-
21 hoof
hu:f, ]( American) hufAmerican - hooves; noun(the horny part of the feet of horses, cows etc: That horse has an injured hoof.) hovhovI1) ( på dyr) hov2) ( spøkefullt) fot, labb, bein3) ( zoologi) hovdyrbeat the hoofs (gammeldags, hverdagslig) gåcloven hoof klovfoundered hoof forfangen hovon the hoof ( om fe) levende, i levende tilstand( hverdagslig) uforberedt, improvisert ( hverdagslig) stående (mens en gjør andre ting)IIverb \/huːf\/1) ( hverdagslig) gå, traske, gå til fots2) ( hverdagslig) danse (spesielt steppe)3) sparke (med hoven)4) ( slang) sparke, kastehoof it ( hverdagslig) danse gåhoof (out) ( hverdagslig) sparke, avskjedige, si opphoof out of ( hverdagslig) sparke ut av, kaste ut av -
22 horsefly
noun (a large fly that bites horses etc.) kleggkleggsubst. \/ˈhɔːsflaɪ\/1) ( insekt i familien Tabanidae) klegg2) ( insektarten Haematopota pluvialis) regnklegg -
23 jockey
'‹oki(a person employed to ride horses in races.) jockeyjockeyIsubst. \/dʒɒkɪ\/1) jockey2) hestepasser, stallgutt, hjelpegutt3) svindler, bedrager4) (amer., hverdagslig) fører, sjåførIIverb \/ˈdʒɒkɪ\/1) lure, manipulere2) ( gjennom intriger) manøvrere, manipulere, konkurrere3) ( hesteveddeløp) ri på, manøvrerejockey for positon se ➢ position, 1jockey somebody into something lure noen inn i noejockey somebody out of something lure noen av med noe, narre noe fra noen -
24 judge
1. verb1) (to hear and try (cases) in a court of law: Who will be judging this murder case?) dømme2) (to decide which is the best in a competition etc: Is she going to judge the singing competition again?; Who will be judging the vegetables at the flower show?; Who is judging at the horse show?) dømme3) (to consider and form an idea of; to estimate: You can't judge a man by his appearance; Watch how a cat judges the distance before it jumps; She couldn't judge whether he was telling the truth.) bedømme4) (to criticize for doing wrong: We have no right to judge him - we might have done the same thing ourselves.) dømme2. noun1) (a public officer who hears and decides cases in a law court: The judge asked if the jury had reached a verdict.) dommer2) (a person who decides which is the best in a competition etc: The judge's decision is final (= you cannot argue with the judge's decision); He was asked to be on the panel of judges at the beauty contest.) dommer3) (a person who is skilled at deciding how good etc something is: He says she's honest, and he's a good judge of character; He seems a very fine pianist to me, but I'm no judge.) kjenner, ekspert•- judgment
- judging from / to judge from
- pass judgement on
- pass judgementdømmeIsubst.1) (jus, også i konkurranser e.l.) dommer2) bedømmer, kjennerappear before a judge ( jus) møte\/stille for retten (i sivil\/kriminalsak)be a good judge of ha god greie påset oneself up as a judge (up)on somebody sette seg til doms over noen, opphøye seg til dommer over noenIIverb \/dʒʌdʒ\/1) dømme, felle dom over, tjenestegjøre som dommer2) avgjøre, bestemme3) bedømme4) anslå, anta, ansedon't judge a book by its cover man skal ikke skue hunden på hårene, døm ikke noe(n) etter utseendetjudge by dømme etterjudge for oneself avgjøre selv, bestemme selvjudge not, that ye be not judged ( bibelsk) døm ikke, for at dere ikke skal bli dømtjudge others by oneself dømme andre etter seg selvjudge that bestemme atjudging by\/from å dømme etter• judging by the turnout, your party was a great success -
25 lasso
læ'su: 1. plural - lasso(e)s; noun(a long rope with a loop which tightens when the rope is pulled, used for catching wild horses etc.) lasso2. verb(to catch with a lasso: The cowboy lassoed the horse.)I(særlig amer.) lassoIIverb \/ləˈsuː\/, \/ˈlæsəʊ\/(særlig amer.) fange med lasso -
26 livestock
noun (domestic animals, especially horses, cattle, sheep, and pigs.) buskap, husdyrbesetningbruksdyr--------husdyrbestandsubst. \/ˈlaɪvstɒk\/buskap, husdyr, husdyrbesetning, husdyrbestand -
27 loose
lu:s1) (not tight; not firmly stretched: a loose coat; This belt is loose.) løstsittende, vid2) (not firmly fixed: This button is loose.) løs3) (not tied; free: The horses are loose in the field.) fri, løs4) (not packed; not in a packet: loose biscuits.) i løs vekt, i smått•- loosely- looseness
- loosen
- loose-leaf
- break loose
- let loosefrigjøre--------vidIsubst. \/luːs\/( hverdagslig) bare i uttrykk(be) on the loose leve et utsvevende liv være ute på vift herje, være på frifot, gå løsIIverb \/luːs\/1) løse, løsne, slippe løs, frigi2) ( mest poetisk) løse opp (knute, hår e.l.), bryte (forsegling)3) ( sjøfart) kaste loss, løsne4) løsne skudd, skyte, avfyre, fyre avloose at skyte mot, skyte påIIIadj. \/luːs\/1) løs, i løs vekt2) løs, løsnet• be loose3) ( om person eller dyr) fri, på frifot, løs4) slapp, lealaus, slakk, slingret5) løselig, fri, vag, ubestemt, mindre nøyaktig, slapp6) ( om konsistens eller tekstur) løs, tynn, porøs7) ( om klesplagg) ledig, romslig, vid, løstsittende8) ( om snakk) løst, uforsiktig, diskret, indiskret9) ( om hår) utslått, ikke oppsatt11) (foreldet, om kvinne) lett på tråden, billigbe a loose thinker tenke usammenhengende, tenke ulogiskbe\/feel at a loose end være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbe\/feel at loose ends (amer.) være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbreak loose bryte ut, rømmebreak something loose løsne noecast loose ( sjøfart) kaste loss sette fri, slippe løscut loose sette fri, slippe fri frigjøre seg, bli fri slippe seg løsget loose løsne, komme løs, slite seggo loose on gå løs påhang\/stay loose (hverdagslig, særlig amer.) slappe av, ta det rolig• hang loose, baby!have a loose tongue være løsmunnethave loose bowels ha løs magelet loose sette fri, slippe fri bli fri gi etterloose build hengslete kroppsbygning, hengslete kropploose change småpenger, vekslepengerloose connection løs forbindelse, løs kontakt (elektronikk)loose cover møbelovertrekkloose ends løse ender ( overført) uavklarte spørsmål, uoppklarte spørsmålloose frame hengslete kropploose liver løsaktig personloose morals lettferdighet, tvilsom moralloose order ( militærvesen) spredt orden, forklaring: formasjon der soldater, kjøretøy og andre enheter er spredtmake loose løsne, gjøre løsride (someone\/something) with a loose rein gi (noen\/noe) frie tøylersell loose selge i løsvektset loose slippe løs, slippe friturn loose slippe løs, slippe fri -
28 manger
'mein‹ə(a box or trough in which food for horses and cattle is placed.) krybbekrybbesubst. \/ˈmeɪn(d)ʒə\/1) krybbe2) (sjøfart, amer.) bølgebryter -
29 merry-go-round
-
30 midstream
Isubst. \/ˈmɪdstriːm\/forklaring: midten av en elv e.l.don't swap horses in midstream se ➢ swap, 2in midstream midtstrøms, midt i strømmenIIadv. \/ˈmɪdstriːm\/midtstrøms, midt i strømmen -
31 must
1. negative short form - mustn't; verb1) (used with another verb to express need: We must go to the shops to get milk.) måtte2) (used, usually with another verb, to suggest a probability: They must be finding it very difficult to live in such a small house.) måtte3) (used, usually with another verb, to express duty, an order, rule etc: You must come home before midnight; All competitors must be under 15 years of age.) måtte, skulle2. noun(something necessary, essential, or not to be missed: This new tent is a must for the serious camper.) noe en må ha, noe absolutt nødvendig, nødvendighet(er)få--------måtteIsubst. \/mʌst\/(drue)most, druesaft, ugjæret vinIIsubst. \/mʌst\/mugg, skimmelIIIsubst. \/mʌst\/1) galskap, villskap, raseri2) rasende elefant, rasende kamelIVsubst. \/mʌst\/( hverdagslig) noe man må gjøre, noe man må ha, noe man må være med på, absolutt nødvendigheta must en absolutt nødvendighetdet er noe alle turister må\/bør seVverb \/mʌst\/, som trykksvak: \/məst\/, \/məs\/, \/mst\/1) må, måtte, være tvunget til å• well, if you must!2) forklaring: uttrykker nødvendighet eller plikt3) må (nødvendigvis), måtte• they must have been very old, mustn't they?de må ha vært svært gamle, ikke sant?• if she had been there, I must have seen herhvis hun hadde vært der, burde jeg ha sett henne• don't bet on horses, you must lose in the long runikke vedd på hester, for du kommer helt sikkert til å tape i det lange løp4) ( spøkefullt) må selvfølgelig, må naturligvisI must say jeg må (virkelig) si• we mustn't be late, must we?skal ikke, bør ikkesince it must be so ettersom det nå skal være slikVIadj. \/mʌst\/gal, vill, rasende -
32 neigh
-
33 oats
əu(a type of cereal plant or its grain (seeds): a field of oats; Horses eat oats.) havrehavresubst. flt. \/əʊts\/ ( tar verb i entall og flertall)1) havre2) havregrynsgrøtfeel one's oats (amer., hverdagslig) være høy i hatten være optimistisk gjøre seg viktig, være overlegenget one's oats (britisk, slang) få seg et knullsow one's wild oats (overført, spesielt om ungdom) rase fra seg, løpe hornene av seg -
34 off
(to register or record time of arriving at or leaving work.) stemple inn/utav--------bort--------friIverb \/ɒf\/1) stikke av2) avlyse3) (amer.) drepeIIverb \/ɒf\/(amer., slang) knerte, drepeIIIadj. \/ɒf\/1) bortre, lengst bort, andre2) ( spesielt om kjøring med hest) høyre3) fri-4) ( om mulighet) svak, litenhave one's off moments ha sine dårlige stunder ha sine rolige stunder, ha friperioderoff season lavsesongoff street sidegateIVadv. \/ɒf\/1) bort, i vei, av sted• off with you!• hats off!2) av• get off3) tilbake4) bort fra, vekk fra, unna• are we far off?5) fri6) ( teater) utenfor, bak7) ( sjøfart) fra land, fra vinden8) helt, til fullebe off være av, ha løsnetgi seg i vei, stikke• the horses are off!• where are you off to? - I'm off to London• now at last we're off!• be off with you!være fri, ha fri være slutt, være avblåst, være avlyst, være innstilt, være avbruttvære avstengt, være frakobletduppe av, være borte( hverdagslig) ikke være fersk, være dårlig, være halvsurvære... stilt• how are you off for money?feel off ( hverdagslig) føle seg dårligoff and on av og på, opp og ned, til og fra av og til, nå og daoff with av sted medVprep. \/ɒf\/1) bort fra, fra, ned fra, av, bort(e), ute av• take your elbows off the table!2) ved, nær, på høyde med, utenfor (spesielt sjøfart)3) fra4) på, av• 3% discount off the price3% rabatt på prisenbe off something\/somebody ( hverdagslig) ha mistet interessen for noe\/noen, ha sluttet med noedine off ha til middag, spisejust off rett ved siden av, like utenfor -
35 paddock
'pædək(a small field, containing grass and usually near a house or stable, in which horses etc are often kept.) hestehage; salplasssubst. \/ˈpædək\/1) ( for hester) paddock2) ( ved veddeløpsbane) paddock3) eng, mark4) ( ved bilrace) paddock5) (austr.) inngjerdet mark\/land -
36 pair
peə 1. noun1) (a set of two of the same thing which are (intended to be) used etc together: a pair of shoes/gloves.) par2) (a single thing made up of two parts: a pair of scissors; a pair of pants.) par3) (two people, animals etc, often one of either sex, who are thought of together for some reason: a pair of giant pandas; John and James are the guilty pair.) (kjæreste-/ekte)par2. verb(to make into a pair: She was paired with my brother in the tennis match.) ordne parvis; pareparIsubst. \/peə\/1) par• I'd like two pairs of stockings, please• shut up the pair of you!2) motstykke, pendant, make• where is the pair to his sock?3) ( kortspill) par4) ( parlamentarisk) forklaring: to (parlaments)medlemmer av motsatt parti som etter avtale unnlater å møte til avstemninganother pair of shoes en helt annen sakcarriage and pair tospenner (vogn), vogn med to hesterfind a pair finne (parlaments)medlem av motsatt parti som sier seg enig i å utebli fra voteringthe happy pair det lykkelige paret, de nygiftein pairs parvis, to og toa pair of horses hestespanna pair of stairs en trappIIverb \/peə\/1) pare2) pares, pare seg, ordne parvis3) ( parlamentarisk) avtale å utebli ved avstemningpair off ordne parvis gruppere (seg) to og to gjøre et par avpair up slå seg sammenpair with passe sammen med -
37 pasture
(a field or area of ground cove-red with grass for cattle etc to eat: The horses were out in the pasture.) beite, engbeite--------beitemarkIsubst. \/ˈpɑːstʃə\/, \/ˈpɑːstjʊə\/1) beite, gress2) beitemarkput somone to pasture ( overført) la noen gå på gressIIverb \/ˈpɑːstʃə\/, \/ˈpɑːstjʊə\/1) beite, gresse2) sette på beite, slippe ut på beite, la beite -
38 piebald
-
39 pile
I 1. noun1) (a (large) number of things lying on top of each other in a tidy or untidy heap; a (large) quantity of something lying in a heap: There was a neat pile of books in the corner of the room; There was pile of rubbish at the bottom of the garden.) stabel, bunke, haug2) (a large quantity, especially of money: He must have piles of money to own a car like that.) formue; haugevis med2. verb(to make a pile of (something); to put (something) in a pile: He piled the boxes on the table.) stable, dynge- pile-up- pile up II(a large pillar or stake driven into the ground as a foundation for a building, bridge etc: The entire city of Venice is built on piles.) påle, pælIII noun(the thick soft surface of carpets and some kinds of cloth eg velvet: The rug has a deep/thick pile.) lobunke--------dynge--------haug--------hop--------påleIsubst. \/paɪl\/1) stabel, bunke, haug, såte2) (hverdagslig, om mengde eller nummer) bunke, mengde, masse, haug3) (stort) bygningskompleks, stor bygning, høy bygning4) formue, mye penger, store penger5) likbål6) ( elektronikk) element, batteri7) (fysikk, gammeldags) reaktor8) ( på mynt) bakside, revers9) (gammeldags, kull) mile10) (mekanikk, metall) pakettmake a\/one's pile tjene store penger, tjene masse penger, håve inn penger, tjene en formueIIsubst. \/paɪl\/1) ( på dyr) hår, bunnhår, pels, dun, ull2) ( på tøy e.l.) loIIIsubst. \/paɪl\/1) påle, pæl, søyle2) ( på gress) blad3) ( heraldikk) spiss, kileIVverb \/paɪl\/1) stable, legge i en haug2) lasse på, laste, lesse• pile more wood on, please3) overfylle, belesse, proppe full4) samle seg, hope seg opp5) velle, presse seg6) (mekanikk, metall) paketterepile arms ( militærvesen) koble geværer, sette geværer sammen (i pyramide)be piled with være (over)lesset medpile it on legge på, overdrive, smøre for tykt påpile on the agony ( hverdagslig) beskrive\/gjøre en trist situasjon enda tristerepile up stable opp hope seg opp, samles (sjøfart, hverdagslig) gå på grunn, strande -
40 prance
((eg of horses) to dance or jump about.) hoppe, danse, steilespankulereIsubst. \/prɑːns\/1) ( om hest) dans(ing) (på bakbeina), steiling2) ( om person) spankuleringIIverb \/prɑːns\/1) ( om hest) danse (på bakbeina), steile, la danse på bakbeina2) ( om person) hoppe\/danse omkring (av glede), strutte, gjøre krumspring3) ( om person) spankulere
См. также в других словарях:
Horses — Студийный альбом Патти С … Википедия
Horses — Álbum de Patti Smith Publicación Noviembre de 1975 Grabación 1975 en Electric Lady Studios de Nueva York. Género(s) Rock protopunk … Wikipedia Español
Horses — Studioalbum von Patti Smith Veröffentlichung 1975 Label Arista Records Format … Deutsch Wikipedia
Horses — Horses are interesting creatures. Some are as smart as others are stupid, just like people. On average, a horse is about as smart as the average dog … The writer's dictionary of science fiction, fantasy, horror and mythology
HORSES — While donkeys and other short legged equids were present in the ancient Near East since the Paleolithic period, horses were introduced from the Central Asian steppes not before the late third millennium B.C. Their foreign origin is reflected… … Historical Dictionary of Mesopotamia
HORSES — Wild horses disappeared from Italy at the end of the Pleistocene and reappeared in the third millennium BC. However, it is only in the Middle Bronze Age of northern Italy that the animal begins to reappear in large numbers. There is convincing … Historical Dictionary of the Etruscans
Horses — / Horse Beasts of burden and transport used by Elves and Men through the ages. Famous among horses were Rochallor, the warhorse of Fingolfin, and Felaróf, the steed of Eorl the Young. The breeding and riding of horses were arts developed… … J.R.R. Tolkien's Middle-earth glossary
horses — In folk tradition, horses were regarded as very vulnerable to supernatural attack; in particular, their night sweats and exhaustion were interpreted as due to hag riding by witches or fairies, from whom they must be protected by holed stones.… … A Dictionary of English folklore
horses — n. horse power, as in an engine. □ How many horses does this thing have? □ Isn’t 400 horses a lot for just one car? … Dictionary of American slang and colloquial expressions
Horses — Horse Cette page d’homonymie répertorie les différents sujets et articles partageant un même nom. Horse est un mot anglais signifiant cheval Horse(s) peut faire référence à : Horses, un album de 1975 de la chanteuse de rock américaine Patti… … Wikipédia en Français
horses — arkliniai statusas T sritis zoologija | vardynas taksono rangas šeima apibrėžtis Šeimoje 1 gentis. Kūno masė – 120 350 kg. atitikmenys: lot. Equidae angl. horses vok. Pferde rus. лошадиные pranc. équidés ryšiai: platesnis terminas – neporanagiai… … Žinduolių pavadinimų žodynas