bordetmiddagen er servert; det er servert• do you mind if I serve myself first?4) ekspedere, være ekspeditør (i butikk)• are you being served, Sir?får du? \/ blir du ekspedert?5) betjene, stå til disposisjon for6) forsyne, utstyre, supplere, dele ut7) duge, gjøre nytten, holde, strekke til, være god nok, være til hjelp, være til nytte, fungere, være egnet som, tjene tilden er ikke så god, men den holder for meg8) ( jus) forkynne, meddele9) (jus, om straff) sone, avtjene10) behandle• could you serve the ball, please?kan du være så snill å serve\/spille ut ballen?13) ( militærvesen) gjøre krigstjeneste, tjenestegjøre under krigenhan gjorde krigstjeneste i hæren, han tjenestegjorde i hæren under krigen14) ( militærvesen) avtjene verneplikt, gjøre militærtjeneste, være på moen (hverdagslig)16) være\/bli gunstig\/fordelaktigvinden ble\/var gunstigas occasion serves når anledningen byr seg, når det er anledning til detfirst come, first served den som kommer først til mølla, får først maltit serves you right! det har du godt av!, det er til pass for deg!it will serve det duger, det får holdeserve a gun ( militærvesen) betjene en kanonserve a rope ( sjøfart) kle tauverk, omvikle, omfletteserve at table servereserve on være medlem av, sitte iserve one's sentence sone sin straff, sitte inne, sitte i fengselserve one's time tjene sin tid ut, fullføre sitt ansettelsesforhold sone sin straff, sitte inne, sitte i fengselserve out dele ut, porsjonere ut, utlevereserve out one's time sone sin straff, sitte inneserve round servere, by frem, sette på bordet, sette fremserve somebody out straffe noen, gi noe inn, behandle noen som de fortjener, gi igjen med samme myntserve somebody's needs dekke noens behovserve somebody's purpose\/turn tjene (til) noens formål\/hensiktserve somebody with a writ\/summons eller serve a writ\/summons on somebody ( jus) forkynne\/kunngjøre en stevning for noenserve time sone straff, sitte inne, sitte i fengselserve up servere, by frem, sette på bordet, sette frem ( overført) servere, diske opp med, komme medanrette matenserve up from the ranks arbeide seg opp i gradene, jobbe seg oppserve with forsyne med -
7 inside
adj. inre, invändig--------adv. inuti; inne; invändigt; inomhus; (sitta) inne (i fängelse) (slang)--------n. insida; innehåll; innandöme; inälvor (slang)--------prep. in i, inne i; inuti* * *1. noun1) (the inner side, or the part or space within: The inside of this apple is quite rotten.) insida2) (the stomach and bowels: He ate too much and got a pain in his inside(s).) mage, inälvor2. adjective(being on or in the inside: the inside pages of the newspaper; The inside traffic lane is the one nearest to the kerb.) inner-, in-3. adverb1) (to, in, or on, the inside: The door was open and he went inside; She shut the door but left her key inside by mistake.) in, på insidan2) (in a house or building: You should stay inside in such bad weather.) inne4. preposition1) ((sometimes (especially American) with of) within; to or on the inside of: She is inside the house; He went inside the shop.) inne i, in i2) ((sometimes with of) in less than, or within, a certain time: He finished the work inside (of) two days.) inom, på mindre än• -
8 coop
ku:p(a box or cage for keeping fowls or small animals in: a chicken-coop.) hønsehus, (kanin)bur- coop upburIsubst. \/kuːp\/1) bur, kasse, bås (for oppaling\/transport av fjærkre eller små dyr)2) ( overført) trangt sted, lite sted, avlukke3) (amer., slang) fengsel, kasjott4) flettet kurv, vidjekurv (brukt til å fange fisk)IIverb \/kuːp\/1) ( om fjærkre) sette i bur, stenge inne, bure inne, ha i bur2) (om mennesker, også coop up) sperre inne (på et trangt sted), holde i fangenskap -
9 immure
verb \/ɪˈmjʊə\/, \/ɪˈmjɔː\/1) stenge inne, sperre inne, mure inne2) ( overført) begrave seg, lukke seg inne -
10 inland
1. 'inlənd adjective1) (not beside the sea: inland areas.) inne i landet, innlands-2) (done etc inside a country: inland trade.) innenlands/-riks, innenlandsk2. adverb(in, or towards, the parts of the land away from the sea: These flowers grow better inland.) inne i landetIsubst. \/ˈɪnlənd\/, \/ˈɪnlænd\/bare i uttrykkthe inland innlandet, det indre av landetIIadj. \/ˈɪnlənd\/, \/ˈɪnlænd\/1) beliggende\/som ligger inne i landet, innlands-2) innenlandsk, innenriksIIIadv. \/ɪnˈlænd\/1) inne i landet2) innover i landet, inn i landet -
11 lock
I 1. lok noun1) (a mechanism for fastening doors etc: He put the key in the lock.) lås2) (a closed part of a canal for raising or lowering boats to a higher or lower part of the canal.) sluse(kammer)3) (the part of a gun by which it is fired.) lås4) (a tight hold (in wrestling etc).) tak, grep2. verb(to fasten or become fastened with a lock: She locked the drawer; This door doesn't lock.) låse(s)- locker- locket
- locksmith
- lock in
- lock out
- lock up II lok noun1) (a piece of hair: She cut off a lock of his hair.) lokk2) ((in plural) hair: curly brown locks.) lokker, krøllerhårlokk--------lukke--------lås--------låse--------sluse--------stengeIsubst. \/lɒk\/1) lås2) ( på skytevåpen) lås3) (historisk, på skytevåpen) avfyringsmekanisme4) kork, klemme, mølje5) ( i kanal) sluse, slusekammer6) tollegang, åregaffel7) ( bil) snuradius8) ( telekommunikasjon) sperrehake9) ( EDB) lås, sperrehave a lock on (amer., hverdagslig) ha fullstendig kontroll overlock, stock, and barrel rubb og stubb, smitt og smule, hele sulamittenput somebody under lock and key låse inn noen, sette noen bak lås og slåunder lock and key bak lås og slåIIsubst. \/lɒk\/1) ( av hår) (hår)lokk2) ( av ull eller bomull) tjafs, tust, dott3) ( dialekt) liten smule, håndfulllocks ( spesielt poetisk) hårlokker hårIIIverb \/lɒk\/1) ( med lås e.l.) låse, låse igjen, stenge, stenge igjen2) gå i lås, låses3) gå an å låse, kunne låses• does this trunk lock?4) låse seg, feste seg5) blokkeres, bli blokkert, sperres6) omfavne, omslutte, omgi7) ( typografi) slutte8) bygge sluse, anlegge sluse9) ( om båt e.l.) sluse, sluse igjennomlock away låse nedlock down sluse nedlocked in combat innviklet i kamp, bundet i kamplocked in sleep i dyp søvn, i søvnens favnlock horns komme i klammerilock horns with komme i klammeri medlock into one another gripe inn i hverandrelock out låse ut, lukke ute, stenge ute ( om arbeidsgiver) lockoute, utestenge fra arbeidlock somebody in låse noen innelock up låse, stengelåse inn, låse nedlåse inn, stenge inne, sperre innelåse, bindestenge, sperre sluse opp -
12 put
putpresent participle - putting; verb1) (to place in a certain position or situation: He put the plate in the cupboard; Did you put any sugar in my coffee?; He put his arm round her; I'm putting a new lock on the door; You're putting too much strain on that rope; When did the Russians first put a man into space?; You've put me in a bad temper; Can you put (=translate) this sentence into French?) sette, legge, ha i, putte, uttrykke2) (to submit or present (a proposal, question etc): I put several questions to him; She put her ideas before the committee.) stille, sette fram, framstille3) (to express in words: He put his refusal very politely; Children sometimes have such a funny way of putting things!) uttrykke4) (to write down: I'm trying to write a letter to her, but I don't know what to put.) skrive5) (to sail in a particular direction: We put out to sea; The ship put into harbour for repairs.) sette ut; stikke til sjøs; løpe i havn•- put-on- a put-up job
- put about
- put across/over
- put aside
- put away
- put back
- put by
- put down
- put down for
- put one's feet up
- put forth
- put in
- put in for
- put off
- put on
- put out
- put through
- put together
- put up
- put up to
- put up withlegge--------putteIsubst. \/pʌt\/1) ( sport) støt, kast2) ( børs) opsjon til å selgeput of the weight kulestøtIIsubst. \/pʌt\/( golf) putt, puttingIII1) ( også overført) legge, sette, stille, anbringe, plassere• where shall I put it?2) overlate3) helle, skjenke, tømme, ha, ta4) (om skrift, tale) uttrykke, si, spørre, skrive, oversette• put your name here, please5) ( økonomi) satse, sette, plassere6) føre, lede, sette7) verdsette, beregne, vurdere• he put the value at...han beregnet verdien til...8) ( sport) kaste, støte, putte, slå9) ( sjøfart) legge ut, styre, seilehard put (to) ha vanskeligheter med (å)( sjøfart) vende, gå bautput across formidle, meddelehan har mye på hjertet, men klarer ikke å formidle detfå noen til å tro, ro i land (en løgn)put across a fast one (on somebody) føre (noen) bak lysetput away legge på plass, rydde unna legge til side, spare ( om mat) sette til livs ( om dyr) avvlive ( hverdagslig) bure inne, sperre inneput back legge tilbake (på plass) utsette, forsinke, forhale ( om klokke e.l.) stille tilbake ( sjøfart) gå tilbakeput down legge vekk (overført, hverdagslig) ydmyke, gjøre nedtrykt, klandre, kritisere, kue ( fra kjøretøy) sette av, slippe av ( om barn) legge ned (til å sove) skrive (ned), føre oppta opp (musikk) betale (innskudd, depositum)slå ned på, få slutt påput down as betrakte som, anse forput down on ( om penger) føre opp på, skrive påput down to begrunne med, skylde påput forth oppby, utvise, legge for dagen( om planter) sette skudd ( sjøfart) legge utput forward (om plan, hypotese, teori) legge frem, fremsette ( om klokke) stille frem foreslå, nominereput in legge inn, sette inn, installere avbryte ansette, hente inn (på oppdrag) ( jus) fremsette, legge inn (en klage) (om søknad, tilbud) legge frem, legge inn( overført) legge inn, legge ned, investereput inside ( slang) bure inne, sperre inneput into plassere i, sette i, investere i( overført) investere i, legge (ned) iput it\/oneself about (britisk, hverdagslig) by seg frem, være lett på trådenput it across somebody gi noen en omgang julingput it there! ( hverdagslig) gi meg hånden på det!put off utsette, avlyse få (noen) fra (noe), avlede fra• once she's made up her mind about something, nothing will put her offnår hun først har bestemt seg for å gjøre noe, lar hun seg ikke stoppeskremme, avskrekke (noen), støte fra segdistrahere, forvirre ( sjøfart) legge utput on ta på seg, kle på seg sette i gang, slå på, tenne anlegge (en mine), late somdrive ap med ( om forestilling e.l.) sette opp ( om priser) legge på, øke ( om vekt) legge på seg, gå opp ( spill) sette penger påput one over\/on somebody lure noenput oneself forward gjøre seg bemerket, fremheve seg selvput oneself out anstrenge segput oneself to skaffe seg, pådra segput one's hands together klappe (for), gi applausput one's hands up overgi segput on to ( telekommunikasjon) koble til, sette over tilput out sette frem legge ut, sende ut, presentere, utgi ( om arbeid) sette ut slukke (en brann) ( overført) slå ut, få til å slukne (sport, også overført) slå uthan var helt slått ut \/ ute av segprodusere, yte være til bry, lage vanskeligheter irritere, ergre, såre ( medisin) vri ut av ledd, vrikke sette bort (barn), utplassere ( sjøfart) legge ut (amer.) dra av sted, reiseput out for (amer.) by seg frem, være lett på trådenput over formidle, overbevisehan har mye på hjertet, men klarer ikke å formidle detput right rette opp, gjøre i stand korrigere, gjøre godt igjenput somebody down for føre opp noen på (en liste) ( om bidrag til noe) føre opp noen medput somebody through it eller put somebody through the hoop sette noen til å gjøre noeput somebody under slå noen utput something on somebody gi noen skylden for noeput through ( telefon) sette over gjennomføreput to death drepe, ta livet av, henretteput together legge sammenput up sette opp, henge opputvise (styrke), prestere nominere, foreslå (som kandidat), stille (som kandidat) (om skuespill, film) sette opp ( overført) stenge, legge nedput up at ta inn på (et hotell\/pensjonat)put up for foreslå til\/somput upon somebody ( hverdagslig) utnytte noenput up or shut up! ( hverdagslig) gjøre noe med det eller hold munn!put up to overtale tilput up with tåle, holde utwhen one is put to it når det virkelig gjelderIVverb \/pʌt\/( golf) putte -
13 within
adv. inuti, innanför; inne; på insidan; invändigt; invärtes; inifrån--------n. inne, innerdelen--------prep. inuti, inne; inom; innanför; inomhus; inom (en vecka etc.), innan* * *[wi'ðin] 1. preposition(inside (the limits of): She'll be here within an hour; I could hear sounds from within the building; His actions were within the law (= not illegal).) inom, innanför, inuti, enligt2. adverb(inside: Car for sale. Apply within.) [] inne i [] -
14 block
blok 1. noun1) (a flat-sided mass of wood or stone etc: blocks of stone.) blokk; kloss2) (a piece of wood used for certain purposes: a chopping-block.) hoggestabbe3) (a connected group of houses, offices etc: a block of flats; an office block.) leiegård, boligblokk; (forretnings)gård, kvartal4) (a barrier: a road block.) barrikade, blokkering5) ((especially American) a group of buildings bounded by four streets: a walk round the block.) kvartal2. verb(to make (progress) difficult or impossible: The crashed cars blocked the road.) blokkere, sperre, tette- blockade3. verbThe ships blockaded the town.) blokkere- blockage- blocked
- block capital/letter
- blockheadblokk--------kloss--------kvartal--------sperre--------terningIsubst. \/blɒk\/1) (av stein, tre) kloss, kubbe, stokk (til tresnitt), blokk, (slakte-)benk2) (bolig)blokk, leiegård, boligfelt3) kvartal4) ( hattemakeri) blokk, form5) ( teknikk) trinse, trinsesystem6) kompakt masse, klump, blokk, pakke7) ( forsendelse) stort parti8) bunt9) aksjepost10) (skrive)blokk11) ( i teatersalong e.l.) seksjon12) ( hverdagslig) skalle, hode14) hinder, stopp, veisperre15) ( parlamentarisk) obstruksjon16) (austr.) jordlott, område17) (austr., hverdagslig) promenadestrøk18) (friidrett, også start block) startblokk19) klisjé21) ( jernbanetransport) blokkstrekning (strekningen mellom to blokkposter)be sent to the block bli halshugget, bli dødsdømtblock of flats leiegård, boligblokkdo one's block (austr., slang) miste besinnelsen, hisse seg voldsomt oppin block i en klump, i blokkknock somebody's block off dra til noennew kid on the block nykommer, ubeskrevet blad, forklaring: nyankommet person som må bevise hva han eller hun kan og står forpulley block skiveblokk, trinseblokktraffic block trafikkstanswriter's block se ➢ writerIIverb \/blɒk\/1) ( også block up) blokkere, tette (igjen), sperre (av), tilstoppe, hindre, stenge av2) ( sport) blokkere3) (hattemakeri, skomakeri) blokke, forme4) støtte (under)5) ( økonomi) blokkere, sperreblock in understreke, skravere, utheve, ramme inn ( om tid) skvise inn, skaffe plass til stenge inne, sperre inneblock out ( spesielt lyd og lys) stenge ute, sperre forblock up stenge inne forklaring: forhøye med bakker e.l. -
15 cloister
'kloistə(a covered walk forming part of a monastery, church or college.) klostergang, bue-/søylegangklosterIsubst. \/ˈklɔɪstə\/1) kloster2) ( arkitektur) buegang, klostergang, søylegangIIverb \/ˈklɔɪstə\/1) sette i kloster2) ( overført) sperre inne, stenge inne, avstenge fra verdencloister oneself gå i kloster isolere seg, stenge seg inne, stenge seg ut (fra verden) -
16 confine
1) (to keep within limits; to stop from spreading: They succeeded in confining the fire to a small area.) begrense, innskrenke2) (to shut up or imprison: The prince was confined in the castle for three years.) sperre inne•- confined- confinement
- confinesinnskrenkeIsubst. \/ˈkɒnfaɪn\/ ( ofte i flertall)1) grense, ramme2) grenseområde3) begrensningIIverb \/kənˈfaɪn\/1) holde fengslet, holde innesperret2) sperre inne, stenge inne, sette inn3) begrense, innskrenke4) gjerde inn, ramme innbe confined ligge i barselssengbe confined for space bo trangt, være trangboddbe confined to barracks ( militærvesen) ha (fått) permisjonsnektelse, ha (fått) perm(isjons)nektbe confined to bed være sengeliggende, ligge til sengsconfine oneself to the subject holde seg til saken -
17 in
(in(to) usually small pieces: The broken mirror lay in bits on the floor; He loves taking his car to bits.) småstykker, i stykkerhos--------inn--------om--------tommeIsubst. \/ɪn\/bare i uttrykkhave an in with someone (amer., hverdagslig) stå på god fot med noenthe ins and outs alle kunster og knep, alle detaljerIIadj. \/ɪn\/1) in, moderne, på moten, populær2) innkommende3) som går innoverIIIadv. \/ɪn\/1) inn2) inntil, nærmest kroppen3) inne, i hus4) hjemme, til stede5) fremme, ankommet, her, der6) ( i cricket og baseball) inne7) ( hverdagslig) moderne, in, innebe in for kunne vente seg, regne med, komme til å treffe påvære påmeldt, ha meldt seg påkonkurrere omvære oppe i, være oppe til, gå opp i, gå opp tilvære engasjert for, ha satset• he is in for £500han har satset £500be in for it være ille ute, være\/komme i en knipe, få det hett rundt ørenebe in on ( hverdagslig) være med i\/på, ha del i, delta i• if there's any profit, I want to be in on itdersom det er noe å tjene, vil jeg være med på detha greie påhave it in for somebody ( hverdagslig) ha et horn i siden til noenkeep\/be in with være på god fot medIVprep. \/ɪn\/1) ( om beliggenhet) i, på, vedvi bor på landet, vi bor på (lands)bygda2) ( om retning) (ned) i, inn i, ut i, inn (gjennom)3) ( om tid) i, på, under, om• in my absence, please observe the following rules• in the reign of Queen Elizabeth 1.under dronning Elizabeth 1.4) ( etter eller innen en viss tid) om5) ( om yrke) i, på, ved6) ( om klær) (kledd) i, iført, med7) ( om tid som går med til noe) i løpet av, på8) ( om en forfatters verk) hos, i9) ( før ing-form eller verbalsubstantiv) ved10) (språk, medium) på, i• could you give me that in writing?12) (med hensyn) til, i spørsmål om, når det gjelder, i (henseende til)13) i noens\/noes vesen, i noens\/noes karakter• what's in a name?in all likelihood\/probability etter all sannsynlighet, formodentlig, med all sannsynlighetin so far as eller in as far as så langt som, i den utstrekningin that i og med at, ettersom, så langt somin the course of i løpet av• I like the new teacher, he's really in therejeg liker den nye læreren, han er skikkelig greinot in it ( hverdagslig) ute av regningen, ute av bildet, ingen alvorlig konkurrentVprep. \/ɪn\/ ( latin) i, in -
18 invest
I in'vest verb((with in) to put (money) into (a firm or business) usually by buying shares in it, in order to make a profit: He invested (two hundred dollars) in a building firm.) investere, plassere- investor II in'vest verb(to establish (a person) officially in a position of authority etc: The governor will be invested next week.) innsetteinvestereverb \/ɪnˈvest\/1) investere, plassere (penger\/kapital)2) ( også overført) satse3) innsette• he helped to invest Mr. Smith in his officehan hjalp til med å innsette Mr. Smith i embetet4) omringe, beleire5) sperre inne, stenge inne6) ( gammeldags) kle, bekleinvest in ( hverdagslig også) koste på seg, spandere på seginvest with utruste med, forsyne medtildelegi, skjenkeadvokaten ville gi klienten en viss verdighet innhylle i, omgi med -
19 mew
mju: 1. verb(to make the cry of a (young) cat: The kittens mewed.) mjaue; skrike2. noun(such a cry.) mjau(ing); måkeskrikmjaueIsubst. \/mjuː\/( poetisk) fiskemåkeIIsubst. \/mjuː\/1) mjau, mjauing2) skrik, skrikingIIIsubst. \/mjuː\/1) ( for falk) bur, falkebur2) skjulestedIVverb \/mjuː\/1) ( om katt) mjaue2) ( om sjøfugl) skrikeVverb \/mjuː\/felle fjær, felleVIverb \/mjuː\/1) ( om falk) sette i bur2) stenge inne, sperre innemew oneself up ( overført) mure seg innemew up\/in stenge inn(e), sperre inn(e) -
20 time
1. noun1) (the hour of the day: What time is it?; Can your child tell the time yet?) klokke(slett), tidspunkt2) (the passage of days, years, events etc: time and space; Time will tell.) tid3) (a point at which, or period during which, something happens: at the time of his wedding; breakfast-time.) tid(spunkt), periode, stund4) (the quantity of minutes, hours, days etc, eg spent in, or available for, a particular activity etc: This won't take much time to do; I enjoyed the time I spent in Paris; At the end of the exam, the supervisor called `Your time is up!') tid5) (a suitable moment or period: Now is the time to ask him.) øyeblikk, tid6) (one of a number occasions: He's been to France four times.) gang7) (a period characterized by a particular quality in a person's life, experience etc: He went through an unhappy time when she died; We had some good times together.) tid, periode8) (the speed at which a piece of music should be played; tempo: in slow time.) takt, tempo2. verb1) (to measure the time taken by (a happening, event etc) or by (a person, in doing something): He timed the journey.) ta tid2) (to choose a particular time for: You timed your arrival beautifully!) avpasse, velge tidspunktet for•- timeless- timelessly
- timelessness
- timely
- timeliness
- timer
- times
- timing
- time bomb
- time-consuming
- time limit
- time off
- time out
- timetable
- all in good time
- all the time
- at times
- be behind time
- for the time being
- from time to time
- in good time
- in time
- no time at all
- no time
- one
- two at a time
- on time
- save
- waste time
- take one's time
- time and time again
- time and againklokkeslett--------tidIsubst. \/taɪm\/1) tid• where have you been all this time?• you're waisting your time!2) gangførste gang jeg så henne, likte jeg henne3) ( ved tidsangivelse) klokkeslett, tidspunktved ulike tidspunkter \/ på ulike tidspunkter• have you got the time?• what time is it?4) arbeidstid5) levetid6) tid, periode, sesong7) lønn, timelønn8) ( musikk) takt, tempo, taktart9) ( militærvesen) marsjtakt10) ( hverdagslig) soning, fengselsdomabout time på tide, på høy tidabout time too! det var sannelig på tide!against time i kappløp med tidenahead of one's time forut for sin tidahead of time i god tid, før den avtalte tiden, før avtalt tidall in good time ta det med ro, den tid den sorg, når tiden er inne, når den tid kommer• we need not hurry, we can do it all in good timevi trenger ikke å forhaste oss, vi kan ta det når den tid kommer• can I have it now? - all in good time!all of the time hele tidenall the time hele tiden (amer.) helt og fullt, helt og holdentuten tvilany time! ( hverdagslig) gjerne (det)! ingen årsak!ask (somebody) the time spørre (noen) hva klokken eras the time was etter den tids forhold, for den tiden, for sin tidas times go som tidene nå er, under de rådende forhold, etter omstendigheteneat all times alltid, til enhver tid, til alle tiderat a time av\/om gangenat no time aldriat one time en gang (i tiden), før i tiden, for en stund siden, for en tid siden, tidligere samtidig, på en (og samme) gangat the best of times under alle forholdat the same time på samme tidspunkt, samtidigpå den annen side, derimot likevel, dertilat the time den gang, på den tiden, den gangen, på det aktuelle tidspunktetat the time of ved tidspunktet forat this time på samme tid, på denne tid(en)at this time of day på denne tiden (av dagen), på dette tidspunktet som forholdene nå er, nå for tiden så sentat times av og til, noen ganger, somme tider, til (sine) tider, iblant, stundom, tidvis, innimellombe a long time before være lang tid førbefore (one's) time for tidlig, før tidenbehind the times umoderne, gammeldags, utdatertbehind time sen, forsinketbetween times fra tid til annen, nå og da, stundomborn before one's time ( overført) forut for sin tidbuy on time (amer.) kjøpe på avbetalingby that time på det tidspunktet, innen daby the time når, da, på den tiden, innenby this time på dette tidspunktet, nåda var klokken allerede to \/ i mellomtiden hadde klokken rukket å bli tocall time (amer., sport) blåse av (kampen)do one's time ( hverdagslig) sone sin straffdo time ( hverdagslig) sitte inne, sonedouble time dobbel timelønn (for overtidsarbeid)fight against time kjempe mot tiden, slåss mot klokkenfind the time to do something eller get the time to do something finne tid til å gjøre noe, få tid til å gjøre noeflush times gode tiderfor all time for all fremtid, i all fremtidfor a long time i lengre tid, i lang tid på lengefor a long time past i lang tid, lenge, fra lang tid tilbakefor a long time yet på lenge, ennåfor some time i lengre tid, en lengre tidfor some time yet på en (god) stund ennåfor the sake of old times for gammelt vennskaps skyldfor the time being for øyeblikket, på det nåværende tidspunktet, inntil viderefrom that time forward fra da avfrom time to time fra tid til annen, av og til, nå og dagive someone the time fortelle noen hva klokken er• can you give me the time, please?give someone the time of day hilse på noen, si god morgen til noengood old times de gode, gamle dagerhalf the time halvparten av tidenhard times vanskelige tider, harde tiderhave a fine time (of it) ha det herlighave a good time (of it) ha det morsomt, more seg, ha det trivelig, ha det brahave a rough time ha det tøft, ha det vanskelighave a time of it ( hverdagslig) ha det hett (om ørene)have no time for ikke ha noe til overs forikke ha tid å avse tilhave (the) time ha tid, rekke, nåhave time on one's hands ha mye tid, ha tid på seghave you got the time? vet du hva klokken er?in ancient times i gamle dager, før i tidenin a...'s time i løpet av..., om...i løpet av en uke \/ om en ukein due time i rett tid, i tidens fylde, når den tid kommerin modern times i moderne tider, i våre dager, i nåtidenin (less than) no time på null komma null, straks, i en håndvendingin one's own time i sitt eget tempo utenom arbeidstidin one's time i sin tidin prehistoric times i forhistorisk tidin the good old times eller in the good old days i gode, gamle dagerin time med tideni rett tidtidsnok, i tidein time eller just in time (akkurat) tidsnokin time (to) i takt (med)in times long past i for lengst forgangne tiderit has been a long time coming det har drøyd lengeit is about time... eller it's time det er på tide..., det er på høy tid at..., det er tid...it's the time tiden er inne, nå er øyeblikketkeep bad time ( om klokke) gå galtkeep good time ( om klokke) gå riktigkeep one's eye on the time holde et øye med klokken, passe tidenkeep time følge tidsskjemaet, holde tiden, være punktlig ( musikk) holde takten ( med stoppeklokke) ta tidenknow the time of day ( overført) vite hva klokken er slagen, ikke være tapt bak en vogn kjenne sin besøkelsestida long time ago lenge siden, for lenge sidenlong time no see! (gammeldags, hverdagslig) lenge siden sist!a long time since lenge sidenmake time hente inn (tapt) tid, kjøre inn (tapt) tid, ta igjen en forsinkelse kjøre fort, kjøre raskt, holde farten, holde (den fastsatte) hastigheten, holde rutenmake time with someone ( slang) lykkes med å forføre noenmany a time mang en gang, mange ganger (be)near one's time skulle føde snart, ikke ha lenge igjen til fødselennot before time ikke for tidlignot give someone the time of day ignorere noen, overse noen, ikke ville ha med noen å gjøre, ikke bry seg om noennow's your time! nå har du sjansen!of all time gjennom tideneoff time (amer., hverdagslig) malplassertonce upon a time (there was)... det var en gang...one more time ( hverdagslig) en gang til, igjenon one's own time (amer.) utenom arbeidstidon time i rett tid, presis, punktlig, i ruteout of time ( også overført) i utakt, ute av taktpass the time of day utveksle hilsener, veksle noen ord med noenplay for time hale ut tiden, prøve å vinne tidbe pushed for time ha dårlig tidquick time rask marsj(takt) (120 skritt i minuttet)a race against time et kappløp med tidentake one's own time about something gjøre noe i sitt eget tempo, gjøre noe når det passer entake one's time ta den tiden man trenger, ikke skynde seg (spøkefullt)• take your time!ta deg (god) tid! \/ ta det rolig! \/ det haster ikke! \/ du må for all del ikke skynde deg!take the time from someone følge noens takt\/tempo, la noen bestemme takten, la noen bestemme tempoettell the time kunne klokken( også tell the right time) si hva klokken erthere are times when det finnes øyeblikk, av og til, iblantthis time på denne tiden, ved denne tidentime! slutt!, stopp!, tiden er ute!, (det er) stengetid!time and space tid og romtime and tide wait for no man tiden går ubønnhørlig videre, man må benytte tiden, man må ta sjansen mens man har den, det gjelder å smi mens jernet er varmttime enough tidsnok, det haster ikkebe time for være tid for, være på tidetime is money tid er pengertime is up! tiden er ute!, det er slutt!, det er over!, klokken er slagen!time off fritid, fritime of life aldertime out of mind eller time immemorial uminnelige tidertimes tider• those were the times!det var tider, det!time(s) to come kommende tider(the) time was when det fantes en tid da...(only) time will tell det får tiden vise, det vil tiden viseuniversal time universaltid, Greenwich-tidwork by time arbeide på tid (mot timelønn)IIverb \/taɪm\/1) avpasse, velge riktig tidspunkt for2) fastsette• her lecture was timed at 11.30 a.mforelesningen hennes skulle begynne kl. 11.303) ( sport e.l.) ta tiden (på)• the winning horse was timed at 3.02vinnerhesten fikk tiden 3.024) regulere, justere, stille, avpasse, tilpasse5) ( musikk) slå takten til, angi takten til6) ( militærvesen) tempere, tidsinnstille
См. также в других словарях:
inné — inné … Dictionnaire des rimes
inné — inné, ée [ i(n)ne ] adj. • 1611; enné 1554; lat. innatus ♦ Que l on a en naissant, dès la naissance (opposé à acquis). Don, goût inné. Qualité, disposition, inclination innée. ⇒ foncier, infus, naturel. Il a le sens inné des affaires. « Le goût… … Encyclopédie Universelle
Inne — Inne, ein Nebenwort des Ortes, welches eigentlich das Vorwort in nach der alten Schreibart ist, da es inne lautete, jetzt aber nur noch in Gestalt eines Nebenwortes, aber auch hier nur in einigen Fällen, welche größten Theils in die Sprache des… … Grammatisch-kritisches Wörterbuch der Hochdeutschen Mundart
Inne — Inné Voir « inné » sur le Wiktionnaire … Wikipédia en Français
innē — *innē germ., Adverb: nhd. innerhalb, inwendig, innen; ne. inwards; Rekontruktionsbasis: ae., as., ahd.; Hinweis: s. *en; Etymologie: s. ing. *en (1), Präpositio … Germanisches Wörterbuch
Inne — ([i^]n), adv. & prep. In. [Obs.] [1913 Webster] And eke in what array that they were inne. Chaucer. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
inné — inné, ée (i nné, nnée) adj. Qui est né avec nous, que nous apportons en naissant. Qualités innées. Idées innées, idées que certains philosophes, surtout Descartes et son école, supposent inhérentes à l intelligence humaine et non acquises par… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
inne — Adv erw. obs. (8. Jh.), mhd. inne, ahd. inna, as. inna inwendig Stammwort. Aus g. * innǣ Adv. innerhalb, inwendig, innen , auch in gt. innana. Adverbialbildung zu in. gemeingermanisch s. in … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
Inné — Sur les autres projets Wikimedia : « Inné », sur le Wiktionnaire (dictionnaire universel) Un caractère biologique est dit inné lorsqu il est déterminé dès la naissance de l individu. Cela n implique pas que ce caractère soit… … Wikipédia en Français
inne — • ịn|ne Getrenntschreibung in Verbindung mit »sein« {{link}}K 49{{/link}}: – inne sein (gehoben für sich bewusst sein) – sie ist dieses Erlebnisses inne gewesen – ehe er dessen inne ist, inne war Vgl. aber innehaben, innewerden usw.; mitteninne … Die deutsche Rechtschreibung
INNÉ — ÉE. adj. (On prononce les deux N.) T. didactique. Qui est né avec nous, que nous apportons en naissant. Idées innées. Qualités innées. Maladies innées. Il s emploie aussi dans le langage ordinaire. Nous avons dans l âme un principe inné de… … Dictionnaire de l'Academie Francaise, 7eme edition (1835)