-
81 faction
'fækʃən(a group or party that belongs to, and usually dissents from, a larger group.) fraksjon, parti, klikkfraksjonsubst. \/ˈfækʃ(ə)n\/1) ( spesielt politikk) fraksjon, (opposisjons)klikk, (parti)gruppe2) splid, splittelse, strid3) (TV, film, litterært, sammentrukket ord av fact og fiction) dramadokumentar (skildring av virkelig hendelse i dramatisert eller litterær form), (hverdagslig også) dokudrama -
82 fine
I 1. adjective1) ((usually of art etc) very good; of excellent quality: fine paintings; a fine performance.) fin, glimrende2) ((of weather) bright; not raining: a fine day.) fin, pen, deilig, vakker3) (well; healthy: I was ill yesterday but I am feeling fine today!) fin, bra, i fin form4) (thin or delicate: a fine material.) fin, tynn, lett5) (careful; detailed: Fine workmanship is required for such delicate embroidery.) fin, detaljert6) (made of small pieces, grains etc: fine sand; fine rain.) fin(malt), finknust, fin(kornet)7) (slight; delicate: a fine balance; a fine distinction.) fin, subtil, smekker8) (perfectly satisfactory: There's nothing wrong with your work - it's fine.) fin2. adverb(satisfactorily: This arrangement suits me fine.) fint, bra, godt3. interjection(good; well done etc: You've finished already - fine!) fint!; flott!; storartet!- finely- finery
- fine art II 1. noun(money which must be paid as a punishment: I had to pay a fine.) bot, mulkt, avgift2. verb(to make (someone) pay a fine: She was fined $10.) ilegge bot, bøtlegge(s)bot--------fin--------mulkt--------pen--------skjønn--------vakkerIsubst. \/faɪn\/1) ( jus) bot, mulkt, bøtestraff• impose a fine of £100 on him2) vakkert værfine for contempt of court ( jus) rettergangsbotin fine kort sagt, i ett ord til sistIIverb \/faɪn\/1) bøtelegge, idømme bot• they fined him £100han ble idømt en bot på £1002) rengjøre, raffinere, rense (væske, spesielt øl og vin), klare3) ( om metaller) ferske4) fortynne, spisse, gjøre skarp5) ( overført) modifisere, bortforklare6) ( om væske) klarne, rengjøres, rensesfine away\/down fortynnes, smalne, minske, svinne bort, smelte bort ( om væske) bli fin, bli klar, klarnefine up (austr., hverdagslig, om været) klarneIIIadj. \/faɪn\/1) utmerket, dyktig, ordentlig, fremstående, fin• that's very fine but...det er vel og bra, men...2) vakker, storartet, stilig, flott, fin3) (om dag, vær) pen, vakker, fin (betyr ofte at det ikke regner)det regnet hele morgenen, men det ble pent senere• what a fine morning!4) elegant, fin, dannet, verdig5) utsøkt, forfinet, edel6) ( spøkefullt) fin, nydelig• a fine excuse!7) fin, finkornet, tynn, spiss, kvass, skarp, smal, sped8) ( om metaller e.l.) ren9) (om sinne, omdømme e.l.) følsom, skarp10) ( om forskjell e.l.) subtil, fin, litenfine! bra!, utmerket! javel, da!, OK!fine doings ( også ironisk) fine greiera fine fellow stilig karfine manners gode manererfine print ( boktrykking) liten skriftfine writing høylitterært språkI feel fine jeg har det brain fine kort sagt, som en oppsummeringone fine day en vakker dag, en gangthis is a fine mess! her ser det ut!you're a fine one to talk! og det sier du!IVadv. \/faɪn\/fint, utmerket -
83 fishtail
Isubst. \/ˈfɪʃteɪl\/1) fiskehale2) forklaring: noe som er lik en fiskehale i form eller bevegelseIIverb \/ˈfɪʃteɪl\/(hverdagslig, om bakenden på en bil eller et fly) forklaring: bevege seg frem og tilbake som halen på en fisk, slenge, slingreIIIadj. \/ˈfɪʃteɪl\/formet som en fiskehale, fiskehale- -
84 gargoyle
subst. \/ˈɡɑːɡɔɪl\/1) ( arkitektur) vannspyer (ofte i form av grotesk figur), griff (halvt løve og halvt ørn)2) grotesk figur, uhyre3) ( hverdagslig) fugleskremsel -
85 grammar
'ɡræmə1) (the rules for forming words and for combining words to form sentences: He's an expert on French grammar.) grammatikk2) (a description or collection of the rules of grammar: Could you lend me your Latin grammar?; ( also adjective) a grammar book.) grammatikk(bok)3) (a person's use of grammatical rules: This essay is full of bad grammar.) språkbruk•- grammatically
- grammar schoolgrammatikksubst. \/ˈɡræmə\/1) grammatikk2) språkvitenskap3) språkbruk4) grunnleggende kunnskap5) grammatikkbokbad grammar dårlig språkbrukbe grammar ( hverdagslig) være korrekt, være grammatisk riktig• is that grammar? -
86 heathen
'hi:ðənnoun, adjective((of) a person who believes in a less advanced form of religion, especially one with many gods: Missionaries tried to convert the heathens to Christianity.) hedning; hedenskIsubst. \/ˈhiːħ(ə)n\/1) hedning• heathens to the left of me and infidels to the right!2) ( hverdagslig) villmann, barbarheathen hedningeneIIadj. \/ˈhiːħ(ə)n\/hedensk -
87 kind
I noun(a sort or type: What kind of car is it?; He is not the kind of man who would be cruel to children.) slags, type, art, sortII 1. adjective(ready or anxious to do good to others; friendly: He's such a kind man; It was very kind of you to look after the children yesterday.) snill, god, vennlig- kindly2. adjective(having or showing a gentle and friendly nature: a kindly smile; a kindly old lady.) vennlig, mild, godhjertet- kindness
- kind-heartedart--------slag--------snill--------sortIsubst. \/kaɪnd\/1) slags, sort, type2) rase, slag, art3) klasse, kategori4) ( gammeldags) natur, karakter, naturlig, tilbøyelighet, naturlig inklinasjon5) ( kirkelig) forklaring: en av nattverdens skikkelser (brød eller vin)6) ( gammeldags) kjønnact after one's kind handle etter sin naturafter his\/her\/its\/their kind etter sitt slag, på sin måte, på sitt visbenefits in kind godtgjørelser i naturaliain kind in natura, i naturalier med samme mynt, i samme form i karakter, i natur, i kvalitetkind of til en viss grad, litt slags, sort, type• what kind of trees are those?• what kind of weather is it?nothing of the kind slett ikke, ikke tale omof a kind en slagssamme slag, likede er like (gode), de er av samme ullaof an opposite kind from\/to helt forskjellig fra, det motsatte avone of a kind unik, enestående, sjeldenrepay in kind ( spesielt overført) gi igjen med samme myntsomething of the kind noe slikt, noe i den retningIIadj. \/kaɪnd\/1) vennlig, snill, god• how very kind of you to say so!2) elskverdig, velvillig3) hjelpsom, omsorgsfull, hensynsfull4) mild5) ( gammeldags) kjærlig, ømbe kind enough to eller be so kind to være så vennlig å, være så snill åwith kind regards med vennlig hilsen -
88 lock
I 1. lok noun1) (a mechanism for fastening doors etc: He put the key in the lock.) lås2) (a closed part of a canal for raising or lowering boats to a higher or lower part of the canal.) sluse(kammer)3) (the part of a gun by which it is fired.) lås4) (a tight hold (in wrestling etc).) tak, grep2. verb(to fasten or become fastened with a lock: She locked the drawer; This door doesn't lock.) låse(s)- locker- locket
- locksmith
- lock in
- lock out
- lock up II lok noun1) (a piece of hair: She cut off a lock of his hair.) lokk2) ((in plural) hair: curly brown locks.) lokker, krøllerhårlokk--------lukke--------lås--------låse--------sluse--------stengeIsubst. \/lɒk\/1) lås2) ( på skytevåpen) lås3) (historisk, på skytevåpen) avfyringsmekanisme4) kork, klemme, mølje5) ( i kanal) sluse, slusekammer6) tollegang, åregaffel7) ( bil) snuradius8) ( telekommunikasjon) sperrehake9) ( EDB) lås, sperrehave a lock on (amer., hverdagslig) ha fullstendig kontroll overlock, stock, and barrel rubb og stubb, smitt og smule, hele sulamittenput somebody under lock and key låse inn noen, sette noen bak lås og slåunder lock and key bak lås og slåIIsubst. \/lɒk\/1) ( av hår) (hår)lokk2) ( av ull eller bomull) tjafs, tust, dott3) ( dialekt) liten smule, håndfulllocks ( spesielt poetisk) hårlokker hårIIIverb \/lɒk\/1) ( med lås e.l.) låse, låse igjen, stenge, stenge igjen2) gå i lås, låses3) gå an å låse, kunne låses• does this trunk lock?4) låse seg, feste seg5) blokkeres, bli blokkert, sperres6) omfavne, omslutte, omgi7) ( typografi) slutte8) bygge sluse, anlegge sluse9) ( om båt e.l.) sluse, sluse igjennomlock away låse nedlock down sluse nedlocked in combat innviklet i kamp, bundet i kamplocked in sleep i dyp søvn, i søvnens favnlock horns komme i klammerilock horns with komme i klammeri medlock into one another gripe inn i hverandrelock out låse ut, lukke ute, stenge ute ( om arbeidsgiver) lockoute, utestenge fra arbeidlock somebody in låse noen innelock up låse, stengelåse inn, låse nedlåse inn, stenge inne, sperre innelåse, bindestenge, sperre sluse opp -
89 mischief
'mis if1) (action or behaviour (especially of children) that causes small troubles or annoyance to others: That boy is always up to some mischief.) rampestrek, spillopper2) (evil, damage or harm.) stor skade, ugagn•- mischievous
- mischievouslyskadesubst. \/ˈmɪstʃɪf\/1) rampestreker, skøyerstreker, ugagn, spillopper2) skjelmskhet, skøyeraktighet3) rakkerunge, rampunge, ugagnskråke, spilloppmaker, skøyer4) skade, fortred, ugagn5) ( gammeldags) person som volder skade, person som gjør ugagn6) ( gammeldags) djevelencut up mischief (amer.) gjøre gale strekerdo mischief volde skade, gjøre ugagndo mischief to something volde skade på noedo somebody a mischief skade noen, gjøre noen fortred drepe noendo something out of mischief gjøre noe ut av pur ondskapfull of mischief eller up to all kinds of mischief full av rampestrekerget into mischief komme på gale veier, rote seg opp i noe galtkeep out of mischief eller stay out of mischief la være å gjøre rampestreker, holde seg i skinnet, holde seg på mattamake mischief gjøre ugagn sette ondt blod, stifte ufred, så splidgjøre skademean mischief ha onde hensikter, ha ondt i sinne• where the mischief have you been?play the mischief with gjøre ondt mot, skade bringe uorden ithere is mischief brewing det er ugler i mosen, det er noe i gjærebe up to mischief pønske på rampestreker ha ondt i sinnework (great) mischief stelle i stand store problemer, volde stor skade -
90 model
'modl 1. noun1) (a copy or representation of something usually on a much smaller scale: a model of the Taj Mahal; ( also adjective) a model aeroplane.) modell2) (a particular type or design of something, eg a car, that is manufactured in large numbers: Our car is a 1999 model.) modell3) (a person who wears clothes etc so that possible buyers can see them being worn: He has a job as a male fashion model.) mannekeng, (foto)modell4) (a person who is painted, sculpted, photographed etc by an artist, photographer etc: I work as an artist's model.) modell5) (something that can be used to copy from.) mønster6) (a person or thing which is an excellent example: She is a model of politeness; ( also adjective) model behaviour.) forbilde2. verb1) (to wear (clothes etc) to show them to possible buyers: They model (underwear) for a living.) vise klær (som mannekeng)2) (to work or pose as a model for an artist, photographer etc: She models at the local art school.) stå modell3) (to make models (of things or people): to model (the heads of famous people) in clay.) lage modeller, forme4) (to form (something) into a (particular) shape: She modelled the clay into the shape of a penguin; She models herself on her older sister.) modellere, forme (etter)•modell--------modellere--------modellering--------mønsterIsubst. \/ˈmɒdl\/1) modell, fotomodell, mannekeng, utstillingsfigur, voksdukke2) mønster, eksempel til etterfølgelse, forbilde, mønster-, modell-3) ( hverdagslig) bilde, avbilde4) ( om gjenstand i forminsket utgave) modell5) ( om design) modell, typemodel of bilde påmake somebody one's model eller take somebody for one's model gjøre noen til sitt forbildeon the model of etter mønster avsit\/pose as a model sitte\/stå modellIIverb \/ˈmɒdl\/1) modellere, forme2) planlegge, anlegge, innrette3) ( overført) forme, utforme4) vise (frem) (som mannekeng)5) stå modell, være mannekengmodel oneself after\/on\/upon somebody forsøke å etterligne noen, forsøke å ta etter noenmodel somebody after\/on\/upon (ut)forme noe etter, med... som forbilde -
91 most
məust 1. superlative of many, much (often with the) - adjective1) ((the) greatest number or quantity of: Which of the students has read the most books?; Reading is what gives me most enjoyment.) flest, mest2) (the majority or greater part of: Most children like playing games; Most modern music is difficult to understand.) de fleste, mesteparten av, det meste2. adverb1) (used to form the superlative of many adjectives and adverbs, especially those of more than two syllables: Of all the women I know, she's the most beautiful; the most delicious cake I've ever tasted; We see her mother or father sometimes, but we see her grandmother most frequently.) mest2) (to the greatest degree or extent: They like sweets and biscuits but they like ice-cream most of all.) mest3) (very or extremely: I'm most grateful to you for everything you've done; a most annoying child.) meget, svært4) ((American) almost: Most everyone I know has read that book.) nesten3. pronoun1) (the greatest number or quantity: I ate two cakes, but Mary ate more, and John ate (the) most.) flest, mest2) (the greatest part; the majority: He'll be at home for most of the day; Most of these students speak English; Everyone is leaving - most have gone already.) mesteparten av, de fleste•- mostly- at the most
- at most
- for the most part
- make the most of something
- make the most offlest--------nestenIadv. \/məʊst\/1) mest2) ( danner superlativ) mest3) høyst, i høy grad, meget, svært, særs, særdeles, ytterst4) (amer., dialekt) nestenmost certainly (ja) absolutt, javisst, helt sikkertmost of all aller mest, mest av altIIdeterm. \/məʊst\/mest, flest, det meste, de flestejeg har mange bøker, men han har flestha mest\/flest pengerdet meste av min tid\/størstedelen av min tidat (the) most høyst, i høyden, toppenat the very most i beste fallfor the most part for det meste, hovedsakelig, overveiendemake the most of something dra størst mulig fordel av noe, gjøre mest mulig ut av noe, utnytte noe til fulle -
92 must
1. negative short form - mustn't; verb1) (used with another verb to express need: We must go to the shops to get milk.) måtte2) (used, usually with another verb, to suggest a probability: They must be finding it very difficult to live in such a small house.) måtte3) (used, usually with another verb, to express duty, an order, rule etc: You must come home before midnight; All competitors must be under 15 years of age.) måtte, skulle2. noun(something necessary, essential, or not to be missed: This new tent is a must for the serious camper.) noe en må ha, noe absolutt nødvendig, nødvendighet(er)få--------måtteIsubst. \/mʌst\/(drue)most, druesaft, ugjæret vinIIsubst. \/mʌst\/mugg, skimmelIIIsubst. \/mʌst\/1) galskap, villskap, raseri2) rasende elefant, rasende kamelIVsubst. \/mʌst\/( hverdagslig) noe man må gjøre, noe man må ha, noe man må være med på, absolutt nødvendigheta must en absolutt nødvendighetdet er noe alle turister må\/bør seVverb \/mʌst\/, som trykksvak: \/məst\/, \/məs\/, \/mst\/1) må, måtte, være tvunget til å• well, if you must!2) forklaring: uttrykker nødvendighet eller plikt3) må (nødvendigvis), måtte• they must have been very old, mustn't they?de må ha vært svært gamle, ikke sant?• if she had been there, I must have seen herhvis hun hadde vært der, burde jeg ha sett henne• don't bet on horses, you must lose in the long runikke vedd på hester, for du kommer helt sikkert til å tape i det lange løp4) ( spøkefullt) må selvfølgelig, må naturligvisI must say jeg må (virkelig) si• we mustn't be late, must we?skal ikke, bør ikkesince it must be so ettersom det nå skal være slikVIadj. \/mʌst\/gal, vill, rasende -
93 opinion
ə'pinjən1) (what a person thinks or believes: My opinions about education have changed.) mening, oppfatning2) (a (professional) judgement, usually of a doctor, lawyer etc: He wanted a second opinion on his illness.) uttalelse, vurdering, bedømmelse3) (what one thinks of the worth or value of someone or something: I have a very high opinion of his work.) stor tillit; oppfatning•- be of the opinion that- be of the opinion
- in my
- your opinion
- a matter of opiniondom--------inntrykk--------oppfatning--------synsubst. \/əˈpɪnjən\/1) mening, oppfatning2) bedømmelse, skjønn, vurdering3) ekspertise, (sakkyndig) skjønn, (sakkyndig) uttalelseact up to one's opinions handle etter sin overbevisningbe of (the) opinion være av den mening• I am of (the) opinion that...jeg er av den mening at...form an opinion of danne seg en mening omgive one's opinion si sin mening, uttale seghave a low opinion of ikke synes stort omhave no opinion of something ( hverdagslig) ikke ha særlig høye tanker omhold an opinion ha en oppfatning, ha en meningin one's opinion ifølge\/etter noens mening, etter noens skjønna matter of opinion en skjønnssakopinion about mening om sakkyndig uttalelse omopinion of mening omopinion on mening om (også om sak) ekspertise i, uttalelse om -
94 physical
'fizikəl1) (of the body: Playing football is one form of physical fitness.) kropps-, legems-, legemlig2) (of things that can be seen or felt: the physical world.) materiell, sanselig3) (of the laws of nature: It's a physical impossibility for a man to fly like a bird.) fysisk4) (relating to the natural features of the surface of the Earth: physical geography.) fysisk, ytre5) (relating to physics: physical chemistry.) fysisk•- physical educationfysisk--------kroppsligIsubst. \/ˈfɪzɪk(ə)l\/( hverdagslig) legeundersøkelse, helsesjekkIIadj. \/ˈfɪzɪk(ə)l\/1) fysisk, kroppslig, ytre• my broken leg is a physical, not a psychological problem2) materiell, konkret3) fysisk (som har med faget fysikk å gjøre)4) ( om sport) med mye kroppskontakt og\/eller kroppslig aktivitetthe physical conditions de ytre omstendigheter\/betingelser -
95 rails
subst. flt. \/reɪlz\/1) skinnegang2) jernbaneaksjer3) gelender, rekkverkbe on the rails (amer., overført) være i formgo off the rails ( overført) spore av, komme på avveier, komme i ulage (overført, hverdagslig) miste likevekten, miste balansen, gå i spinn, bli nervøs, bli galjump off the rails spore avleave the rails spore avrun off the rails spore av -
96 rib
rib1) (any one of the bones which curve round and forward from the backbone, enclosing the heart and lungs.) ribbein2) (one of the curved pieces of wood which are joined to the keel to form the framework of a boat.) spant3) (a vertical raised strip in eg knitted material, or the pattern formed by a row of these.) ribbestrikking, vrangbord4) (any of a number of things similar in shape, use etc to a rib, eg one of the supports for the fabric of an aeroplane wing or of an umbrella.) -ribbe; spile•- ribbed- ribbingribbe--------ribbein--------spile--------spilleIsubst. \/rɪb\/1) ( anatomi) ribben2) ( kjøtt) ribbe3) ( håndarbeid) vrangbord, ribbestrikk4) ( botanikk) bladribbe5) ( paraply) spile6) ( musikk) randflate (på strengeinstrument)7) ( sjøfart) spant8) ( arkitektur) hvelvribbe9) ( spøkefullt) kjerring, vivpoke\/dig someone in the ribs dytte (til) noen i sidentickle someone's ribs ( overført) få noen til å leIIverb \/rɪb\/1) ( hverdagslig) tulle med, erte2) utstyre med rifler, ribber -
97 sconce
Isubst. \/skɒns\/1) lampett2) lyspipe3) ( på piano e.l.) lysholder4) ( hverdagslig) knoll, nøtt (hode)IIsubst. \/skɒns\/( militærvesen) skanse, fortIIIsubst. \/skɒns\/( ved Oxford eller Cambridge) mulkt (ofte i form av en seidel øl)IVverb \/skɒns\/( ved Oxford eller Cambridge) idømme mulkt (gjennom å drikke en seidel øl) -
98 spell
I spel past tense, past participle - spelt; verb1) (to name or give in order the letters of (a word): I asked him to spell his name for me.) stave2) ((of letters) to form (a word): C-a-t spells `cat'.) staves3) (to (be able to) spell words correctly: I can't spell!) stave/skrive rett4) (to mean or amount to: This spells disaster.) bety•- speller- spelling II spel noun1) (a set or words which, when spoken, is supposed to have magical power: The witch recited a spell and turned herself into a swan.) trylleord/-formular2) (a strong influence: He was completely under her spell.) fortryllelse; det å være forheksetIII spel noun1) (a turn (at work): Shortly afterwards I did another spell at the machine.) tørn, omgang, tur2) (a period of time during which something lasts: a spell of bad health.) periode, tid3) (a short time: We stayed in the country for a spell and then came home.) kort tidperiode--------stund--------trylleformular--------trylleriIsubst. \/spel\/1) trylleformular, trylleord2) fortryllelse, trolldom, forhekselse, forbannelsebe under a spell være (som) fortrollet, være trollbundet, være forheksetbe under the spell of someone\/something være trollbundet av noen\/noe, være forhekset av noen\/noe, være i noens\/noes voldbreak the spell heve fortryllelsen, heve forbannelsencast a spell on\/over someone eller put a spell on someone fortrylle noen, forhekse noen, bergta noenlay someone under a spell forhekse noenweave a spell lese en trylleformel, svinge tryllestaven, utøve trolldom, trylleIIsubst. \/spel\/1) skift, tørn, omgang, tur2) (kort) periode3) ( hverdagslig) (kort) anfall, omgang, ri, tur, kule4) (spesielt austr.) hvilestund, pauseat one spell i et kjørby spells skiftevis, i omgangerfor a spell et øyeblikk, en stundfresh spell avløsningIII1) stave, bokstavere2) ( om bokstaver) bli til3) innebære, medføre, bety, være ensbetydende medspell out forklare bokstav for bokstav, redegjøre detaljert for, si rett ut\/klart og tydelig stave seg gjennom, stave seg tilIVverb \/spel\/1) (spesielt amer.) avløse2) (austr.) la hvile, ta en hvilepause -
99 thou
(an old word for `you' used only when addressing one person, especially God (usually Thou), as the subject of a verb: Thou, O God.; Thou shalt not kill!) duI1) ( hverdagslig) tusen2) tusen dollar, tusen pund3) tusendels inch (0,0254 mm)IIpron. \/ħaʊ\/(gammeldags eller dialekt, form av you) du -
100 toe
təu1) (one of the five finger-like end parts of the foot: These tight shoes hurt my toes.) tå2) (the front part of a shoe, sock etc: There's a hole in the toe of my sock.) tå(parti), (sko)tupp, snute•- toenail- toe the linespissIsubst. \/təʊ\/1) tå, tåspiss2) ( på sko e.l.) tå, nese, snute, tupp, tåparti3) forklaring: noe som ligner eller har samme form som en tå4) (arkitektur, om hvelving) flik5) ( bygg) tå (på armert støttemur)6) ( mekanikk) arm, kam, knast, tapp7) ( mineralogi) bunn (av borhull)8) ( golf) ende på golfkøllekeep someone on his toes holde noen i ånde, holde noen i beskjeftigelse, passe på at noen ikke sluntrer unnaon one's toes på tærne, på tå hev, på vakt, på sprang, beredtstep on someone's toes eller tread on someone's toes eller tramp on someone's toes ( også overført) tråkke noen på tærne, trampe noen på tærneturn one's toes up ( hverdagslig) legge seg med nesen i været (dø)IIverb \/təʊ\/1) berøre med tåen, stille seg med tærne inntil2) sparke til3) sette tå i, sette tå på4) ( sport) sparke med tåen5) ( golf) slå med spissen av golfkøllen6) ( håndverk) skråspikretoe in gå med innadvendte tærtoe out gå med utadvendte tærtoe the line eller toe the mark stille seg opp ( overført) følge partilinjene lystre, adlyde ordre ( overført) holde seg på matta
Перевод: с английского на все языки
со всех языков на английский- Со всех языков на:
- Английский
- С английского на:
- Норвежский
hverdagslig+form+av
Страницы