-
1 on
on 1. preposition1) (touching, fixed to, covering etc the upper or outer side of: The book was lying on the table; He was standing on the floor; She wore a hat on her head.) på2) (in or into (a vehicle, train etc): We were sitting on the bus; I got on the wrong bus.) (inn) i, på, oppå3) (at or during a certain day, time etc: on Monday; On his arrival, he went straight to bed.) på, ved, per/pr.4) (about: a book on the theatre.) om5) (in the state or process of: He's on holiday.) på6) (supported by: She was standing on one leg.) på7) (receiving, taking: on drugs; on a diet.) på8) (taking part in: He is on the committee; Which detective is working on this case?) på, i9) (towards: They marched on the town.) mot, til10) (near or beside: a shop on the main road.) ved, på11) (by means of: He played a tune on the violin; I spoke to him on the telephone.) på, i12) (being carried by: The thief had the stolen jewels on him.) på, med13) (when (something is, or has been, done): On investigation, there proved to be no need to panic.) ved, etter14) (followed by: disaster on disaster.) etter2. adverb1) ((especially of something being worn) so as to be touching, fixed to, covering etc the upper or outer side of: She put her hat on.) på2) (used to show a continuing state etc, onwards: She kept on asking questions; They moved on.) (holde) på, videre, etter3) (( also adjective) (of electric light, machines etc) working: The television is on; Turn/Switch the light on.) på, i gang4) (( also adjective) (of films etc) able to be seen: There's a good film on at the cinema this week.) som går på teater/kino5) (( also adjective) in or into a vehicle, train etc: The bus stopped and we got on.) på, om bord3. adjective1) (in progress: The game was on.) i gang2) (not cancelled: Is the party on tonight?) på gang; på trappene•- oncoming- ongoing
- onwards
- onward
- be on to someone
- be on to
- on and on
- on time
- on to / ontooverfor--------påIadj. \/ɒn\/bare i uttrykkon side ( fotball e.l.) ikke offside ( i cricket) den del av banen som ligger bak og til venstre for en (høyrehendt) slagmannIIadv. \/ɒn\/1) på, på seg• shall I help you on with your coat?• keep your hat on!• put the kettle on!2) videre• pass it on!• work onjobbe videre \/ fortsette å jobbe3) frem, fremover4) fore5) igjen6) på (påkoblet e.l.), til (på instrumenttavle e.l.)• is the gas on?vannet er avstengt \/ vannet er ikke på7) avbe neither on nor off vite verken ut eller innbe on være i gang, pågå• is lunch still on?spilles, oppføres, gis, gå• what's on tonight?opptre (på scenen)komme med, følge med, være med• are you on?• I'm on!( hverdagslig) være muligdet går bare ikke \/ det er simpelthen ikke mulig• what's he on about?on and off eller off and on av og på, opp og ned, fra og til av og til, nå og da, med avbrudd, med mellomromon and on uten opphold, i ett, i det uendeligeon to (opp) på, over til, ut på, ned påbe on to someone ( hverdagslig) vite hva noen pønsker på, vite hva noen har fore ( hverdagslig) ha en mistanke til noenIIIprep. \/ɒn\/1) ( i fysisk kontakt med eller støttet av) på, opp på, oppe på, i, over2) ( om geografisk posisjon eller plassering) på, ved, i, mot, over• you should have seen the look on his face!4) ( om emne eller grunnlag) på, av, om, i, ifølge, etter, ut fra5) ( om komité eller instans) i• are you on the jury?6) ( om mål og fokusering) mot, til, over, overfor, hos, for• a curse on him!7) ( om reise eller transportmåte) på, tilnår du er i London, bør du handle på Harrod's8) (om dag eller periode, av og til uten oversettelse på norsk) på, om, under, i, etter, ved, dahan døde (om morgenen) 1. mai• come here on the minute!da jeg kom frem til Hull, drog jeg på handletur9) (om noen som holder på med noe, av og til uten oversettelse på norsk) på, da, vedda han åpnet boksen, så han en firfirsle10) ( om penger eller økonomi) på, av, mot• what's the tax on income in Norway?• you will receive the book on payment of £5du vil motta boken mot betaling av 5£11) ( om besittelse) på• have you got your ID card on you?14) ( om radio eller TV) på15) (om alkohol, narkotika eller medisin, av og til uten oversettelse på norsk) på, av16) (om noe som er betalt av noe\/noen, av og til uten oversettelse på norsk) på• this is on me!• have one on me!17) ( om spesiell anledning) med, i anledning (av)18) ( om sammenligning) i forhold til19) ( ved gjentagelse) på, etterbe on fire brenne, stå i brannbe on something holde på med noe( hverdagslig) begynne på noe, bli med på noefall on somebody\/something kaste seg over noen\/noe, falle om noen\/noeon and after fra og medon or before senestsvar senest 1. maispit on one's hand spytte seg i nevene -
2 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
3 bear
I beə past tense - bore; verb1) ((usually with cannot, could not etc) to put up with or endure: I couldn't bear it if he left.) tåle, holde ut, orke, utstå2) (to be able to support: Will the table bear my weight?) tåle, bære3) ((past participle in passive born bo:n) to produce (children): She has borne (him) several children; She was born on July 7.) føde, bære4) (to carry: He was borne shoulder-high after his victory.) bære5) (to have: The cheque bore his signature.) bære, ha6) (to turn or fork: The road bears left here.) ta av, svinge•- bearable- bearer
- bearing
- bearings
- bear down on
- bear fruit
- bear out
- bear up
- bear with
- find/get one's bearings
- lose one's bearings II beə noun(a large heavy animal with thick fur and hooked claws.) bjørn- bearskinbjørn--------bære--------tåleIsubst. \/beə\/1) ( en av flere arter i pattedyrfamilien Ursidae) bjørn2) ( overført) bamse, børste, brumlebass3) ( børs) børsspekulant, baissist4) teddybjørnthe Bear State forklaring: betegnelse på staten Arkansasbe like a bear with a sore head være som en olm okseIIverb \/beə\/ ( børs)1) spekulere i kursfall (baisse)2) falle i kurs3) forklaring: forsøke å presse ned kursenIII1) (høytidelig, poetisk) bære, føre2) ( overført) bære, eie, ha, inneha3) ( om følelser) bære (på), nære, føle for4) ( om tyngde e.l., også overført) bære, holde oppe5) holde ut, tåle, utstå6) gi, avkasteobligasjonene gir\/avkaster 5 % rente7) bære, bevege seg, svinge, gå i angitt retningbear against hvile mot, ligge an motbear away seile\/reise av gårde dreie\/falle avbear away something ta hjem, vinneta prisen\/vinnebear down (up)on styre (ned) mot, nærme seg (med aggresjon)bear fruit ( overført) bære fruktbear hard (up)on støtte seg tungt til, trykke hardt på, presse hardt påbear in mind se ➢ mindbear off seile\/reise av gårde dreie\/falle avbear oneself opptre, (opp)føre segbear relation to se ➢ relationbear (to the) right\/left ta av til høyre\/venstre, gå til høyre\/venstrebear somebody out bekrefte hva noen sierstøtte noen i hans oppfatningbear something out (under)støtte noe, bekrefte noebear up holde motet oppe, holde stand• bear up!bear up against something stå imot for noe, ikke gi etter for noebear (up)on angå, høre til, stå i forbindelse med, vedkomme, vedrøre, ha med å gjøre• how does this bear upon the problem?bear west seile vestover strekke seg vestoverbear with someone tåle noen, ha tålmodighet med noenbe borne out by events bekreftes gjennom hendelsesforløpbring to bear gjøre gjeldende, anvende, sette inn(med skytevåpen)IVføde -
4 blow
I bləu noun1) (a stroke or knock: a blow on the head.) slag, bank2) (a sudden misfortune: Her husband's death was a real blow.) slagII bləu past tense - blew; verb1) ((of a current of air) to be moving: The wind blew more strongly.) blåse2) ((of eg wind) to cause (something) to move in a given way: The explosion blew off the lid.) springe, eksplodere3) (to be moved by the wind etc: The door must have blown shut.) blåse4) (to drive air (upon or into): Please blow into this tube!) blåse5) (to make a sound by means of (a musical instrument etc): He blew the horn loudly.) blåse i•- blowhole- blow-lamp
- blow-torch
- blowout
- blowpipe
- blow one's top
- blow out
- blow over
- blow upkastevind--------slagIsubst. \/bləʊ\/1) blåst, vindkast2) litt frisk luft, luftetur3) det å blåse, pust4) flueegg i kjøtt5) (om røyk, spesielt cannabis) blåsIIsubst. \/bləʊ\/1) slag, støt2) ( overført) (hardt) slag, motgang, skuffelse, sjokk, ulykkeat a blow eller at one blow med ett slag, i en omgangcome to blows havne i slagsmål, ryke i tottene på hverandredeal out indiscriminate blows slå til alle kanter, lange ut til høyre og venstre, angripe i hytt og værget a blow in få inn et slagstrike a blow slå til noenstrike a blow for slå et slag for, gjøre en innsats forwithout striking a blow eller without a blow uten kampIIIsubst. \/bləʊ\/blomstin full blow i full blomstIV1) blåse, blåse opp, blåse ut2) sprenge (i luften), få til å eksplodere3) ( elektronikk) ryke, gå• don't blow the fuse!4) pruste, gispe5) ( om hvaler) blåse, sprøyte6) gjøre andpusten7) ( om hest) sprenge8) lydefløyten lyder kl. 12.9) sløse, brenne• blow £100 on a dinnerblow a fuse (amer., slang) eksplodere av sinne, få kortslutningblow hot and cold vingle hit og dit, stå med ett ben i hver leirhan vingler hit og dit, han står med ett ben i hver leirblow in ( hverdagslig) komme susende inn, dukke opp, stikke innomblow it! eller blow him! eller blow her! ( slang) faen ta (ham\/henne), søren heller!, pokker!blow kisses kaste slengkyssblow off blåse av, blåse ut( overført) prompe (høylytt), blåse i bakfløyten, slippe en braker sprenge bort, skyte avhan fikk skutt av seg\/sprengt vekk to fingreblow off steam slippe ut damp ( overført) gi luft for sine følelser, avreagere, lette på trykketblow one's mind overvelde noen, få noen i ekstase, få noen helt i hundreblow one's nose snyte seg, pusse nesenblow one's own horn (amer.) slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erblow one's own trumpet slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erhan slo på stortrommen for seg selv\/han snakket om hvor flink han varblow out stilne (om vind) slukke, slukne, blåse utbombe i stykker, blåse ut( om dekk) eksplodere ( elektronikk) ryke, gåblow over blåse over ende (om f.eks. uvær) dra forbi, gå over, legge seg ( om skyer også) spres ( overført) roe seg, gå overblow sky-high sprenge i luften ( overført) gjendrive fullstendig, skyte i senk, slakte, knuseblow someone's brains out skyte noen i hodet, drepe noen, blåse hodet av noenblow somebody to dinner (amer., slang) by noen på middagblow the bellows dra belgen, passe belgenblow the gaff sludre, maseblow the organ tråkke orgelblow the whistle on sette en stopper forblow up blåse opp, pumpe opp( også overført) eksplodere, fly i luften sprenge, få til å eksplodere ( hverdagslig) bruse opp, miste tålmodigheten ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling (om bilder\/tekst) blåse opp, forstørre (opp)( hverdagslig) blåse opp, gjøre et stort nummer av ( også overført) blusse opp, få til å flamme opp, få til å blusse oppblow up the wind bli tatt av vinden, bli spredt for alle vinder vingle hit og dit, ombestemme seg ofte, være uten egne meningerblown with ( også overført) oppblåst av, oppsvulmet avpuff and blow puste og peseV(gammeldags, poetisk) stå i blomst, slå ut i blomst -
5 cat
kæt1) (a small, four-legged, fur-covered animal often kept as a pet: a Siamese cat.) katt2) (a large wild animal of the same family (eg tiger, lion etc): the big cats.) kattedyr•- catty- catcall
- catfish
- catgut
- catsuit
- cattail
- let the cat out of the bagkatt--------katteIsubst. \/kæt\/1) (om slekter og arter i kattefamilien, Felidae) kattedyr3) (nedsettende, om kvinne) katt(e), hunnkatt, marekatt, forbitret kvinnfolk4) (spesielt amer., hverdagslig) gutt, fyr5) ( sjøfart) katt6) dobbel trefotall cats are grey in the dark eller at night all cats are grey i mørket er alle katter gråcat and dog (som) hund og kattcat fight ( hverdagslig) katteslagsmål, slagsmål mellom kvinner• what are those fingernails good for besides cat fights?the cat is out of the bag hemmeligheten er avslørt, katten er ute av sekkenfight like cat and dog (hverdagslig, om to personer) krangle hele tiden, være i tottene på hverandre til stadighetfraidy cat ( barnespråk) reddhare, pyse• go ahead and jump, don't be such a fraidy catkom igjen og hopp, ikke vær en reddharehas the cat got your tongue? har du mistet taleevnen?, har du mistet mål og mæle?it's enough to make a cat laugh ( hverdagslig) det er til å le seg i hjel avit's raining cats and dogs eller it's coming down cats and dogs det pøsregner, det høljer (ned), det silregner, det øser ned, det styrtregnerit's the cat's pyjamas\/whiskers ( hverdagslig) det er helt supert, det er alle tiderslead a cat and dog life ( overført) leve sammen som hund og kattlet the cat out of the bag slippe katten ut av sekken, si for mye, forsnakke segbe like a cat on hot bricks eller be like a cat on a hot tin roof være rastløs, sitte på nåler, ha kvikksølv i blodet, gå som på glørlook like something the cat brought in ( hverdagslig) se helt elendig ut, se forpjusket utno room to swing a cat (in) eller not enough room to swing a cat ( hverdagslig) trangt om saligheten, trangt om plassen, lite armslagnot a cat in hell's chance ( hverdagslig) ikke nubbesjanse, ikke en sjanseplay cat and mouse with ( overført) leke som katten med musenput the cat among the pigeons forårsake bråk og spetakkelsee which way the cat jumps eller wait for the cat to jump se hvilken vei vinden blåser, sitte på gjerdetthat cat won't jump! den går ikke!when the cat's away the mice will play når katten er borte danser musene på bordetIIsubst. \/kæt\/( hverdagslig, forkortelse for caterpillar ( tractor) beltetraktorIIIsubst. \/kæt\/( hverdagslig) forkortelse for catamaranIVsubst. \/kæt\/( hverdagslig) forkortelse for catalytic converter, cat carVverb \/kæt\/1) ( sjøfart) kaste anker2) ( hverdagslig) spy, brekke seg, kaste opp -
6 hit
hit 1. present participle - hitting; verb1) (to (cause or allow to) come into hard contact with: The ball hit him on the head; He hit his head on/against a low branch; The car hit a lamp-post; He hit me on the head with a bottle; He was hit by a bullet; That boxer can certainly hit hard!) slå, kollidere, treffe, ramme2) (to make hard contact with (something), and force or cause it to move in some direction: The batsman hit the ball (over the wall).) slå3) (to cause to suffer: The farmers were badly hit by the lack of rain; Her husband's death hit her hard.) ramme4) (to find; to succeed in reaching: His second arrow hit the bull's-eye; Take the path across the fields and you'll hit the road; She used to be a famous soprano but she cannot hit the high notes now.) komme til/på/i, treffe2. noun1) (the act of hitting: That was a good hit.) slag, støt2) (a point scored by hitting a target etc: He scored five hits.) treff, slag3) (something which is popular or successful: The play/record is a hit; ( also adjective) a hit song.) slager•- hit-or-miss
- hit back
- hit below the belt
- hit it off
- hit on
- hit out
- make a hit withnå--------rekke--------suksessIsubst. \/hɪt\/1) slag, støt2) ( spesielt i sport og spill) treff, fulltreffer3) ( fekting) touché4) hint, hentydning, satirisk kommentar5) ( også lucky hit) lykketreff, hell6) suksess, publikumssuksess7) ( musikk) hit, slager• be\/make a big hitgjøre stor suksess, slå igjennom8) (spesielt amer., slang) mord (på oppdrag)9) ( slang) skudd, dose med stoff (også alkohol)direct hit fulltreffermake a hit få inn et treff, treffeII1) slå (til), støte (mot)2) treffe, ramme• you've hit it!3) treffe, kjøre inn i, kollidere med, støte mot4) ( overført) ramme, skade, påvirke5) ( også overført) angripe, gå til angrep6) ( hverdagslig) komme på, slå en7) nå, ankomme, komme frem til8) komme på, komme i9) (spesielt amer., slang) myrde (på oppdrag)10) (spesielt amer., slang) rane12) (om musikk, film, teaterstykke e.l.) være en suksess, være vellykket13) ( i brettspill) slå ut15) ( motorteknikk) tennefeel oneself hit føle seg rammet, føle seg truffethit against støte mothit a happy medium finne et tilfredsstillende kompromisshit a new high nå nye høyder, nå nye rekorderhit home gjøre inntrykk påhit it off ( hverdagslig) komme godt overenshit off begynne, sette i gang ta på kornet, gjengi treffendehit off well with passe bra med, klaffe medhit one in the eye ( hverdagslig) springe en i øynene, slå en umiddelbart, være påfallendehit one's fancy eller hit somebody's taste falle en i smakhit on somebody legge an på noen, flørte med noenhit out slå omkring seghit somebody for something (amer., hverdagslig) tigge noen om noehit someone (again) (kortspill, gambling) gi en et nytt korthit someone a blow gi noen et slag, slå til noenhit straight eller shoot straight treffe riktig, være treffsikkerhit the books se ➢ book, 1hit the bottle\/booze ( slang) slå seg på flaska, begynne å drikkehit the gound running ( hverdagslig) sette i gang med noe med stor entusiasme og høyt tempohit the hay\/sack ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seghit the nail on the head treffe spikeren på hodethit the pavement se ➢ pavementhit the right note slå an den rette tonenhit the road! ( slang) stikk av!hit the roof\/ceiling (spesielt amer., hverdagslig) fly i flint, bli fly forbannethit the skids se ➢ skidhit the spot ( hverdagslig) dekke et behov, tilfredsstillefå en idé, komme på en løsningnot know what hit one bli tatt på sengen, bli helt forvirret, bli helt paff -
7 pitch
I 1. pi verb1) (to set up (a tent or camp): They pitched their tent in the field.) slå opp (et telt)2) (to throw: He pitched the stone into the river.) kaste, slenge3) (to (cause to) fall heavily: He pitched forward.) falle tungt mot, deise; kyle4) ((of a ship) to rise and fall violently: The boat pitched up and down on the rough sea.) hogge, stampe, duve5) (to set (a note or tune) at a particular level: He pitched the tune too high for my voice.) sette tonehøyden, stemme2. noun1) (the field or ground for certain games: a cricket-pitch; a football pitch.) område mellom gjerdene; bane2) (the degree of highness or lowness of a musical note, voice etc.) tone(høyde), stemmeleie3) (an extreme point or intensity: His anger reached such a pitch that he hit her.) intensitet4) (the part of a street etc where a street-seller or entertainer works: He has a pitch on the High Street.) fast plass, (salgs)område5) (the act of pitching or throwing or the distance something is pitched: That was a long pitch.) kast6) ((of a ship) the act of pitching.) hogging, stamping, duving•- - pitched- pitcher
- pitched battle
- pitchfork II pi noun(a thick black substance obtained from tar: as black as pitch.) bek- pitch-darkbek--------tjæreIsubst. \/pɪtʃ\/1) bek2) kvae, harpikspitch pine se ➢ pitch pineIIsubst. \/pɪtʃ\/1) grad, nivå2) høyde, høydepunkt, topp3) ( om lyd) tone, tonehøyde, stemmehøyde, tonefall, toneleie4) kast5) ( i cricket) kastelengde, kastehøyde, kast, nedslagsplass (ved gjerdet)6) ( i baseball) kast til slagmannen, kast7) ( i golf) forklaring: høyt slag der ballen ikke triller langt etter nedslag (også kalt pitch shot forklaring:)8) cricketbane (mellom kastefeltet og slagfeltet)9) (britisk, i fotball, rugby e.l.) bane10) torgplass, fast plass (for gateselger, gatemusikant e.l.)11) ( hverdagslig) pågående salgsprat12) ( hverdagslig) slagplan, strategi13) fiskeplass14) teltplass, leirplass15) forklaring: høyden en falk stiger til før den stuper mot byttet18) helling, skråning, hellingsvinkel19) ( om propell eller skrue) stigningat concert pitch stemt etter kammertonen ( overført) i beredskap, klar, på huggetconcert pitch eller standard pitch kammertone, normaltonegive the pitch ( musikk) gi tonen, angi tonenpitch angle stigningsvinkel (luftfart, om propell) bladvinkelqueer somebody's pitch ( britisk) ødelegge sjansen for noen (særlig i hemmelighet eller med skadefrohet)IIIverb \/pɪtʃ\/1) sette opp, stille opp, slå opp, reise2) slå leir3) forklaring: plassere eller sette fast på et bestemt sted eller i en bestemt posisjon4) kaste, slenge, hive, kyle, kaste til slagmann (i baseball)• pitch him out!5) (baseball, om kamp) være kaster6) ( i cricket) få ballen til å ta bakken på et gitt sted, treffe bakken (om ball)7) ( i golf) pitche, slå en pitch8) steinsette, steinlegge, brolegge9) ( om stein) kanthugge, meisle11) sette\/legge på et visst nivå12) ( i enkelte kortspill) bestemme som trumffarge13) (spesielt amer., hverdagslig) selge, drive reklame for16) falle, stupe, falle hodestupspitch a yarn ( hverdagslig) dra en historie, slå en platepitch camp slå leirpitch into hive seg over, gå løs pågå løs på, fly på, skjelle utpitch it strong ( hverdagslig) smøre tykt på, overdrivepitch one's tent ( overført) slå seg ned, oppslå sitt paulunpitch on\/upon plukke ut, velgepitch pennies kaste på stikka kaste mynt og kron spille klinkekulerpitch wickets ( i cricket) sette opp pinnene og legge på overliggerenIVverb \/pɪtʃ\/beke
См. также в других словарях:
Good news — may refer to:*Good news (Christianity), the message of Jesus *The Good News Bible, a Bible translation in everyday English * Good News (musical), opened on Broadway in 1927 * Good News (films), two American MGM musical films based on it * Good… … Wikipedia
Roof — A roof is the covering on the uppermost part of a building. A roof protects the building and its contents from the effects of weather. Structures that require roofs range from a letter box to a cathedral or stadium, dwellings being the most… … Wikipedia
roof — rooflike, adj. /roohf, roof/, n., pl. roofs, v. n. 1. the external upper covering of a house or other building. 2. a frame for supporting this: an open timbered roof. 3. the highest part or summit: The Himalayas are the roof of the world. 4.… … Universalium
Roof construction — This article is about house construction that consists of beams and an outer weatherproof skin, as found on most domestic architecture. Such roofs may take a number of different shapes. Construction of a ridged roofA simple ridged roof consists… … Wikipedia
Roof crush — Every year approximately 10,000 Americans are killed in rollover accidents, accounting for about 30% of all light vehicle occupant fatalities. [http://www nrd.nhtsa.dot.gov/pdf/nrd 01/SAE/SAE2001/Summers1.PDF] The number of occupant injuries is… … Wikipedia
roof — noun ADJECTIVE ▪ conical, flat, gabled, mansard, pitched, pointed, sloped (esp. AmE), sloping, steep ▪ corruga … Collocations dictionary
Good Day Sunshine — Song infobox Name = Good Day Sunshine Artist = The Beatles Album = Revolver Released = 5 August 1966 track no = 8 Recorded = Abbey Road Studios 8 June 1966 Genre = Pop rock, folk rock Length = 2:09 Writer = Lennon/McCartney Label = Parlophone… … Wikipedia
Good God (Korn song) — Single infobox Name = Good God Artist = Korn from Album = Life Is Peachy Background = Yellow Released = November 7, 1997 Format = CD5 Recorded = 1996 Genre = Nu metal Length = 3:21 Label = Epic Records Producer = Ross Robinson Chart position =… … Wikipedia
Good Templars Hall — Infobox nrhp | name =Good Templars Hall nrhp type = caption = nearest city= 9965 124th Street, Hastings, Minnesota lat degrees = 44 lat minutes = 46 lat seconds = 11 lat direction = N long degrees = 92 long minutes = 54 long seconds = 15 long… … Wikipedia
Good Grief — Infobox Arrested Development episode episode name = Good Grief episode no = 2AJD04 airdate = December 5, 2004 writer = John Levenstein director = Jeff Melman on the next = Buster finds out about the death of Captain Kangaroo, Michael grows weary… … Wikipedia
Traditional Korean roof construction — has traditionally used many kinds of natural materials. They are made of neowa (shingle), giwa (tiles), byeotjib (rice Straw), stone giwa (tiles), eoksae (eulalia) and goolpy (oak bark)Neowa (Shingle) RoofNeowajib (a shingle roofed house) can be… … Wikipedia