-
81 wind
I 1. wind noun1) ((an) outdoor current of air: The wind is strong today; There wasn't much wind yesterday; Cold winds blow across the desert.) vind2) (breath: Climbing these stairs takes all the wind out of me.) pust3) (air or gas in the stomach or intestines: His stomach pains were due to wind.) tarmluft, tarmgass2. verb(to cause to be out of breath: The heavy blow winded him.) bli andpusten, få til å miste pusten3. adjective((of a musical instrument) operated or played using air pressure, especially a person's breath.) blåse-(instrument)- windy- windiness
- windfall
- windmill
- windpipe
- windsurf
- windsurfer
- windsurfing
- windscreen
- windsock
- windsurf
- windsurfer
- windsurfing
- windswept
- get the wind up
- get wind of
- get one's second wind
- in the wind
- like the wind II past tense, past participle - wound; verb1) (to wrap round in coils: He wound the rope around his waist and began to climb.) surre, vikle (om)2) (to make into a ball or coil: to wind wool.) nøste, spole3) ((of a road etc) to twist and turn: The road winds up the mountain.) sno seg, bukte seg4) (to tighten the spring of (a clock, watch etc) by turning a knob, handle etc: I forgot to wind my watch.) trekke (opp)•- winder- winding
- wind up
- be/get wound upblåst--------fis--------vikle--------vindIsubst. \/wɪnd\/1) vind, blåst2) luftdrag, luftstrøm, strømning3) pust(ing)4) teft, fert5) vind, promp, fjert, fis6) ( overført) (tomt) prat7) ( musikk) blåsergruppe, blåse-antitrade winds antipassat, motpassatbefore the wind med vinden, i medvindbreak wind prompe, fise, fjertebring up wind rapeclose to the wind opp mot vindenfrom the four winds ( overført) fra alle kanterget wind of ( overført) ane, få ferten avgust of wind vindkasthave a long wind være utholden være langtekkelighit\/caught in the wind ( boksing) bli truffet i solar plexushow \/ the way the wind blows ( overført) hvilken vei vinden blåserin the wind ( sjøfart) i vindøyet( overført) i gjære, under oppseilingin the wind's eye i vindøyetit's an ill wind that blows nobody any good ( ordtak) aldri så galt at det ikke er godt for noeoff the wind ( sjøfart) med rom vindput the wind up ( hverdagslig) skremmeraise the wind ( hverdagslig) skrape sammen pengerrecover the wind få igjen pusten ( overført) få nye krefter, hente seg innrun before the wind lense (unna for vinden)sail before the wind lensescattered to the four winds spredt for alle vindera second wind nye krefter, ny givsow the wind reap the whirlwind så vind og høste stormtake the wind out of someone's sails ( overført) komme noen i forkjøpet, ødelegge noens planerthree sheets to the wind ( hverdagslig) full, snydens, dritingsto the four winds eller to the wind(s) ( overført) i alle vindretninger, til alle kanter ( overført) over bord, på båtenkaste over bord, blåse iwind and weather permitting så sant været tillater deta wind of change forandringIIsubst. \/waɪnd\/1) slyngning, bukt(ning)2) dreiing, omgang3) heiseanordning, heisingIIIverb \/wɪnd\/1) få ferten av, få teften av2) gjøre andpusten, (få til å) miste pusten3) la puste ut4) utsette for (vær og vind), lufttørke5) (få til å) rapebe\/get winded være\/bli andpusten, være\/bli utmattetIV(litterært, om blåseinstrument) blåse iV1) sno (noe om noe), binde (noe rundt noe)2) svøpe, pakke inn3) spole, nøste, vikle4) sno seg, slynge seg5) stramme, vri, trekke, heise, hale6) ( om treverk) slå segto wind up \/ winding up something som avslutning på noe, avslutningsvis• to wind up the dinner, let us have some coffeewind back\/forward snurre tilbake\/fremwind on\/off nøste opp\/av, spole på\/av, dreie frem\/tilbakewind someone up ( om person) erte noen, provosere noen, irritere noenwind up skru opp, rulle opp (av)slutte, ende med\/på(handel, jus) avvikle, avslutte, gjøre opp -
82 rough
1. adjective1) (not smooth: Her skin felt rough.) ru, knudret, ujevn2) (uneven: a rough path.) ujevn, humpet3) (harsh; unpleasant: a rough voice; She's had a rough time since her husband died.) hard, barsk4) (noisy and violent: rough behaviour.) grov, voldelig5) (stormy: The sea was rough; rough weather.) stormfull, grov6) (not complete or exact; approximate: a rough drawing; a rough idea/estimate.) røff, grov2. noun1) (a violent bully: a gang of roughs.) bølle, ramp2) (uneven or uncultivated ground on a golf course: I lost my ball in the rough.) utenfor fairwayen, rough•- roughly- roughness
- roughage
- roughen
- rough diamond
- rough-and-ready
- rough-and-tumble
- rough it
- rough outbarsk--------grov--------grovkornet--------ru--------råIsubst. \/rʌf\/1) ( spesielt britisk) pøbel, ramp, bølle2) kladd, utkast, skisse3) (golf, bare i entall) rough4) uslipt diamant, edelstein5) vanskelighet, ubehag6) ( på hestesko) broddin (the) rough i stikkordsform cirka, anslagsvis i grove trekk, i det store og hele ( om edelstein) ubehandlettake the rough with the smooth ta det onde med det godethe rough side of one's tongue i glatte lagthrough rough and smooth i vått og tørt, i medgang og motgang, i gode og onde dagerIIverb \/rʌf\/1) grovhugge, blokke ut2) skarpsko (en hest)3) ri inn (en hest)4) (amer., sport) rufferough in\/out skissere, gjøre et utkast tilrough it ( hverdagslig) leve primitivt, slite hardtrough someone up the wrong way irritere noen, ta noen på feil måterough up banke noen opp, mishandle frese opp, gjøre ujevn, rufse tilIIIadj. \/rʌf\/1) ( om overflate) ubehandlet, rå, grov, ru, ujevn2) ( om dyr) raggete, lurvete, bustete3) (nedsettende, om mennesker) grov, røff, rå, ubehøvlet, upolert4) vanskelig, krevende, ubehagelig5) røff, rå, primitiv, voldelig, voldsom6) (hverdagslig, britisk) urettferdig, urimelig7) (om vær\/vind) surt, stormfull(t)8) ( om terreng) kupert, ulendt, krevende• they tried to find the burying ground, but the country was so rough they had to give it upde prøvde å finne gravplassen, men terrenget var så ulendt at de måtte gi opp9) ( hverdagslig) uvel, dårlig, deprimert10) kortfattet, summarisk12) omtrentlig, grovat a rough estimate se ➢ estimate, 1be rough on someone være urimelig mot noengo through a rough school se ➢ school, 1in rough outlines i grove trekkrough justice se ➢ justiceIVadv. \/rʌf\/1) grovt2) rått, voldsomt3) hardt, hensynsløst, urettferdigcut up rough begynne å bråke, begynne å yppelive rough leve primitivtplay rough bryte reglene, sette hardt mot hardtsleep rough være uteligger, sove på gaten, sove under åpen himmeltreat somebody rough behandle noen dårlig\/urimelig -
83 elbow
'elbəu 1. noun(the joint where the arm bends: He leant forward on his elbows.) albue2. verb(to push with the elbow: He elbowed his way through the crowd.) bruke albuene, dytte, skubbe- at one's elbow Isubst. \/ˈelbəʊ\/1) albue2) ( mekanikk) (rør)kne, knekk, (rør)bøyning, vinkel(rør), krokat one's elbow like ved siden av en, for hånden, innen rekkeviddebend\/tip\/lift the elbow (noe gammeldags, hverdagslig) svinge begeret, drikkebe up to the elbows (in) ha hendene fulle (med)elbow to elbow side ved sidegive a person the elbow gi noen sparken slå opp med noen, bryte med noenrub elbows\/shoulders with gå arm i arm med, omgås ha kontakt med, ha omgang medIIverb \/ˈelbəʊ\/1) albue seg, bane seg vei, trenge seg frem2) skubbe vekk (med albuen(e)) -
84 stroke
strəuk I noun1) (an act of hitting, or the blow given: He felled the tree with one stroke of the axe; the stroke of a whip.) slag, hogg2) (a sudden occurrence of something: a stroke of lightning; an unfortunate stroke of fate; What a stroke of luck to find that money!) lyn(nedslag); skjebnens ironi; lykketreff3) (the sound made by a clock striking the hour: She arrived on the stroke of (= punctually at) ten.) (klokke)slag4) (a movement or mark made in one direction by a pen, pencil, paintbrush etc: short, even pencil strokes.) (penne)strøk; blyantstrek5) (a single pull of an oar in rowing, or a hit with the bat in playing cricket.) åretak; slag6) (a movement of the arms and legs in swimming, or a particular method of swimming: He swam with slow, strong strokes; Can you do breaststroke/backstroke?) (svømme)tak7) (an effort or action: I haven't done a stroke (of work) all day.) slag, tak8) (a sudden attack of illness which damages the brain, causing paralysis, loss of feeling in the body etc.) slag(tilfelle)•II 1. verb(to rub (eg a furry animal) gently and repeatedly in one direction, especially as a sign of affection: He stroked the cat / her hair; The dog loves being stroked.) stryke, klappe2. noun(an act of stroking: He gave the dog a stroke.) kjærtegn, stryking, klappingslagIsubst. \/strəʊk\/1) stryking (med hånden), klapp2) kjærtegn, kosdifferent strokes for different folks ( hverdagslig) hver sin lyst\/smak, noen liker mora og noen liker dattera• well, I don't share your taste, but different strokes for different folksvel, jeg deler ikke din smak, men hver sin lystIIsubst. \/strəʊk\/1) slag, rapp2) hogg3) støt4) ( sport) slag5) (golf, også penalty stroke) straffeslag6) (klokke)slag7) (puls)slag, (hjerte)slag8) (vinge)slag9) ( teknikk) (stempel)slag10) (teknikk, i forbrenningsmotor) takt16) (roing, også stroke oar) stroke (bakerste roer i kapproingsbåt)17) anslag på skrivemaskin18) (skrå)strek19) brøkstrek20) strøkat a stroke eller at one stroke med ett (eneste) slag med ett slag, i ett slag, med ett, på en gangbe off one's stroke være i utakt være ute av slagdo a (good) stroke of business gjøre en god forretningkeep stroke ro i taktlittle strokes fell great oaks ( ordtak) liten tue kan velte stort lassnot do a stroke of work ikke gjøre et arbeidsslag ( overført) ikke legge to pinner i korson the stroke of på slagetpull\/row stroke ( roing) være strokeput someone off one's stroke forstyrre noen, distrahere noen bringe noen ut av fatningstroke of genius genistrek, genialt trekkstroke of luck lykketreff, kjempeflaksIIIverb \/strəʊk\/1) stryke, klappe2) stryke (med hånden) over3) kjærtegne, strykestroke down someone berolige noen, roe noen nedstroke someone the wrong way ( overført) stryke noen mot hårene, irritere noenIVverb \/strəʊk\/1) ( roing) ro taktåren, være stroke2) trekke en strek gjennom3) slå ned, trykke ned4) ( sport) slå (til) (en ball)stroke out stryke over, stryke ut (med en strek) -
85 test
test 1. noun1) (a set of questions or exercises intended to find out a person's ability, knowledge etc; a short examination: an arithmetic/driving test.) prøve2) (something done to find out whether a thing is good, strong, efficient etc: a blood test.) prøve, undersøkelse, kontroll3) (an event, situation etc that shows how good or bad something is: a test of his courage.) prøve; prøvelse4) (a way to find out if something exists or is present: a test for radioactivity.) prøve5) (a test match.)2. verb(to carry out a test or tests on (someone or something): The students were tested on their French; They tested the new aircraft.) gi en prøve, teste- test pilot
- test-tubeeksamen--------forsøk--------forsøke--------prøveIsubst. \/test\/1) prøvehun fikk prøvefilme\/-synge\/-spille2) ( psykologi) test3) undersøkelse, forsøk4) bedømmelsesgrunnlag, kriterium5) ( kjemi) reagens, reagensprøve6) ( metallurgi) kapell, smelteskålIIsubst. \/test\/( zoologi) (hardt) skallIIIverb \/ˈtest\/1) prøve, undersøke2) sette på prøve3) være en prøve på4) ( psykologi) teste5) høre, avhøre• will you test me on my homework?6) prøve ut, prøvekjøre7) kontrollere, sjekke8) ( kjemi) prøve (med reagens)9) ( metallurgi) affinere, avdrive (i kapell)test one's ground prøve seg fremtest out teste ut -
86 pass
1. verb1) (to move towards and then beyond (something, by going past, through, by, over etc): I pass the shops on my way to work; The procession passed along the corridor.) gå/kjøre forbi, passere2) (to move, give etc from one person, state etc to another: They passed the photographs around; The tradition is passed (on/down) from father to son.) sende rundt/videre; gå i arv3) (to go or be beyond: This passes my understanding.) gå over ens forstand, overstige4) ((of vehicles etc on a road) to overtake: The sports car passed me at a dangerous bend in the road.) kjøre forbi5) (to spend (time): They passed several weeks in the country.) tilbringe6) ((of an official group, government etc) to accept or approve: The government has passed a resolution.) godkjenne, vedta7) (to give or announce (a judgement or sentence): The magistrate passed judgement on the prisoner.) forkynne, avgi kjennelse8) (to end or go away: His sickness soon passed.) gå over9) (to (judge to) be successful in (an examination etc): I passed my driving test.) bestå2. noun1) (a narrow path between mountains: a mountain pass.) fjellovergang, skar2) (a ticket or card allowing a person to do something, eg to travel free or to get in to a building: You must show your pass before entering.) adgangstegn/-kort; fribillett3) (a successful result in an examination, especially when below a distinction, honours etc: There were ten passes and no fails.) bestått (karakter)4) ((in ball games) a throw, kick, hit etc of the ball from one player to another: The centre-forward made a pass towards the goal.) pasning•- passable- passing
- passer-by
- password
- in passing
- let something pass
- let pass
- pass as/for
- pass away
- pass the buck
- pass by
- pass off
- pass something or someone off as
- pass off as
- pass on
- pass out
- pass over
- pass uppassereIsubst. \/pɑːs\/1) (fjell)pass, fjellovergang, skar2) ( luftfart) overflyging3) (trang) passasje, (fremkommelig) vei, gjennomgang4) passering, gjennomkjøring, krysning, tilnærmelse5) ( om eksamen) (vitnesbyrd om) bestått eksamen, det å bestå en eksamen6) adgangskort, adgangstegn, passerseddel, leidebrev7) ( militærvesen) passerseddel, permisjonsseddel8) ( fekting e.l.) utfall, støt9) krise, kritisk punkt, kritisk situasjon, vendepunkt10) (overført, hverdagslig) tilnærmelse12) ( om seiling) led, løp15) ( gammeldags) stredeat the last pass når det kommer til stykket, i siste instansbe at a pretty pass være ille ute, sitte fint i detdet står virkelig ille til\/nå sitter vi nydelig i detcome to a pretty pass toppe seg, bli kritiskcome to pass ( noe gammeldags) skje, tildra seg, hendecomplete pass (amer., fotball) godkjent pasningfree pass fribilletthold the pass holde skansen, forsvare sin sakmake a pass at gjøre et utfall mot, lange ut etter gjøre tilnærmelser til, gjøre kur til, flørte med bli nærgående motmesmeric passes ( magi e.l.) magnetiske strykningersell the pass ( overført) forråde saken oppgi stillingenIIverb \/pɑːs\/1) passere, gå forbi (hverandre), komme forbi, komme gjennom, komme over, kjøre forbi, reise gjennom2) gå forbi, kjøre forbi, komme forbi, reise forbi• please, let me pass!vær så snill å la meg komme forbi!\/kan jeg få komme forbi?3) la passere, slippe gjennom, la komme forbi, tre (igjennom)4) ( om tid e.l.) gå, svinne, dø ut5) ( om tid) tilbringe, fordrive• what can we do to pass the time?6) forandre(s), forandre seg, forvandle(s), gå over (til), bli tilnår vann koker, går det over til damp7) la gå rundt, gi, rekke, sende• pass (me) the salt, please!8) ( om eiendom e.l.) gå i arv, gå videre, gå over9) (ut)veksle13) passere, gå upåaktet hen, godta14) gå, (la) gjelde, være gangbar, passere15) finne sted, foregå, hende, skje• did you see what was passing?så du hva som skjedde?\/så du hva som foregikk16) gjennomgå, gjennomleve17) ( om eksamen e.l.) bestå, la stå, godkjenne, godtade bestod eksamen\/de klarte eksamen• will the play pass the censors?18) ( om falske penger e.l.) sette i omløp, (la) sirkulere, (forsøke å) brukede forsøkte seg med en sjekk uten dekning\/de prøvde å heve en ugyldig sjekk19) (parlamentarisk, om lov) vedta(s), bli vedtatt, bli godkjent, gå gjennom23) la defilere forbi, la passere forbi, la marsjere forbihun kjørte kjøttet gjennom kvernen\/hun malte kjøttet25) ( gammeldags) overtreffebe passed for active service bli kjent stridsdyktig, bestå kravene for militærtjenestelet pass la passere, la gå upåaktet hen se gjennom fingrene med• we'll let that pass, butdet får så være, men\/la gå, menpass along ( på buss e.l.) fortsette videre, gå fremover, la gå videre, sende videre• pass along!pass an oath se ➢ oathpass an ordeal se ➢ ordealpass a remark se ➢ remark, 1pass as\/for somebody\/something utgi seg for noen\/noe, (la) gå, gjelde, (la) passeregå for, bli regnet for, bli tatt forhan vil lett kunne gå for å være norsk \/ folk tar ham lett for å være norskpass away svinne bort, svinne hen, forsvinne sovne inn, vandre, dø reise bort, dra bort (om smerte, vrede e.l.) drive over, gå over ( om tid) fordrive, la gå opp i røyk, skusle bortpass by gå underpass down bringe videre, la gå i arv, føre videre, overleverepass hence gå bort, døpass in review se ➢ review, 1pass into komme inn på, få plass påpass off gå over, forsvinne, gi segforløpe, gåavverge, parere, reddepass on gå videre, fortsettegi, sende viderepass on to overlate tilpass (up)on a case se ➢ casepass over (la) gli over, føre overgå over, opphøreforbigå, ikke ense, la gå upåaktet henhoppe over, se bort fra, ignorere( overført) forbigå (ved forfremmelse)rekke, sende, gi viderevær så snill å rekke meg saltet\/kan du være så snill å rekke meg saltet?pass over to tilfallepass round sende rundt, la gå rundtpass something by in silence la noe bli forbigått i stillhetpass something off on somebody prakke noe på noenpass the buck se ➢ buck, 1pass the time of day (with) se ➢ time, 1pass through gå gjennom, passere gjennom, reise gjennom (overført, om utdannelse) gå gjennom, ta eksamen ved, passere( overført) gjennomgå, gå gjennom, opplevepass to tilfalleeiendommen gikk over på andre hender\/eiendommen fikk nye eierepass under gå under (et navn\/en identitet)pass unnoticed gå upåaktet henpass up ( hverdagslig) avslå, si nei takk tilgå glipp av -
87 push
puʃ 1. verb1) (to press against something, in order to (try to) move it further away: He pushed the door open; She pushed him away; He pushed against the door with his shoulder; The queue can't move any faster, so stop pushing!; I had a good view of the race till someone pushed in front of me.) dytte, skubbe, skyve2) (to try to make (someone) do something; to urge on, especially foolishly: She pushed him into applying for the job.) drive fram, tilskynde3) (to sell (drugs) illegally.) lange, pushe (narkotika)2. noun1) (a movement of pressure against something; a thrust: She gave him a push.) dytt, skubb, støt2) (energy and determination: He has enough push to do well in his job.) pågangsmot, driv, tæl•- push-chair
- pushover
- be pushed for
- push around
- push off
- push on
- push overknapp--------puffe--------skubbeIsubst. \/pʊʃ\/1) dytt, skubb, støt, trykk, press• would you mind giving my old car a push?2) ( overført) innsats, krafttak, anstrengelse, fremstøt, offensiv3) makt, innflytelse, forbindelser4) puff, tak, støt5) reklame6) ( slang) oppsigelseat\/with one push med ett (eneste) takbe a push gå så vidtget the push få sparken ( i forhold) bli vraket, bli dumpetgive somebody the push gi noen sparken slå opp med noen, bryte med noenmake a push ta i av alle krefter, gjøre et fremstøtwhen push comes to shove når det virkelig gjelderIIverb \/pʊʃ\/1) dytte, skubbe, puffe2) ( overført) drive (frem\/igjennom), presse, forsere3) skyve, drive, kjøre, trykke (på)4) ( overført) presse, tvinge, drive5) reklamere for, agitere for6) ( om narkotika) lange, pushe7) ( EDB) lagre i stakkbe pushed være i knipebe pushing ( om alder) nærme segbe pushing up daisies ( hverdagslig) ligge under torv, være død og begravetlike pushing at\/against an open door som fot i hosepush ahead ( overført) gå videre, fortsette, skynde segpush along ( britisk) gå sin vei, komme seg av gårdepush around ( hverdagslig) herje med, kommanderepush aside skubbe vekk ( overført) fjernepush for forlange, kreve, pressepush forward trenge seg frem, rykke frem ( overført) slå seg frem hjelpepush it stå på, jobbe hardt være kravstor• don't push it!( hverdagslig) gi seg i vei, stikke av gårde ( som interjeksjon) stikk!, ha deg vekk!push oneself (forward) ( overført) være frempåpush one's luck gå for langt, utfordre skjebnenpush open åpnepush over dytte overendepush somebody's buttons få en til å tenne, hisse en opppush something (up)on somebody dytte noe på noen, tvinge noe på noenpush the boat out ( britisk) slå stort på, være rauspush through trenge seg frem ( overført) presse igjennom, presse frem -
88 screw
skru: 1. noun1) (a type of nail that is driven into something by a firm twisting action: I need four strong screws for fixing the cupboard to the wall.) skrue2) (an action of twisting a screw etc: He tightened it by giving it another screw.) skruing, omdreining2. verb1) (to fix, or be fixed, with a screw or screws: He screwed the handle to the door; The handle screws on with these screws.) skru, feste med skruer2) (to fix or remove, or be fixed or removed, with a twisting movement: Make sure that the hook is fully screwed in; He screwed off the lid.) vri rundt/av, dreie, stramme3) ((slang, vulgar) to fuck; to have sex (with).) pule4) ((slang) to cheat or take advantage of: They screwed you - these are not real diamonds.) lure, svindle•- be/get screwed
- have a screw loose
- put the screws on
- screw up
- screw up one's courageknulle--------skru--------skrueIsubst. \/skruː\/1) skrue2) skruegang3) korketrekker4) omdreining (av skrue), skruing5) kremmerhus6) ( sport) skru(ball)7) ( hverdagslig) lønn, betaling8) ( hverdagslig) dirk9) gjerrigknark, gnier12) øk, hestekrek, (gammel) merr14) (amer.) streng eksaminator\/eksamenthe body\/pitch of a screw skruegangens bredde\/høydehave a screw loose ha en skrue løs, ikke være riktig klokgive it another screw skru litt til, skru en omdreining tilput on the screw stramme livreimaput someone under the screw presse noenput the screws on eller turn the screw sette tommeskruene på, legge press påtake a screw at kikke på, ta en titt\/kikk påthere is a screw loose somewhere det er noe galt et eller annet stedIIverb \/skruː\/1) skru2) skrus, kunne skru3) stramme, trekke til4) dreie, vri, vri rundt, vri seg5) fordreie, forvrenge6) vri, presse (ved å vri)7) ( overført) presse, vriste8) ( slang) lure, snyte, svindle9) ( slang) fordufte, stikke av12) ( hverdagslig) spare, være gjerrig13) (skolevesen, amer. slang) eksaminere strengthave one's head screwed on the right way eller have one's head screwed on all right eller have one's head screwed well on ha hodet på rette sted (dvs. være gløgg)screw around drive dank være utro være lett på trådenscrew down skru igjenscrew home skru helt innscrew off skru avscrew up skru fast\/igjen, stramme, strekke til ( hverdagslig) forkludre, rote til, spolere, ødeleggescrew up (one's) courage ta mot til segscrew you! ( slang) dra til helvete! -
89 shape
ʃeip 1. noun1) (the external form or outline of anything: People are all (of) different shapes and sizes; The house is built in the shape of a letter L.) form, fasong2) (an indistinct form: I saw a large shape in front of me in the darkness.) skikkelse, form3) (condition or state: You're in better physical shape than I am.) form, kondisjon, tilstand2. verb1) (to make into a certain shape, to form or model: She shaped the dough into three separate loaves.) forme2) (to influence the nature of strongly: This event shaped his whole life.) forme, påvirke3) ((sometimes with up) to develop: The team is shaping (up) well.) utvikle, utforme•- shaped- shapeless
- shapelessness
- shapely
- shapeliness
- in any shape or form
- in any shape
- out of shape
- take shapefasong--------figur--------form--------skikkelseIsubst. \/ʃeɪp\/1) form, fasong, utforming2) skikkelse3) forfatning, tilstand, skikk4) figur5) modell, mønster, form6) ( hattemaker) form7) ( matlaging) form8) ( matlaging i form) formpudding, gelé9) ( mekanikk) profiljern, fasongjernassume a (more) definite shape ta en fast(ere) formbring to shape få orden påget\/put something into shape få skikk på noegive shape to gi (fast) form til, utforme formulerein any shape or form av hvilket som helst slag på hvilken som helst måtein shape i form, i god tilstandin the shape of i form avknock something into shape få orden på noelose shape miste formen\/fasongennot in any shape or form ikke av noe som helst slag, ikke på noen som helst måteout of shape i dårlig formsettle into shape komme i orden, ordne segtake shape ta fasong, forme segtake shape in action eller take practical shape bli gjennomført, virkeliggjørestake the shape of anta formen avIIverb \/ʃeɪp\/1) forme, utforme, skape2) ( overført) skape, danne, gestalte3) tilpasse, avpasse, forme, innrette, anordne4) ta form, utvikle\/arte seg5) ( mekanikk) bearbeide, tilrette, fasongere, profilere6) forme seg, formes, dannes, utvikle segshape the course sette kurs, styre handleshape up ( hverdagslig) ta form, få fasongarte seg bra, utvikle seg gunstig skjerpe seg, ta seg sammenshape up to gjøre seg beredt til å slåss mot, utfordre -
90 thrust
past tense, past participle; see thrustskubbIsubst. \/θrʌst\/1) dytt, puff, støt, knuff, skubb2) ( også overført) (frem)støt, utfall, angrep3) hånlig bemerkning, spydig bemerkning, spott4) hovedtema, hensikt, mål5) driv(kraft), klem6) ( fekting) støt7) ( geologi) overskyvning8) ( luftfart) reaksjonskraft, reaksjonstrykk9) (sjøfart, mekanikk) (driv)trykk, aksialtrykk10) ( i likevektslære) sidetrykk, trykkthrust at angrep mot, utfall motII1) stikke, stappe, kjøre, støte2) dytte, knuffe, puffe, skubbe, skyve3) (på)tvinge, trenge4) trenge seg, tvinge seg, henge (seg) frem5) skyte ut, skyte opp, stikke ut, stikke opp, rage6) ( også overført) gjøre et utfall, gå til angrep7) ( fekting) støtethrust aside dytte til side sette til side, tilsidesettethrust at ( også overført) gå til angrep på stikke etterthrust oneself in trenge seg inn, legge seg oppithrust oneself into something albue seg frem til noethrust oneself upon someone trenge seg på noenthrust one's fist into someone's face hytte med neven til noenthrust out jage ut, stikke fremthrust out one's tongue rekke tungethrust someone through gjennombore noenthrust\/ram\/force something down someone's throat se ➢ throatthrust something (up)on someone tvinge noe på noen, prakke noe på noen -
91 well
(to have a good, or bad, opinion of: She thought highly of him and his poetry.) ha høye tanker om, synes godt/dårlig ombra--------brønn--------frisk--------god--------sjaktIsubst. \/wel\/1) brønn, (boret) kilde2) (gammeldags, poetisk) (naturlig) kilde, vannkilde3) trappeoppgang, trapperom, heissjakt, lyssjakt4) ( til væske) fordypning, hull, dump5) blekkhus6) (britisk, jus) forklaring: sted i rettsalen der advokatene sitter7) ( sjøfart) (fiske)brønn, fiskekasse, fiskekumcap a well lukke en (olje)brønnthe well of English undefiled forklaring: benevnelse på Chaucers diktverk, noe av den eldste litteraturen i EnglandWells ( spesielt i stedsnavn) forklaring: sted der det er mineralkilderIIsubst. \/wel\/1) vel2) friskleave\/let well alone eller leave\/let well enough alone (amer.) la det være med det, det er bra (nok) som det erthe well de friskeIIIverb \/wel\/strømme, vellewell forth velle frem, strømme fremwell forth from velle frem frawell out velle frem, velle ut, strømme frem, strømme utwell out from velle ut fra, strømme ut frawell out of velle ut fra, velle ut av, strømme ut fra, strømme ut avwell over renne overwell up velle frem, strømme frem, velle oppIVadj. \/wel\/1) frisk, bra2) bra, godt, vel, goddet kan nok være så, men jeg er ferdig• he is all very well in his way but...han kan nok være bra på sitt vis, men...all's well ( militærvesen eller sjøfart) alt velall's well that ends well når enden er god, er allting godtbe well in with komme godt overens medbe well without klare seg bra uten, kunne avsejust as well like (så) bramake well bote, kurereV1) vel, bra, godt• well played!2) nøye, grundig, ordentlig, godt, skikkelig3) nok, med rette, med god grunn4) langt, betydelig, et godt stykkeas well også, dessuten, likeledes, til og med(like) gjerne, like godtas well as så vel som, både...oglike bra som• as well as help me, she also continued her workforuten at hun hjalp meg, fortsatte hun (også) sitt eget arbeidas well one might som naturlig er, naturlig nokbe well off være velsituert, ha mye penger ha det bra, være uten bekymringer, være heldigbe well up in\/on something vite en del om noecome off well gå bra, lykkes, ha stor fremgangjust as well like gjerne, like godtmarry well gjøre et godt partipretty well praktisk talt, nestenvery well meget bra, utmerket, fortreffeligwell and truly ordentlig, virkelig, med rettewell away (britisk, hverdagslig) på god vei borte vekk (av søvn), sluknet, veldig fullwell on in life tilårskommenwell on into langt inne i, på god vei inn iVIinterj. \/wel\/nå, vel, nåja, nåvel• well, here we are at last!nå, så er vi endelig her!• well, but what about Jones?ja, men hva med Jones?• well, you may be right!tja, du kan ha rett!very well OKvery well then! da så!well, I declare! eller well, I never! det er det verste jeg har hørt!, jeg har aldri hørt\/sett på maken!well, it can't be helped! nåvel, det er ikke noe å gjøre med det!well, really! det må jeg si!well, then? og så da?well, the next day arrived jaja, tiden gikk allikevel viderewell then, what do you say? nå, hva sier du!well, there he is! der er han!well, well! nå!, ja, ja!, ser man det!well, who would have thought it? hvem hadde vel trodd det? -
92 have
(to have or keep (something) in case or until it is needed: If you go to America please keep some money in reserve for your fare home.) ha i reservefå--------godta--------ha--------måtteIsubst. \/hæv\/1) ( hverdagslig) bedrag, skuffelse• what a have!2) (hverdagslig, oftest i flertall) velstående mennesker, rikethe haves and the have-nots de rike og de fattige, de besittende og de eiendomsløseII1) (som hjelpeverb, brukt sammen med perfektum partisipp av verbet til å danne formene perfektum, pluskvamperfektum, futurum og kondisjonalis) ha, være• he could have saved him, had he known• have you heard her? yes, I have2) ( også have got) ha, eie, inneha, besitte• how many children do they have?3) ha, erfare, oppleve• did you have a nice time?4) ( også have got) lide av, ha5) ha, nyte, få, oppnå, være i besittelse av6) ha, holde, arrangere7) kunne, forstå, fatte, ha kunnskap i• I have (got) it!nå har jeg det! \/ nå forstår jeg (hva du mener)!8) nære, ha, gjøre seg, kjenne, vise, utøve, tahan kjente ingen frykt \/ han var ikke redd9) gjøre, få (seg), ta (seg)• do you have a bath every day?10) få11) la, få (til å)12) spise, ta• I have already had one!13) drikke, ta• have some wine!14) få, føde15) ( hverdagslig) ha (over)taket på, ha tatt innersvingen på, slå, overvinne, beseire• you have (got) me there!der tok du meg! \/ der blir jeg deg svar skyldig!16) lure, narre, snyte17) (hverdagslig, oftest i passiv) ha samleie med• she been had, and now she was pregnantnoen hadde ligget med henne, og nå var hun gravidand\/or what have you ( hverdagslig) og det ene med det andre, og så videre, og gud vet hvahad it not been for hvis det ikke hadde vært for• had it not been for Peter, the train would have derailedhadde det ikke vært for Peter, ville toget ha sporet avbe had up bli stilt for rettenhave a cold være forkjølethave a hard time of it se ➢ time, 1have a long arm se ➢ arm, 1have at ( gammeldags) angripe, gå løs påhave got it bad(ly) være sterkt følelsesmessig påvirket, være svært forelskethave had it ( slang) være ferdig, være ute medhan er ferdig \/ det er ute med ham ha fått nok• that's it, I've had it now!have in ha i huset• do we have enough coal in for winter?have it påstå, hevde, ha det til, si• he will have it that...han påstår at... \/ han vil ha det til at...• he will not have it that...han vil ikke erkjenne at...(med prep. og adv.) ha noe i seg, kunne noe, ha tældet hadde jeg ikke trodd om ham \/ jeg visste ikke at han var så dyktigtillatejeg finner meg ikke i det \/ det vil jeg ha meg frabedt• I'm not having you bossed about!• I'm not having any!det tror jeg ikke på! \/ det går jeg ikke med på! \/ det er ikke noe for meghave it all together ( hverdagslig) ha orden på sakene, være velorganisert, ta seg sammenhave it coming ( hverdagslig) fortjene noe ubehagelighave (got) it coming ha seg selv å takke, være svært forelskethave it in for ha et horn i siden tilhave it off\/away with someone (britisk, vulgært) ligge med noen, ha sex med noenhave it out with someone gjøre opp med noen, snakke ut med noen, ta et oppgjør med noenhave it over someone ha overtaket på noenhave nothing for it but to... ikke ha noe annet valg enn å...ha planlagt, ha på agendaenjeg har ingenting fore i kveld \/ jeg har ingen planer for i kveldhave one on me! ta en drink, jeg spanderer!have oneself (spesielt amer., hverdagslig) gi seg selv, unne seg selvhave regard to ta hensyn tilhave somebody doing\/do something få se at noen gjør noe, få erfare at noen gjør noehave somebody do something la noen gjøre noe, få noen til å gjøre noe• I won't have you playing in my room!have somebody down ha noen på besøkhave somebody in ta noen med hjem, invitere noen hjemhave somebody on ( hverdagslig) erte noen, lure noen, narre noen, drive ap med noenhave somebody up ha noen på besøk bringe noen for retten, stevne noenhave something done sørge for at noe blir gjort, se til at noe blir gjort, få noe gjortklippe seg \/ få klippet hårethan holder på å reparere huset \/ han får huset reparerthave something one's own way gjøre som man (selv) vil, få viljen sinhave something on somebody ha noe på noenhave something to oneself beholde noe for seg selv, få være alene om noehave the impudence to være frekk nok til å, være så frekk åhave time for ha tid til, få tid tilhave to må(tte), være tvunget til å, få lov til å, behøve• he had to pay £100• did you have to make a speech?det får holde \/ det får være noklet somebody have something la noen få noe, gi noen noe, selge noe til noen• let me have...(vær så snill og) gi meg... \/ kan jeg få...let someone have it (good and proper) la noen få på pukkelen, gi noen inn, gi noen det glatte lagone had better... det er best at man..., man gjør klokest i å..., man gjøre lurest i å...what will you have? hva skal det være? -
93 dig
diɡ 1. present participle - digging; verb1) (to turn up (earth) with a spade etc: to dig the garden.) spa/grave opp2) (to make (a hole) in this way: The child dug a tunnel in the sand.) grave3) (to poke: He dug his brother in the ribs with his elbow.) dytte, støte2. noun(a poke: a dig in the ribs; I knew that his remarks about women drivers were a dig at me (= a joke directed at me).) dytt, støt- digger- dig out
- dig uparbeide--------graveIsubst. \/dɪɡ\/1) graving, utgravingsplass2) utgraving3) ( hverdagslig) støt, stikk, puff, dytt4) ( overført) stikk, hint, spydighet, spark5) (amer., slang) lesehestII1) grave, grave i2) rote i (jorden)3) grave opp, grave ut, grave frem4) ( overført) lete frem, grave frem, grave opp5) lete, søke, rote6) (spesielt amer., slang, også dig in) pugge, legge seg i selen, jobbe, slite7) ( hverdagslig) bo, losjere8) støte, stikke, kjøre, hugge, sette, bore9) (gammeldags, hverdagslig) digge, like• do you dig what I'm saying?dig away at jobbe (med), slite (med)dig into kaste seg over, hugge innpådig oneself in bli varm i skjorta, installere seg trenge inn i emnet ( militærvesen) grave seg neddig one's feet\/heels\/toes in ( hverdagslig) sette seg til motverge, gjøre motstanddig out ( også overført) grave frem, lete frem(amer.) stikke avdig potatoes ta opp poteterdig up ( også overført) grave opp -
94 flesh
fleʃ1) (the soft substance (muscles etc) that covers the bones of animals.) kjøtt2) (the soft part of fruit: the golden flesh of a peach.) kjøtt•- fleshy- flesh and blood
- in the fleshkjøttIsubst. \/fleʃ\/1) kjøtt2) ( bibelsk) kjød3) flesk, fett4) ( botanikk) fruktkjøtt5) (gammeldags, mat) kjøtt6) hudall flesh alt levende, menneskeslektenexact\/have\/demand one's pound of flesh se➢ pound, 1flesh and fell med hud og hårgo the way of all flesh gå bort, døin good flesh i godt hold, velføddin the flesh legemlig, i levende live, personlig, i virkelighetenlose flesh bli tynnmake one's flesh creep få det til å gå kaldt nedover ryggen på en, få en til å grøssematerialize in the flesh bli til kjøtt og blodmore than flesh and blood can stand mer enn et menneske kan holde utone's own flesh and blood ens eget kjøtt og blodpress the flesh (slang, om kongelige, politikere e.l.) håndhilse på folkproud flesh dødkjøttput on flesh legge på segsins of the flesh se ➢ sin, 1IIverb \/fleʃ\/1) ( om hunder) gjøre blodtørstig (ved å la dem smake kjøtt av vilt)2) ( om hud e.l.) skrape -
95 toe
təu1) (one of the five finger-like end parts of the foot: These tight shoes hurt my toes.) tå2) (the front part of a shoe, sock etc: There's a hole in the toe of my sock.) tå(parti), (sko)tupp, snute•- toenail- toe the linespissIsubst. \/təʊ\/1) tå, tåspiss2) ( på sko e.l.) tå, nese, snute, tupp, tåparti3) forklaring: noe som ligner eller har samme form som en tå4) (arkitektur, om hvelving) flik5) ( bygg) tå (på armert støttemur)6) ( mekanikk) arm, kam, knast, tapp7) ( mineralogi) bunn (av borhull)8) ( golf) ende på golfkøllekeep someone on his toes holde noen i ånde, holde noen i beskjeftigelse, passe på at noen ikke sluntrer unnaon one's toes på tærne, på tå hev, på vakt, på sprang, beredtstep on someone's toes eller tread on someone's toes eller tramp on someone's toes ( også overført) tråkke noen på tærne, trampe noen på tærneturn one's toes up ( hverdagslig) legge seg med nesen i været (dø)IIverb \/təʊ\/1) berøre med tåen, stille seg med tærne inntil2) sparke til3) sette tå i, sette tå på4) ( sport) sparke med tåen5) ( golf) slå med spissen av golfkøllen6) ( håndverk) skråspikretoe in gå med innadvendte tærtoe out gå med utadvendte tærtoe the line eller toe the mark stille seg opp ( overført) følge partilinjene lystre, adlyde ordre ( overført) holde seg på matta -
96 tread
tred 1. past tense - trod; verb1) (to place one's feet on: He threw his cigarette on the ground and trod on it.)2) (to walk on, along, over etc: He trod the streets looking for a job.)3) (to crush by putting one's feet on: We watched them treading the grapes.)2. noun1) (a way of walking or putting one's feet: I heard his heavy tread.) skritt, gange2) (the grooved and patterned surface of a tyre: The tread has been worn away.) mønster, sliteflate3) (the horizontal part of a step or stair on which the foot is placed.) trappetrinn•gange--------skritt--------trinnIsubst. \/tred\/1) steg, skritt, gange2) trappetrinn, trinn, inntrinn3) trinnbredde, trinnflate4) ( på fot eller sko) sliteflate5) (på bildekk, også tread pattern) slitebane, slitemønster, dekkmønster, profil6) (på skinner, skosåler) slitebane, sliteflate7) (gammeldags, om fugler) paringII1) trå, tråkke, gå2) trampe (på), trampe i stykker, presse ut (med føttene), stampe (med føttene), tråkke ned3) tråkke opp4) gå (på), vandre (på), gå langs, følge5) ( overført) betre6) ( om fugler) pare seg (med)7) forsyne med slitebane, legge slitebane på8) ( spøkefullt) dansetread a measure ( gammeldags) trø dansentread down ( også overført) trå ned, trampe ned, tråkke ned, knusetread in someone's footstep gå i noens fotsportread lightly ( overført) gå forsiktig fremtread on air eller walk on air være i den syvende himmeltread on someone's corns tråkke noen på tærnetread on someone's heels tråkke i hælene på noen, følge like etter noentread on someone's toes ( spesielt overført) tråkke noen på tærnetread to death tråkke ihjel, trampe ihjeltread under foot trå under fottread water trå vannet ( overført) stagnere, ikke gjøre fremskritt -
97 inquire
1) (to ask: He inquired the way to the art gallery; She inquired what time the bus left.) spørre om, forespørre2) ((with about) to ask for information about: They inquired about trains to London.) forhøre seg om3) ((with after) to ask for information about the state of (eg a person's health): He enquired after her mother.) spørre hvordan det står til4) ((with for) to ask to see or talk to (a person): Someone rang up inquiring for you, but you were out.) spørre om, henvende seg til5) ((with for) to ask for (goods in a shop etc): Several people have been inquiring for the new catalogue.) spørre etter6) ((with into) to try to discover the facts of: The police are inquiring into the matter.) undersøke, etterforske•- inquiry- make inquiriesverb \/ɪnˈkwaɪə\/ eller enquire1) spørre, høre om, spørre etter, forhøre seg, stille spørsmål2) henvende seg3) utrede, undersøke4) ( sjelden) søkebeg to inquire be om å få viteinquire about\/after\/concerning spørre om, spørre angående• I would like to inquire after Mr. Smith, one of your patientsjeg vil gjerne spørre hvordan det står til med Mr. Smith, en av pasientene deresinquire at henvende seg til• the ad said to inquire at Mr.Scott'sinquired for spurt etter, søkt etterinquire for spørre etterinquire for somebody be om å få snakke med noeninquire into undersøke, etterforske, forske i, utredeinquire of somebody forhøre seg hos noen, spørre (hos) noen -
98 relief
rə'li:f1) (a lessening or stopping of pain, worry, boredom etc: When one has a headache, an aspirin brings relief; He gave a sigh of relief; It was a great relief to find nothing had been stolen.) lindring; lettelse; befrielse2) (help (eg food) given to people in need of it: famine relief; ( also adjective) A relief fund has been set up to send supplies to the refugees.) nødhjelp3) (a person who takes over some job or task from another person, usually after a given period of time: The bus-driver was waiting for his relief; ( also adjective) a relief driver.) avløsning, avlastning4) (the act of freeing a town etc from siege: the relief of Mafeking.) befrielse5) (a way of carving etc in which the design is raised above the level of its background: a carving in relief.) relieffarbeid•- relieve- relievedhjelp--------lindring--------servitutt--------unnsetningIsubst. \/rɪˈliːf\/1) lettelse, befrielse, lindring2) bistand, stønad, sosialhjelp (amer.)3) unnsetning, befrielse (av en beleiret by e.l.)4) avlastning, vaktskifte, avløsning(smannskap)5) ( historisk) lensavgift, betaling fra vasall til godseier6) ( golf) fritakafford\/bring\/give relief lindre, gi lindringangle of relief ( mekanikk) frivinkel, klaringsvinkel, ryggvinkelbe on relief (amer.) motta sosialhjelp, gå på sosialen (hverdagslig)by way of (light) relief som avveksling, som underholdningtax relief skattelettelse, skattefradragIIsubst. \/rɪˈliːf\/(kunst, typografi eller overført) relieffbring\/throw something into relief sette noe i relieff, skape en kontrast til noehigh relief hautreliefflow relief basrelieffstand out in strong\/sharp\/bold relief against something stå skarpt avtegnet mot noe, danne en skarp kontrast til noeIIIadj. \/rɪˈliːf\/avløser-, ekstra-, avlastnings- -
99 block
blok 1. noun1) (a flat-sided mass of wood or stone etc: blocks of stone.) blokk; kloss2) (a piece of wood used for certain purposes: a chopping-block.) hoggestabbe3) (a connected group of houses, offices etc: a block of flats; an office block.) leiegård, boligblokk; (forretnings)gård, kvartal4) (a barrier: a road block.) barrikade, blokkering5) ((especially American) a group of buildings bounded by four streets: a walk round the block.) kvartal2. verb(to make (progress) difficult or impossible: The crashed cars blocked the road.) blokkere, sperre, tette- blockade3. verbThe ships blockaded the town.) blokkere- blockage- blocked
- block capital/letter
- blockheadblokk--------kloss--------kvartal--------sperre--------terningIsubst. \/blɒk\/1) (av stein, tre) kloss, kubbe, stokk (til tresnitt), blokk, (slakte-)benk2) (bolig)blokk, leiegård, boligfelt3) kvartal4) ( hattemakeri) blokk, form5) ( teknikk) trinse, trinsesystem6) kompakt masse, klump, blokk, pakke7) ( forsendelse) stort parti8) bunt9) aksjepost10) (skrive)blokk11) ( i teatersalong e.l.) seksjon12) ( hverdagslig) skalle, hode14) hinder, stopp, veisperre15) ( parlamentarisk) obstruksjon16) (austr.) jordlott, område17) (austr., hverdagslig) promenadestrøk18) (friidrett, også start block) startblokk19) klisjé21) ( jernbanetransport) blokkstrekning (strekningen mellom to blokkposter)be sent to the block bli halshugget, bli dødsdømtblock of flats leiegård, boligblokkdo one's block (austr., slang) miste besinnelsen, hisse seg voldsomt oppin block i en klump, i blokkknock somebody's block off dra til noennew kid on the block nykommer, ubeskrevet blad, forklaring: nyankommet person som må bevise hva han eller hun kan og står forpulley block skiveblokk, trinseblokktraffic block trafikkstanswriter's block se ➢ writerIIverb \/blɒk\/1) ( også block up) blokkere, tette (igjen), sperre (av), tilstoppe, hindre, stenge av2) ( sport) blokkere3) (hattemakeri, skomakeri) blokke, forme4) støtte (under)5) ( økonomi) blokkere, sperreblock in understreke, skravere, utheve, ramme inn ( om tid) skvise inn, skaffe plass til stenge inne, sperre inneblock out ( spesielt lyd og lys) stenge ute, sperre forblock up stenge inne forklaring: forhøye med bakker e.l. -
100 character
'kærəktə 1. noun1) (the set of qualities that make someone or something different from others; type: You can tell a man's character from his handwriting; Publicity of this character is not good for the firm.) (egen)art, natur, karakter2) (a set of qualities that are considered admirable in some way: He showed great character in dealing with the danger.) karakterstyrke3) (reputation: They tried to damage his character.) rykte, ry, navn4) (a person in a play, novel etc: Rosencrantz is a minor character in Shakespeare's `Hamlet'.) figur, skikkelse, person; rolle5) (an odd or amusing person: This fellow's quite a character!) original6) (a letter used in typing etc: Some characters on this typewriter are broken.) (skrift)tegn•2. noun(a typical quality: It is one of his characteristics to be obstinate.) karakteregenskap, trekk, kjennetegn- characterize
- characterise
- characterization
- characterisationkarakter--------person--------rollesubst. \/ˈkærəktə\/1) karakter, natur, egenart, særpreg, beskaffenhet, egenskap, lynne2) (sterk) karakter, viljestyrke3) anseelse, rykte, ry, skussmål, vitnemål4) stilling5) personlighet, person, original, pussig skrue6) oppdiktet person, figur, rolle, skikkelse7) ( litteratur) karakterskildring8) ( naturvitenskap) merke, tegn, kjennetegn9) skrifttegn, bokstav, tegn11) bokstaver, skrift, håndskriftact out of character gå ut av rollen, falle ut av rollencharacter for rykte for, ord på seg forin character typisk, karakteristisk, helt naturlig ( teater) i kostyme i karakterskildringin the character as\/of i egenskap avbe out of character være upassende for rollen, falle utenfor, være malplassert, være utypiska person of character en person med sterk personlighet, en person med karakterstyrkebe quite a character være litt av en skrue
См. также в других словарях:
go out of one's way — index detour, deviate Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
turn out of one's way — index deviate Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
go out of one's way — idi go out of one s way, to make an extra or unusual effort, as to do someone a favor … From formal English to slang
out of one's way — 1. adjective Not in the direct route that one would normally use. I gave him a lift, even though his house was a little out of my way. Ant: on the way, on ones way 2. interjection Used to order someone to give one clear passage … Wiktionary
out of one's way — phrasal see out of the way * * * not on one s intended route … Useful english dictionary
out of one's way — See: OUT OF THE WAY(3) … Dictionary of American idioms
out of one's way — See: OUT OF THE WAY(3) … Dictionary of American idioms
out\ of\ one's\ way — See: out of the way(3) … Словарь американских идиом
go out of one's way — phrasal : to take special pains : act with or as if with a deliberate purpose went out of his way to stimulate consumption while retaining strict curbs on investment New Statesman & Nation could have deceived only those who went out of their way… … Useful english dictionary
go out of one's way — {v. phr.} To make an extra effort; do more than usual. * /Jane went out of her way to be nice to the new girl./ * /Don did not like Charles, and he went out of his way to say bad things about Charles./ Compare: BEND OVER BACKWARD, KNOCK ONESELF… … Dictionary of American idioms
go out of one's way — {v. phr.} To make an extra effort; do more than usual. * /Jane went out of her way to be nice to the new girl./ * /Don did not like Charles, and he went out of his way to say bad things about Charles./ Compare: BEND OVER BACKWARD, KNOCK ONESELF… … Dictionary of American idioms