-
101 slice
1. noun1) (a thin broad piece (of something): How many slices of meat would you like?) skive, bit2) (a part or share: Who got the largest slice of the profits?) del, bit, stykke2. verb1) (to cut into slices: He sliced the sausage/cucumber.) skjære i skiver, snitte2) (to cut (as) with a sharp blade or knife: The blade slipped and sliced off the tip of his forefinger.) skjære av3) (in golf etc, to hit (a ball) in such a way that it curves away to the right (or in the case of a left-handed player, to the left).) slå en slice, skru•- sliced- slicerdel--------sleiv--------spade--------stykkeIsubst. \/slaɪs\/1) skive, stykke2) del, stykke, bit• that was a slice of luck!3) stekespade, fiskespade, kakespade4) (sport, ballspill) skru5) ( golf) sliceslice of bread and butter smørbrøda slice of life et stykke virkelighetIIverb \/slaɪs\/1) skjære i skiver, skive, dele, snitte2) ( sport) skru3) ( golf) slice4) kutte ned, skjære nedslice it where you like hvordan man enn snur og vender på detslice off skjære avslice up skjære i skiver, skive -
102 sock
sok I noun(a (usually wool, cotton or nylon) covering for the foot and ankle, sometimes reaching to the knee, worn inside a shoe, boot etc: I need a new pair of socks.) sokk, halvstrømpeII 1. verb(slang) to strike someone hard with the fist: He socked the burglar (on the jaw). dra til2. noun((slang) a strong blow with the fist: He gave me a sock on the jaw.) slag, en på kjakensokkIsubst. (flertall også: sox) \/sɒk\/1) sokk, halvstrømpe2) innleggssåle3) strømpelegg, strømpeskaft (til å oppbevare penger i)4) ( antikken) soccus (sko for komediant), komedie (overført)bore the socks off ( hverdagslig) kjede vettet avknock\/blow someone's socks off ( hverdagslig) spille fletta av noen, spille skjorta av noenknock the socks off ( overført) slå ned i støvlenepull one's socks up eller pull up one's socks ( hverdagslig) spytte i nevene, skjerpe seg, ta seg sammenput a sock in it! ( slang) hold kjeft!sock and buskin ( gammeldags) teateret, de skrå bredderIIsubst. \/sɒk\/(skolevesen, slang) godteri, slikkeriIIIsubst. \/sɒk\/ ( slang)1) slag, smell2) (amer.) pangsuksess3) (spesielt amer.) slagkraftgive someone socks gi noen en på tygga skjelle ut noenIVverb \/sɒk\/(spesielt amer., om penger) sette inn, legge vekk, plasseresock in (amer.) hylle inn (i tåke e.l.)sock money away legge seg opp penger, salte ned pengerVverb \/sɒk\/ ( slang)1) slå, denge (til)2) slenge, kaste, hivebe socked with bli belastet med, bli utsatt for, bli belemret medsock it to'em! gi dem inn!, gi dem hva de fortjener!sock it to someone gi noen en på kjeften, gi noen så han\/hun tiersock someone on the jaw slå noen på kjeftenVIadj. \/sɒk\/(amer., slang) vellykket, suksess-• a sock performance!VIIadv. \/sɒk\/( slang) like, midt, rett -
103 squash
skwoʃ 1. verb1) (to press, squeeze or crush: He tried to squash too many clothes into his case; The tomatoes got squashed (flat) at the bottom of the shopping-bag.) presse, klemme flat, trykke sammen2) (to defeat (a rebellion etc).) knuse, knekke2. noun1) (a state of being squashed or crowded: There was a great squash in the doorway.) trengsel2) ((a particular flavour of) a drink containing the juice of crushed fruit: Have some orange squash!) squash (fruktsaft)3) ((also squash rackets) a type of game played in a walled court with rackets and a rubber ball.) squash4) (a vegetable or plant of the gourd family.) squash (grønnsak)•- squashyfruktsaftIsubst. \/skwɒʃ\/1) trengsel2) mos, bløt masse3) ( sport) squash4) ( lyd) klask5) ( også squash hat) myk filthattIIsubst. \/skwɒʃ\/1) ( plante i slekten Cucurbita) gresskar2) ( drikk) squash, (frukt)saftIIIverb \/skwɒʃ\/1) klemme, flatklemme, trykke flat2) bli flatklemt, presses flat3) mose4) moses, la seg mose5) klemme, presse6) trenge seg, klemme seg, presse seg7) ( hverdagslig) slå ned, undertrykke8) stoppe munnen på9) forkaste (et forslag e.l.) -
104 forhindre noe
• I know I put something in the way of Sam's career opportunities when I refused to promote himsee somebody on his\/her way følge noen (på veien), følge noen utset\/put somebody on his\/her way følge noen et stykke på vei(en)stand in somebody's way ( også overført) stå i veien for noen, blokkere noenstart someone on the way hjelpe noen i gang (med noe), følge noen et stykke på vei(en)• it was getting dark, so he started me on the waydet begynte å bli mørkt, så han fulgte meg et stykke på veitake one's way ta veien, begi segthat's the way it is sånn er livet, slik er det barethis way and that hit og ditthumb one's way reise på tommelen, haikeup someone's way ( hverdagslig) oppe hos noen, hjemme hos noen, i noens trakterway! eller yes way! (slang, som svar på uttrykket no way!) jeg tuller ikke!, det er sant!way in inngang, vei innway of life livsstil, livsførsel, levesettway of living levesett, levemåtethe way of the Cross ( religion) Via dolorosa (veien Jesus gikk til Golgata der han ble korsfestet) forklaring: billedserie med fjorten stasjoner som skildrer Via dolorosa ( overført) en kristens lidelse og selvoppofrelseway out utgang, vei ut• which is the way out?( overført) utveiways and means pengemidler, ressurser ( parlamentarisk) måte (å skaffe seg penger på)way to go! (amer., hverdagslig) bra gjort!, kjempebra!, slik skal det gjøres!, sånn ja!whichever way you look at it hvordan man enn ser på det, hvordan man enn snur og vender på detwork one's way arbeide seg frem, bane seg veiwork one's way into something trykke\/presse seg inn i noework one's way up arbeide seg opp, gjøre karrierethe wrong way round feil vei, bak frem -
105 week
wi:k 1. noun1) (any sequence of seven days, especially from Sunday to Saturday: It's three weeks since I saw her.) uke2) (the five days from Monday to Friday inclusive: He can't go during the week, but he'll go on Saturday or Sunday.) uke, hverdagene3) (the amount of time spent working during a period of seven days: He works a forty-eight-hour week.) arbeidsuke•- weekly2. adverb(once a week: The newspaper is published weekly.) en gang i uka, ukentlig3. noun(a publication coming out once a week: Is this newspaper a weekly or a daily?) ukeblad, ukentlig avis- weekday- weekend
- a week last Friday
- a week today
- tomorrow
- on/next Friday
- Fridayukesubst. \/wiːk\/uke• were you here this day last week?by the week per uke, ukevisknock someone into (the middle of) next week ( slang) slå noen helseløsom du ikke holder kjeft, skal jeg slå deg helseløsknow what day of the week it is ( overført) ha kontroll, vite hvor man stårlast a week of Sundays (hverdagslig, gammeldags) vare i det uendeligenever in a week of Sundays! (hverdagslig, gammeldags) aldri i livet!week by week uke for ukea week on om en ukethe working week arbeidsuken -
106 bomb
bom 1. noun(a hollow case containing explosives etc: The enemy dropped a bomb on the factory and blew it up.) bombe2. verb1) (to drop bombs on: London was bombed several times.) bombe2) (to fail miserably: The play bombed on the first night.) mislykkes, bli fiasko•- bomber- bombshellbombeIsubst. \/bɒm\/1) bombe2) (amer. fotball) langpasning3) (austr., slang) vrak, rusthaug, forklaring: nedslitt bil som er lappet sammen og trimmet4) ( slang) formuedet kostet en formue \/ det kostet flesk5) ( slang) brøler, tabbego like a bomb ( hverdagslig) gå som et lyn\/skuddlook like a bomb's hit it (hverdagslig, om sted) se ut som et bombenedslagIIverb \/bɒm\/1) bombe, bombardere, kaste bomber (på), slippe bomber (over)2) gå i baret, gjøre fiaskobomb along\/down komme løpende, kjøre fortbombed (out of one's mind) sørpe full, døddrukken, pære fullbomb out bombe ut( slang) gå i baret, gjøre fiasko (amer., EDB, hverdagslig) gå ned, kræsje, bryte sammenbomb up forklaring: laste bomber i et fly -
107 gut
1. noun1) (the tube in the lower part of the body through which food passes.) tarm2) (a strong thread made from the gut of an animal, used for violin strings etc.) tarmstreng, katgut2. verb1) (to take the guts out of: Her job was to gut fish.) rense, sløye2) (to destroy completely, except for the outer frame: The fire gutted the house.) brenne ut, ødelegge innvendig•- gutsstreng--------tarmIsubst. \/ɡʌt\/1) tarm, tarmkanal2) tarmstreng, katgut3) sund, trang passasje, kløft, smal elv4) ( hverdagslig) mage, vombust a gut ( hverdagslig) anstrenge seg hardtsplit a gut (laughing) (amer., hverdagslig) (le så man holder på å) sprekkeIIverb \/ɡʌt\/1) rense, sløye, ta innmat ut av2) tømme, gjøre rent bord, plyndre, rasere3) forklaring: ta bort det innvendige av noegutted by fire totalt utbrentIIIadj. \/ɡʌt\/dyp(est), innerst, indre -
108 hammer
'hæmə 1. noun1) (a tool with a heavy usually metal head, used for driving nails into wood, breaking hard substances etc: a joiner's hammer.) hammer2) (the part of a bell, piano, clock etc that hits against some other part, so making a noise.) hammer3) (in sport, a metal ball on a long steel handle for throwing.) slegge2. verb1) (to hit, beat, break etc (something) with a hammer: He hammered the nail into the wood.) banke, slå, hamre2) (to teach a person (something) with difficulty, by repetition: Grammar was hammered into us at school.) banke inn•- give someone a hammering- give a hammering
- hammer home
- hammer outhamre--------sleggeIsubst. \/ˈhæmə\/1) hammer, slegge2) ( anatomi) hammer3) ( piano) hammer4) auksjonshammer5) ( sport) slegge6) ( på gevær) hanebring something to the hammer la noe komme under hammeren (selge noe på auksjon)come\/go under the hammer komme under hammeren, bli solgt på auksjongo at it hammer and tongs ( hverdagslig) arbeide så det står etter, gå på med krum halshammer and sickle hammer og sigdforklaring: sleggekast som konkurransegrenIIverb \/ˈhæmə\/1) ( med hammer) hamre, spikre2) slå, banke, dunke, hamre3) ( også hammer out) hamre ut, banke flatt4) (overført, også hammer out) utarbeide (med stort besvær), utforme, diskutere utførlig, gjennomdrøfte5) (hverdagslig, i spill e.l.) banke, slå6) angripe hardt, kritisere sterkt7) (handel, hverdagslig) forklaring: erklære noen for insolvent (ikke betalingsdyktig, konkurs)hammer (away) at arbeide iherdig med, slite medhammer something into someone's head banke noe inn i hodet på noenhammer the truth home banke inn sannhetenhammer up eller hammer down utarbeide -
109 hard
1. adjective1) (firm; solid; not easy to break, scratch etc: The ground is too hard to dig.) hard, fast2) (not easy to do, learn, solve etc: Is English a hard language to learn?; He is a hard man to please.) vanskelig3) (not feeling or showing kindness: a hard master.) streng4) ((of weather) severe: a hard winter.) hard, streng5) (having or causing suffering: a hard life; hard times.) hard, vanskelig6) ((of water) containing many chemical salts and so not easily forming bubbles when soap is added: The water is hard in this part of the country.) hard, kalkrik2. adverb1) (with great effort: He works very hard; Think hard.) hardt, flittig2) (with great force; heavily: Don't hit him too hard; It was raining hard.) hardt, tungt3) (with great attention: He stared hard at the man.) skarpt, strengt, stivt4) (to the full extent; completely: The car turned hard right.) skarpt•- harden- hardness
- hardship
- hard-and-fast
- hard-back
- hard-boiled
- harddisk
- hard-earned
- hard-headed
- hard-hearted
- hardware
- hard-wearing
- be hard on
- hard at it
- hard done by
- hard lines/luck
- hard of hearing
- a hard time of it
- a hard time
- hard uptung--------vanskeligIsubst. \/hɑːd\/1) fast strand (som landingsplass)2) ( slang) straffearbeid3) ( slang) erigert penisIIadj. \/hɑːd\/1) hard, fast, stiv2) hard, kraftig3) hard, tøff, sterk, i form4) kraftig, ivrig, flittig5) vanskelig, besværlig, hard, tung6) ( om person) hardhjertet, følelsesløs, streng, strikt, fordringsfull7) ( om informasjon) pålitelig, nøktern8) ( om medikament) sterkt virkende, sterk, vanedannende9) ( om klima) streng, hard11) hard, grov14) ( om språklyd) hard, ustemt15) ( hverdagslig) alkoholholdig, sterk• oh no, I gave the children some of that hard ciderå nei, jeg har gitt barna litt av den alkoholholdige siderenbe hard on one's clothes slite klærne hardtbe hard on somebody være streng mot noen være urettferdig mot noen være skadelig for noenhard and fast fastsatt, definitiv, avgjort (sjøfart, om skip på grunn) ubevegelighard put to something finne noe svært vanskelighard to swallow se ➢ swallow, 2IIIadv. \/hɑːd\/1) hardt, sterkt, voldsomt, kraftig, intenst2) ivrig, flittig, hardt3) med besvær, med vanskelighet, med (stor) møye4) ( sjøfart) hardtbe hard up ( hverdagslig) sitte hardt i det, ha det vanskelig, være i pengeknipebe hard up for something (to do) mangle noe (å gjøre)follow hard on følge hakk i hæl -
110 lump
1. noun1) (a small solid mass of no particular shape: The custard was full of lumps and no-one would eat it.) klump2) (a swelling: She had a lump on her head where she had hit it.) kul3) (a small cube-shaped mass of sugar.) sukkerbit2. verb((usually with together) to treat or think of as (all) alike.) ta under ett, skjære alle over én kam- lumpy- lumpiness
- lump sum
- if you don't like it
- you can lump ithevelse--------klumpIsubst. \/lʌmp\/1) klump, stykke, klatt, bit2) ( hverdagslig) haug, samling, mengde, masse3) ( medisin) kul, hevelse4) ( hverdagslig) treging, sløving, klumpin the lump eller by the lump samlet, under ett, stort settlump in the throat ( overført) en klump i halsenwork on the lump (britisk, hverdagslig) være dagarbeider (spesielt i byggebransjen)IIsubst. \/lʌmp\/( fiskearten Cyclopterus lumpus) rognkjeks, rognkall (hann)IIIverb \/lʌmp\/1) slå sammen2) klumpe seglump along lunte avsted, traske avstedlump down dumpe nedlump together slå sammen, pakke sammen( overført) skjære over en kam, se under ett klumpe seg sammen, stimle sammenIVverb \/lʌmp\/( hverdagslig) holde ut, finne seg i, takle motvillig, akseptere motvilliglike it or lump it enten du vil eller ei, enten du liker det eller ei -
111 rebound
(to bounce back: The ball rebounded off the wall.) sprette tilbakeIsubst. \/ˈriːbaʊnd\/1) tilbakesprett2) ( overført) omslag, tilbakeslag, reaksjon3) ( basketball) retur4) ( militærvesen) rikosjett5) ( biljard) avslag6) ( sjøfart) bakslagon the rebound på returentreffe en ball på returen \/ i sprettentake\/catch somebody on the rebound dra fordel av noens motgangIIverb \/rɪˈbaʊnd\/1) sprette tilbake, hoppe tilbake2) ( militærvesen) rikosjettere3) ( overført) falle tilbake, gi baksmellrebound (up)on oneself slå tilbake på en selvIIIverb \/ˌriːˈbaʊnd\/pret. og perf. partisipp av ➢ rebind -
112 welcome
'welkəm 1. adjective(received with gladness and happiness: She will make you welcome; He is a welcome visitor at our house; The extra money was very welcome; The holiday made a welcome change.) velkommen2. noun(reception; hospitality: We were given a warm welcome.) velkomst, mottakelse3. verb(to receive or greet with pleasure and gladness: We were welcomed by our hosts; She will welcome the chance to see you again.) ta imot, ønske velkommen4. interjection(used to express gladness at someone's arrival: Welcome to Britain!) velkommen!- be welcome to
- you're welcome!velkommen--------velkomstIsubst. \/ˈwelkəm\/1) velkomst, mottakelse, velkomsthilsen2) velkomst-cup of welcome velkomstbegerextend a welcome ønske velkommengive somebody a warm welcome ønske noen hjertelig velkommen, ta hjertelig imot noen ( negativt) gi noen en varm mottakelse, overraske noenoutstay one's welcome eller overstay one's welcome eller wear out one's welcome bli for lenge, utnytte gjestfriheten, trekke for store veksler på vertens gjestfrihetroll out the welcome mat ( hverdagslig) rulle ut den røde løperen, ønske velkommentoast of welcome velkomstskålII1) ønske velkommen, hilse velkommen, ta gjestfritt imot2) se frem tilIIIadj. \/ˈwelkəm\/velkommen, kjærkommen, oppskattetwelcome to! ( også spøkefullt eller ironisk) værsågod!, velbekomme! velkommen til• you are welcome to it!• if you want to do so, you are welcome to it!om du vil gjøre det, så gjerne for meg!om du tror du kan gjøre det bedre, må du gjerne prøveyou're welcome! (spesielt amer.) ingen årsak!, det var ingenting å takke for!, bare hyggelig! -
113 bad
bædcomparative - worse; adjective1) (not good; not efficient: He is a bad driver; His eyesight is bad; They are bad at tennis (= they play tennis badly).) dårlig2) (wicked; immoral: a bad man; He has done some bad things.) vond3) (unpleasant: bad news.) dårlig4) (rotten: This meat is bad.) bedervet, råtten, skjemt5) (causing harm or injury: Smoking is bad for your health.) skadelig6) ((of a part of the body) painful, or in a weak state: She has a bad heart; I have a bad head (= headache) today.) smertefull; svak7) (unwell: I am feeling quite bad today.) uvel8) (serious or severe: a bad accident; a bad mistake.) alvorlig, slem9) ((of a debt) not likely to be paid: The firm loses money every year from bad debts.) uerholdelig (fordring)•- badly- badness
- badly off
- feel bad about something
- feel bad
- go from bad to worse
- not bad
- too baddårlig--------slett--------vondIsubst. \/bæd\/1) ondskap, elendighet2) forklaring: debetsiden av en konto• I'm £90 to the badgo to the bad gå til grunne, gå i hundene (om person)take the bad with the good ta det onde med det gode, ta det som det kommerII1) ( om kvalitet) dårlig, ussel2) usunt, skadelig3) ( om mat) råtten, utskjemt4) ( om dyktighet) svak, ubegavet, dårlig5) ( om helse) syk, uvel, skadet6) alvorlig, lei, hard, skikkelig7) trist, sørgelig, ukoselig• did you hear the bad news?• that's too bad!8) slem, umoralsk, fordervet9) uekte, falsk, dårlig, ugyldigbe bad at være dårlig ifeel bad about someone\/something være lei seg angående noe(n), være ille til mote angående noe(n)III(amer., slang) kjempebra, stilig -
114 knuckle
(a joint of a finger: She hit her hand against the wall and grazed her knuckles.) knokeknokeIsubst. \/ˈnʌkl\/1) knoke, fingerledd2) ( matlaging) skank3) ( sjøfart) gillingskne4) ( mekanikk) sylinder eller ledd på hengsle5) ( mekanikk) styrespindel6) ( i flertall) slåsshanskego the knuckle (austr., slang) slå til, dra til, slåssknuckle of veal kalveskanknear the knuckle ( hverdagslig) på kanten, på grensen til det uanstendigeput somebody on the knuckle (austr., slang) dra til noen, slåss med noenrap on\/over the knuckles skrape over fingrene, smekk over fingreneIIverb \/ˈnʌkl\/1) slå med knoken2) knipse klinkekuler med tommel og pekefingerknuckle down to underkaste seg, overgi seg ( også knuckle under to) gi etter gå i gang med, komme i gang med -
115 slick
I slik adjective(clever especially in a sly or dishonest way; smart: That was a very slick move!) glatt, sleip- slickly- slickness II slik noun((also oil-slick) a broad band of oil floating on the surface of the sea etc: An oil-slick is threatening the coast.) oljeflakglatt--------listig--------lur--------slu--------utspekulertIsubst. \/slɪk\/1) oljeflekk2) glatt flekk3) (amer., hverdagslig) kulørt ukeblad4) (amer., hverdagslig) luring, smarting5) glideflate, rutsjeflate6) (amer.) profilløst dekkIIverb \/slɪk\/1) glatte, jevne2) (amer.) fiffe opp, pynte opp3) ( om hår) glattfrisere4) dekke med tynt lag av væske, gjøre glatt, gjøre våtslick up (amer.) fiffe opp, pynte oppIIIadj. \/slɪk\/1) sleip, slesk, glatt2) smart, dyktig, behendig3) sinnrik, oppfinnsom, snedig, smart, elegant4) glatt, våt, fettet, slimet5) lettkjøpt, enkel6) glatt, kulørtslick magazine kulørt ukebladIVadv. \/slɪk\/1) lett og ledig2) rett -
116 temper
'tempə 1. noun1) (a state of mind; a mood or humour: He's in a bad temper.) sinn, humør, lynne2) (a tendency to become (unpleasant when) angry: He has a terrible temper.) temperament, (hissig) gemytt3) (a state of anger: She's in a temper.) hissighet, dårlig humør2. verb1) (to bring metal to the right degree of hardness by heating and cooling: The steel must be carefully tempered.) herde2) (to soften or make less severe: One must try to temper justice with mercy.) mildne, dempe, døyve•- - tempered- keep one's temper
- lose one's temperblande--------humør--------lune--------lynne--------stemningIsubst. \/ˈtempə\/1) humør, lynne, sinn2) sinnelag, natur, temperament3) sinnsro, fatning, besinnelse4) dårlig humør, hissighet, temperamenthun har temperament \/ hun er hissig5) ( om metall) herding, herdingsgrad, hardhetsgrad• what's the temper of the steel?6) ( om stål) anløping7) ( gammeldags) middelvei, kompromiss8) ( foreldet) forklaring: sammensetningen av en substansfit of a temper raserianfall, anfall av sinnefly\/go into a temper bli forbannet, bli sintin a temper i dårlig humøri et anfall av sinnekeep one's temper bevare fatningenlose one's temper miste besinnelsenout of temper i dårlig humørIIverb \/ˈtempə\/1) blande (til passende konsistens), elte, arbeide2) ( om metall eller glass) herde, utgløde3) ( om stål) anløpe, herde4) mildne, dempe, modifisere, døyve5) ( musikk) temperere6) ( gammeldags) tilpasse7) ( foreldet) roe nedbe tempered with bli dempet med\/avden fiendtlige situasjonen ble dempet på grunn av hans evner som fredsmeglertemper justice with mercy la nåde gå for retttemper to tilpasse etter -
117 temple
I 'templ noun(a building in which people worship, usually as part of a non-Christian religion: a Greek/Hindu temple.) tempelII 'templ noun(either of the flat parts of the head at the side of the forehead: The stone hit him on the temple.) tinningtempelIsubst. \/ˈtempl\/1) tempel2) helligdom3) (amer.) synagoge4) (amer.) mormonerkirkeIIsubst. \/ˈtempl\/( anatomi) tinning -
118 belt
belt 1. noun1) (a long (narrow) piece of leather, cloth etc worn round the waist: a trouser-belt; He tightened his belt.) belte, livreim2) (a similar object used to set wheels in motion: the belt of a vacuum-cleaner.) (driv)reim, belte3) (a zone of country etc: a belt of trees; an industrial belt.) belte, sone2. verb1) (to fasten with a belt: He belted his trousers on.) spenne på, feste med belte2) (to strike (with or without a belt): He belted the disobedient dog.) denge, slå med belte•- beltedbelte--------reimIsubst. \/belt\/1) belte, magebelte, livrem2) ( mekanikk) belte, (driv)rem, bånd3) ( dekorasjon) belte, bånd, bred stripe4) kraftig slag, slag med belte, slag med rem5) ( geografi) belte, sone, distrikt6) ( militærvesen) patronbelte7) ( militærvesen) armeringsplater rundt et krigsskipa belt round the ear en ørefikhit below the belt slå under beltestedet ( overført) angripe på ureal måteunder one's belt i magenIIverb \/belt\/1) utstyre(s) med belte, feste(s) med belte2) pryle (med rem)3) slå hardt4) ( slang) løpe fort, styrte5) (slang, amer.) helle i seg, drikke (for mye)6) ( historisk) omgjordebelt along suse avstedbelted cruiser armert panserkrysserbelt out something ( hverdagslig) belje, forklaring: synge\/spille noe høyt og bråketebelt together bunte sammentighten one's belt ( overført) stramme inn livremmen, bruke mindre penger -
119 breeze
bri:z(a gentle wind: There's a lovely cool breeze today.) bris- breezybrisIsubst. \/briːz\/1) bris, (lett) vind, luftning2) ( sjøfart) bris (2-6 grader Beaufort)3) ( hverdagslig) bråk, krangel4) ( hverdagslig) ingen sakget\/have the breeze up ( slang) bli reddin a breeze lekende lett, som ingen tingput the breeze up somebody ( slang) gjøre noen redd, skremme noenshoot the breeze\/bull (amer., slang) småprate, prate om løst og fast, skravle, sladre, slarvetake\/hit\/split the breeze (spesielt amer., slang) stikke, draIIsubst. \/briːz\/ eller breeze fly( hverdagslig om insekt i familien Tabanidae) kleggIIIsubst. \/briːz\/1) kullstøv2) slaggIVverb \/briːz\/( hverdagslig) fyke, farebreeze along fare av gårdebreeze in\/out komme farende inn\/utbreeze through something ( overført) gjøre noe lekende lett, fare gjennom -
120 forward
'fo:wəd 1. adjective1) (moving on; advancing: a forward movement.) framover, fremad, videre2) (at or near the front: The forward part of a ship is called the `bows'.) forrest, fremst2. adverb1) ((also forwards) moving towards the front: A pendulum swings backward(s) and forward(s).) forover, framover2) (to a later time: from this time forward.) framover, i all framtid3. noun((in certain team games, eg football, hockey) a player in a forward position.) forward, løper, spiss4. verb(to send (letters etc) on to another address: I have asked the post office to forward my mail.) etter-/videresendeIsubst. \/ˈfɔːwəd\/( sport) forward, angrepsspiller, spiller i frontlinjenIIverb \/ˈfɔːwəd\/1) videreformidle, ettersende2) sende, formidle, ekspedere3) fremme, hjelpe frem, påskyndeplease forward to eller to be forwarded to ettersendes til, videreformidles tilIIIadj. \/ˈfɔːwəd\/1) fremover, forover, fremlengs2) fremst, forrest, fremskutt3) frekk, freidig, ivrig4) langt fremskreden, tidlig5) tidlig utviklet, fremmelig, veslevoksen6) radikal, progressiv7) ( handel) fremtidig, på levering, termin-a forward look\/glance at et fremadrettet blikk påIVadv. \/ˈfɔːwəd\/, sjøfart: \/ˈfɒrəd\/1) fremover, frem, forover, fremlengs2) fremover i tid• can we bring that meeting forward?3) ( på skip og fly) forutbackward and forward frem og tilbake, hit og ditdate forward postdatereforward march! fremad marsj!forward of (amer.) fremfornot get forwarder ( hverdagslig) ikke komme videre
См. также в других словарях:
Hit the ball twice — Hit the ball twice, or double hit , is a method of dismissal in the sport of cricket. DefinitionLaw 34 of the Laws of cricket provides that: (a) The striker is out Hit the ball twice if, while the ball is in play, it strikes any part of his… … Wikipedia
hit the bull's-eye — {v. phr.}, {informal} To go to the important part of the matter; reach the main question. * /John hit the bull s eye when he said the big question was one of simple honesty./ … Dictionary of American idioms
hit the bull's-eye — {v. phr.}, {informal} To go to the important part of the matter; reach the main question. * /John hit the bull s eye when he said the big question was one of simple honesty./ … Dictionary of American idioms
hit the ceiling — or[hit the roof] {v. phr.}, {slang} To become violently angry; go into a rage. * /When Elaine came home at three in the morning, her father hit the ceiling./ * /Bob hit the roof when Joe teased him./ Syn.: BLOW A FUSE … Dictionary of American idioms
hit the hay — or[hit the sack] {v. phr.}, {slang} To go to bed. * /The men hit the hay early, in order to be out hunting at dawn./ * /Louis was so tired that he hit the sack soon after supper./ … Dictionary of American idioms
hit the ceiling — or[hit the roof] {v. phr.}, {slang} To become violently angry; go into a rage. * /When Elaine came home at three in the morning, her father hit the ceiling./ * /Bob hit the roof when Joe teased him./ Syn.: BLOW A FUSE … Dictionary of American idioms
hit the hay — or[hit the sack] {v. phr.}, {slang} To go to bed. * /The men hit the hay early, in order to be out hunting at dawn./ * /Louis was so tired that he hit the sack soon after supper./ … Dictionary of American idioms
hit the deck — {v. phr.} To get up from bed, to start working. (From sailor s language as in All hands on the deck! ) * /OK boys, it s time to hit the deck!/ … Dictionary of American idioms
hit the deck — {v. phr.} To get up from bed, to start working. (From sailor s language as in All hands on the deck! ) * /OK boys, it s time to hit the deck!/ … Dictionary of American idioms
Hit The Lights — Chanson par Metallica extrait de l’album Kill Em All Durée 4:17 Genre(s) Thrash metal Speed metal Auteur(s) James Hetfield Lars Ulrich … Wikipédia en Français
Hit the lights — Chanson par Metallica extrait de l’album Kill Em All Durée 4:17 Genre(s) Thrash metal Speed metal Auteur(s) James Hetfield Lars Ulrich … Wikipédia en Français