-
41 Romance
1) (the relationship, actions etc of people who are in love: It was a beautiful romance, but it didn't last.) romanse, kjærlighetsforhold2) (a story about such a relationship etc, especially one in which the people, events etc are more exciting etc than in normal life: She writes romances.) kjærlighetshistorie/-roman3) (this kind of excitement: She felt her life was lacking in romance.) romantikk•- romantic- romantically Isubst. \/rə(ʊ)ˈmæns\/( fellesbetegnelse) de romanske språkthe Romance Languages de romanske språkIIadj. \/rə(ʊ)ˈmæns\/( språk) romansk -
42 sign
1. noun1) (a mark used to mean something; a symbol: is the sign for addition.) tegn2) (a notice set up to give information (a shopkeeper's name, the direction of a town etc) to the public: road-sign.) skilt3) (a movement (eg a nod, wave of the hand) used to mean or represent something: He made a sign to me to keep still.) tegn, signal4) (a piece of evidence suggesting that something is present or about to come: There were no signs of life at the house and he was afraid they were away; Clouds are often a sign of rain.) tegn2. verb1) (to write one's name (on): Sign at the bottom, please.) underskrive2) (to write (one's name) on a letter, document etc: He signed his name on the document.) underskrive3) (to make a movement of the head, hand etc in order to show one's meaning: She signed to me to say nothing.) gjøre tegn, tilkjennegi•- signpost
- sign in/out
- sign upmerke--------signal--------skiltIsubst. \/saɪn\/1) tegn, merke, spor2) symbol3) skilt4) (forkortelse for sign language) tegnspråk, tegn5) ( astrologi) (himmel)tegn, stjernebilde6) vink, varsel7) (amer.) (dyre)spor8) (matematikk, språkvitenskap) tegnas a sign that til tegn på, som tegn påbear signs of bære spor av, bære merker etterdo signs and wonders gjøre tegn og underlige gjerninger, gjøre tegn og underefrom all signs etter alt å dømme• from all signs, they never found the burglarhigh sign ( hverdagslig) forklaring: håndsignal som betyr 'OK', hvor man løfter hånden i været mens tommel- og peke- eller langfinger danner en sirkelin sign of som tegn påmake a sign \/ signs to somebody gjøre tegn til noenmake no sign ikke gi tegn fra seg, stå urørligsign manual egenhendig underskriftsign of tegn på, tegn for, tegn tilthe sign of the cross korsets tegnthe sign of the times tidens tegnspeak by signs snakke tegnspråk, tale gjennom tegnthere is every sign that eller all the signs are that alt tyder på atunder the sign of ( astrologi) i tegnetIIverb \/saɪn\/1) undertegne, skrive under på, signere• would you sign this picture, please?2) ( på hotell e.l.) skrive seg inn• have you signed the hotel register yet?3) skrive kontrakt med, engasjere, verve4) ( om håndbevegelse) vise med (et) tegn, gi tegn (til), vinke5) sette opp skilt, merke opp (med skilt)6) ( kirkelig) gjøre korsets tegn over7) ( sjøfart) mønstre påsign articles ( sjøfart) mønstre på, ta hyre, bli påmønstretsign assent nikke bifallendesign away fraskrive seg, gi skriftlig avkall påsigned, sealed and delivered ( overført) klappet og klart, fiks ferdigsign for kvittere forsign in stemple inn, skrive ned sin ankomsttid skrive inn (noen) som gjest (i klubb e.l.)sign in full se ➢ full, 1sign off ( sjøfart) mønstre av ( radio) stenge senderen, avslutte sendingen ( hverdagslig) (av)slutte, stikke, forsvinne ( hverdagslig) ta kvelden, gå og legge seg ( britisk) forklaring: registrere seg for å slutte å motta trygd når man har funnet en jobbsign on ansette, skrive kontrakt med, engasjereta ansettelse, skrive kontrakt (med), ta engasjement( militærvesen) verve (seg), la seg verve ( sjøfart) mønstre på, ta hyre melde seg( på stemplingsur) stemple inn ( radio) starte sendingsign one's name to something skrive sitt navn under noe, underskrive på noesign out sjekke ut la seg skrive ut( på stemplingsur) stemple utsign over overdrasign somebody out skrive opp at noen er utesign up melde seg på, skrive (seg) opp, skrive (seg) innansette, skrive kontrakt med ( militærvesen) verve seg ( sjøfart) mønstre på -
43 spring
spriŋ 1. past tense - sprang; verb1) (to jump, leap or move swiftly (usually upwards): She sprang into the boat.)2) (to arise or result from: His bravery springs from his love of adventure.)3) (to (cause a trap to) close violently: The trap must have sprung when the hare stepped in it.)2. noun1) (a coil of wire or other similar device which can be compressed or squeezed down but returns to its original shape when released: a watch-spring; the springs in a chair.) metallfjær2) (the season of the year between winter and summer when plants begin to flower or grow leaves: Spring is my favourite season.) vår3) (a leap or sudden movement: The lion made a sudden spring on its prey.) sprang, hopp4) (the ability to stretch and spring back again: There's not a lot of spring in this old trampoline.) fjæring, spenstighet5) (a small stream flowing out from the ground.) kilde•- springy- springiness
- sprung
- springboard
- spring cleaning
- springtime
- spring upfjær--------vårIsubst. \/sprɪŋ\/1) vår2) begynnelse, tidlig stadium, vår (overført)3) sprang, hopp4) kilde, opphav, utspring5) ( teknikk) fjær6) ( i flertall) fjæring7) fjæring, elastisitet, spennkraft, svikt, spenst, spenstighet8) ( overført) drivkraft, motor9) ( overført) kilde, utspring10) sprekke, revne, kast, skjevhet, sprekking, revning12) ( arkitektur) kempfer, pilhøyde, pilhøydens vinkelmedicinal spring helbredende kildeset a spring spenne en fjærspring equinox eller vernal equinox vårjevndøgnspring flight ( fugler) vårtrekkthe spring of day dagens frembruddthe spring of life livets vårII1) hoppe, springe, sprette, fly opp (om småvilt), fare opp2) hoppe over3) renne, sprute, velle opp4) ( om planter) spire, skyte opp5) ( overført) dukke opp (plutselig), vokse frem6) sprekke, revne, gjøre vindskjev, bøye, få til å slå seg7) sprekke, revne, bli bøyd, slå seg, bli vindskjev8) ( om mine) sprenge, utløse9) avfjære, forsyne med fjærer10) plutselig åpne seg, fly opp, slå igjen, klappe sammen11) få til å åpne seg, få til å fly opp, få til å slå igjen, få til å klappe sammen12) overraske noen, overrumple noen, kaste frem, slenge ut, komme medspring a leak ( sjøfart) springe lekkspring from oppstå i, ha sitt utspring i, komme fra• where did you spring from?stamme fra, nedstamme fraspring into life våkne til livspring out of skyldes, ha sitt opphav i, komme avspring something on somebody overraske noen med noespring up sprette opp, komme seg på bena i en fart -
44 stress
stres 1. noun1) (the worry experienced by a person in particular circumstances, or the state of anxiety caused by this: the stresses of modern life; Her headaches may be caused by stress.) stress, (over)belastning2) (force exerted by (parts of) bodies on each other: Bridge-designers have to know about stress.) spenning3) (force or emphasis placed, in speaking, on particular syllables or words: In the word `widow' we put stress on the first syllable.) trykk2. verb(to emphasize (a syllable etc, or a fact etc): Should you stress the last syllable in `violin'?; He stressed the necessity of being punctual.) legge trykk på, betone, framheve- lay/put stress onbetone--------ettertrykk--------stress--------trykk--------understrekeIsubst. \/stres\/1) ( psykologi) stress, psykisk belastning2) trykk, belastning3) vekt, ettertrykk, fremheving, understreking4) ( språkvitenskap) betoning, trykk, aksent5) ( språkvitenskap) trykksterk stavelse6) ( mekanikk) spenning7) ( mekanikk) trykk, belastning, påkjenningbe suffering from stress være stresset, lide av stresslay stress on fremheve, betone, poengtere, understreke legge vekt på, tillegge stor betydninglay the main stress on legge hovedvekten påput someone under stress stresse noenunder\/by stress of something på grunn av noe, under påvirkning av noeIIverb \/stres\/1) betone, fremheve, poengtere, understreke2) ( språkvitenskap) betone, legge trykk på3) ( mekanikk) belaste, utsette for trykk, påvirke4) ( psykologi) stresse5) belaste, stresse -
45 forhindre noe
• I know I put something in the way of Sam's career opportunities when I refused to promote himsee somebody on his\/her way følge noen (på veien), følge noen utset\/put somebody on his\/her way følge noen et stykke på vei(en)stand in somebody's way ( også overført) stå i veien for noen, blokkere noenstart someone on the way hjelpe noen i gang (med noe), følge noen et stykke på vei(en)• it was getting dark, so he started me on the waydet begynte å bli mørkt, så han fulgte meg et stykke på veitake one's way ta veien, begi segthat's the way it is sånn er livet, slik er det barethis way and that hit og ditthumb one's way reise på tommelen, haikeup someone's way ( hverdagslig) oppe hos noen, hjemme hos noen, i noens trakterway! eller yes way! (slang, som svar på uttrykket no way!) jeg tuller ikke!, det er sant!way in inngang, vei innway of life livsstil, livsførsel, levesettway of living levesett, levemåtethe way of the Cross ( religion) Via dolorosa (veien Jesus gikk til Golgata der han ble korsfestet) forklaring: billedserie med fjorten stasjoner som skildrer Via dolorosa ( overført) en kristens lidelse og selvoppofrelseway out utgang, vei ut• which is the way out?( overført) utveiways and means pengemidler, ressurser ( parlamentarisk) måte (å skaffe seg penger på)way to go! (amer., hverdagslig) bra gjort!, kjempebra!, slik skal det gjøres!, sånn ja!whichever way you look at it hvordan man enn ser på det, hvordan man enn snur og vender på detwork one's way arbeide seg frem, bane seg veiwork one's way into something trykke\/presse seg inn i noework one's way up arbeide seg opp, gjøre karrierethe wrong way round feil vei, bak frem -
46 cross
kros I adjective(angry: I get very cross when I lose something.) tverr, sur, gretten- crosslyII 1. plural - crosses; noun1) (a symbol formed by two lines placed across each other, eg + or x.) kryss, kors2) (two wooden beams placed thus (+), on which Christ was nailed.) kors3) (the symbol of the Christian religion.) kors4) (a lasting cause of suffering etc: Your rheumatism is a cross you will have to bear.) kors, bør, plage5) (the result of breeding two varieties of animal or plant: This dog is a cross between an alsatian and a labrador.) krysning6) (a monument in the shape of a cross.) kors7) (any of several types of medal given for bravery etc: the Victoria Cross.) kors, medalje, utmerkelse2. verb1) (to go from one side to the other: Let's cross (the street); This road crosses the swamp.) krysse, gå over, reise over/gjennom2) ((negative uncross) to place (two things) across each other: He sat down and crossed his legs.) krysse, legge i kors3) (to go or be placed across (each other): The roads cross in the centre of town.) krysse4) (to meet and pass: Our letters must have crossed in the post.) krysse5) (to put a line across: Cross your `t's'.) lage tverrstrek over6) (to make (a cheque or postal order) payable only through a bank by drawing two parallel lines across it.) krysse (en sjekk)7) (to breed (something) from two different varieties: I've crossed two varieties of rose.) krysse8) (to go against the wishes of: If you cross me, you'll regret it!) krysse ens planer, gjøre noen imot•- cross-- crossing
- crossbow
- cross-breed
- cross-bred
- crosscheck 3. noun(the act of crosschecking.) nøye kontroll- cross-country skiing
- cross-examine
- cross-examination
- cross-eyed
- cross-fire
- at cross-purposes
- cross-refer
- cross-reference
- crossroads
- cross-section
- crossword puzzle
- crossword
- cross one's fingers
- cross outkors--------kryss--------krysseIsubst. \/krɒs\/1) kors2) kryss3) ( overført) kors, lidelse, plage4) bumerke (i form av et kors)5) ( i bokstav) tverrstrek6) krysning, blandingsprodukt, mellomting, blanding7) ( slang) bedrageri, svindel, uærlighet, ulovlighet8) ( skolevesen) kryss (tilsvarende rød understrekning i Norge)9) (fotball) innlegg10) skuffelse, uhellbear one's cross bære sitt korshave a cross against one's name være i unåde, ha gjort noe galtmake one's cross sette sitt bumerkeon the cross uærlig, på uærlig vis diagonalt, skjevt, på skrå, på sneisign of the cross korsets tegntake up one's cross ta sitt kors på segthe Cross korset (der Kristus ble korsfestet)the Cross and the Crescent korset og halvmånen, kristendommen og IslamIIverb \/krɒs\/1) legge i kors, legge over kors, ligge i kors, krysse, korse2) krysse, reise over, gå over, dra over, reise gjennom, dra gjennom3) sette tverrstrek på4) ( biologi) krysse5) gjøre korsets tegn (over)6) gå om (hverandre), krysse (hverandre)7) ( overført) krysse, forhindre, gå i veien for, gjøre imot, gå imot, krysse ens planer8) ( fotball) slå et innlegg9) ( hverdagslig) stige til hest, sitte (opp) i sadel, sitte (opp) på hestcross my heart (and hope to die)! æresord!, kors på halsen!cross oneself korse seg, gjøre korsets tegncross one's mind slå en, falle en inncross one's t's (and dot one's i's) være svært nøye, uttrykke seg klart og tydelig, uttrykke seg i klartekstcross something off krysse noe avcross swords with kjempe med, diskutere medcross that bridge when you get to it ta ikke sorgene på forskuddcross the floor se ➢ floor, 1keep one's fingers crossed krysse fingrenewith one's legs crossed med beina i kryss, med korslagte beinIIIadj. \/krɒs\/1) ( hverdagslig) ergerlig, sint, arg, sur, gretten2) kryssende, kryss-, tverr-, side-, som går på tvers3) gjensidig4) ( biologi) hybrid, kryssavlet5) kontrær, mot-6) ( slang) ulovlig, uhederlig7) ( slang) stjåletas cross as two sticks sur som eddik, pottesurcross with sint på, sur på -
47 extra
'ekstrə 1. adjective(additional; more than usual or necessary: They demand an extra $10 a week; We need extra men for this job.) ekstra(-), tilleggs-2. adverb(unusually: an extra-large box of chocolates.) kjempe-, ekstra-3. pronoun(an additional amount: The book costs $6.90 but we charge extra for postage.) ekstra, tillegg4. noun1) (something extra, or something for which an extra price is charged: The college fees cover teaching only - stationery and other equipment are extras.) ekstra-, tilleggs-, i tillegg2) (in cinema or television, an actor employed in a small part, eg as a person in a crowd.) statist3) (a special edition of a newspaper containing later or special news.) ekstranummerekstra--------overflødigIsubst. \/ˈekstrə\/1) ekstra ting2) ekstraavgift, ekstrautgift, ekstrakostnad3) ( film) statist4) ekstrablad, ekstranummer, ekstraforestillingthe little extras det lille ekstraIIadj. \/ˈekstrə\/1) ekstra, ekstra-, ytterligere, i tillegg2) ekstra stor (spesielt om papirformat), ekstra fin, ekstra sterk3) ( hverdagslig) spesiell, spesielt finIIIadv. \/ˈekstrə\/ekstra, særskilt, usedvanligextra choice prima (vare) -
48 long
I 1. loŋ adjective1) (measuring a great distance from one end to the other: a long journey; a long road; long legs.) lang, stor2) (having a great period of time from the first moment to the last: The book took a long time to read; a long conversation; a long delay.) lang(varig)3) (measuring a certain amount in distance or time: The wire is two centimetres long; The television programme was just over an hour long.) i lengde, stor4) (away, doing or using something etc for a great period of time: Will you be long?) lenge5) (reaching to a great distance in space or time: She has a long memory) lang2. adverb1) (a great period of time: This happened long before you were born.) lenge2) (for a great period of time: Have you been waiting long?) lenge•- longways- long-distance
- long-drawn-out
- longhand
- long house
- long jump
- long-playing record
- long-range
- long-sighted
- long-sightedness
- long-suffering
- long-winded
- as long as / so long as
- before very long
- before long
- in the long run
- the long and the short of it
- no longer
- so long! II loŋ verb((often with for) to wish very much: He longed to go home; I am longing for a drink.) lengte (etter)- longing- longinglylang--------lengeIsubst. \/lɒŋ\/1) ( fonetikk) lang stavelse, lang lyd2) lang, langt signal (i morsealfabetet)3) (amer., økonomi) haussespekulant, haussist4) ( musikk) longanote5) lang tid, langt tidsrom, lang stundlong and the short of it saken er i korthet, for å si det kort og godt, sakens kjernelongs (også amer. økonomi) langsiktige obligasjonerlongs and shorts ( også) klassisk versIIverb \/lɒŋ\/lengtelong for lengte etterIIIadj. \/lɒŋ\/1) ( også etterstilt) lang2) ( om tid) lang, langvarig, langsiktig, langtrukken, langtekkelig3) omfattende, lang4) (sport, om en ball) lang, langtgående, langtrekkende5) (om person, hverdagslig) lang, høy6) (språkvitenskap, om vokal) lang7) usannsynlig, lite trolig, dårlig8) ( om tid eller avstand) drøyt, godt og vel9) ( økonomi) haussespekulerende, hausse-11) ( hverdagslig) velforsyntas long så lang tid, så lengeas long as eller so long as så lenge (som), like lenge (som)forutsatt, hvis bare, så lengebe long about something bruke lang tid på noebe long on ha rikelig medlong in the tooth ( hverdagslig) gammellong since for lenge sidenlong time no see ( hverdagslig) lenge siden sistnot be long for this world ikke ha lenge igjen, være døendenot by a long shot på langt nærso long (sørafr.) ha det, på gjensyntake the long view ha et langsiktig perspektiv, tenke fremover, se fremoverIVadv. \/lɒŋ\/1) lenge, lenge siden• how long since he left?2) ( etter tidsuttrykk) hel, langbefore long i løpet av kort tid, snartbe long være lenge ta lang tidfor long lenge, på lenge -
49 loose
lu:s1) (not tight; not firmly stretched: a loose coat; This belt is loose.) løstsittende, vid2) (not firmly fixed: This button is loose.) løs3) (not tied; free: The horses are loose in the field.) fri, løs4) (not packed; not in a packet: loose biscuits.) i løs vekt, i smått•- loosely- looseness
- loosen
- loose-leaf
- break loose
- let loosefrigjøre--------vidIsubst. \/luːs\/( hverdagslig) bare i uttrykk(be) on the loose leve et utsvevende liv være ute på vift herje, være på frifot, gå løsIIverb \/luːs\/1) løse, løsne, slippe løs, frigi2) ( mest poetisk) løse opp (knute, hår e.l.), bryte (forsegling)3) ( sjøfart) kaste loss, løsne4) løsne skudd, skyte, avfyre, fyre avloose at skyte mot, skyte påIIIadj. \/luːs\/1) løs, i løs vekt2) løs, løsnet• be loose3) ( om person eller dyr) fri, på frifot, løs4) slapp, lealaus, slakk, slingret5) løselig, fri, vag, ubestemt, mindre nøyaktig, slapp6) ( om konsistens eller tekstur) løs, tynn, porøs7) ( om klesplagg) ledig, romslig, vid, løstsittende8) ( om snakk) løst, uforsiktig, diskret, indiskret9) ( om hår) utslått, ikke oppsatt11) (foreldet, om kvinne) lett på tråden, billigbe a loose thinker tenke usammenhengende, tenke ulogiskbe\/feel at a loose end være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbe\/feel at loose ends (amer.) være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbreak loose bryte ut, rømmebreak something loose løsne noecast loose ( sjøfart) kaste loss sette fri, slippe løscut loose sette fri, slippe fri frigjøre seg, bli fri slippe seg løsget loose løsne, komme løs, slite seggo loose on gå løs påhang\/stay loose (hverdagslig, særlig amer.) slappe av, ta det rolig• hang loose, baby!have a loose tongue være løsmunnethave loose bowels ha løs magelet loose sette fri, slippe fri bli fri gi etterloose build hengslete kroppsbygning, hengslete kropploose change småpenger, vekslepengerloose connection løs forbindelse, løs kontakt (elektronikk)loose cover møbelovertrekkloose ends løse ender ( overført) uavklarte spørsmål, uoppklarte spørsmålloose frame hengslete kropploose liver løsaktig personloose morals lettferdighet, tvilsom moralloose order ( militærvesen) spredt orden, forklaring: formasjon der soldater, kjøretøy og andre enheter er spredtmake loose løsne, gjøre løsride (someone\/something) with a loose rein gi (noen\/noe) frie tøylersell loose selge i løsvektset loose slippe løs, slippe friturn loose slippe løs, slippe fri -
50 matter
'mætə 1. noun1) (solids, liquids and/or gases in any form, from which everything physical is made: The entire universe is made up of different kinds of matter.) stoff, materie, substans2) (a subject or topic (of discussion etc): a private matter; money matters.) sak, emne3) (pus: The wound was infected and full of matter.) puss, materie2. verb(to be important: That car matters a great deal to him; It doesn't matter.) bety (mye), spille en stor rolle- be the matter
- a matter of course
- a matter of opinion
- no matter
- no matter who
- what
- whereaffære--------forretning--------materie--------sak--------sats--------stoff--------tingIsubst. \/ˈmætə\/1) materie, materiale2) stoff, substanslesestoff\/lektyre3) ( også subject matter) emne, innhold, stoffha et bra innhold\/være innholdsrik4) anliggende, sak, spørsmål, ting5) betydning, vekt6) årsak, anledning, formål• that was a matter of\/for interest7) feil, mangel• what is the matter with him?8) ( typografi) sats9) ( typografi) manuskript (til setting)a matter of course en selvfølge, noe som sier seg selva matter of life and death et spørsmål om liv eller død, livsviktiga matter of\/for regret beklageligas a matter of fact faktisk, i virkeligheten, egentligfor that matter eller for the matter of that for den sak(en)s skyld• she didn't like the film, nor did I, for that matterhun likte ikke filmen, det gjorde ikke jeg heller, for den saks skyldan incidental matter en bisakinfectious matter smittestoffin the matter of angående, hva angår, med hensyn tilit is no matter of mine det angår ikke meg, det er ikke min sakmake matters worse gjøre vondt verremanner\/form and matter form og innholdmatter in dispute stridsspørsmålthe matter in hand den foreliggende sak• it's a matter of £50a matter of fact et faktum, en kjensgjerningmatter of inclination smakssaka matter of (something) en -saken treningssak, et spørsmål om øvelsedet er bare et tidsspørsmål\/det er bare et spørsmål om tidmatters have succeeded this far hittil har det gått bramatter with feil med, feil på, galt med• what's the matter with margarine?• what's the matter with £10?mind and matter ånd og materiemoney matters pengesakerno laughing matter ingenting å le avno matter det gjør ikke noe, det spiller ingen rolleno matter how one tries uansett hvor mye man forsøkerno matter when det spiller ingen rolle når, uansett nårno matter where it is hvor det enn måtte være, uansett hvor det måtte værepush the matter to extremes sette saken på spissensettle matters bringe orden i sakene, ordne opp i saker og tinga small matter en fillesak, en bagatelltake matters easy ta det rolig ta lett på saker og tingthink the matter over fundere på\/over saken, tenke på\/over sakenIIverb \/ˈmætə\/1) bety noe, gjøre noe, være av betydning, ha noe for segdet spiller nesten ingen rolle \/ det gjør ikke så mye• what does it matter?hva gjør vel det? \/ hvilken rolle spiller det?det er ikke så farlig \/ det gjør ikke så myeikke at det gjør noe \/ ikke at det spiller noen rolle2) ( medisin) avsondre materie, væske -
51 mess
mes 1. noun(a state of disorder or confusion; an untidy, dirty or unpleasant sight or muddle: This room is in a terrible mess!; She looked a mess; The spilt food made a mess on the carpet.) rot, uorden, virvar2. verb((with with) to meddle, or to have something to do with: She's always messing with the television set.) fikle med, forkludre- messy- messily
- messiness
- mess-up
- make a mess of
- mess about/around
- mess upmesse--------rot--------uordenIsubst. \/mes\/1) røre, rot, uorden, virvar• this is a fine mess!2) kinkig situasjon, klemme, knipe3) griseri, søl, lort, søppel4) kaos, haug, rotete ansamling5) ( hverdagslig) mislykket person, håpløs person6) ( hverdagslig) mentalt forvirret person7) (nedsettende, om mat) grøt, smørje, skvip8) ( gruppe som spiser sammen) spiselag, bord, bakk (sjøfart)9) forklaring: maten ved et spiselag10) messe, spisesal, spiserom11) ( gammeldags) matrett, porsjon (særlig suppe eller stuing)dine at mess spise i messa, skaffe (gammeldags)get into a mess havne i en kinkig situasjon, havne i (en) knipe, rote det til for seg (selv)be in a mess være i uorden, være i en salig røre• what a mess the room is in!for et rotete rom!\/for en tilstand dette rommet er i!( om person) være i en kinkig situasjon, være i (en) knipe, sitte fint i det• we are in a fine mess!look a mess se forferdelig utmake a mess lage rot, lage uorden, rote til grise, søle gjøre i buksa, gjøre fra segmake a mess of something rote til noe, forkludre noe spolere noe, ødelegge noe grise til noe, søle til noese ➢ birthrightwhat a mess! for et rot!IIverb \/mes\/1) grise, søle2) rote, forkludre, klusse3) ødelegge, spolere, kullkaste4) spise i messa (militærvesen), skaffe (sjøfart)5) (militærvesen, sjøfart) bespise, beverte6) ( om avføring) gjøre fra seg, gjøre sitt fornødne, gjøre, grise tilmess about\/around rote rundt fomle, tukle kaste bort tiden, drive dank sysle, stelle, pusle (amer.) være utromess about\/around with (amer.) stå i med, være utro med skape uorden i, rote medmess somebody about\/around gjøre det vanskelig for noen, stelle i stand problemer for noenmess up grise til, søle til kullkaste, spolere, ødelegge rote til, forkludre(amer.) mislykkes, rote det tilmess with blande seg borti, legge seg opp i bråke med, legge seg ut med stå i med, være utro med rote med, klusse med (militærvesen, sjøfart) spise sammen med -
52 money
(coins or banknotes used in trading: Have you any money in your purse?; The desire for money is a cause of much unhappiness.) penger- moneylender
- lose/make moneysubst. \/ˈmʌnɪ\/1) penger• your money or your life!2) penge-, økonomisk, finansiellcheap at\/for the money mye for pengeneearn a bit of money tjene en slantearn good money tjene godtbe flush of money ha nok av penger, være stinn av pengerjeg foretrekker Brown \/ jeg holder en knapp på Brownfront money ( slang) rede penger, forskuddsbetaling, forhåndsbetalingfunny money ( hverdagslig) lekepenger, falske penger, forklaring: ikke ordentlig valuta• I can't relate to this funny money, give me some real US dollars, pleasejeg skjønner meg ikke på disse lekepengene, vær så snill å gi meg ekte amerikanske dollarhard money kontanter, klingende myntbe hard up for money ha lite penger, være blakkhave\/get one's money's worth få valuta for pengenehave money to burn ha penger som gress, vasse i pengerbe in the money (hverdagslig, om person) være velbeslått, være velhavende, sitte godt i det (hverdagslig, om hest e.l.) være blant vinnerneit's isn't everybody's money ikke alle vil synes det er verdt prisenit's (good) money det tjener man (bra) på, det betaler segit's not my money ( hverdagslig) det er ikke noe for megkeep somebody in money forsyne noen med pengermade of money laget av penger, søkkrikmake money hand over fist ( hverdagslig) tjene penger som gress, skuffe inn pengermake the money fly sette fart på pengene, la pengene få ben å gå påman of money krøsus, kapitalistmarry money gifte seg til penger, bli rikt gift, gjøre et godt partimoney down! pengene på bordet!money in hand rede penger, kontantermoney takes you anywhere med penger kommer man hvor man vilplace money in ( handel) plassere penger i, sette penger i, investere ibe pushed for money være i pengeknipebe short of money ha lite penger, være (nesten) blakkthe money burns a hole in one's pocket pengene brenner hull i ens lomme, en klarer ikke å la være å bruke pengenethere is money in it det er penger å tjene på det, det kan man tjene penger påthrow good money after bad kaste bort penger på et håpløst foretagendethrow one's money about strø om seg med pengerturn one's money omsette sin kapital -
53 morning
'mo:niŋ(the first part of the day, approximately up to noon: this morning; tomorrow morning.) morgen, formiddag- morning glory
- morning dressformiddag--------grålysningsubst. \/ˈmɔːnɪŋ\/1) morgen, formiddagpå fredag morgen, på fredag formiddag2) morgen-, formiddags-all the morning eller the whole morning hele morgenen, hele formiddagenearly tomorrow morning i morgen tidligfeel like the morning after eller suffering from the morning after eller suffering from the night before ha dagen derpå (dvs. ha tømmermenn etter en rangel)a few mornings ago en morgen for et par dager siden, en formiddag for et par dager sidenthe following morning eller the next morning eller the morning after neste morgen, neste formiddag, dagen derpåin the early morning tidlig om morgenen, tidlig på morgenen ( hverdagslig) på morgenkvistenin the early morning of life ( poetisk) i livets morgenin the fresh of the morning se ➢ fresh, 1in the morning om morgenen, om formiddagenmorning! ( hverdagslig, forkortelse for good morning) morn!morning, noon and night morgen, middag og kveld, hele tiden• that baby cries morning, noon and nightone (fine) morning en vakker dagon the morning of om morgenen denom morgenen den 6. novemberthis morning i morges, i dag morges, i formiddagtomorrow morning i morgen tidlig, i morgen formiddagyesterday morning i går morges -
54 side
1. noun1) ((the ground beside) an edge, border or boundary line: He walked round the side of the field; He lives on the same side of the street as me.) side, kant2) (a surface of something: A cube has six sides.) side3) (one of the two of such surfaces which are not the top, bottom, front, or back: There is a label on the side of the box.) side4) (either surface of a piece of paper, cloth etc: Don't waste paper - write on both sides!) side5) (the right or left part of the body: I've got a pain in my side.) side6) (a part or division of a town etc: He lives on the north side of the town.) kant, side, del7) (a slope (of a hill): a mountain-side.) skråning, li8) (a point of view; an aspect: We must look at all sides of the problem.) side, aspekt9) (a party, team etc which is opposing another: Whose side are you on?; Which side is winning?) side, parti2. adjective(additional, but less important: a side issue.) side-, ekstra- - side- - sided
- sidelong
- sideways
- sideburns
- side effect
- sidelight
- sideline
- sidelines
- side road
- sidestep
- side-street
- sidetrack
- sidewalk
- from all sides
- on all sides
- side by side
- side with
- take sidesbakke--------parti--------side--------skråningIsubst. \/saɪd\/1) side, part, parti, synspunkt, aspekt2) hold, kant, side3) ( sport) lag4) ( foranstilt) side-5) ( skolevesen) linje6) ( golf) side7) -skråning, -bredd8) ( hverdagslig) overlegenhet, innbilskhetat somebody's side ( også overført) ved noens sideat the side of ved siden avblind side ( overført) svakt punkt, svak sideborn on the wrong side of the carpet født utenfor ekteskapburst one's sides laughing eller burst one's sides with laughter holde på å le seg ihjelby somebody's side ( også overført) ved noens sideby the side of ved siden av, nær ved sammenliknet medchoose sides velge side, velge lagfrom all sides eller from every side fra alle sider, fra alle synsvinklerfrom side to side fra den ene til den andre sidenget on the wrong side of somebody komme på kant med noenget out of bed on the wrong side stå opp med det gale benet førsthave one's sides shaking with laughter le så man risterin one's side i sidenlet the side down ( hverdagslig) svikte laget, svikte gjengenlook on the bright side of life se det fra den positive siden, se lyst på livet, være optimistiskmake up sides dele seg i lagon both sides på begge sider, hos begge parteron each side på hver (eneste) side, på alle sideron either side på begge sider, på hver sideon every side eller on all sides på alle sider, på alle holdon one side på en side, på den ene siden til sidepå snei, på skakkeon the further side of på den andre siden av, på den bortre siden avon the large side i største laget, litt (for) stor, i overkant• isn't it on the large side?on the other side på den andre siden, på motsatt sidepå motpartens sideon the side på si• do you have a job on the side?som tilbehør• one hamburger with onions on the side, pleaseen hamburger med løk, takkon the... side ganske...on the small side i minste laget, litt (for) liten, i underkantpick (up) sides velge lag, velge sidepress somebody to one's side trykke noen inntil segput on one side legge til side, reservere utsetteput on side ( hverdagslig) gjøre seg viktigshow a new side to one's character vise seg fra en ny sideside by side ( også overført) ved siden av hverandre, side om sidesplit one's sides laughing eller split one's sides with laughter holde på å le seg ihjeltake sides ta parti, være partisk, holde medtake sides with somebody eller take somebody's side stille seg på noens side, holde med noen, ta parti med noenthis side of førto one side til den ene siden• lean to one side, pleaselen deg til den ene siden, er du greipå snei, på skråtil side, vekk, unna, fra segturn the wrong side out vende vrangen ut, vende den gale siden utIIverb \/saɪd\/ta parti, velge sideside against somebody ta parti mot noenside with somebody ta parti for noen, stille seg på noens side -
55 start
I 1. verb1) (to leave or begin a journey: We shall have to start at 5.30 a.m. in order to get to the boat in time.) dra av gårde, komme av sted, starte2) (to begin: He starts working at six o'clock every morning; She started to cry; She starts her new job next week; Haven't you started (on) your meal yet?; What time does the play start?) begynne, starte3) (to (cause an engine etc to) begin to work: I can't start the car; The car won't start; The clock stopped but I started it again.) starte (opp), sette i gang4) (to cause something to begin or begin happening etc: One of the students decided to start a college magazine.) starte, begynne med2. noun1) (the beginning of an activity, journey, race etc: I told him at the start that his idea would not succeed; The runners lined up at the start; He stayed in the lead after a good start; I shall have to make a start on that work.) start(strek), begynnelse2) (in a race etc, the advantage of beginning before or further forward than others, or the amount of time, distance etc gained through this: The youngest child in the race got a start of five metres; The driver of the stolen car already had twenty minutes' start before the police began the pursuit.) forsprang•- starter- starting-point
- for a start
- get off to a good
- bad start
- start off
- start out
- start up
- to start with II 1. verb(to jump or jerk suddenly because of fright, surprise etc: The sudden noise made me start.) fare opp/sammen2. noun1) (a sudden movement of the body: He gave a start of surprise.) støkk, rykk2) (a shock: What a start the news gave me!) sjokkbegynne--------rykke--------start--------starteIsubst. \/stɑːt\/1) begynnelse, start2) forsprang3) startplass, start4) rykkat the start i begynnelsenby fits and starts rykkvis, støtvisfor a start ( hverdagslig) for det førstefrom start to finish fra begynnelse til slutt, fra start til målget\/have the start of ( gammeldags) ha et forsprang på, ha en fordel fremforgive a start rykke til, fare sammengive somebody a start gi noen et forspranggi noen en støkk, få noen til å rykke tilgive somebody a start in life gi noen en god start i livet, hjelpe noen fremmake a fresh start begynne på nyttmake an early start starte tidlig, bryte opp tidlig, gi seg i vei tidligIIverb \/stɑːt\/1) begynne (på\/med), starte (på\/med)2) dra av sted, gi seg i vei, sette i gang, (begynne) å bevege seg, reise av gårde3) rykke til, fare opp, fare sammen4) (poetisk, litterært) plutselig komme til syne5) ( teknikk) løsne, gå opp, gi seg6) ( jakt) drive opp, jage oppstart afresh begynne på nytt, begynne forfrastart in ( hverdagslig) begynne å skravle, begynne å pratestart in on (amer.) begynne å gjøre, begynne å ta seg av(begynne å) kritiserestart off begynne, starte, innledesette i gang, bevege segfå (noen) til å begynne, få (noen) til å ta fatt( hverdagslig) begynne, sette i gang, ta fattstart somebody\/something doing something få noen til å gjøre noedet fikk oss til å tenke \/ det gav oss noe å tenke påstart something stelle i stand bråkstart up rykke til, fare opp starteto start with for det første til å begynne med -
56 theory
'Ɵiəriplural - theories; noun1) (an idea or explanation which has not yet been proved to be correct: There are many theories about the origin of life; In theory, I agree with you, but it would not work in practice.) teori, lære2) (the main principles and ideas in an art, science etc as opposed to the practice of actually doing it: A musician has to study both the theory and practice of music.) teori•- theoretically
- theorize
- theorise
- theoristhypotese--------teorisubst. \/ˈθɪərɪ\/1) teori2) lærein theory i teorien, teoretisk (sett)on this theory eller by this theory ifølge denne teorien -
57 thread
Ɵred 1. noun1) (a thin strand of cotton, wool, silk etc, especially when used for sewing: a needle and some thread.) tråd2) (the spiral ridge around a screw: This screw has a worn thread.) gjenge3) (the connection between the various events or details (in a story, account etc): I've lost the thread of what he's saying.) tråd2. verb1) (to pass a thread through: I cannot thread this needle; The child was threading beads.) træ2) (to make (one's way) through: She threaded her way through the crowd.) åle seg gjennom, sno seg gjennom•garn--------trådIsubst. \/θred\/1) ( også overført) tråd2) garn3) fiber4) smal stripe, tynn stripe5) sildrebekk6) ( gruvedrift) tynn malmåre7) ( mekanikk) (skrue)gjenge(r)8) ( mål på garn) 1 1\/2 yard (1, 37 m)gather up the threads samle trådenehun samlet\/bandt sammen trådene i fortellingenhang by a thread eller hang on a single thread henge i en (tynn) trådhave a dry thread on one ha en tørr tråd på kroppen, ha en tørr tråd på segin threads eller worn to a thread tynnslittlose the thread miste trådenthe main thread den røde trådenthread and thrum to alen av samme stykkeIIverb \/θred\/1) træ, træ i2) danne en snor gjennom, gå som en tråd gjennom3) bukte seg frem, sno seg frem4) mate med film5) åle seg frem, sno seg frem6) ( teknikk) gjengeskjære, gjenge (opp)thread a film ( om filmfremviser) sette i en film, mate med filmthread beads eller thread pearls træ perler på en snorthread one's way through eller thread one's course through sno seg frem gjennom, bane seg vei gjennomthread out a path lete seg frem langs en sti, følge en vei -
58 year
jiə 1. noun1) (the period of time the earth takes to go once round the sun, about 365 days: We lived here for five years, from November 1968 to November 1973; a two-year delay.) år2) (the period from January 1 to December 31, being 365 days, except in a leap year, when it is 366 days: in the year 1945.) år•- yearly2. adverb(every year: The festival is held yearly.) årlig, en gang i året- all the year round
- all year round
- longårsubst. \/jɪə\/, \/jɜː\/1) år, årstall2) ( skolevesen e.l.) årskull3) årgang4) ( også calendar year og civil year) år, kalenderåracross the years opp gjennom åreneat somebody's years på noens alderat this time of (the) year på denne tiden av året, ved denne årstidbe getting on in years eller be getting on in life begynne å bli gammel, begynne å dra på årenebe old for one's years virke eldre enn man erby next year til neste år, innen neste år, senest neste årby the year per årfor donkey's years ( hverdagslig) på en evighet, på mange herrens årfor thousands of years i årtusenerfor years and years eller for many a long year i årevis, i\/på mange herrens årfor years to come i årene som kommerfrom year's end to year's end år ut og år innfrom year to year fra år til år, år etter årin after years i senere år, senere i livetthe incoming year det året som begynner nå, det nye åretin one's early years i ens ungdomsårin the year... i år...(up) in years tilårskommenlast year i fjorlong years ago ( litterært) for mange år sidenof late years eller of recent years i (de) senere år, i de siste åreneof the Year åretsonce in a hundred years en gang i løpet av hundre år, en gang hvert hundrede årover the years opp gjennom årene, i årenes løpput years on somebody få noen til å eldes, få noen til å se eldre utsee the old year out feire nyttårtake years off somebody få noen til å føle seg yngre, få noen til å se yngre utthis year i årwith every year for hvert år som går, for hvert år som gikkwithin a year and a day ( jus) innen år og daga year and a half halvannet åryear by year eller year after year år for\/etter åryears alderyears ago eller years and years ago for en evighet siden, for flere år siden, for mange år sidenyears and years årevis, mange herrens år -
59 adolescent
ædə'lesnt 1. adjective(in the stage between childhood and adulthood.) tenårings-, ungdoms-2. noun(a person at this stage of life: Adolescents often quarrel with their parents.) tenåring, ungdomhalvvoksen--------tenåringIsubst. \/ˌædə(ʊ)ˈlesnt\/ungdom, tenåring, forklaring: ung eller halvvoksen person mellom 13 og 19 årIIadj. \/ˌædə(ʊ)ˈlesnt\/halvvoksen, ungdommelig, pubertets-, ungdoms-, tenårings- -
60 approach
ə'prəu 1. verb(to come near (to): The car approached (the traffic lights) at top speed; Christmas is approaching.) nærme seg2. noun1) (the act of coming near: The boys ran off at the approach of a policeman.) ankomst, det å nærme seg2) (a road, path etc leading to a place: All the approaches to the village were blocked by fallen rock.) atkomst, innfartsvei3) (an attempt to obtain or attract a person's help, interest etc: They have made an approach to the government for help; That fellow makes approaches to (= he tries to become friendly with) every woman he meets.) tilnærmelse, henvendelse•- approachingtilnærmingIsubst. \/əˈprəʊtʃ\/1) det å nærme seg, det å komme nærmere, ankomst2) innstilling, betraktning(småte), angrepsmåte, tilnærmingsmåte3) henvendelse, tilnærming4) ( eller approach road) innfartsvei, innkjørsel, atkomst5) ( golf) innspill6) ( luftfart) innflyging7) ( sjøfart) innseiling, innløpapproach to angrepsmåte, tilnærmingsmåte det å være i nærheten avapproaches ( gammeldags) tilnærmelsermake an approach to gjøre en henvendelse tilmake approaches to somebody gjøre tilnærmelser til noenIIverb \/əˈprəʊtʃ\/1) nærme seg, komme (nærmere)2) ( overført) komme opp mot, måle seg med3) spørre om, forespørre4) ta kontakt med, henvende seg til5) gi seg i kast med, gripe an, ta opp
См. также в других словарях:
This Life — infobox Television show name = This Life caption = Series logo format = Drama runtime = 50 minutes creator = Amy Jenkins starring = Amita Dhiri Jack Davenport Jason Hughes Andrew Lincoln Daniela Nardini Ramon Tikaram Luisa Bradshaw White Steve… … Wikipedia
This Life is Where you get F*cked — Infobox Album Name = This Life Is Where You Get F*cked Type = Studio album Artist = Rabbit Junk Released = April 28, 2008 Recorded = 2006 2008 Genre = Punk rock Industrial metal Digital Hardcore Length = Label = Full Effect Records Producer =… … Wikipedia
In This Life — «In This Life» Canción de Madonna álbum de estudio Erotica Publicación 14 de octubre, 1992 (Sencilio promocional) … Wikipedia Español
In This Life — may refer to:* In This Life (album), an album by Collin Raye, and the title song In This Life (Collin Raye song) * In This Life , a song by Chantal Kreviazuk from What If It All Means Something * In This Life (song), a song by Delta Goodrem * In… … Wikipedia
depart this life — (obsolete) To die • • • Main Entry: ↑depart * * * archaic die * * * depart this life formal : to die My aunt departed this life at the age of 92. • • • Main Entry: ↑depart … Useful english dictionary
Lose This Life — Infobox Album | Name = Lose This Life Type = Album Artist = Tait Released = November 4, 2003 Recorded = 2003 Genre = Rock Length = Label = ForeFront Records Producer = Brent Milligan, Mark Heimermann, Michael Tait, Matt Bronlewee, Chad Chapin… … Wikipedia
Beyond This Life — Song infobox Name = Beyond This Life Artist = Dream Theater Album = Released = October 26, 1999 track no = 6 Recorded = 1999 Genre = Progressive metal Length = 11:21 Composer = Dream Theater Label = Elektra Records Producer = John Petrucci and… … Wikipedia
depart this life — to die The implication is that you will arrive in another state of being: Things went on smoothly for a dozen years when the old Frenchman departed this life. (Mayhew, 1851) The departed are the dead: Mary said it was a memorial… … How not to say what you mean: A dictionary of euphemisms
departed this life — index dead Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
depart this life — formal to die. Here lies Henry Stanford, who departed this life January 13th 1867 … New idioms dictionary
List of This Life episodes — This is a list of episodes of the BBC television drama series This Life . eries one (1996)#Coming Together #Happy Families #Living Dangerously #Sex, Lies and Muesli Yoghurt #Fantasy Football #Family Outing #Brief Encounter #Cheap Thrills #Just… … Wikipedia