-
21 drag
dræɡ 1. past tense, past participle - dragged; verb1) (to pull, especially by force or roughly: She was dragged screaming from her car.) dra, trekke, hale2) (to pull (something) slowly (usually because heavy): He dragged the heavy table across the floor.) dra, trekke, slepe, hale3) (to (cause to) move along the ground: His coat was so long it dragged on the ground at the back.) slepe4) (to search (the bed of a lake etc) by using a net or hook: Police are dragging the canal to try to find the body.) sokne5) (to be slow-moving and boring: The evening dragged a bit.) gå tungt, være langtrukken, dra ut2. noun1) (something which slows something down: He felt that his lack of education was a drag on his progress.) bremsekloss, hemsko, hindring2) (an act of drawing in smoke from a cigarette etc: He took a long drag at his cigarette.) drag, blås; slurk3) (something or someone that is dull and boring: Washing-up is a drag.) kjedelig oppgave/person4) (a slang word for women's clothes when worn by men.) transvestitt, drag-dra--------slepe--------trekkeIsubst. \/dræɡ\/1) slepende bevegelse, treghethan hadde en slepende gange, han trakk på føttene2) dragning, trekk (tross motstand)3) hemsko, brems (også overført), motstand, hinderhun var en klamp om foten på ham, hun var en byrde for ham4) ( luftfart) luftmotstand5) dregg, drivanker, mudderapparat6) slepenot, dragnot7) arbeidsslede, vedslede8) ( landbruk) tung harv, slodd9) ( tidligere) firspanns reisevogn13) ( hverdagslig) blås, drag (på sigarett e.l.)14) (amer.) slurk17) (slang, også drag queen) (mannlig) transvestitt, mann i kvinneklær, transvestittdans, transvestittklær18) (amer., slang) strøk (hovedgate)19) (spesielt amer., slang) slep, vedheng22) (bilveddeløp, også drag race) drag-race23) (spesielt amer., slang) godstogbe a drag være nitrist, være kjedelig, være gørrbe in drag forklaring: ha på seg klær som tilhører det motsatte kjønnhave a drag with ha gode forbindelser med, ligge bra an hosIIverb \/dræɡ\/1) dra, trekke2) (amer., hverdagslig, om sigarett) røyke, ta et drag, inhalere3) (amer., hverdagslig) kappkjøre med noen i bil• Peter's got a new car, and he wants to drag us at the school parking lotPeter har fått seg ny bil, og han vil kappkjøre med oss på skolens parkeringsplass4) sokne i5) ( landbruk) kjøre med harv over, kjøre med slodd over6) ( slang) kjede livet av seg7) slepe, bevege seg, gå sakte, slepe seg av sted8) ( om handel) være treg, trekke ut9) ( sjøfart) dregge, sokne10) snakke langtrukkent, synge\/spille slepende11) trekke notdrag along\/on sakke akterut, henge etter, gå sakte, være langtrukkendrag for sokne etter, lete etterdrag her\/its anchor ( sjøfart) drive for anker, dreggedrag in trekke inn, blande inndrag oneself away (from) løsrive seg (fra)drag one's feet slepe med føttene være (for) sen i vendingen, trekke ut tidendrag out\/on trekke ut, dra ut ( overført) trekke i langdrag, hale utdrag something through the mud trekke noe gjennom søladrag up forsømme, neglisjere -
22 fly
I plural - fliesnou)1) (a type of small winged insect.)2) (a fish hook made to look like a fly so that a fish will take it in its mouth: Which fly should I use to catch a trout?)3) ((often in plural) a piece of material with buttons or a zip, especially at the front of trousers.)•II past tense - flew; verb1) (to (make something) go through the air on wings etc or in an aeroplane: The pilot flew (the plane) across the sea.) fly2) (to run away (from): He flew (the country).) flykte/fare/løpe fra3) ((of time) to pass quickly: The days flew past.) fly•- flyer- flier
- flying saucer
- flying visit
- frequent flyer/flier
- flyleaf
- flyover
- fly in the face of
- fly into
- fly off the handle
- get off to a flying start
- let fly
- send someone/something flying
- send flyingbuksesmekk--------flue--------fly--------flykteIsubst. \/flaɪ\/1) gylf, buksesmekk2) teltåpning3) ( også tent fly) overtelt4) (softball, baseball) høy ball5) ( om flagg) lengdeside6) flytur, flystrekning7) ( australsk) forsøk8) ( mekanikk) svinghjulflys (britisk, historisk) leievogn forspent én hestgive it a fly gjøre et forsøkon the fly i flukten, i lufteni all hast, i full fart• can you fix it on the fly?IIsubst. (flertall: flies) \/flaɪ\/1) flue2) fiskeflue, flue3) ( om planter) fluesykdoma fly in amber ( overført) en raritet, en kuriositeta fly in the ointment en strek i regningen, et skår i gledendie\/drop like flies dø som fluerdrink with the flies (austr., newzealandsk) drikke alenefly on the wall flue på veggenthere are noe flies on him\/her ( slang) han\/hun er slett ikke dum, han\/hun er ikke tapt bak en vognwouldn't hurt\/harm a fly ville ikke gjøre en katt fortred, ville ikke gjøre en flue fortredhun er så snill, hun gjør ikke en katt fortredIII1) fly2) fly, føre• can you fly an aeroplane?3) fly med4) fly over• did you fly the Atlantic?5) ( overført) ile, fly, fare, løpe• I must fly!• time flies!6) flagre, blafre, vaie7) ( om flagg) føre, heise8) (om beskyldninger, fornærmelser) bli avfyrt, bli slengt9) ( om rykte) gå10) ( gammeldags) flykte fra, rømme, unnvike• did she fly the country?fly at fly på, fare løs på, kaste seg over, fly i tottene på( om hauk) jakte påfly at higher game se ➢ game, 1fly away dra sin vei, dra sin kos blåse bortfly in pieces se ➢ piece, 1fly in the face of gå imot• teenagers sometimes fly in the face of generally accepted norms for moral behaviourfly into raptures se ➢ rapturefly off fly av gårde, løpe i vei gå av, ryke tvers av, slite seg løsfly off the handle fly i flintfly the colours se ➢ colourfly the nest ( også overført) forlate redetfly to someone's arms se ➢ armfly up ( også overført) fly opp, gå opp, fyke oppfly upon fly pågo fly a kite! (amer., hverdagslig) kom deg vekk!, stikk av!, stikk og lek!let fly skyte ut, avfyre, slenge ut(amer. hverdagslig) sette i gang ( sjøfart) løse, løsnelet fly at fyre av mot, skyte på bruse opp mot, angripemake the feathers fly slåss, krangle så busta fykermake the money fly sette fart på pengene, la pengene få ben å gå påsend someone flying slå noen over ende drive noen på fluktsend something flying slenge noe veggimellomthe bird has flown se ➢ birdIVadj. \/flaɪ\/1) ( britisk) våken, smart, skarp, slu2) (amer.) stilig, smart, moteriktigbe fly enough to være smart nok til å, ha nok greie på noe til å -
23 counter
I noun 0. see count II II 1. adverb((with to) in the opposite direction or manner to: The election is running counter to the forecasts.) stikk i strid med, i motsatt retning2. verb(to meet or answer (a stroke or move etc by another): He successfully countered all criticisms.) svare igjen, imøtegå- counter-III noun(a kind of table or surface on which goods are laid: Can you get me some sweets from the confectionery counter?) disk; kjøkkenbenkdiskIsubst. \/ˈkaʊntə\/1) teller, telleverk, telleapparat2) brikke, sjetong, pollett3) ( i butikk) disk4) ( i bank e.l.) kasse, luke, skranke5) bardisk6) (amer.) arbeidsbenk, kjøkkenbenkcounters spillepenger, spillemerkerover the counter ( på apotek e.l.) uten reseptsell under the counter selge under disken, selge under diskIIsubst. \/ˈkaʊntə\/1) mottrekk, mottiltak, svar, forsvar2) ( boksing) kontraslag, kontring3) ( fekting) kontraparade4) ( på hest) bringe, bryst5) ( sjøfart) hekk, akterspeil6) ( på sko) kappe, hælkappeIIIverb \/ˈkaʊntə\/1) motsette seg, motarbeide, motvirke, sette seg imot, kjempe imot2) besvare, svare på, ta til motmæle, ta til gjenmæle3) ( sjakk) besvare (med mottrekk), møte4) ( boksing) gi kontrastøt5) ( fekting) hugge kontracounter somebody ( boksing) gi noen et kontrastøtIVadj. \/ˈkaʊntə\/1) mot-, kontra-, motsatt2) fiendtlig, stridig3) kontroll-be counter to stride mot, være uforenlig med, være i strid medVadv. \/ˈkaʊntə\/1) i motsatt retning2) ( jakt) på baksporcounter to tvert imot, stikk i strid medhunt counter ( jakt) følge sporet i motsatt retning, være på feil spor (overført)run\/go counter to ( overført) gå på tvers av, stride mot, være i strid med -
24 foil
I foil verb(to defeat; to disappoint: She was foiled in her attempt to become President.) slå ut, forpurre, narre, skuffeII foil noun1) (extremely thin sheets of metal that resemble paper: silver foil.) folie2) (a dull person or thing against which someone or something else seems brighter: She acted as a foil to her beautiful sister.) noe som framhever/setter i relieffIII foil noun(a blunt sword with a button at the end, used in the sport of fencing.) florett, kårdefolie--------forpurreIsubst. \/fɔɪl\/1) folie, bladmetall2) (kledelig) bakgrunn3) ( om speil) belegg, foliering4) ( om edelsten) folie (som underlag)5) (arkitektur, i gotisk vindu) bladornamentbe\/serve as a foil to tjene som bakgrunn forIIsubst. \/fɔɪl\/1) ( jakt) spor (etter jaget dyr), fert2) ( gammeldags) tilbakeslag, nederlagrun (upon) the foil løpe i samme spor, krysse sporet igjenIIIsubst. \/fɔɪl\/( fekting) florettIVverb \/fɔɪl\/1) foliere, dekke med folie2) danne bakgrunn for, fremheve, sette i relieffVverb \/fɔɪl\/1) hindre, forpurre, ødelegge2) ( jakt) krysse sporet (for å forville hundene)foil someone's attempts forpurre noens planer -
25 shooting
filmopptak--------jaktsubst. \/ˈʃuːtɪŋ\/1) skyting, skuddveksling2) ( foranstilt) skyte-, skudd-3) jakt, jaktdistrikt, jaktlag4) fotografering, filming, filmopptak -
26 wire
1. noun1) (( also adjective) (of) metal drawn out into a long strand, as thick as string or as thin as thread: We need some wire to connect the battery to the rest of the circuit; a wire fence.) metalltråd2) (a single strand of this: There must be a loose wire in my radio somewhere.) (lednings)tråd3) (the metal cable used in telegraphy: The message came over the wire this morning.) kabel4) (a telegram: Send me a wire if I'm needed urgently.) telegram2. verb1) (to fasten, connect etc with wire: The house has been wired (up), but the electricity hasn't been connected yet.) installere elektrisitet, trekke ledninger2) (to send a telegram to: Wire me if anything important happens.) sende telegram3) (to send (a message) by telegram: You can wire the details to my brother in New York.) telegrafere•- wireless- wiring
- high wire
- wire-nettingstreng--------telegramIsubst. \/ˈwaɪə\/1) (metall)tråd, streng2) (lednings)tråd, kabel3) ( hesteveddeløp) mållinje4) ( hverdagslig) telegram5) ( musikk) (metall)streng6) ( jakt) snare (av metalltråd)7) ( sjøfart) bardun, vaier, ståltrosse8) avlyttingsutstyr9) piggtrådgjerdeby wire per telegramdown to the wire ( hverdagslig) helt til det sisteget one's wires crossed misforstå hverandregive somebody the wire ( slang) gi noen et vinkon the wire (amer., hverdagslig) på linjen, på telefonenpull the wires trekke i trådene, dirigerepull wires (amer.) anvende sin innflytelsetake to the wire ( hverdagslig) gi hard konkurranseunder the wire (amer., hverdagslig) i siste sekund, i grevens tidwires ( dukketeater) trådsystemIIverb \/ˈwaɪə\/1) feste med (stål)tråd, binde med (stål)tråd2) ( elektrisitet) strekke ledninger, koble, installere3) (amer., hverdagslig) telegrafere, sende telegram, sende per telegram4) ( jakt) fange i en snare5) tre på en trådwire off sperre av med piggtråd\/ståltrådwire up ( elektrisitet) installere, koble opp -
27 find
1. past tense, past participle - found; verb1) (to come upon or meet with accidentally or after searching: Look what I've found!) finne, oppdage2) (to discover: I found that I couldn't do the work.) finne ut, oppdage3) (to consider; to think (something) to be: I found the British weather very cold.) finne (ut), synes2. noun(something found, especially something of value or interest: That old book is quite a find!) funn- find outfinne--------funn--------synesIsubst. \/faɪnd\/1) funn, oppdagelse2) utdrivning av rev i jaktfast bind, fast find se ➢ bind, 1sure find sikker oppdagelse, sikkert funn (spesielt der det finnes rev)• where there are lots of salmon, it's a sure find for grizzly bearsII1) finne, treffe på, støte på• you will find people who...det finnes folk som...2) tenke ut, utlede3) søke, ta rede på, oppnå, få tak i, skaffe, oppdrive• did you ever find that pen you lost?4) nå, treffe, ramme5) anse, anse for, mene, synes, innse, merke6) ( juridisk) dømme, beslutte, legge til grunn7) skaffe, anskaffe, holde, utstyre med• did you find him what he wanted?8) befinne seg, være, oppdage at man er• when I woke up, I found myself aloneda jeg våknet, var jeg alene9) kjenne seg, føle seg• how do you find yourself?10) finne sin rette plass, finne seg selvall found kost og losji inkludert (i lønn)be found finnes, treffes på, forekommefind against kjenne skyldigfind for frifinne, frikjennefind guilty kjenne skyldigfind not guilty ( også) frikjennefind oneself havne i, være i føle seg, være klare seg selv, holde seg selv finne seg selv, realisere seg selvfind oneself in something holde seg selv med noefind oneself landed havne i knipe, komme i uførefind one's way lete seg frem, finne veien• can you find your way home alone?find out oppdage få rede på, lete opp, få tak ivær så snill og finn ut når konserten begynner løse, finne ut, oppklaretenke ut, finne på oppdage, gripe noen ifind somebody in (with) something skaffe noen noe, holde noen med noefind somebody out gjennomskue noenfind the courage to samle mot til, vågefind way to do something finne en utvei til å gjøre noewell found velutstyrt -
28 flush
1. noun1) (a flow of blood to the face, making it red: A slow flush covered her face.) rødme, rødming2) ((the device that works) a rush of water which cleans a toilet: a flush toilet.) nedskylling2. verb1) (to become red in the face: She flushed with embarrassment.) rødme, bli rød2) (to clean by a rush of water: to flush a toilet.) skylle ned3) ((usually with out) to cause (an animal etc) to leave a hiding place: The police flushed out the criminal.) jage ut/opp•- flushed- in the first flush of
- the first flush ofrik--------spyle--------strømIsubst. \/flʌʃ\/1) rødme, glød2) sterk strøm, foss, vell3) (rør, toalett) skylling, spyling4) ( toalett) spyleanordning5) ( om følelser) utbrudd6) blomst, våra flush of et anfall av, et utbrudd av, -rusin the flush of på toppen av, på høyden avIIsubst. \/flʌʃ\/(i poker, sekvens i samme farge) flusha flush hand flush på håndenroyal flush royal flush (sekvens i samme farge, fra ess ned til 10)straight flush straight flushIIIverb \/flʌʃ\/1) rødme, blusse2) fosse frem, flomme, strømme3) (rør, toalett) skylle, spyle, skylle ned4) ( om planter) sette skudd5) bli opphisset, bli opprørt, egge, hisse opp6) ( jakt) jage ut, skremme opp (vilt)7) ( landbruk) fôre opp (søyer)flush crimson\/red bli blodrødflush down skylle nedflushed with pride se ➢ pride, 1flush out skylle ut, spyle jage ut, skremme utflush the pan se ➢ pan, 1flush up rødme, blusseflush with rødme avIVverb \/flʌʃ\/jevne, glatteVadj. \/flʌʃ\/1) ( om overflate) jevn, glatt, plan2) i overflod, rikelig3) full, overfylt4) velhavende, rik5) ( om person) full av livskraft6) i plan med, i flukt med7) ( båt) glattdekket8) ( typografi) i marg, uten innrykkflush door dør med glatt overflateflush with ( om person) rødmende av, rød av rik på, full avi kant medVIadv. \/flʌʃ\/1) rett på, rett i, direkte på, midt i2) jevnt, glattflush with i ett med, i plan med -
29 efter
['ef:ter]adv.за, следомmest som verbpartikel jfr efter prep. 1han dök upp dagen efter och bad om ursäkt--он появился на следующий день и извинилсяge efter (för)--сдаваться, уступать (чему-л.)tänka efter--обдумывать, подумать————————[(²)'ef:ter]konj.послеefter jag hade gått började festen--как только я ушёл, начался праздник————————[(²)'ef:ter]prep.потом, послеsenare än; bakom (bildligt i enlighet med)år efter år--год за годом, из года в годanpassa sig efter (någons önskemål)--приспособиться (к чьим-л. желаниям)————————['ef:ter]prep.чтобыför att finna; med avseende pålängta efter (någon)--скучать о (ком-л.)söka efter (någon)--искать (кого-л.)sträva efter (att)--стремиться (к чему-л.)————————за, следом, после, потом, затем -
30 bag
bæɡ 1. noun1) (a container made of soft material (eg cloth, animal skin, plastic etc): She carried a small bag.) pose, bag, veske, sekk2) (a quantity of fish or game caught: Did you get a good bag today?) fangst2. verb1) (to put into a bag.) putte/ha i en pose2) (to kill (game).) fange, felle•- baggy- bags of
- in the bag
- bag ladybag--------dameveske--------jur--------koffert--------poseIsubst. \/bæɡ\/1) pose, sekk, bag, veske2) jaktveske, jaktbytte, fangst3) ( golf) bag4) (slang, nedsettende) hurpe, kjerring5) (spesielt amer., slang) forklaring: pose med narkotika6) ( måleenhet i det sørlige Afrika) 70 kgbag and baggage (med) alt en eier og har, (med) pikk og pakkbag of bones (hverdagslig, om person) benrangelbags (britisk, gammeldags) vide bukserbags of something ( slang) masse, mye av noehold\/carry the bag (amer.) bli sittende med skjegget i postkassenin the bag ( hverdagslig) klar, sikker, i orden, i boksmake a good bag ha jaktlykke, få en god fangstone's bag ens spesielle interesseon the bag ( golf) caddieIIverb \/bæɡ\/1) putte i pose, putte i sekk, lagre2) ( om jakt) fange, felle, få fatt i, nedlegge3) (britisk, hverdagslig) snappe, rappe, legge beslag på4) svelle, henge løst, være posete5) ( medisin) ventilere, bagge6) (australsk, hverdagslig) kritiserebags (it) (britisk, hverdagslig) fus, fritt for• bags, I go first!bag up putte i pose, lagre -
31 fling
fliŋ 1. past tense, past participle - flung; verb1) (to throw with great force: He flung a brick through the window.) kaste, hive, kyle, slenge2) (to rush: He flung out of the house.) kaste/hive seg, styrte2. noun(a lively Scottish dance: They danced a Highland fling.) livlig skotsk danshive--------slengeIsubst. \/flɪŋ\/1) kast2) spark3) sleng, kraftig bevegelse, kast4) sprell, løssluppenhet5) ( også Highland fling) forklaring: en skotsk danshave a fling eller have one's fling slå seg løs, slå hælene i taket, slå ut håret, boltre seghave a fling at eller take a fling at prøve seg på, gi seg i kast med angripe, komme med utfall mot hånein full fling i full gangII1) kaste, slynge, slenge, hive, kyle, sende (fort)2) slå, slenge3) ( bryting) kaste4) ( om hest) kaste av5) løpe, styrte av gårde, fare6) ( om hest) kaste på seg, slå bakut7) ( poetisk) utbrefling about slå omkring seg medslå ut med armene \/ fekte med armenefling all one's resources into sette alle krefter inn påfling away kaste fra seg, kvitte seg med løpe, styrte av gårdefling in gi på kjøpet, gi i tillegg( jakt og overført) riste av seg, lede på villspor, kvitte seg med( overført) riste ut av ermet, klekke utstyrte av gårderive av segfling on kaste på segfling oneself about sprelle (med armer og ben)fling oneself at somebody ( overført) kaste seg i armene på noenfling oneself from something styrte ut av noefling oneself into something ( overført) kaste seg over noe, gi seg i kast med noefling oneself (up)on someone kaste seg over noenfling oneself on someone's mercy legge sin skjebne i noens håndfling open slenge opp, slå oppfling out bryte ut, bli rasendestyrte ut ( om hest) kaste på seg, slå bakutfling to smekke igjen, slenge igjenfling up hive opp i luften gi opp, overgi -
32 meet
mi:t 1. past tense, past participle - met; verb1) (to come face to face with (eg a person whom one knows), by chance: She met a man on the train.) møte, treffe, ta imot2) ((sometimes, especially American, with with) to come together with (a person etc), by arrangement: The committee meets every Monday.) møtes, treffes, (for)samles3) (to be introduced to (someone) for the first time: Come and meet my wife.) bli presentert (for)4) (to join: Where do the two roads meet?) møtes, løpe/flyte sammen5) (to be equal to or satisfy (eg a person's needs, requirements etc): Will there be sufficient stocks to meet the public demand?) tilfredsstille6) (to come into the view, experience or presence of: A terrible sight met him / his eyes when he opened the door.) slå imot, møte7) (to come to or be faced with: He met his death in a car accident.) møte8) ((with with) to experience or suffer; to receive a particular response: She met with an accident; The scheme met with their approval.) oppleve, bli utsatt for; vinne bifall9) (to answer or oppose: We will meet force with greater force.) besvare, møte2. noun(a gathering, especially of sportsmen: The local huntsmen are holding a meet this week.) samling, stevne- meeting- meet someone halfway
- meet halfwayetterkomme--------møte--------møtesIsubst. \/miːt\/1) ( jakt) møte, samling, møteplass, jaktselskap• where's the meet?2) (sport, også meeting) stevneII1) møte, treffe, støte på, råke2) møtes, treffes, komme sammen, ses, omgås, finne hverandre, treffe hverandre3) ta imot, hente, møte, komme og hente, gå for å møtejeg møter\/henter deg på stasjonen4) hilse på, bli forestilt for, bli presentert for• meet Mr. Smith5) ( kamp eller sportslig oppgjør) møte6) ( om gruppe) komme sammen, samles, forsamles, tre sammen, holde møte (med)7) (krav, behov) svare til, tilfredsstille, etterkomme, dekke, ivareta, oppfylle, innfri, møte, oppveie, utfylle, avhjelpe• will the computer meet the requirements?8) (kritikk, innvendinger) svare på, imøtegå, imøtekomme, besvare, gjendrive• can you meet their criticism?9) (plikter, forventet adferd) møte, overholde, tilfredsstille11) (utfordringer, vanskeligheter) ta, ta imot, overvinne12) vokse sammen13) (elver, veier) møtes, løpe sammen, gå sammen, komme sammen, flyte sammen (om elver), renne sammen (om elver)14) (berøring, kontakt) gå igjen, nå sammen, være mulig å lukke, la seg lukke, slutte sammen, finne hverandremake (both) ends meet få endene til å møtesmeet a bill løse inn en veksel, innfri en vekselmeet misfortunes with a smile møte motgang med et smilmeet one's death finne sin dødmeet one's former self møte seg selv i dørenmeet somebody's eye møte blikket til noenmeet someone halfway møte noen på halvveienmeet the case være tilstrekkelig, være fullgodt, holde• will £10 meet the case?er det nok med 10 pund? \/ holder det med 10 pund?det holder ikke for meg \/ det er ikke tilstrekkelig for megmeet the ear være hørbar, komme for øre• if this should meet the ear of Mrs. Smithmeet the eye være synligmeet up with treffe, møtemeet with støte på, havne ut for, komme ut for, oppleve, erfare, bli utsatt for, få(amer., om person) møte, treffe, ha et møte medmeet with approval høste bifallthere is more to something\/somebody than meets the eye (om noe\/noen som er mer sammensatt enn først antatt) det ligger noe under her, her ligger det noe mer bak, det ligger en hund begravet herwell met! ( gammeldags) vel møtt!IIIadj. \/miːt\/(litterært, gammeldags) passende, sømmelig, tilbørligas is meet (and proper) som seg hør og bør -
33 shot
ʃotpast tense, past participle; = shootprosjektilIsubst. \/ʃɒt\/1) skudd• do you hear shots in the distance?2) skytter3) bilde, fotografi, tagning, scene4) (flertall: shot) kule, prosjektil, patron5) ( hverdagslig) forsøk, gjetning6) ( sport) skudd, ball, kule, støt7) ( hverdagslig) skudd, sprøyte8) ( hverdagslig) styrketår, glass, shot9) ( om romfartøy) oppskytingcall the shots (amer.) være leder, være den som bestemmer, være sjefencheap shot ( hverdagslig) billig poengfire with shot skyte med skarptflub one's shot bommeflying shot ( jakt) fluktskuddgive something one's best shot gjøre sitt bestehave a shot at something prøve på noe, forsøke seg på noein shot på skuddholdlike a shot med glede uten å nøle som et skuddlong shot langskudd avstandsbilde, fjernopptak usikker sjanse, outsiderskudd i blinde, ren gjetningmake a bad shot feile, ta feilnot a shot in one's locker ( britisk) ingen penger eller muligheter igjen, ingenting i bakhånd\/reservenot by a long shot ikke på langt nær, slett ikke• she isn't rich, not by a long shotout of shot utenfor skuddholdpay one's shot betale sin andel (av drikkevarene)a shot at et skudd mot, et skudd påIIverb \/ʃɒt\/1) lade med ammunisjon2) tynge med haglIIIverb \/ʃɒt\/pret. og perf. partisipp av ➢ shoot, 2IVadj. \/ʃɒt\/1) ( om tøy) iriserende, skiftende, fargespillende, isprengt2) ( hverdagslig) ødelagt3) (amer. og austr. slang) full4) (amer., hverdagslig) utkjørt, helt ferdig, utslitt• I can't walk any further, I'm shotjeg klarer ikke å gå lenger, jeg er utkjørtget shot of something (britisk, hverdagslig) bli kvitt noe -
34 stick
I stik past tense, past participle - stuck; verb1) (to push (something sharp or pointed) into or through something: She stuck a pin through the papers to hold them together; Stop sticking your elbow into me!) stikke2) ((of something pointed) to be pushed into or through something: Two arrows were sticking in his back.) stikke (ut)3) (to fasten or be fastened (by glue, gum etc): He licked the flap of the envelope and stuck it down; These labels don't stick very well; He stuck (the broken pieces of) the vase together again; His brothers used to call him Bonzo and the name has stuck.) klistre; klebe; lime; bli sittende4) (to (cause to) become fixed and unable to move or progress: The car stuck in the mud; The cupboard door has stuck; I'll help you with your arithmetic if you're stuck.) sitte fast, sette til veggs•- sticker- sticky
- stickily
- stickiness
- sticking-plaster
- stick-in-the-mud
- come to a sticky end
- stick at
- stick by
- stick it out
- stick out
- stick one's neck out
- stick to/with
- stick together
- stick up for II stik noun1) (a branch or twig from a tree: They were sent to find sticks for firewood.) pinne, tørrkvist2) (a long thin piece of wood etc shaped for a special purpose: She always walks with a stick nowadays; a walking-stick / hockey-stick; a drumstick.) stokk; kølle; (tromme)stikke; (lyse)stake3) (a long piece: a stick of rhubarb.) stang•- get hold of the wrong end of the stick- get the wrong end of the stickkjepp--------pinne--------stokkIsubst. \/stɪk\/1) pinne, kvist2) kjepp, stokk, stav3) ( overført) trussel (om straff), straff, kjeft4) ( sport) stav, kølle, kø5) stang, bit, stykke6) ( musikk) taktstokk7) ( på kost e.l.) skaft8) (luftfart, hverdagslig) (styre)spak, styrepinne, stikke9) ( hverdagslig) menneske, -pinnecarry the big stick vise sin makt, sette makt bak ordeneget on the stick (amer., slang) sette fart, skynde påget the rough end of the stick være syndebukk, bli urettferdig behandletgive somebody stick kjefte på noen, bruke kjeft på noen, gi noen en overhalinggive somebody the stick la noen få smake stokkenhave the wrong end of the stick ( hverdagslig) være på feil spor, misforståin a cleft stick i knipe, i klemme, ute å kjøremore than one can shake a stick at ( hverdagslig) mer enn man kan anepolicy of the big stick ( overført) politisk eller militær maktII1) stikke, kjøre2) sette fast, feste3) klistre, klebe, klistre opp, sette (fast), slå opp, sette opp4) ( hverdagslig) legge, slenge, putte, sette5) ( også overført) sitte fast, sette seg fast, henge fast, feste seg6) ( hverdagslig) (for)bli, holde seg7) ( hverdagslig) holde ut, tåle, utstå8) ( hverdagslig) sette opp, skrive opp, føre opp9) ( slang) få til å betale10) ( om hagearbeid) støtte (med pinne e.l.)get stuck ( også overført) kjøre seg fast, stå fast, ikke komme seg videreget stuck in\/into eller stick into sette seg fast i ( med entusiasme) sette i gang med, grave seg ned i, ta fatt på, komme i gang medstick a pig stikke en gris (drepe den) ( jakt) jage\/drepe et villsvin (med spyd)stick around ( hverdagslig) holde seg i nærhetenstick at nothing ikke vike tilbake for noe, ikke sky noe middelstick by ( hverdagslig) være lojal mot, være trofast mot, holde fast vedstick down ( hverdagslig) sette ned, legge ned klebe igjen, klistre igjenskrive nedstick 'em up! eller stick your hands up! ( under et ran) hendene i været!stick fast sitte fast stå fast, være urokkeligstick it on somebody (britisk, hverdagslig) slå noen, denge noenstick it out holde ut, finne seg istick it up your arse (britisk, vulgært) dra til helvete, faen hellerstick it up your ass (amer., vulgært) dra til helvete, faen hellerstick one's neck out stikke hodet frem, stille seg lagelig til for huggstick out stikke seg ut, være påfallende, være iøynefallende stikke ut, rekke utstick out a mile eller stick out like a sore thumb ( hverdagslig) synes på lang avstand, være til å ta og føle påstick out for holde fast på kravet omstick somebody for something kreve noen for noe, få noen til å betale for noe• what did they stick you for that?stick to sitte fast på, klebe (seg) fast påholde seg til• stick to the point!holde, stå fast ved, fastholdestick together ( om venner) henge sammen, holde sammen (i tykt og tynt)stick to one's guns ( i diskusjon e.l.) holde på sitt, ikke gi segstick to one's last bli ved sin leststick to one's post bli på sin poststick up for forsvare, ta i forsvarstick up to ( hverdagslig) gjøre (kraftig) motstand motstick with ( hverdagslig) holde sammen med, være sammen med -
35 blood
1) (the red fluid pumped through the body by the heart: Blood poured from the wound in his side.) blod2) (descent or ancestors: He is of royal blood.) ætt, slekt, opphav•- bloody
- bloodcurdling
- blood donor
- blood group/type
- blood-poisoning
- blood pressure
- bloodshed
- bloodshot
- bloodstained
- bloodstream
- blood test
- bloodthirsty
- bloodthirstiness
- blood transfusion
- blood-vessel
- in cold bloodblodIsubst. \/blʌd\/1) ( også overført) blod2) ( biologi) sevje, blod, saftdruens blod\/saft3) ( om slektskap) blod, herkomst4) ( gammeldags) laps, snobbbad blood ondt blod, fiendskapbe out for somebody's blood tørste etter noens blod, være ute etter skalpen til noen, være ute etter å ta noenblood and iron jern og blod, blodig kamp og våpenmaktblood is thicker than water blod er tykkere enn vannblood sport blodig\/voldsom sport (som jakt, hanekamp e.l)blue blood blått blod, kongelig bloddraw blood tappe blod, årelate forårsake blødning, såre til blods ( overført) krenke dypt, såre dyptgive blood gi blod, være blodgiverhave blood on one's hands ha blod på hendene, få hendene besudlet med blod, være skyldig i blodsutgytelsein cold blood kaldblodig, med overlegg, med velberådd hulet blood årelate, tappe blodmake somebody's blood boil få noen til å se rødt, få noen til å koke av sinnenew blood eller young blood nytt blod, friskt blod, nye\/unge talenterone's own flesh and blood se ➢ flesh, 1pass blood ha blod i urinenrelated by blood slekt gjennom blodsbåndrun blood blø, dryppe av blodrun\/be in the blood ligge i blodet, ligge i slektensomebody's blood freezes\/runs cold blodet isner i årene på noen, det går kaldt nedover ryggen på noensomebody's blood is up\/boiling man koker\/freser av sinne\/opphisselsetaste blood ( hverdagslig) få smaken på noe• she was scared at first, but once she had tasted blood she wanted to do nothing elsehun var redd til å begynne med, men da hun fikk smaken på det, ville hun ikke gjøre annetyou can't get blood out of a stone hvor intet er, har keiseren tapt sin rettIIverb \/blʌd\/1) ( om hunder) gi smak på blod2) årelate3) ( hverdagslig) innvie, ta opp (som medlem) -
36 butt
I verb(to strike (someone or something) with the head: He fell over when the goat butted him.) stange- butt inII 1. noun(someone whom others criticize or tell jokes about: She's the butt of all his jokes.) skyteskive2. noun1) (the thick and heavy end (especially of a rifle).) (gevær)kolbe2) (the end of a finished cigar, cigarette etc: His cigarette butt was the cause of the fire.) sigarett-/sigarstump3) ((slang) a person's bottom: Come on, get off your butt - we have work to do.) rumpeende--------grunn--------sigarett--------skyteskiveIsubst. \/bʌt\/1) forklaring: den tykke enden på stang, skaft e.l.2) støt (med hodet), dunk, stanging3) tykt lær, ryggstrimmel, kjernelær (håndverk)4) ( zoologi) flatfisk (som flyndre, rødspette e.l.)5) rest, stump, sigarettstump, sigarett (amer., slang)6) (amer., slang) rumpe, sete, bak7) ølfat, vinfat, tønne8) mål, skyteskive (også overført om person)9) ( militærvesen) skytevoll, skytemur, kulefangerIIverb \/bʌt\/1) (særlig amer.) stumpe• he butted his cigarette, before walking into the shop2) ( med horn eller hode) støte, dunke, stange, skalle (boksing)3) ( mekanikk) butte, støtebutt at\/against støte på, støte motbutt in ( hverdagslig) avbryte, trenge seg på, blande seg innbutt one's head against a stone wall ( overført) renne pannen mot veggen\/murenbutt out! (slang, amer.) pass dine egne saker!, ikke legg deg opp i dette!, la være å avbryte!butt upp against something støte opp mot noe -
37 call
ko:l 1. verb1) (to give a name to: My name is Alexander but I'm called Sandy by my friends) sette navn på, kalle2) (to regard (something) as: I saw you turn that card over - I call that cheating.) kalle3) (to speak loudly (to someone) to attract attention etc: Call everyone over here; She called louder so as to get his attention.) rope4) (to summon; to ask (someone) to come (by letter, telephone etc): They called him for an interview for the job; He called a doctor.) innkalle; be, ringe5) (to make a visit: I shall call at your house this evening; You were out when I called.) avlegge et besøk, besøke6) (to telephone: I'll call you at 6 p.m.) ringe7) ((in card games) to bid.) melde, forhøye innsatsen2. noun1) (an exclamation or shout: a call for help.) (an)rop, skrik2) (the song of a bird: the call of a blackbird.) (fugle)sang3) (a (usually short) visit: The teacher made a call on the boy's parents.) besøk, visitt4) (the act of calling on the telephone: I've just had a call from the police.) telefonoppringning5) ((usually with the) attraction: the call of the sea.) tiltrekning6) (a demand: There's less call for coachmen nowadays.) etterspørsel, krav, fordring7) (a need or reason: You've no call to say such things!) behov, grunn•- caller- calling
- call-box
- call for
- call off
- call on
- call up
- give someone a call
- give a call
- on callkall--------kalle--------rop--------skrikIsubst. \/kɔːl\/1) rop, skrik2) (om fugl, dyr) fløyt, lokketone, brøl, skrik3) anrop (fly, radio), signal, oppringning, telefonsamtale4) ( religion) kallanswer the call of nature ( forskjønnende) gjøre sitt fornødne, gå på toaletteta call to arms kampsignalcall waiting ( telekommunikasjon) samtale ventera close call på nære nippetgive somebody a call ringe noen• can you give me a call at 6?good call ( hverdagslig) bra jobbet, godt gjort• so this is all thanks to you? good call!incoming call ( telekommunikasjon) innkommende samtalemake a call ringeput a call through ringe opp sette over en samtaleIIverb \/kɔːl\/1) rope, kalle, skrike, rope på2) ( ved navneopprop e.l.) rope opp, lese opp, kalle opp3) kalle inn, kalle sammen til, innkalle4) anrope, alarmere, tilkalle5) ringe, telefonere• don't call us, we'll call youikke ring oss, vi ringer deg6) vekke, purre7) kalle, benevne, hete, kalles8) avlegge en visitt, komme på besøk, stikke innom9) ( om fugl eller annet dyr) skrike, synge, fløyte11) anse, betrakte, beskrive, betegnebe called hete, kalles (for)call after oppkalle etter ( med kallenavn) rope etter, kallecall a spade a spade kalle en spade for en spade, ikke legge noe imellom, kalle tingene ved deres rette navncall at besøke, stikke innom( sjøfart) anløpe, gå innom ( om tog eller buss) stoppe ved\/i• the 10.15 to Southampton, calling only at Wokingcall away kalle ut, kalle bort, avledecall back rope tilbake ta tilbake, tilbakekalle( telekommunikasjon) ringe tilbake, ringe opp igjencall by stikke innom i full fartcall collect (amer.) ringe på noteringsoverføringcall down nedkalle skjelle ut, bruke kjeft på, lekse oppa called session et ekstra møtecall for rope på, rope inn (teater) be om, etterlyse, kreve, forlangepåkalle, mane til, nødvendiggjøre komme og hente, spørre ettercall forth fremkalle, kalle frem, mane frem oppby, samle sammencall in invitere, innby, samle innkalle, tilkalle inndrastikke innom, ta en snartur, ta en svipptur innomcall in person møte frem personligcall in sick ringe til jobben og si at man er sykcall it a day ta kvelden, avslutte for i dag• I'm exhausted! Let's call it a daycall off avledeavlyse, innstille, avblåse, gjøre om, bryteombestemme seg \/ tilbakekalle en avgjørelse• shall we call the whole thing off?la gå tilbake, kalle tilbake (jakt, om hund) rope tilbake til seg, kalle inn• call your dog off!angre seg, trekke segcall on gi ordet til• the chairman called on Mr. Smithordstyreren gav ordet til hr. Smithbesøke, stikke innom, se tilcall out tilkalle, kommandere ut, kalle ut, alarmererope opp, utrope( gammeldags) utfordre, utmane (til duell) ta ut i streik, pålegge noen streikcall over rope opp gi en overhaling, kjefte påcall round stikke innomcall someone names fornærme noen (ved å bruke skjellsord)• I'm really angry with her, she called me names!call something into question trekke noe i tvilcall to mind minne om, gjenkalle i erindringen, få til å tenke påcall up kalle frem, mane frem (spøkelser)kalle frem, gjenkalle (minner), vekke til live( telekommunikasjon) ringe til, ringe opp, telefonere til( militærvesen) innkalle (til militærtjeneste)call (up)on hilse på, besøkecall upon påkalle, anmode, oppfordre (sterkt), forplikte -
38 cover
1. verb1) (to put or spread something on, over or in front of: They covered (up) the body with a sheet; My shoes are covered in paint.) dekke (til/over), skjule, overtrekke2) (to be enough to pay for: Will 10 dollars cover your expenses?) dekke3) (to travel: We covered forty miles in one day.) tilbakelegge4) (to stretch over a length of time etc: His diary covered three years.) strekke seg over, spenne over5) (to protect: Are we covered by your car insurance?) trygde, være forsikret, dekke6) (to report on: I'm covering the race for the local newspaper.) dekke, referere7) (to point a gun at: I had him covered.) holde i sjakk med gevær2. noun1) (something which covers, especially a cloth over a table, bed etc: a table-cover; a bed-cover; They replaced the cover on the manhole.) dekke, duk, -teppe, trekk2) (something that gives protection or shelter: The soldiers took cover from the enemy gunfire; insurance cover.) skjul(ested), ly3) (something that hides: He escaped under cover of darkness.) dekning, ly•- coverage- covering
- cover-girl
- cover story
- cover-upbeskytte--------deksel--------konvolutt--------lokk--------omslag--------perm--------skjul--------teppeIsubst. \/ˈkʌvə\/1) dekke, overtrekk, lag, kapsel, hylster, futteral2) hette, lokk, deksel3) perm, (bok)omslag, konvolutt4) ly, skjul, le5) dekning (også militærvesen), vern, gjemmested6) ( overført) skalkeskjul, utflukt, påskudd7) kratt, tykning8) ( for dyr) hi9) ( handel) dekning, forsikring10) kuvert11) (avis, radio e.l.) dekning, reportasjebreak cover eller break covert ( jakt) forlate gjemmestedet, komme frem fra gjemmestedet, fly opp (om fugl)from cover to cover fra perm til permride to cover delta i revejakttake cover søke dekningunder cover under tak i dekning, under jorden inkognitounder cover of i ly av, under dekke av• under cover of the night, he sneaked outunder plain cover i nøytral konvolutt, diskret avsenderunder registered cover i rekommandert konvoluttunder separate cover separat, som egen forsendelseunder this cover vedlagtwork under cover spaneIIverb \/ˈkʌvə\/1) dekke, dekke til\/over, skjule, trekke, overtrekke, belegge, overstrø2) bekle, kle (over)3) skjule, beskytte, gjemme4) ( om bok) sette omslag på5) pynte på6) ( sport) dekke7) ( også militærvesen) dekke, ha under kontroll, holde i sjakk8) utgjøre dekning\/beskyttelse for9) behandle, rekke, bli ferdig med10) strekke seg, spenne over, omfatte, omspenne11) (avisspråk, radio, e.l.) dekke, referere14) ( om distanse) tilbakelegge15) ( om større husdyr) bedekkecover for somebody dekke noen, gi noen alibi steppe inn for noen, fungere som vara for noencover in fylle igjen, dekke til, bygge tak på\/tilcover one's ass (amer., hverdagslig) holde ryggen fri, unngå kritikkcover one's back holde ryggen fri, unngå kritikkcover oneself up well kle ordentlig på seg, kle seg varmtcover oneself with ( i tipping) gardere medcover oneself with shame bringe skam\/vanære over segcover something with something legge\/bre noe over noecover the retreat ( militærvesen) dekke tilbaketogetcover thoroughly behandle utførligcover up skjule, dekke\/bre\/glatte over, dysse ned, mørkleggecover up for somebody beskytte\/dekke noen, skjule det noen har gjortcovered with shame skamfull -
39 death
deƟ1) (the act of dying: There have been several deaths in the town recently; Most people fear death.) død(en), dødsfall2) (something which causes one to die: Smoking too much was the death of him.) dødsårsak/-måte3) (the state of being dead: eyes closed in death.) død•- deathly- death-bed
- death certificate
- at death's door
- catch one's death of cold
- catch one's death
- put to death
- to deathdød--------dødsfallsubst. \/deθ\/1) død2) dødsfall, bortgang3) dødsmåtebe at death's door ligge for døden, være døden nærcatch one's death of cold ( hverdagslig) bli sterkt forkjølet, bli syltet ( hverdagslig) fryse i hjelDeath døden, mannen med ljåen(om personer, også ironisk) døden, noe livsfarlig• you shoud see my uncle driving, he's death on wheelsdu skulle se onkelen min kjøre, han er en livsfarlig sjåførdo to death ( gammeldags) drepefreeze to death fryse i hjelbe frightened\/scared to death of something\/somebody være livredd for noe\/noenfrighten to death skremme livet avgive me liberty or give me death! se ➢ libertyhold on like grim death holde ut, stritte imot til det sistelook like death warmed up ( hverdagslig) se likblek ut, se elendig utput to death ta livet av, avlive, henretteride something to death tvære ut noebe sick\/bored\/tired to death of somebody\/something være lut lei av noe(n)be the death of somebody bli noens bane, komme til å ta livet av noentill\/until death us do part til døden skiller oss atto the death til det siste, på liv og dødunder pain of death se ➢ pain, 1under sentence of death dødsdømtwork oneself to death slite seg utwork somebody to death ( overført) la noen arbeide seg i hjel -
40 rouse
1) (to awaken: I'll rouse you at 6 o'clock.) vekke; våkne2) (to stir or excite: Her interest was roused by what he said.) pirre, tirre•- rousingvekkeIsubst. \/raʊz\/1) oppvåkning, vekking2) ( gammeldags) drikkelag, fyllekalas3) beger4) oppstyr, ståhei5) ( militærvesen) reveljeIIverb \/raʊz\/1) vekke2) ( sjøfart) purre, bli purret3) ( overført) vekke til live, fremkalle, provosere, sette (følelser) i sving, sette (følelser) i bevegelse4) ( jakt) støte, skremme opp5) ( skotsk) hoie og skrike6) ( spesielt om øl) røre om, venderouse and bitt ( sjøfart) tørne utrouse oneself ta seg sammen våkne opprouse oneself to action aktivere seg, aktivisere seg, gjøre seg klar
См. также в других словарях:
The Pocket Man — (in Norwegian Lommemannen ) is the name given to a Norwegian sexual predator by the Norwegian police and media. The man who has been at large since 1976, has been charged with committing sex crimes against minors throughout Southern Norway. The… … Wikipedia
Saab 39 Gripen — La exactitud de la información en este artículo o sección está discutida. En la página de discusión puedes consultar el debate al respecto … Wikipedia Español
Swedish language — Swedish svenska Pronunciation [ˈsvɛ̂nskâ] Spoken in … Wikipedia
Niklas Lindgren — Lindgren in custody. Born June 26, 1972 (1972 06 26) (age 39) Umeå, Sweden … Wikipedia
Olvido García Valdés — (Santianes de Pravia, Asturias (España), 2 de diciembre de 1950) es una escritora asturiana, que destaca por su obra poética. Contenido 1 Biografía 2 Escritura 3 Bibliografía … Wikipedia Español
Lars Widding — (* 31. Oktober 1924 in Umeå; † 3. März 1994 in Stockholm) war ein schwedischer Schriftsteller, Journalist und Drehbuchautor. Er gehörte zu den meistgelesenen und produktivsten schwedischen Schriftstellern des 20. Jahrhunderts und arbeitete auf… … Deutsch Wikipedia
Юханссон, Адам — Адам Юханссон … Википедия