-
61 dread
dred 1. noun(great fear: She lives in dread of her child being drowned in the canal; His voice was husky with dread.) redsel, frykt, gru, skrekk2. verb(to fear greatly: We were dreading his arrival.) grue (seg) for/til- dreadful- dreadfulness
- dreadfullyforferdelig--------frykt--------fryktelig--------fæl--------skrekkeligIsubst. \/dred\/1) frykt, beven, engstelse2) gru, skrekk, redsellive in dread of something leve i skrekk for noeIIverb \/dred\/frykte, grue for, være redd fordread dying eller dread to die være redd for å døIIIadj. \/dred\/1) fryktelig, skrekkelig, fryktet2) (litterært, spøkefullt) (ære)fryktinngytende -
62 flapdoodle
subst. \/ˈflæpˌduːdl\/(spesielt amer., hverdagslig) tullprat, tøys, nonsens, vrøvl• come on, cut out the flapdoodle and tell me what really happenedkom igjen, kutt ut tullpratet og fortell meg hva som egentlig hendte -
63 flatten
verb \/ˈflæt(ə)n\/1) flate ut, gjøre flat(ere), jevne (ut), gjøre plan2) ( mekanikk) rette ut, hamre flat, valse flat3) trykke flat• Tom flattened his nose against the window in order to see what was going on in the room4) ( landbruk e.l.) slå ned5) ( slang) slå i gulvet, slå ned6) ( overført) gjøre nedslått, ta motet fra7) ( overført) ta knekken på, valse over, valse ned, knuse8) ( overført) gjøre kjedelig9) ( jakt) felle, nedleggeflatten (down) gjøre kjedelig, miste interessen forflatten in the sheets ( sjøfart) hale (inn på) skjøteneflatten out flate ut, bli flat(ere), gjøre flat(ere) ( luftfart) rette opp flyet etter et stup -
64 fun
(enjoyment; a good time: They had a lot of fun at the party; Isn't this fun!) moro, gøy, fornøyelse- funny- funnily
- fun and games
- for fun
- in fun
- make fun offornøyelse--------gøy--------moro--------spøkIsubst. \/fʌn\/1) moro, gøy, fornøyelse, morskap2) fest, løyer, spillopperbe good\/great fun være kjempegøy\/-artigbe such fun være så gøyfigure of fun se ➢ figure, 1for fun eller for the fun of it for moro skyld for fornøyelsens skyldfun and games ( hverdagslig) moro, lek, dans på roserfun of the fair markedsgjøglingget a lot of fun out of something ha stor glede av noe, synes noe er veldig morsomt, ha mye moro med noehave a bit of fun with somebody spøke med noen, erte noenhave fun ha det gøy, more seg (hverdagslig, om samleie) elskehave fun and games ha det gøy kline, flørtein fun for spøk, på tull, for moro skyldlike fun! ( hverdagslig) pokker heller!make fun of gjøre narr avnot see the fun of something ikke se det morsomme i noeoh what fun ( ironisk) så gøy, da!, skal dette være morsomt?poke fun at gjøre narr avthen the fun started ( hverdagslig) så braket det løs, så begynte moroawhat fun! så gøy!, så morsomt!IIverb \/fʌn\/( slang) lage moro, lage gøy, lage festIIIadj. \/fʌn\/morsom, gøy, artig, pussig -
65 hinge
hin‹(the joint by means of which a door is fastened to a door-frame, a lid is fastened to a box etc and on which the door, lid etc turns when it opens or closes: I must oil the hinges.) hengsel- hinge onhengselIsubst. \/hɪn(d)ʒ\/1) hengsel2) ( zoologi) lås, hengsel (på musling)3) ( anatomi) ledd4) (filateli, også stamp hinge) forklaring: brettet gummiert papir brukt til å feste frimerke i album5) ( overført) hovedpunkt, springende punkt, kjernepunktgo off the hinges gå av hengslene ( overført) gå i stykker bryte sammenIIverb \/hɪn(d)ʒ\/1) hengsle, sette hengsler på2) ( overført) være avhengig av, avhenge av, være betinget av, bero på3) ( overført) gjøre avhengig av, basere påhinge on\/upon ( overført) være avhengig avhinge something on ( overført) la noe være betinget av -
66 interested
1) ((often with in) showing attention or having curiosity: He's not interested in politics; Don't tell me any more - I'm not interested; I'll be interested to see what happens next week.) interessert, opptatt av2) ((often with in) willing, or wanting, to do, buy etc: Are you interested in (buying) a second-hand car?) interessert i3) (personally involved in a particular business, project etc and therefore likely to be anxious about decisions made regarding it: You must consult the other interested parties (= the other people involved).) interessert, deltakendeadj. \/ˈɪntrəstɪd\/, \/ˈɪnt(ə)restɪd\/1) interessert, engasjert2) partisk3) egoistisk, selviskbe interested in interessere seg for, være interessert i ha interesse i, ha satset penger i være engasjert i, være innblandet ithose interested eller the interested parties interessentene vedkommende, de berørte parter -
67 intimate
1. 'intimət adjective1) (close and affectionate: intimate friends.) fortrolig, nær2) (private or personal: the intimate details of his correspondence.) intim3) ((of knowledge of a subject) deep and thorough.) grundig, inngående2. noun(a close friend.) fortrolig/nær venn3. -meit verb(to give information or announce.) tilkjennegi, bebude, meddele- intimacy
- intimatelyfortrolig--------uformellIsubst. \/ˈɪntɪmət\/fortrolig venn, fortroligIIverb \/ˈɪntɪmeɪt\/1) tilkjennegi, meddele2) antyde, la forståIIIadj. \/ˈɪntɪmət\/1) fortrolig, inderlig, intim, nær2) inngående, dyp3) indre, innerst4) ( vitenskapelig) reelle, virkelige, indrebe intimate ha seksuelt samværbe on intimate terms with ha et fortrolig forhold til, være god venn av, stå på fortrolig fot med ha et nært\/intimt forhold til -
68 issue
'iʃu: 1. verb1) (to give or send out, or to distribute, especially officially: The police issued a description of the criminal; Rifles were issued to the troops.) sende ut, utstede2) (to flow or come out (from something): A strange noise issued from the room.) strømme ut/fra2. noun1) (the act of issuing or process of being issued: Stamp collectors like to buy new stamps on the day of issue.) utsendelse, utgivelse2) (one number in the series of a newspaper, magazine etc: Have you seen the latest issue of that magazine?) nummer, utgave3) (a subject for discussion and argument: The question of pay is not an important issue at the moment.) debattemne, stridsspørsmålavkom--------effekt--------konsekvens--------resultat--------sak--------ut--------utbytte--------utfall--------utgangIsubst. \/ˈɪʃuː\/, \/ˈɪsjuː\/1) utstrømning, utslipp2) avløp, utgang, åpning, utløp, utstrømmingsåpning3) utsendelse4) utgivelse, publisering5) utferdigelse, utstedelse6) ( handel) utstedelse, emisjon7) utdeling, utlevering8) opplag, dagsopplag9) utgave, nummer10) ( om bibliotek) utlån11) spørsmål, problem, stridsspørsmål12) utgang, ende, utfall14) ( spesielt jus) barn, livsarvinger, avkom, etterkommer15) ( militærvesen) rasjon, tildeling, utrustning16) blødning, tømming av byllbe at issue være omstridt, være under debattbring to an issue få slutt på, sluttføre, få en avgjørelsecloud the issue eller confuse the issue tåkelegge sakena dead issue et uvesentlig spørsmål, en sak uten praktisk betydningevade\/dodge\/shirk the issue ( hverdagslig) vri seg unna hovedsaken, snakke seg fra problemet, unngå problemetfatal issue dødelig utgangin the (ultimate) issue til sjuende og sist, slik det viste seg, enden på visa, i siste instansissue of fact ( jus) omstridt faktum, spørsmål om fakta, realitetsspørsmålissue of law lovtolkningsspørsmål, juridisk spørsmåljoin issue ( jus) overlate et tvistemål til rettens avgjørelse bli enige om hva som skal legges til grunn hevde en motsatt mening, ha en annen oppfatning forklaring: være innforstått med at motpartens synspunkt skal danne grunnlaget for sakenthe main issue hovedsaken, kjernepunktetmake an issue out of something gjøre en sak av noe, gjøre et nummer (ut) av noetake issue with someone on something si seg uenig med noen i noethe issue selve saken, sakens kjernethe matter lies at issue saken er under behandlingthe point\/matter\/question at issue poenget i saken, sakens kjerne, det saken gjelderIIverb \/ˈɪʃuː\/, \/ˈɪsjuː\/1) sende ut, slippe ut2) (handel, økonomi) utstede, emittere3) sende ut, la gå ut4) avgi5) tildele, dele ut6) utstede, utferdige7) selge8) utgi, komme ut med, slippe ut på markedet9) ( militærvesen) utruste, forsyne, utstyrebe issuing out of ( spesielt jus) komme fra\/av, oppstå fraissue from være resultatet av, strømme ut av, komme fraissue in resultere i, ende med -
69 ostrich
'ostri(a type of large bird which cannot fly.) strutsstrutssubst. (flertall: ostriches) \/ˈɒstrɪtʃ\/, \/ˈɒstrɪdʒ\/, i flertall: \/ˈɒstrɪdʒɪz\/( fuglearten Struthio camelus) strutshave the digestion of an ostrich ha strutsemage (dvs. tåle å spise nesten hva som helst) -
70 port
I po:t noun1) ((usually without a or the) a harbour: The ship came into port; We reached port next morning.) havn2) (a town with a harbour: the port of Hull.) havnebyII po:t noun(the left side of a ship or aircraft: The helmsman steered the ship to port; ( also adjective) the port wing.) babordIII po:t noun(a strong, dark-red, sweet wine originally from Portugal.) portvinportvinIsubst. \/pɔːt\/portvinIIsubst. \/pɔːt\/1) ( også overført) havn2) havneby, havneplass3) tilfluktsstedany port in a storm i en nødssituasjon duger hva som helstport after stormy seas hvile etter livets striderport of loading lastehavnput into port legge til havnIIIsubst. \/pɔːt\/(sjøfart, luftfart) babordIVsubst. \/pɔːt\/1) ( spesielt skotsk) (by)port2) ( spesielt sjøfart) lasteport, ventil, koøye3) ( mekanikk) port (for damp e.l.)Vsubst. \/pɔːt\/( EDB) port, åpning (for forbindelse med annet utstyr eller innsetting av diskett e.l.)VIsubst. \/pɔːt\/ eller port arms1) ( militærvesen) forklaring: ferdigstilling med geværkolben foran høyre hofte og løpet foran venstre skulder2) ( gammeldags) (kropps)holdningat the port forklaring: med geværet på skrå fra venstre hofte til høyre skulderVIIverb \/pɔːt\/bare i uttrykkport the helm! legg roret babord!VIIIverb \/pɔːt\/( EDB) forklaring: overføre programvare fra ett system til et annetIXverb \/pɔːt\/( militærvesen) forklaring: holde gevær med geværkolben foran høyre hofte og løpet foran venstre skulderport arms! ferdig gevær! -
71 pro
I prəu(short for professional.)II prəu(the arguments for and against: Let's hear all the pros and cons before we make a decision.) argument for og imotprofesjonellIsubst. \/prəʊ\/ (latin, noen ganger adverb) argument for, grunn for, fordelargue the matter pro and con eller discuss the pros and cons of the matter diskutere (hva som taler) for og imotpro and con for og imotpro and contra pro et contra, for og imot ( handel) debet og kreditthe pros and cons argumenter for og imot, fordeler og ulemperweigh the pros and cons veie for og imotIIsubst. \/prəʊ\/1) ( hverdagslig) proff, profesjonell2) ( sport) trener3) ( slang) prostituert, horeIIIadj. \/prəʊ\/profesjonellIV\/prəʊ\/ ( latin) pro-, -venn(lig) -
72 propriety
(correctness of behaviour; decency; rightness.) sømmelighet, anstendighetsubst. \/prəˈpraɪətɪ\/1) anstendighet, dekorum, sømmelighet2) konveniens, kutyme3) riktighet, berettigelse, hensiktsmessighetobserve (the) proprieties holde på formene, følge sømmelighetsregleneoverstep the bounds of propriety overskride sømmelighetens grensersense of propriety følelse av hva som passer\/sømmer seg, anstendighetsfølelsethe propriety of det riktige i, det berettigete i -
73 skirt
skə:t1) (a garment, worn by women, that hangs from the waist: Was she wearing trousers or a skirt?) skjørt2) (the lower part of a dress, coat etc: a dress with a flared skirt.) skjørtflik--------frakkeskjøt--------jente--------pike--------skjørtIsubst. \/skɜːt\/1) skjørt, stakk2) (hverdagslig, nedsettende) skjørt, kvinnemenneske, kvinnfolk3) frakkeskjørt, kjoleskjørt4) ( slakt) bryststykke• two bits of beef skirt, pleaseto bryststykker av okse, takk5) ( teknikk) stempelskjørt6) ( også skirting board) gulvlist7) ( radio) sperrehylse8) ( på sal) salklappon the skirts of ved randen av, i utkanten avIIverb \/skɜːt\/1) ligge langs kanten, gå forbi kanten av, plassere i utkanten av2) ( overført) unnvike, gå utenomskirt along gå langs noe, gå rundt noeskirt around gå langs noe, gå rundt noeskirt the law holde seg innenfor grensen av hva som er tillatt -
74 sucker
1) ((slang) a person who is easily fooled or is stupid enough to do something: Who is the sucker who bought your car?) lettlurt person2) (a person or thing that sucks: Are these insects bloodsuckers?) suger3) (an organ on an animal, eg an octopus, by which it sticks to objects.) sugeskål/-skive4) (a curved pad or disc (of rubber etc) that can be pressed on to a surface and stick there.) sugekopp5) (a side shoot coming from the root of a plant.) villskudd, rotskuddsubst. \/ˈsʌkə\/1) sugeapparat, sugeanordning2) ( zoologi) sugeorgan, sugefot, sugeskål, sugemunn, sugekopp3) sugekopp4) sugerør5) diende barn, spedbarn6) spedkalv7) ( fisk i familien Catostomidae) sugekarpe8) ( botanikk) rotskudd9) ( botanikk) sideskudd10) pumpesko11) (hverdagslig, skjellsord) fehode, naiv person, dust12) (amer.) slikkepinne, kjærlighet på pinne13) ( hverdagslig) parasitt, snyltegjest14) (amer., hverdagslig) dings, greie, sak• see, this little sucker belongs up herese her, denne lille dingsen skal være her oppebe a born sucker bite på hver gang, tro hva som helstbe a sucker for something være svak for noe, ha hang til, falle for noe, like godtplay a sucker for a sucker lure noen, få noen til å gå i baret -
75 tremble
'trembl 1. verb(to shake eg with cold, fear, weakness etc: She trembled with cold; His hands trembled as he lit a cigarette.) skjelve, sitre, riste2. noun(a shudder; a tremor: a tremble of fear; The walls gave a sudden tremble as the lorry passed by.) skjelving, sitringskjelveIsubst. \/ˈtrembl\/1) skaking, skjelving, dirring, risting2) beving, sitring, vibrasjonbe all of a tremble eller be in a tremble ( hverdagslig) skjelve i hele kroppen, ha fått den store skjelventhe trembles ( tar verb i entall) (sykelig) skjelvingIIverb \/ˈtrembl\/1) skake, skjelve, riste, dirre2) vibrere, beve, sitre3) ( overført) skjelve, være reddtremble at\/for være engstelig for, være urolig fortremble in the balance ( overført) være uviss(t), henge i en tråd, stå og vippetremble with skjelve av -
76 wager
'wei‹ə 1. noun(a bet: We made a wager that he would win.) veddemål2. verb(to bet (something) on the chance of something happening: I'll wager (ten dollars) that I can jump further than you.) veddevedde--------veddemålIsubst. \/ˈweɪdʒə\/veddemålIIverb \/ˈweɪdʒə\/inngå veddemål om, vedde, satsewager on vedde på -
77 come what may
(whatever happens: I'll give you my support, come what may!) samme hva som skjer, uansett -
78 know what's what
(to be able to tell what is important.) vite hva som er viktig -
79 do
du: 1. 3rd person singular present tense - does; verb1) (used with a more important verb in questions and negative statements: Do you smoke?)2) (used with a more important verb for emphasis; ; ðo sit down)3) (used to avoid repeating a verb which comes immediately before: I thought she wouldn't come, but she did.)4) (used with a more important verb after seldom, rarely and little: Little did he know what was in store for him.)5) (to carry out or perform: What shall I do?; That was a terrible thing to do.) gjøre6) (to manage to finish or complete: When you've done that, you can start on this; We did a hundred kilometres in an hour.) gjøre, fullføre7) (to perform an activity concerning something: to do the washing; to do the garden / the windows.) vaske, rydde8) (to be enough or suitable for a purpose: Will this piece of fish do two of us?; That'll do nicely; Do you want me to look for a blue one or will a pink one do?; Will next Saturday do for our next meeting?) være nok, holde, passe, gjøre seg9) (to work at or study: She's doing sums; He's at university doing science.) arbeide med, ta seg av, studere10) (to manage or prosper: How's your wife doing?; My son is doing well at school.) greie seg, klare seg11) (to put in order or arrange: She's doing her hair.) ordne, sette i stand12) (to act or behave: Why don't you do as we do?) gjøre, handle, opptre13) (to give or show: The whole town gathered to do him honour.) vise14) (to cause: What damage did the storm do?; It won't do him any harm.) forårsake15) (to see everything and visit everything in: They tried to do London in four days.) gjøre, bese2. noun(an affair or a festivity, especially a party: The school is having a do for Christmas.) tilstelning, fest- doer- doings
- done
- do-it-yourself
- to-do
- I
- he could be doing with / could do with
- do away with
- do for
- done for
- done in
- do out
- do out of
- do's and don'ts
- do without
- to do with
- what are you doing withgjøre--------lage--------utføreI( hverdagslig)1) ( mest britisk) fest, selskap2) (barnespråk, hverdagslig) bæsj3) (amer., hverdagslig, også 'do, kort for hairdo) frisyre, hårfasong4) ( militærvesen) aksjon5) (britisk, gammeldags) bedrageri, svindel, narrestrekdo's and don'ts regler for hva man bør og ikke bør gjøre, råd og advarslerfair dos\/do's like for like, rett skal være rettmake a do of something (austr.) få noe til å lykkes, få noe til å klaffeIIsubst. \/dəʊ\/ eller doh( musikk) doIII \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) gjøre• do as you're told!• what am I to do?• oh, do!(bare) gjør det, du!• please, do!for all del, (bare) gjør det!2) gjøre, prestere, yte, utrette, utføre3) ( om tilvirkning) lage, male, tegne, skrive, fremstille, ta4) klare, få til, lykkes i, greievis meg hva du kan \/ hvis meg hva du duger tildenne gangen klarte jeg det \/ denne gangen lyktes jeg5) ( om arbeidsoppgave) gjøre, lage, klare, ordne, gjøre i stand, sette i stand, ta seg av, ta hånd om, stå for• who did the drying-up?• first I'll do the stockings, and then I'll do the windowsførst skal jeg stoppe strømper, og så skal jeg pusse vinduenejeg tok oppvasken \/ jeg vasket opp• I'll do you next, sir6) (om yrke, hobby eller studium) vie seg til, sysle med, arbeide med, arbeide på, gjøre, holde på med, studere, lese• what are you doing?7) arrangere8) ( matlaging) anrette, lage til, tilberede, koke, steke9) (om skuespill, opera eller rolle) oppføre, spille10) (om hastighet, distanse e.l.) tilbakelegge, gå, kjøre, løpe, gjøre (hverdagslig)11) (hverdagslig, om turist e.l.) se, bese, gjøre12) løse, klare, legge13) (hverdagslig, om fengselsstraff) sone, sitte inne14) ( hverdagslig) lure, narre, svindle, snyte16) ( hverdagslig) gi kost og losji til, ha kost og losji17) greie seg, klare seg• how is he doing at school?• how are you doing?hvordan går det? \/ hvordan har du det?18) ( om noe som er tilstrekkelig eller akseptabelt) være nok, greie seg, klare seg, passe, gå andet er bra \/det holder \/ det klarer segnå klarer det seg \/ nå får det være nok \/ nå kan du holde oppdet går ikke \/ det duger ikke19) (slang, om narkotika) gå på, bruke20) ( hverdagslig) ta knekken påbe doing holde på med, være opptatt med, foreta seg, ha fore• are you doing anything tonight?foregå, hende, skjebe doing well gjøre det bra være på bedringens veibe done for være ferdig, være fortapt, være solgt, være i alvorlige vanskeligheterhan er ferdig \/ han er solgt \/ han er fortaptbe done in være utmattet, være utkjørt, være helt ferdig, være drept (slang)be done up være utkjørt, være helt ferdigbe done up in være kledd i, være iførtbe\/have done with være over, være et avsluttet kapittel, være ute av verdenla oss få en slutt på det \/ vi må få saken ut av verdenbe hard done by bli dårlig behandletbe up and doing være i full vigør, være i full virksomhetdo a freeze ( slang) fryse seg fordervetdo and die kjempe og falledo a slow burn ( slang) være rødglødende av sinnedo as you would be done by gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot degdo away with avskaffe, bli kvitt, kvitte seg med ta livet av, avlive, rydde av veiendo by behandle• do well by my cat!do down ( hverdagslig) lure, snyte, ta ved nesen rakke ned på, tråkke på, svertedo for duge til, passe som( hverdagslig) stelle huset forfå tak i• how will you do for water?ta knekken på, kverke, myrde, drepe, gjøre av meddo fractions ( matematikk) regne med brøkdo in ( slang) kverke, drepe, gjøre det av med ta knekken på, knekke, ruinere lure, snyte, ta ved nesendo into oversette til, gjøre tildet gjorde utslaget \/ det gjorde susendo one's best gjøre sitt beste, gjøre seg umakdo one's duty gjøre sin pliktdo oneself in ta livet av segdo oneself well være glad i å leve, nyte livetdo or die seire elle dø, vinne eller forsvinne, klare seg eller gå underdo out rydde opp, sette i stand, male (og tapetsere)do over ( hverdagslig) pusse opp, gjøre om jule opp, banke opp, overfalle og rane (spesielt amer.) gjøre om igjendo somebody a favour gjøre noen en tjenestedo somebody credit\/honour gjøre noen æredo somebody out of something lure noen for noe, snyte noen for noedo something for someone gjøre noe for noen, hjelpe noen med noe• what can I do for you?hva kan jeg hjelpe deg med? \/ kan jeg hjelpe deg med noe?do something in ( hverdagslig) skade, såredo something twice se ➢ twicedo the backstroke svømme ryggdo time ( om fengselsstraff) sitte innedo to death ta livet avdo to others as you would have them do to you gjør mot andre som du vil at de skal gjøre imot deg, vær mot andre som du vil at de skal være med degdo up gjøre i stand, sette i stand, reparere gjøre om, pusse opppakke innknappe, hekte, kneppe igjen( hverdagslig) ruineredo up one's face sminke segdo up one's hair sette opp håretdo well trives, ha det braklare seg godthun klarer seg bra \/ det går bra for hennedo well by somebody behandle noen pentdo well for oneself gjøre det godtdet går veldig bra for ham \/ han gjør det godt \/ han klarer seg brado well to do something eller do wisely to do something gjøre klokt i å gjøre noedo with gjøre med• what am I to do with him?(kunne) klare seg med, greie seg med, trenge, behøve, tenke segdo with oneself foreta seg, sysselsette seg medvære fra segdo without klare seg uten, unnværevi er bare glad til om vi slipper streiker \/ vi greier oss godt uten streikereasy does it rolig nå, ta det roligfree to do something fri til å gjøre noehave to do with ha å gjøre med, angådet har ingenting med deg å gjøre \/ det angår ikke deghow do you do? ( ved presentasjon) god dag, hvordan står det til?, hvordan har du det?make do with greie seg med, klare seg medmake it do! ( også) det får holde!, det får være nok!make something do få noe til å holde, klare seg med noenothing doing! ( hverdagslig) ikke prøv deg!, aldri i livet!so said, so done se ➢ say, 2when (after) all is said and done se ➢ say, 2IVhjelpeverb \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) i spørsmål og negative setninger• do you know him?• so you want to be a doctor, do you?så du vil altså bli lege, du?• you saw it, didn't you?du så det, ikke sant?• did you like it?• do I get off here?• doesn't he know it?• don't go!2) ved henvisning tilbake til et tidligere nevnt verb• he didn't go, nor did Ihan gikk ikke, og det gjorde ikke jeg heller3) forsterkendejeg skulle virkelig ønske jeg kunne hjelpe deg \/ om jeg bare kunne hjelpe deghan lovte at han skulle komme, og det gjorde han også• I did see him, but...jeg så ham nok, men...• do come!for all del, bare kom! \/ kom nå!4) i setninger innledet med nektende eller forsterkende adverb -
80 time
1. noun1) (the hour of the day: What time is it?; Can your child tell the time yet?) klokke(slett), tidspunkt2) (the passage of days, years, events etc: time and space; Time will tell.) tid3) (a point at which, or period during which, something happens: at the time of his wedding; breakfast-time.) tid(spunkt), periode, stund4) (the quantity of minutes, hours, days etc, eg spent in, or available for, a particular activity etc: This won't take much time to do; I enjoyed the time I spent in Paris; At the end of the exam, the supervisor called `Your time is up!') tid5) (a suitable moment or period: Now is the time to ask him.) øyeblikk, tid6) (one of a number occasions: He's been to France four times.) gang7) (a period characterized by a particular quality in a person's life, experience etc: He went through an unhappy time when she died; We had some good times together.) tid, periode8) (the speed at which a piece of music should be played; tempo: in slow time.) takt, tempo2. verb1) (to measure the time taken by (a happening, event etc) or by (a person, in doing something): He timed the journey.) ta tid2) (to choose a particular time for: You timed your arrival beautifully!) avpasse, velge tidspunktet for•- timeless- timelessly
- timelessness
- timely
- timeliness
- timer
- times
- timing
- time bomb
- time-consuming
- time limit
- time off
- time out
- timetable
- all in good time
- all the time
- at times
- be behind time
- for the time being
- from time to time
- in good time
- in time
- no time at all
- no time
- one
- two at a time
- on time
- save
- waste time
- take one's time
- time and time again
- time and againklokkeslett--------tidIsubst. \/taɪm\/1) tid• where have you been all this time?• you're waisting your time!2) gangførste gang jeg så henne, likte jeg henne3) ( ved tidsangivelse) klokkeslett, tidspunktved ulike tidspunkter \/ på ulike tidspunkter• have you got the time?• what time is it?4) arbeidstid5) levetid6) tid, periode, sesong7) lønn, timelønn8) ( musikk) takt, tempo, taktart9) ( militærvesen) marsjtakt10) ( hverdagslig) soning, fengselsdomabout time på tide, på høy tidabout time too! det var sannelig på tide!against time i kappløp med tidenahead of one's time forut for sin tidahead of time i god tid, før den avtalte tiden, før avtalt tidall in good time ta det med ro, den tid den sorg, når tiden er inne, når den tid kommer• we need not hurry, we can do it all in good timevi trenger ikke å forhaste oss, vi kan ta det når den tid kommer• can I have it now? - all in good time!all of the time hele tidenall the time hele tiden (amer.) helt og fullt, helt og holdentuten tvilany time! ( hverdagslig) gjerne (det)! ingen årsak!ask (somebody) the time spørre (noen) hva klokken eras the time was etter den tids forhold, for den tiden, for sin tidas times go som tidene nå er, under de rådende forhold, etter omstendigheteneat all times alltid, til enhver tid, til alle tiderat a time av\/om gangenat no time aldriat one time en gang (i tiden), før i tiden, for en stund siden, for en tid siden, tidligere samtidig, på en (og samme) gangat the best of times under alle forholdat the same time på samme tidspunkt, samtidigpå den annen side, derimot likevel, dertilat the time den gang, på den tiden, den gangen, på det aktuelle tidspunktetat the time of ved tidspunktet forat this time på samme tid, på denne tid(en)at this time of day på denne tiden (av dagen), på dette tidspunktet som forholdene nå er, nå for tiden så sentat times av og til, noen ganger, somme tider, til (sine) tider, iblant, stundom, tidvis, innimellombe a long time before være lang tid førbefore (one's) time for tidlig, før tidenbehind the times umoderne, gammeldags, utdatertbehind time sen, forsinketbetween times fra tid til annen, nå og da, stundomborn before one's time ( overført) forut for sin tidbuy on time (amer.) kjøpe på avbetalingby that time på det tidspunktet, innen daby the time når, da, på den tiden, innenby this time på dette tidspunktet, nåda var klokken allerede to \/ i mellomtiden hadde klokken rukket å bli tocall time (amer., sport) blåse av (kampen)do one's time ( hverdagslig) sone sin straffdo time ( hverdagslig) sitte inne, sonedouble time dobbel timelønn (for overtidsarbeid)fight against time kjempe mot tiden, slåss mot klokkenfind the time to do something eller get the time to do something finne tid til å gjøre noe, få tid til å gjøre noeflush times gode tiderfor all time for all fremtid, i all fremtidfor a long time i lengre tid, i lang tid på lengefor a long time past i lang tid, lenge, fra lang tid tilbakefor a long time yet på lenge, ennåfor some time i lengre tid, en lengre tidfor some time yet på en (god) stund ennåfor the sake of old times for gammelt vennskaps skyldfor the time being for øyeblikket, på det nåværende tidspunktet, inntil viderefrom that time forward fra da avfrom time to time fra tid til annen, av og til, nå og dagive someone the time fortelle noen hva klokken er• can you give me the time, please?give someone the time of day hilse på noen, si god morgen til noengood old times de gode, gamle dagerhalf the time halvparten av tidenhard times vanskelige tider, harde tiderhave a fine time (of it) ha det herlighave a good time (of it) ha det morsomt, more seg, ha det trivelig, ha det brahave a rough time ha det tøft, ha det vanskelighave a time of it ( hverdagslig) ha det hett (om ørene)have no time for ikke ha noe til overs forikke ha tid å avse tilhave (the) time ha tid, rekke, nåhave time on one's hands ha mye tid, ha tid på seghave you got the time? vet du hva klokken er?in ancient times i gamle dager, før i tidenin a...'s time i løpet av..., om...i løpet av en uke \/ om en ukein due time i rett tid, i tidens fylde, når den tid kommerin modern times i moderne tider, i våre dager, i nåtidenin (less than) no time på null komma null, straks, i en håndvendingin one's own time i sitt eget tempo utenom arbeidstidin one's time i sin tidin prehistoric times i forhistorisk tidin the good old times eller in the good old days i gode, gamle dagerin time med tideni rett tidtidsnok, i tidein time eller just in time (akkurat) tidsnokin time (to) i takt (med)in times long past i for lengst forgangne tiderit has been a long time coming det har drøyd lengeit is about time... eller it's time det er på tide..., det er på høy tid at..., det er tid...it's the time tiden er inne, nå er øyeblikketkeep bad time ( om klokke) gå galtkeep good time ( om klokke) gå riktigkeep one's eye on the time holde et øye med klokken, passe tidenkeep time følge tidsskjemaet, holde tiden, være punktlig ( musikk) holde takten ( med stoppeklokke) ta tidenknow the time of day ( overført) vite hva klokken er slagen, ikke være tapt bak en vogn kjenne sin besøkelsestida long time ago lenge siden, for lenge sidenlong time no see! (gammeldags, hverdagslig) lenge siden sist!a long time since lenge sidenmake time hente inn (tapt) tid, kjøre inn (tapt) tid, ta igjen en forsinkelse kjøre fort, kjøre raskt, holde farten, holde (den fastsatte) hastigheten, holde rutenmake time with someone ( slang) lykkes med å forføre noenmany a time mang en gang, mange ganger (be)near one's time skulle føde snart, ikke ha lenge igjen til fødselennot before time ikke for tidlignot give someone the time of day ignorere noen, overse noen, ikke ville ha med noen å gjøre, ikke bry seg om noennow's your time! nå har du sjansen!of all time gjennom tideneoff time (amer., hverdagslig) malplassertonce upon a time (there was)... det var en gang...one more time ( hverdagslig) en gang til, igjenon one's own time (amer.) utenom arbeidstidon time i rett tid, presis, punktlig, i ruteout of time ( også overført) i utakt, ute av taktpass the time of day utveksle hilsener, veksle noen ord med noenplay for time hale ut tiden, prøve å vinne tidbe pushed for time ha dårlig tidquick time rask marsj(takt) (120 skritt i minuttet)a race against time et kappløp med tidentake one's own time about something gjøre noe i sitt eget tempo, gjøre noe når det passer entake one's time ta den tiden man trenger, ikke skynde seg (spøkefullt)• take your time!ta deg (god) tid! \/ ta det rolig! \/ det haster ikke! \/ du må for all del ikke skynde deg!take the time from someone følge noens takt\/tempo, la noen bestemme takten, la noen bestemme tempoettell the time kunne klokken( også tell the right time) si hva klokken erthere are times when det finnes øyeblikk, av og til, iblantthis time på denne tiden, ved denne tidentime! slutt!, stopp!, tiden er ute!, (det er) stengetid!time and space tid og romtime and tide wait for no man tiden går ubønnhørlig videre, man må benytte tiden, man må ta sjansen mens man har den, det gjelder å smi mens jernet er varmttime enough tidsnok, det haster ikkebe time for være tid for, være på tidetime is money tid er pengertime is up! tiden er ute!, det er slutt!, det er over!, klokken er slagen!time off fritid, fritime of life aldertime out of mind eller time immemorial uminnelige tidertimes tider• those were the times!det var tider, det!time(s) to come kommende tider(the) time was when det fantes en tid da...(only) time will tell det får tiden vise, det vil tiden viseuniversal time universaltid, Greenwich-tidwork by time arbeide på tid (mot timelønn)IIverb \/taɪm\/1) avpasse, velge riktig tidspunkt for2) fastsette• her lecture was timed at 11.30 a.mforelesningen hennes skulle begynne kl. 11.303) ( sport e.l.) ta tiden (på)• the winning horse was timed at 3.02vinnerhesten fikk tiden 3.024) regulere, justere, stille, avpasse, tilpasse5) ( musikk) slå takten til, angi takten til6) ( militærvesen) tempere, tidsinnstille
См. также в других словарях:
Ja, vi elsker dette landet — Ja, vi elsker English: Yes, we love National anthem of … Wikipedia
Гимн Норвегии — Ja, vi elsker dette landet Йа, ви эльскер детте ланне Да, мы любим этот край Нотная страница Автор слов … Википедия
Ja, vi elsker dette landet — Español: Sí, amamos este país Monumento al edificio donde Bjørnson escribió Ja, vi elsker … Wikipedia Español
Ja, vi elsker dette landet — Titel auf Deutsch Ja, wir lieben dieses Land Land Norwegen Norwegen Verwendungszeitraum 17. Mai 1864 heute Text Bjørnstjerne Bjørnson Melodie … Deutsch Wikipedia
Nationalhymne Norwegens — Ja, vi elsker dette landet (Ja, wir lieben dieses Land) ist der Titel der norwegischen Nationalhymne. Der Text wurde zwischen 1859 (erste Fassung) und 1868 vom späteren Literatur Nobelpreisträger Bjørnstjerne Bjørnson in Riksmål verfasst. Die… … Deutsch Wikipedia
Norwegische Nationalhymne — Ja, vi elsker dette landet (Ja, wir lieben dieses Land) ist der Titel der norwegischen Nationalhymne. Der Text wurde zwischen 1859 (erste Fassung) und 1868 vom späteren Literatur Nobelpreisträger Bjørnstjerne Bjørnson in Riksmål verfasst. Die… … Deutsch Wikipedia
Norwegische nationalhymne — Ja, vi elsker dette landet (Ja, wir lieben dieses Land) ist der Titel der norwegischen Nationalhymne. Der Text wurde zwischen 1859 (erste Fassung) und 1868 vom späteren Literatur Nobelpreisträger Bjørnstjerne Bjørnson in Riksmål verfasst. Die… … Deutsch Wikipedia
Hymne national de la Norvège — Ja, vi elsker dette landet Ja vi elsker dette landet (no) Oui, nous aimons ce pays Hymne national de Norvège … Wikipédia en Français
Hymne national norvégien — Ja, vi elsker dette landet Ja vi elsker dette landet (no) Oui, nous aimons ce pays Hymne national de Norvège … Wikipédia en Français
Ja, Vi Elsker Dette Landet — Ja vi elsker dette landet (no) Oui, nous aimons ce pays Hymne national de Norvège … Wikipédia en Français
Ja, vi elsker — dette landet Ja vi elsker dette landet (no) Oui, nous aimons ce pays Hymne national de Norvège … Wikipédia en Français