-
21 overdo
əuvə'du:past tense - overdid; verb1) (to do, say (something) in an exaggerated way etc: They overdid the sympathy.) overdrive2) (to cook for too long: The meat was rather overdone.) koke/steke for myeoverdrive1) overdrive, gjøre for mye (ut) av, drive for langt2) ( teater) overspille3) ( matlaging) steke\/koke for lenge, steke\/koke for mye, steke\/koke for hardt4) overvurdere kreftene hos, overanstrenge5) ( gammeldags) være overlegen, overgåoverdo it gå for langt, drive det for vidt, overanstrenge seg• don't overdo it!overdo oneself overanstrenge seg -
22 række
array, bank, chain, course, file, hand, line, range, rank, reach, row, sequence, series, stream, stretch, string, succession, tier, train* * *I. (en -r) row ( fx of trees, houses, teeth; a seat in the front row),( tættere og længere) line ( fx of trees, houses, cars);( oven over hinanden) row, tier ( fx tiers of seats, of shelves);( om personer) row, line,( bag hinanden) file,( geled) rank, line;( tallerkenrække) rack;( antal) number ( fx of books, losses, operations, successes, years, prominent persons);( serie) series ( fx of discoveries, misfortunes, operations; of articles, books, lectures),( i tidsfølge) succession ( fx of kings, losses, misfortunes, successes),F sequence ( fx of events, misfortunes);( suite) suite ( fx of rooms);(mat.) series ( fx of numbers),( af tal under hinanden) column,( differensrække, kvotientrække) progression;(fig) be of secondary (, primary) importance;(dvs blandt de bedste) be in the front rank;[ i første række må jeg nævne] first of all (el. first and foremost) I must mention;[ i række og geled] in serried ranks, drawn up in ranks;[ stille sig i række] line up, queue up,( side om side) fall into line, fall in;(fig) rank with;(fig) in our ranks;[ stå på række] stand in a row (, line).II. vb (rakte, rakt)( ved at strække sig) reach ( fx reach me that book, reach the apples down),( række videre) pass ( fx pass me the salt, please; pass something out through the window);(nå) reach ( fx as far as the eye can reach),( om stemme) carry,( om skydevåben) have a range of ( fx 1000 yards);( slå til) be enough,F suffice;[ det rækker langt] it goes a long way;[ det rækker ikke langt] it does not go far;[ så vidt min evne rækker] as far as it is in my power;[ med sb:][ række én hånden] offer somebody one's hand, shake hands with somebody;[ række hånden frem] hold out one's hand;[ række hånden i vejret] put up one's hand;[ række hånden ud efter noget] reach out for something;[ række næse] cock a snook (ad at);( også) thumb one's nose at;[ række tunge ad en] put (el. stick) out one's tongue at somebody;[ med præp, adv & sig:]( ved bordet) reach over somebody;[ række sig]( blive længere) stretch;[ række til] be enough,F suffice;[ vinen rakte ikke til] there was not enough wine to go round. -
23 lukta
verbum1. lugte, bruge sin lugtesans (ofte i refleksive sætninger), vejre, snuseLåt hunden lukta på dig innan du klappar den!
Lad hunden lugte til dig, før du klapper den!Myggan har ett utmärkt luktsinne och kan lukta sig till ett byte på långt håll
Myggen har en udmærket lugtesans og kan snuse sig frem til et bytte på lang afstand2. lugte, dufte, have en vis lugtHos parfymeriet Molinard tyckte vi inte att det luktade gott. Doften var för tung
Hos parfumeriet M. syntes vi ikke, at det duftede godt. Duften var for kraftigDet lugter af sammensværgelse på lang afstand, det lugter tydeligt af konspirationSærlige udtryk:Det luktar!
Det er skidt (dårligt)!Din mun luktar!
Hold mund! -
24 front
1) (the part of anything (intended to be) nearest the person who sees it; usually the most important part of anything: the front of the house; the front of the picture; ( also adjective) the front page.) front, forside, fasade2) (the foremost part of anything in the direction in which it moves: the front of the ship; ( also adjective) the front seat of the bus.) fremste del, front3) (the part of a city or town that faces the sea: We walked along the (sea) front.) strekning langs sjøen, strandpromenade4) ((in war) the line of soliers nearest the enemy: They are sending more soldiers to the front.) front, krigsskueplass5) (a boundary separating two masses of air of different temperatures: A cold front is approaching from the Atlantic.) -front6) (an outward appearance: He put on a brave front.) ytre, holdning, mine, fasade7) (a name sometimes given to a political movement: the Popular Front for Liberation.) front•- frontage- frontal
- at the front of
- in front of
- in frontfasade--------frontIsubst. \/frʌnt\/1) forside, front2) fasade3) (teater e.l.) forgrunn4) ( militærvesen) front, frontlinje5) ( militærvesen) krigsskueplass6) ( meteorologi) front7) ansiktsuttrykk, mine, skinn, maske, fasade8) fremtreden, holdning9) frekkhet, mage10) skalkeskjul, kamuflasje, dekning13) skjortebryst16) falskt pannehår (på kvinne)• how are things on the home front?be at the front ( militærvesen) være ved frontenbe in front ledecold front ( meteorologi) kaldfrontcome to the front komme opp, bli aktuelt, være på tapetet stå frem offentlig bli kjent, komme i forgrunnenfront nine ( golf) front ninefront of (amer.) forani noens nærvær, i noens påhørfront to front ansikt til ansiktgo to the front ( militærvesen) dra til frontenhave the front to do something være frekk nok til å gjøre noeha mage til å gjøre noein front forrest, foran, i spissenin front of forani nærvær av, i noens påhørin the front of foran\/forrest i, i forreste del avkeep up a front holde maskenout front (spesielt amer. teater) blant publikum, i salenshow\/present a bold front eller put on a bold front holde masken, late som ingenting, gjøre gode miner til slett spillwarm front ( meteorologi) varmfrontway out front (spesielt amer., slang) langt foranIIverb \/frʌnt\/1) vende (ut) mot, ligge mot, stå mot, ha forsiden (ut) mot, ha fasaden (ut) mot, vende seg mot2) stå foran, ligge foran3) ( militærvesen) gjøre front mot4) ( om fasade) (be)kle5) ( gammeldags) møte, trosse6) (amer., slang) punge ut med, betale på forhåndfront (militærvesen, kommandoord) vending hitfront about ( også overført) gjøre helomvending, vende seg om, gjøre helt omfront for (amer.) gå i bresjen for være talsmann for, representereIIIadj. \/frʌnt\/1) forrest, for-• what do you think of the front view of the house?2) som ligger foran, som befinner seg foran3) til gaten4) ( fonetikk) fortunge- -
25 whole
həul 1. adjective1) (including everything and/or everyone; complete: The whole staff collected the money for your present; a whole pineapple.) hel2) (not broken; in one piece: She swallowed the biscuit whole.) hel, i sin helhet2. noun1) (a single unit: The different parts were joined to form a whole.) helhet, hele2) (the entire thing: We spent the whole of one week sunbathing on the beach.) hele•- wholly
- wholehearted
- wholemeal
- on the wholealdeles--------fullstendig--------ganske--------hel--------hele--------helt--------sunnIsubst. \/həʊl\/helhet, heleas a whole som helhet betraktet under ettin whole i sin helhet, helhetligin whole or in part helt eller delvison the whole i det store og hele, stort sett, alt i altsee something as part of a whole se noe som en del av en større sammenheng tenke storta whole et hele, en helhet, det hele• did you eat the whole of the apples?the whole of it det helethe whole of them alle sammen, alle, samtligethe whole of which som i sin helhet• it was a long proposal, the whole of which was rejecteddet var et langt forslag, som i sin helhet ble vraketIIadj. \/həʊl\/1) hel2) hel-3) velberget, velbeholden, frisk4) (gammeldags, bibelsk) helet, friskgive one's whole attention to gi hele sin oppmerksomhet tilin the whole (wide) world i hele verdenmade out of whole cloth (amer., hverdagslig) grepet ut av luftenmake whole ( gammeldags) hele, botethe whole thing hele saken, det hele, alt sammenwith one's whole heart av hele sitt hjerte -
26 regel
I substantiv2. regel, vane, det normale3. norm, det som er passendeSærlige udtryk:En gylden regel, et grunprincip, en almengyldig fremgangsmådeEfter (enligt) alla konstens regler, efter (enligt) konstens alla regler
Efter alle kunstens regler, præcis sådan som man skal gøreMod reglen, ikke som det plejer at væreII substantiv1. lås, slå, bom2. langt/smalt/udsavet stykke træ -
27 thin
Ɵin 1. adjective1) (having a short distance between opposite sides: thin paper; The walls of these houses are too thin.) tynn; spinkel2) ((of people or animals) not fat: She looks thin since her illness.) tynn, mager3) ((of liquids, mixtures etc) not containing any solid matter; rather lacking in taste; (tasting as if) containing a lot of water or too much water: thin soup.) tynn4) (not set closely together; not dense or crowded: His hair is getting rather thin.) tynn, glissen5) (not convincing or believable: a thin excuse.) tynn, dårlig, flau2. verb(to make or become thin or thinner: The crowd thinned after the parade was over.) tynne(s), bli tynn(ere)- thinly- thinness
- thin air
- thin-skinned
- thin outfortynne--------mager--------ringe--------skrinn--------tynn--------ubetydeligIsubst. \/θɪn\/bare i uttrykkthrough thick and thin se ➢ thick, 2IIverb \/θɪn\/1) tynne, tynnes, bli tynn(ere)2) ( om tåke) lette3) fortynne, spe (ut), tynne (ut)4) redusere sterkt, desimere5) ( skogbruk) hugge ut, tynnethin down gjøre tynn(ere), spe (ut), fortynnedu må tynne ut malingen før du begynner å male redusere sterkt, desimereslanke seg, miste vekt, bli tynnerethin out tynne utbli glissenIIIadj. \/θɪn\/1) tynn2) mager, tynn, smal3) sparsom, tynn, spredt4) fåtallig, glissen5) tyntflytende, tynn6) (om tøy, gass, væske, luft e.l.) lett, tynn7) ( om stemme) tynn, spinkel8) spinkel, dårlig, tynn• that's a thin excuse!9) gjennomsiktig, lett å gjennomskue10) ( hverdagslig) ubehagelig, ukomfortabel, forferdelighan har ikke hatt det særlig morsomt\/godtappear out of thin air se ➢ air, 1as thin as a rake så tynn som en spikeron thin ice ( også overført) på tynn isthin end of the wedge skråplan, begynnelsebe thin on the ground være få av, være fåtalligthin on top ( hverdagslig) skallet, som begynner å bli skalletvanish into thin air se ➢ air, 1IVadv. \/θɪn\/tynt -
28 chalk
o:k1) (a white rock; a type of limestone.) kalkstein2) ((a piece of) a chalk-like substance used for writing (especially on blackboards): a box of chalks.) kritt•- chalky- chalkboardkrittIsubst. \/tʃɔːk\/1) kalk2) kritt3) krittstrek, krittmerkebetter by a long chalk adskillig bedre, langt bedrelike chalk and cheese eller as different as chalk and cheese ( om ulikhet) som natt og dag, helt forskjelligenot by a long chalk langt ifra, ikke i det hele tattnot know chalk from cheese være helt på jordetwhite as chalk kritthvitIIverb \/tʃɔːk\/1) kritte2) blande med kritt, kalke jord3) skrive med kritt, merke med krittchalk out ( også overført) skissere, risse opp, tegne omriss avchalk up skrive opp noe (på noens regning), føre opp noechalk up a record sette rekordchalk up a score notere seg poengchalk up to ( overført) tilskrive -
29 sitting
noun (a period of continuous action, meeting etc: I read the whole book at one sitting; The committee were prepared for a lengthy sitting.) i ett strekk; møte, samlingsesjonIsubst. \/ˈsɪtɪŋ\/1) sitting (det å sitte)2) ( kunst) posering3) ( politikk) møte, samling4) forklaring: tid som tilbringes med en aktivitet5) (i kirke, teater e.l.) sitteplass, benkeplass6) ( zoologi) ruging, rugetid, liggetid7) ( om egg) kullat one sitting i ett strekk, på en gangIIadj. \/ˈsɪtɪŋ\/1) ( også overført) sittende, nåværende2) ( zoologi) rugende3) ( om mål) som er lett å treffe4) ( jakt) sittende (som ikke løper eller flyr)sitting hen rugehøne, liggehøne -
30 burn
bə:n 1. past tense, past participles - burned, burnt; verb1) (to destroy, damage or injure by fire, heat, acid etc: The fire burned all my papers; I've burnt the meat.) brenne2) (to use as fuel.) brenne3) (to make (a hole etc) by fire, heat, acid etc: The acid burned a hole in my dress.) brenne4) (to catch fire: Paper burns easily.) ta fyr2. noun(an injury or mark caused by fire etc: His burns will take a long time to heal; a burn in the carpet.) brannsår, forbrenning- burnerbrannsår--------brenne--------forbrenne--------sviIsubst. \/bɜːn\/1) brannskade, brannsår, forbrenning2) brennende følelse, sviing3) ( om brensel) forbrenning4) (f.eks. på tøy) brent flekk, brennflekka slow burn voksende sinne, ulmende sinneIIsubst. \/bɜːn\/( skotsk) bekkIII1) brenne, forbrenne, svi, brenne opp, fyre med, bli brent2) være (glo)varm, ha feber• you're burning!3) bli solbrent4) ( om lyskilde) lyse, gløde, brenne5) dø på bålet6) (amer., slang) bli henrettet i den elektriske stol7) (amer., slang) lure, snyte, svindlebe burnt out bli hjemløs p.g.a. brannburn calories ( fysiologi) forbrenne kalorierburn daylight kaste bort tidenburn down brenne opp, brenne ned (om hus e.l.), legge i askeburn for lengte etterburn into svi (seg) inn i, brenne (seg) inn i (hukommelsen e.l.)burn off svi, brenne opp, fyre opp, brenne av, svi avburn oneself out bli utbrent, være ute av stand til å yte noe mer• if she doesn't slow down, she will burn herself outhvis hun ikke tar det litt mer med ro, vil hun bli fullstendig utbrentburn one's boats eller burn one's bridges brenne broene bak seg, brenne alle broer, brenne sine skipburn one's fingers ( også overført) brenne fingreneburn out brenne ut, brenne ned, bli fullstendig utbrent (om bygning)burn one's candle at both ends brenne sitt lys i begge ender, påta seg for myeburn the midnight oil arbeide til langt på natt, jobbe ut i de små timerburn to lengte etter å, brenne etter åburn up brenne opp flamme oppburn someone up (slang, amer.) irritere noen grenseløst, gjøre noen rasendeburn rubber rase avgårde i full fart, kappkjøreburn with anger\/curiosity brenne av sinne\/nysgjerrighethave money to burn ( hverdagslig) være stinn av gryn -
31 yngel
substantiv1. yngelYnglen bliver til fisk eller frøer, hvis ikke den bliver spist forinden
2. barn, ung person (hverdagssprog/slang)3. ubehagelig person (hverdagssprog/slang)grodyngel; laxyngel; ormyngel
haletudse; lakseyngel; slangeyngel
-
32 yngel
substantiv1. yngelYnglen bliver til fisk eller frøer, hvis ikke den bliver spist forinden2. barn, ung person (hverdagssprog/slang)3. ubehagelig person (hverdagssprog/slang)Sammensatte udtryk:grodyngel; laxyngel; ormyngel
haletudse; lakseyngel; slangeyngel -
33 much
comparative of; see moremyeImeget, mye, omtrent• did you have much difficulty in finding the house?det var bare tull, alt sammenso much for that! det var det!much difficulty may it do you ( spøkefullt) velbekomme, lykke til (ironisk), det kommer du nok til å få mye glede avII1) mye, megethun var svært mye\/betydelig eldre• is he much hurt?tusen (hjertelig) takk \/ mange takki høy grad mot min vilje \/ høyst ugjerne2) absolutt, avgjort, langt, uten tvildet ubetinget største beløpet \/ det avgjort største beløpet3) ( også pretty much, much as usual, much the same way) omtrent, nesten, noenlundedet spiller ingen rolle for meg \/ det er det samme for meghow much hvor mye, hvor høyt• how much do you love him?look much like se ut somdet ser nesten sånn ut \/ det er ikke langt i framuch as I like enda så godt jeg likermuch more langt mer, enda mer, for ikke å snakke ommuch less langt mindre, enda mindrebe not so much... as... være snarere... enn...think too much of oneself ha alfor høye tanker om seg selvIIImye, megetmye av det du sier, er sant• how much rain did you have yesterday?• did you have much difficulty finding the house?as much like (så) mye, så myedet sammejeg tenkte meg det \/ jeg kunne tenke meg det \/ jeg tenkte det nokas much again\/more en gang til så mye, dobbelt så mye, det dobbeltehow much hvor mye• how much are the apples?• how much does it all come to?• how much percent?• how much for this?if so much hvis så myemake much of få mye ut av, forstågjøre stort vesen\/nummer avutnytte (på beste måte), dra fordeler av, gjøre mest mulig ut av gjøre stas avmuch someone does something ( spøkefullt) særlig at noen gjør noe• much you know about it!not as much as ikke så mye som, ikke engangnot be up to much ikke være så mye å skryte av, ikke være noe viderenothing much ( hverdagslig) ikke noe spesielt, ikke noe av betydningnothing so much as mest av altnot much! ( hverdagslig) slett ikke!, absolutt ikke!, nesten aldri!not much of ikke akkurat, ikke noe viderenot so much as ikke så mye som, ikke engangso much så mye\/meget, så og så mye (om beløp, mengde e.l.)so much for ferdig med, takk og farvel, slik går det nåso much the better\/worse så mye bedre\/verre, så meget desto bedre\/verrethink much of something like noe, ha høye tanker om noethis\/that much så mye\/megetthus much så mye for så vidttoo much for mye, altfor myetoo much of a good thing for mye av det godewithout so much as uten så mye som -
34 far
1. adverb1) (indicating distance, progress etc: How far is it from here to his house?) fjernt, langt2) (at or to a long way away: She went far away/off.) langt borte/ute/oppe3) (very much: She was a far better swimmer than her friend (was).) mye2. adjective1) (distant; a long way away: a far country.) fjern2) (more distant (usually of two things): He lives on the far side of the lake.) bortest, fjernest•- farther- farthest
- faraway
- far-fetched
- as far as
- by far
- far and away
- far from
- so farfjern--------lang--------langt--------vidIadj. \/fɑː\/1) fjern, langt borte2) fjernest(e), bortest(e), bortre3) langfar out ( hverdagslig) råkul, dritbra• wow, this music is far out man!oj, denne musikken er jo dritbra!( vanskelig) teoretisk, vanskelig, noe som ligger for høyt for enII1) langt, langt borte, fjernt• how far is it from here to London?2) vidt, langt, myeas far as (prep.) (så langt som) til, like til(konj.) så vidt, så langtbe far from (being) være langtfra, være alt annet ennbe far off være helt på jordet, ta feilby far betydelig, i høy grad, mye, langtfar and away i stor grad, absolutt, veldig myefar and near fjern og nærfar and wide høyt og lavt, overalt, vidt omkringfar be it from me to... eller far be it for me to det er absolutt ikke min hensikt å..., jeg vil på ingen måte...far from it langt derifra, tvertom, slett ikkefar gone langt fremskreden, langt på vei alvorlig syk, døden nær, døende helt utmattetfew and far between sjelden, få, langt imellomgo far nå langt, oppnå mye bidra sterkt, rekke langtnot by far ikke på langt nærso far så langt, hittil(in) so far as i den grad, så langt som, i det omfangso far away as så langt unna somso far so good så langt er alt godt -
35 well
(to have a good, or bad, opinion of: She thought highly of him and his poetry.) ha høye tanker om, synes godt/dårlig ombra--------brønn--------frisk--------god--------sjaktIsubst. \/wel\/1) brønn, (boret) kilde2) (gammeldags, poetisk) (naturlig) kilde, vannkilde3) trappeoppgang, trapperom, heissjakt, lyssjakt4) ( til væske) fordypning, hull, dump5) blekkhus6) (britisk, jus) forklaring: sted i rettsalen der advokatene sitter7) ( sjøfart) (fiske)brønn, fiskekasse, fiskekumcap a well lukke en (olje)brønnthe well of English undefiled forklaring: benevnelse på Chaucers diktverk, noe av den eldste litteraturen i EnglandWells ( spesielt i stedsnavn) forklaring: sted der det er mineralkilderIIsubst. \/wel\/1) vel2) friskleave\/let well alone eller leave\/let well enough alone (amer.) la det være med det, det er bra (nok) som det erthe well de friskeIIIverb \/wel\/strømme, vellewell forth velle frem, strømme fremwell forth from velle frem frawell out velle frem, velle ut, strømme frem, strømme utwell out from velle ut fra, strømme ut frawell out of velle ut fra, velle ut av, strømme ut fra, strømme ut avwell over renne overwell up velle frem, strømme frem, velle oppIVadj. \/wel\/1) frisk, bra2) bra, godt, vel, goddet kan nok være så, men jeg er ferdig• he is all very well in his way but...han kan nok være bra på sitt vis, men...all's well ( militærvesen eller sjøfart) alt velall's well that ends well når enden er god, er allting godtbe well in with komme godt overens medbe well without klare seg bra uten, kunne avsejust as well like (så) bramake well bote, kurereV1) vel, bra, godt• well played!2) nøye, grundig, ordentlig, godt, skikkelig3) nok, med rette, med god grunn4) langt, betydelig, et godt stykkeas well også, dessuten, likeledes, til og med(like) gjerne, like godtas well as så vel som, både...oglike bra som• as well as help me, she also continued her workforuten at hun hjalp meg, fortsatte hun (også) sitt eget arbeidas well one might som naturlig er, naturlig nokbe well off være velsituert, ha mye penger ha det bra, være uten bekymringer, være heldigbe well up in\/on something vite en del om noecome off well gå bra, lykkes, ha stor fremgangjust as well like gjerne, like godtmarry well gjøre et godt partipretty well praktisk talt, nestenvery well meget bra, utmerket, fortreffeligwell and truly ordentlig, virkelig, med rettewell away (britisk, hverdagslig) på god vei borte vekk (av søvn), sluknet, veldig fullwell on in life tilårskommenwell on into langt inne i, på god vei inn iVIinterj. \/wel\/nå, vel, nåja, nåvel• well, here we are at last!nå, så er vi endelig her!• well, but what about Jones?ja, men hva med Jones?• well, you may be right!tja, du kan ha rett!very well OKvery well then! da så!well, I declare! eller well, I never! det er det verste jeg har hørt!, jeg har aldri hørt\/sett på maken!well, it can't be helped! nåvel, det er ikke noe å gjøre med det!well, really! det må jeg si!well, then? og så da?well, the next day arrived jaja, tiden gikk allikevel viderewell then, what do you say? nå, hva sier du!well, there he is! der er han!well, well! nå!, ja, ja!, ser man det!well, who would have thought it? hvem hadde vel trodd det? -
36 carry
'kæri1) (to take from one place etc to another: She carried the child over the river; Flies carry disease.) bære2) (to go from one place to another: Sound carries better over water.) bære, nå, rekke, kunne høres3) (to support: These stone columns carry the weight of the whole building.) bære4) (to have or hold: This job carries great responsibility.) ha, bære med seg, medføre5) (to approve (a bill etc) by a majority of votes: The parliamentary bill was carried by forty-two votes.) bli vedtatt6) (to hold (oneself) in a certain way: He carries himself like a soldier.) føre seg•((slang) a fuss; excited behaviour.)
leven, bråk- carry-cot((of bags or cases) that passengers can carry with them on board a plane.)
hånd-(bagasje)
- be/get carried away
- carry forward
- carry off
- carry on
- carry out
- carry weightbæreIsubst. \/ˈkærɪ\/1) ( golf) slaglengde2) ( militærvesen) skuddvidde, rekkevidde3) bæring, transport4) (amer., historisk) forklaring: rute mellom to navigerbare vannveier der båter eller gods måtte bæres5) (spesielt amer.) forklaring: det å bære noe på seg, spesielt våpen6) (amer. fotball) det å løpe med ballenIIverb \/ˈkærɪ\/1) bære2) bære på (seg), ha med seg, ha på seg, gå (rundt) med, ha, være utstyrt med3) (frem)bringe, overbringe, fremføre, komme med (brev, nyhet e.l.)4) frakte, transportere5) ( sjøfart) gå med, seile med, ha som last6) ( overført) bære (på)7) ha plass til, romme, ta, laste, inneholde, bestå av8) ( også overført) føre, lede, ta, bringe9) (om avis, radio, TV) kringkaste, publisere10) (om vann, lyd e.l.) lede, føre11) tåle transport, kunne transporteres12) bære, støtte, holde oppe13) ta ansvar, ta skyld, bære ansvar14) (om lyd, stemme) bære, nå, rekke15) kunne fø (buskap, befolkning), holde kreatur16) drive gjennom (kandidatur)17) (amer., valg) seire i, vinne19) medføre, innebære, føre med seg, involvere, innbefatte20) utvide, videreføre, fortsette, la (noe) gå22) (golf, cricket) slå ballen over en viss lengde23) avle, produsere, gi avling25) ( om graviditet) gå med, vente26) tåle (alkohol)27) ( om skytevåpen) skytebalance (to be) carried forward ( regnskap) føres i ny regning, utgående saldobe carried away oppildne seg, hisse seg opp bli overivrig, miste besinnelsen, miste kontrollenbe carried away by rives med av, begeistres av, betas av, løpe av medcarry a joke too far drive en spøk for langtcarry all before one slå ned all motstand gjennomføre alt ha stor fremgangcarry along with overbevise, få med segcarry arms bære våpencarry away bære (bort), føre (bort) rive med seg, rive bort ( overført) henføre, rive med seg (sjøfart, om vind, bølger) brekke, knekke, revne, rive med, skylle over bord stikke av med, dra avgårde medcarry back føre tilbake i tiden, hensettecarry conviction være overbevisendecarry far nå langt ( om lyd også) kunne høres langtcarry forward overføre ( regnskap) transportere, overførecarry gold være gullførendecarry high\/well ( om hest) ha høy hodeføring, ha fin hodeføringcarrying capacity lasteevne, lastekapasitet bæreevne, bærekapasitetcarry in one's head ha i mente, huskecarry interest gi rentecarry it off (well) klare seg bra, ta noe bra, ta noe med fatningcarry off bære vekk, føre vekk, rive bort dra av gårde med, vinne, stikke av med ( om sykdom) drepe, ta livet av klare, beherske, lykkes med, gjennomførecarry on (konversasjon, forhandlinger) føre praktisere, bedrive, dyrke, forestå, utøve ( brevveksling e.l.) opprettholde fortsette, gå videre ( også carry on with) fortsette med, fullføre, videreføre ( hverdagslig) skape seg, opptre, herje, holde på, lage bråkcarry one ( ved subtraksjon) lånecarry oneself føre seg oppføre segcarry oneself well ha god holdning, være rank (i ryggen)carry on with somebody ( hverdagslig) ha et forhold til noen, stå i med noencarry out utføre, gjennomføre, fullføre, iverksette, fullbyrde, oppfylle (løfte)carry over føre over, ta over, lokke over, få over ( handel) overføre, balansere ( børs) prolongere ( regnskap) transportere videreføre, bevare, beholde hjelpe, bidracarry over into ( også) tillempecarry something into effect sette noe ut i livet, iverksette noecarry the can (britisk, hverdagslig) ta ansvaret for en feil eller ugjerningcarry the day vinne slaget, gå av med seierencarry the sense of ha betydningen, betycarry through gjennomføre, sluttføredrive gjennom hjelpe gjennomcarry weight ha innflytelse være viktigthat won't carry you far det kommer du ikke langt med, det klarer du deg ikke lenge på2 up and carry 3 ( matematikk) 2 opp og 3 i mente -
37 in
(in(to) usually small pieces: The broken mirror lay in bits on the floor; He loves taking his car to bits.) småstykker, i stykkerhos--------inn--------om--------tommeIsubst. \/ɪn\/bare i uttrykkhave an in with someone (amer., hverdagslig) stå på god fot med noenthe ins and outs alle kunster og knep, alle detaljerIIadj. \/ɪn\/1) in, moderne, på moten, populær2) innkommende3) som går innoverIIIadv. \/ɪn\/1) inn2) inntil, nærmest kroppen3) inne, i hus4) hjemme, til stede5) fremme, ankommet, her, der6) ( i cricket og baseball) inne7) ( hverdagslig) moderne, in, innebe in for kunne vente seg, regne med, komme til å treffe påvære påmeldt, ha meldt seg påkonkurrere omvære oppe i, være oppe til, gå opp i, gå opp tilvære engasjert for, ha satset• he is in for £500han har satset £500be in for it være ille ute, være\/komme i en knipe, få det hett rundt ørenebe in on ( hverdagslig) være med i\/på, ha del i, delta i• if there's any profit, I want to be in on itdersom det er noe å tjene, vil jeg være med på detha greie påhave it in for somebody ( hverdagslig) ha et horn i siden til noenkeep\/be in with være på god fot medIVprep. \/ɪn\/1) ( om beliggenhet) i, på, vedvi bor på landet, vi bor på (lands)bygda2) ( om retning) (ned) i, inn i, ut i, inn (gjennom)3) ( om tid) i, på, under, om• in my absence, please observe the following rules• in the reign of Queen Elizabeth 1.under dronning Elizabeth 1.4) ( etter eller innen en viss tid) om5) ( om yrke) i, på, ved6) ( om klær) (kledd) i, iført, med7) ( om tid som går med til noe) i løpet av, på8) ( om en forfatters verk) hos, i9) ( før ing-form eller verbalsubstantiv) ved10) (språk, medium) på, i• could you give me that in writing?12) (med hensyn) til, i spørsmål om, når det gjelder, i (henseende til)13) i noens\/noes vesen, i noens\/noes karakter• what's in a name?in all likelihood\/probability etter all sannsynlighet, formodentlig, med all sannsynlighetin so far as eller in as far as så langt som, i den utstrekningin that i og med at, ettersom, så langt somin the course of i løpet av• I like the new teacher, he's really in therejeg liker den nye læreren, han er skikkelig greinot in it ( hverdagslig) ute av regningen, ute av bildet, ingen alvorlig konkurrentVprep. \/ɪn\/ ( latin) i, in -
38 räcka
I verbum1. række, være tilstrækkelig lang, nåSnälla, rara, försök att tänka längre än din näsa räcker!
Kære, søde, prøv nu at se ud over din egen næse! Vær lidt fremsynet!
U. tror ikke, at der er nok mad til så mange gæster
Tack, det räcker!
Tak, det rækker, tak, ikke mere! (om fx mad)
Räck mig manuset är du snäll! (Räck över manuset är du snäll!)
Vil du ikke lige række mig manuskriptet!
När fröken frågar, är det alltid Gunilla som först räcker upp handen
Når lærerinden spørger, er det altid G., der rækker hånden op først
Dra så långt vägen räcker!
Gå ad Pommern til!, Gå ad hækkenfeldt til!
Det räcker!
Hold op!; Hold mund!
Det räcker med något: Nu räcker det med bra idéer!
II substantivDer er ikke brug for mere af noget: Nu ikke flere gode idéer!
1. række -
39 räcka
I verbum1. række, være tilstrækkelig lang, nå (ofte med 'ner, upp')Snälla, rara, försök att tänka längre än din näsa räcker!
Kære, søde, prøv nu at se ud over din egen næse! Vær lidt fremsynet!U. tror ikke, at der er nok mad til så mange gæsterTack, det räcker!
Tak, det rækker, tak, ikke mere! (om fx mad)Räck mig manuset är du snäll! (Räck över manuset är du snäll!)
Vil du ikke lige række mig manuskriptet!När fröken frågar, är det alltid Gunilla som först räcker upp handen
Når lærerinden spørger, er det altid G., der rækker hånden op førstSærlige udtryk:Dra så långt vägen räcker!
Gå ad Pommern til!, Gå ad hekkenfeldt til!Det räcker!
Hold op!; Hold mund!Det räcker med något: Nu räcker det med bra idéer!
Der er ikke brug for mere af noget: Nu ikke flere gode idéer!II substantiv1. række -
40 long
I 1. loŋ adjective1) (measuring a great distance from one end to the other: a long journey; a long road; long legs.) lang, stor2) (having a great period of time from the first moment to the last: The book took a long time to read; a long conversation; a long delay.) lang(varig)3) (measuring a certain amount in distance or time: The wire is two centimetres long; The television programme was just over an hour long.) i lengde, stor4) (away, doing or using something etc for a great period of time: Will you be long?) lenge5) (reaching to a great distance in space or time: She has a long memory) lang2. adverb1) (a great period of time: This happened long before you were born.) lenge2) (for a great period of time: Have you been waiting long?) lenge•- longways- long-distance
- long-drawn-out
- longhand
- long house
- long jump
- long-playing record
- long-range
- long-sighted
- long-sightedness
- long-suffering
- long-winded
- as long as / so long as
- before very long
- before long
- in the long run
- the long and the short of it
- no longer
- so long! II loŋ verb((often with for) to wish very much: He longed to go home; I am longing for a drink.) lengte (etter)- longing- longinglylang--------lengeIsubst. \/lɒŋ\/1) ( fonetikk) lang stavelse, lang lyd2) lang, langt signal (i morsealfabetet)3) (amer., økonomi) haussespekulant, haussist4) ( musikk) longanote5) lang tid, langt tidsrom, lang stundlong and the short of it saken er i korthet, for å si det kort og godt, sakens kjernelongs (også amer. økonomi) langsiktige obligasjonerlongs and shorts ( også) klassisk versIIverb \/lɒŋ\/lengtelong for lengte etterIIIadj. \/lɒŋ\/1) ( også etterstilt) lang2) ( om tid) lang, langvarig, langsiktig, langtrukken, langtekkelig3) omfattende, lang4) (sport, om en ball) lang, langtgående, langtrekkende5) (om person, hverdagslig) lang, høy6) (språkvitenskap, om vokal) lang7) usannsynlig, lite trolig, dårlig8) ( om tid eller avstand) drøyt, godt og vel9) ( økonomi) haussespekulerende, hausse-11) ( hverdagslig) velforsyntas long så lang tid, så lengeas long as eller so long as så lenge (som), like lenge (som)forutsatt, hvis bare, så lengebe long about something bruke lang tid på noebe long on ha rikelig medlong in the tooth ( hverdagslig) gammellong since for lenge sidenlong time no see ( hverdagslig) lenge siden sistnot be long for this world ikke ha lenge igjen, være døendenot by a long shot på langt nærso long (sørafr.) ha det, på gjensyntake the long view ha et langsiktig perspektiv, tenke fremover, se fremoverIVadv. \/lɒŋ\/1) lenge, lenge siden• how long since he left?2) ( etter tidsuttrykk) hel, langbefore long i løpet av kort tid, snartbe long være lenge ta lang tidfor long lenge, på lenge
См. также в других словарях:
Kind — 1. Ach, dass ich meine armen Kinder so geschlagen, klagte der Bauer, und sie waren des Pfaffen. – Eiselein, 375. 2. Alle Kinder werden mit Weinen geboren. Lat.: Clamabunt E et A quotquot nascuntur ab Eva. (Binder I, 193; II, 497; Seybold, 77.) 3 … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Wasser — 1. Alle kleinen Wasser laufen in die grossen. – Simrock, 11227; Körte, 6528; Braun, I, 4928. »Die kleinen Wasser allgemein laufen in die grossen hinein.« Die Russen: Das Wasser, was die Ladoga der Newa gibt, gibt die Newa dem Finnischen Meerbusen … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
§ 37. Betydningsforskel mellem t-adverbialer og rene adverbier — Ved visse ord er der en betydningsforskel mellem et t adverbial med t og det tilsvarende rene adverbium uden t, fx mellem t adverbialet lovligt og det rene adverbium lovlig, mellem endeligt og endelig, knapt og knap, ligefremt og ligefrem, nært… … Dansk ordbog
Auge — 1. Ab Auge, ab Herz. (Luzern.) 2. Als das aug erfüllet, so ist dem bauch genug gethan. – Henisch, 152. 3. An den Augen sieht man, was einer ist und was er kann. 4. An den augen tevblein vnd in den hertzen tevflein. – Trymberg, Renner, um das Jahr … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Teufel — (s. ⇨ Teixel). 1. A mol muess ma m Teuffel uff de Wedel treta. – Birlinger, 1036. 2. All, wat de Düwel nich lesen kann (will), dat sleit he vörbi (oder: sleit he äwer). – Frommann, II, 389, 123; Eichwald, 346; Goldschmidt, 57; Kern, 1430. 3. Als… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Wissen — 1. A Niada woas, wou n da Schuig druckt. (Steiermark.) – Firmenich, II, 765, 21. Ein jeder weiss, wo ihn der Schuh drückt. 2. Ach gott, wie gerne ich wissen wolt, wem ich auf erden vertrawen solt. Wenn einer zu mir spricht: Gott grüsse dich! so… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Herr — 1. Ain Herr, der zu lugen lust hat, dess diener seind alle gottloss. – Agricola II, 221. 2. Alle sind Herren, wer ist Sklave? 3. Alles kamme unsem leiwen Heren alleine anvertruggen, awwer kein jung Méaken un kein draug Hög. (Westf.) Alles kann… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Wolf — 1. Alten Wolf reiten Krähen. – Eiselein, 647. 2. Alten Wolf verspotten die Hunde. – Schlechta, 362. 3. Als der Wolf predigte, hatte er Gänse zu Zuhörern. 4. Als der Wolff in der Grube lag, wollt er ein heiliger Mönch werden. – Mathesy, 108a. 5.… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Gott — 1. Ach du grosser Gott, was lässt du für kleine Kartoffeln wachsen! – Frischbier2, 1334. 2. Ach Gott, ach Gott, seggt Leidig s Lott, all Jahr e Kind on kein Mann! (Insterburg.) – Frischbier2, 1335. 3. Ach, du lieber Gott, gib unserm Herrn ein n… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
§ 46. Opremsningskomma mv. — (1) GENERELT Der sættes komma (opremsningskomma) mellem sideordnede led som ikke er forbundet med konjunktion. I praksis vil det sige at der sættes komma hvor der kunne have stået et og, et men eller et eller: Han købte kartofler, gulerødder og… … Dansk ordbog
Mensch — 1. A verzagte Möntsch isch im Himmel nid sichar. (Bern.) – Zyro, 108. 2. Ach, Mensch, betracht , wie Gott verlacht all deinen Pracht, der in einer Nacht wird zu nichts gemacht. – Gerlach, 9. 3. Ain verkerter mensch richtet hader an vnd ain… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon