-
101 better
'betəcomparative; = goodIsubst. \/ˈbetə\/en som er bedre, noe som er bedrefor better, for worse ( fra vielsesritualet) i gode og onde dagerfor the better til det bedreget the better of someone beseire noen, få overtaket på noenone's betters ens overordnede, folk som er over en i rangthe sooner the better jo før jo hellerthink (all) the better of somebody ha høye tanker om noenIIsubst. \/ˈbetə\/ eller bettoren som vedder (spiller på hester e.l.)IIIverb \/ˈbetə\/1) forbedre, bedre2) ( om rekord) slåbetter oneself forbedre sine vilkår, komme seg fram (i verden)IVadj. \/ˈbetə\/1) bedre2) ( om helse) helt eller delvis bra igjenbe better off være bedre stilt, klare seg bedrego one better by over, by høyere, være et strå hvasserego one better than ( i kortspill) trumfe overone's better half ( om ektefelle eller partner) ens bedre halvdelone's better self\/feelings ens bedre jegVadv. \/ˈbetə\/1) bedre2) mer, høyeresomeone had better do something noen bør gjøre noethink better of doing something oppgi tanken på å gjøre noe, komme på bedre tanker, ombestemme seg -
102 contract
1. kən'trækt verb1) (to make or become smaller, less, shorter, tighter etc: Metals expand when heated and contract when cooled; `I am' is often contracted to `I'm'; Muscles contract.) trekke (seg) sammen2) ( to promise legally in writing: They contracted to supply us with cable.) undertegne en avtale/kontrakt3) (to become infected with (a disease): He contracted malaria.) pådra seg4) (to promise (in marriage).) inngå (ekteskap)2. 'kontrækt noun(a legal written agreement: He has a four-year contract (of employment) with us; The firm won a contract for three new aircraft.) kontrakt, avtale- contractorkontraktIsubst. \/ˈkɒntrækt\/1) avtale, avtaleforhold, overenskomst, kontrakt, rettshandel (jus)2) ( jus) avtalerett3) ( handel) kontrakt, entreprise, akkord4) ( kortspilll) kontraktbridge, kontrakt5) ( ved teater e.l.) engasjement, kontrakt, tidsbegrenset ansettelse6) ekteskapskontrakt, formell forlovelse7) avtale om leiemordby contract på kontraktput out on contract sette bort i entrepriseundertake something by (a) contract påta seg (å gjøre) noe på akkord\/entrepriseIIverb \/kənˈtrækt\/1) kontrahere, avtale, inngå avtale om, slutte avtale om, inngå kontrakt om, slutte kontrakt om2) inngå, slutte, knytte, stifte3) forminske(s), trekke(s) sammen (også grammatikk), spenne (seg) (om muskel), rynke4) ( om sykdom eller gjeld) pådra seg5) innskrenke, begrense (utgifter e.l.)6) forlove, forlove bortcontract a liking for få sansen forcontract bad habits legge seg til dårlige vanercontract for inngå kontrakt om, kontrahere (om)contract in(to)\/out ( britisk) velge å være med på \/ ikke være med påcontract something out ( om arbeid) sette bort noe, få noen andre til å gjøre noe -
103 freedom
noun (the state of not being under control and being able to do whatever one wishes: The prisoner was given his freedom.) frihetsubst. \/ˈfriːdəm\/1) frihet, uavhengighet, selvstendighet2) bevegelsesfrihet, handlefrihet3) ( åndelig) frihet, selvbestemmelsesrett, fri vilje4) ( om forpliktelser e.l.) frihet, befrielse5) frigjorthet, åpenhjertighet6) utvungenhet, ledighet7) freidighet, frekkhet8) privilegium, frihet, rettighet9) ( historisk) borgerrett10) letthetdo something with freedom gjøre noe med letthetfreedom from ( om noe lite ønskelig) frihet frafreedom from care sorgløshetfreedom of speech ytringsfrihetfreedom of the seas havenes frihetfreedom of the will viljens frihetfreedom to do something frihet til å gjøre noetake freedoms with somebody ta seg friheter med noenthe freedom of... æresborgerskap i... fri adgang til -
104 inducement
subst. \/ɪnˈdjuːsmənt\/1) motivasjon2) bestikkelse3) ( jus) ingress, innledninghold out inducements lokke, friste, gi forhåpninger, oppmuntrean inducement to do something en grunn til å gjøre noe, et incitament til å gjøre noethe inducement of something det forlokkende i noe -
105 licence
(a (printed) form giving permission to do something (eg to keep a television set etc, drive a car, sell alcohol etc): a driving licence.) tillatelse, bevilling, -kort, -lisens- license- licensed
- licenseeavgift--------lisensIsubst. \/ˈlaɪs(ə)ns\/ eller license1) lisens, tillatelse, bevilling, løyve, kongebrev, lov, rett2) sertifikat3) ( alkoholservering) skjenkebevilling, skjenkerett, bevilling, løyve4) ( handel) handelsbrev, håndverksbrev, autorisasjon5) avgift• have you paid your car licence yet?6) ( våpen) bæretillatelse7) tøylesløshet, usedelighet, lettsindighet, lidderlighet8) handlefrihet, dispensasjon9) ( kunst) frihetdommeren hevdet at frifinnelsen var det samme som å rope «fritt frem» for voldtektlicence to print money ( overført) gullgruvemade under (a) licence laget på lisensmarry by licence forklaring: gifte seg etter å ha fått utstedt ekteskapslisenspoetic licence poetisk frihet, licentia poeticasubject to licence avhengig av bevilling\/tillatelseunder licence på lisensIIverb \/ˈlaɪs(ə)ns\/se ➢ license, 2 -
106 mould
I mould noun1) ((soil which is full of) rotted leaves etc.) mold2) (a growth on stale food etc: This bread is covered with mould.) mugg•- mouldy- mouldiness II 1. məuld noun1) (a shape into which a substance in liquid form is poured so that it may take on that shape when it cools and hardens: a jelly mould.) form2) (something, especially a food, formed in a mould.) støpning; pudding, gelé, kabaret2. verb1) (to form in a mould: The metal is moulded into long bars.) (form)støpe2) (to work into a shape: He moulded the clay into a ball.) kna, modellere, forme3) (to make the shape of (something): She moulded the figure out of/in clay.) modellereIsubst. \/məʊld\/ eller mold1) moldjord, muld, matjord2) jordIIsubst. \/məʊld\/ eller moldmugg, skimmelsoppIIIsubst. \/məʊld\/ eller mold1) ( også overført) form2) forskansningsform, støpeform, matrise3) ( teknikk) modell, mal, sjablon4) ( matlaging) form5) ( matlaging) forklaring: pudding e.l. laget i form6) form, gestalt, skikkelse7) ( overført) type, støpning, legning, preg, karakter8) (bygg, også moulding) list, profil, gesimsbreak the mould gjøre noe nytt, gjøre noe unikt, bryte mønsteret, gå nye veier, representere noe nyttcast in a heroic mould skapt til heltcast in the same mould av samme støpningIVverb \/məʊld\/ eller mold( også mould up) mulde, dekke over med jord, strø jord påVverb \/məʊld\/ eller moldmugne, bli muggenVIverb \/məʊld\/ eller mold1) kna, forme, støpe2) modellere, presse3) ( sjøfart) malhugge, sjablonhugge4) (om murstein, torv e.l.) stryke5) liste, profilere6) ( om støping) formstøpemould into danne til, forme tilmould on eller mould upon danne etter, forme ettermould out of danne av, forme av -
107 stir
stə: 1. past tense, past participle - stirred; verb1) (to cause (a liquid etc) to be mixed especially by the constant circular movement of a spoon etc, in order to mix it: He put sugar and milk into his tea and stirred it; She stirred the sugar into the mixture.) røre2) (to move, either slightly or vigorously: The breeze stirred her hair; He stirred in his sleep; Come on - stir yourselves!) (få til å) bevege seg, røre (på) seg3) (to arouse or touch (a person or his feelings): He was stirred by her story.) røre, vekke, sette fantasien i sving2. noun(a fuss or disturbance: The news caused a stir.) røre, opprør- stirring- stir-fry
- stir upbevegelse--------oppstuss--------røreIsubst. \/stɜː\/1) (om)røring, det å røre i noe• give the soup a stir!2) liten bevegelse3) uro, røre, oppstyr, oppstandelse, oppstussmake a stir lage røre, sette sinnene i kok, gjøre vesen av, vekke oppsiktIIsubst. \/stɜː\/( hverdagslig) fengselin stir i fengselIIIverb \/stɜː\/1) bevege (seg), røre (seg), lee (seg)2) vekke, oppildne3) ( om følelser) røre, bevege4) røres, røre rundt i, røre om i• could you please stir the porridge?5) våkne, stå opp6) ( om tema) bringe på bane, reise7) ( hverdagslig) lage bråk (med vilje)anything stirring? noe nytt?not stir a finger ikke løfte en finger, ikke gjøre noestir about røre på segstir in(to) røre innstir oneself røre på seg, sette i gangstir one's imagination sette fantasien i svingstir the blood begeistre, sette følelsene i sving opphissestir the fire kare opp i varmenstir up rote opp i, røre opp ( om støv e.l.) virvle opp hisse opp, tenne, vekke, ruske opp i, oppildnehan trenger å ruskes litt opp i \/ han trenger å oppildnesstir up a revolt lage opprør, egge til oppstandstir up trouble lage bråk, lage vanskeligheter -
108 system
'sistəm1) (an arrangement of many parts that work together: a railway system; the solar system; the digestive system.) system2) (a person's body: Take a walk every day - it's good for the system!) organisme, kropp3) (a way of organizing something according to certain ideas, principles etc: a system of government/education.) system, ordning4) (a plan or method: What is your system for washing the dishes?) plan, metode5) (the quality of being efficient and methodical: Your work lacks system.) plan, system•- systematicallyorganisasjon--------systemsubst. \/ˈsɪstəm\/1) system2) ordning3) systematikk, orden, metode, plan, prinsipp4) (administrasjon, politikk) system, samfunn, vesen, etat, nett5) ( anatomi) system, organisme6) ( geologi) system, formasjon7) ( astronomi) systemdo something on system gjøre noe systematiskget something out of one's system ( om følelser e.l.) bli ferdig med noe, gjøre seg ferdig med noemake a system of sette i systemreduce to a system systematiserework with system arbeide systematisk\/metodisk -
109 own
əun 1. verb1) (to have as a possession: I own a car.) eie2) (to admit that something is true: I own that I have not been working very hard.) innrømme, vedgå2. adjective, pronoun(belonging to (the person stated): The house is my own; I saw it with my own eyes.) egen- owner- ownership
- get one's own back
- own upeieIverb \/əʊn\/1) eie, ha2) erkjenne, innrømme, stå ved, vedgå3) kjennes ved, erkjenne, vedkjenne segbe owned by somebody tilhøre noen, være eiet av noenown oneself in the wrong erkjenne at man tar feilown (up) to having done something innrømme å ha gjort noe, tilstå å ha gjort noeown (up) to something innrømme noe, tilstå noe, erkjenne noe, vedgå noe, bekjenne noejeg må tilstå at jeg kjenner\/kjente meg forargetown up tilstå, si det som det erIIadj. \/əʊn\/1) ( vanligvis etter determinativer eller genitiv) egen, eget, egnehun lot henne få sitt eget \/ sin egen• my ownjeg er min egen herre\/jeg er uavhengighun har (sin) egen vilje\/hun vet hva hun vildet har sin (egen) skjønnhet \/ det har en særpreget skjønnhet2) forklaring: som blir gjort egenhendig eller av en selvat one's own expense på egen bekostning, for egen regningat\/in one's own (good) time ved leilighet, når det passer en bestby one's own efforts ved egne anstrengelsercome\/enter into one's own få det som tilkommer en komme til sin rett, få vise hva man duger tileach in his own way hver og én på sin måteget one's own back se ➢ gethold one's own se ➢ hold, 3in one's own mind i sitt stille sinn, innerst innemake something one's own gjøre noe til sitt, tilegne seg noebe one's own man\/woman være sin egen herreon one's own alene, for seg selv, selv, selvstendig, på egen håndhun er sin egen sjef \/ hun er selvstendig næringsdrivendei særklasse• for craftsmanship, he is on his own -
110 register
're‹istə 1. noun((a book containing) a written list, record etc: a school attendance register; a register of births, marriages and deaths.) register, protokoll, liste2. verb1) (to write or cause to be written in a register: to register the birth of a baby.) registrere, føre inn i register2) (to write one's name, or have one's name written, in a register etc: They arrived on Friday and registered at the Hilton Hotel.) skrive seg inn3) (to insure (a parcel, letter etc) against loss in the post.) rekommandere; assurere4) ((of an instrument, dial etc) to show (a figure, amount etc): The thermometer registered 25°C.) vise•- registrar
- registry
- register office / registry office
- registration numberfortegne--------liste--------protokoll--------registerIsubst. \/ˈredʒɪstə\/1) fortegnelse, register, protokoll, katalog, liste2) ( musikk) (tone)register, stemmeleie3) kasseapparat, registreringsapparat, telleapparat, måler, regneverk4) ( typografi) register5) ( teknikk) (trekk)regulator, (luft)spjeld6) ( språkvitenskap) register (det språk man bruker i en bestemt språksituasjon)7) ( militærvesen) rulle (militærets register)the General Register of Births, Marriages and Deaths Folkeregisteretmake register holde register, holde oversikt overin register i register, registrertregister of something register over noe, protokoll over noeIIverb \/ˈredʒɪstə\/1) ( om å gjøre noe offisielt) føre inn i register, (inn)registrere, kartotekføre, føre inn, protokollere, skrive (seg) inn2) legge seg på minnet, registrere, legge merke til, oppfatte• he heard, but did he register?han hørte, men gikk det inn?3) ( jus) tinglese, tinglyse4) skrive (seg) inn, sjekke seg inn5) ( om instrument) registrere, vise6) uttrykke, vise7) ( postvesen) rekommandere8) ( militærvesen) møte på sesjon, innrulleres9) ( musikk) registrereregister a gain of something notere en gevinst på noeregister a loss of something notere et tap på noeregister at something skrive seg på noe, skrive seg inn ved noeregistered letter rekommandert brevregister for something melde seg på noeregister oneself skrive seg inn, registrere seg, melde segregister one's vote avgi sin stemmeregister oneself with melde seg hosregistered trademark registrert varemerke -
111 at
æt( showing)1) (position: They are not at home; She lives at 33 Forest Road) på, i, ved, hos2) (direction: He looked at her; She shouted at the boys.) på, til, mot, etter3) (time: He arrived at ten o'clock; The children came at the sound of the bell.) på, i, ved, da...4) (state or occupation: The countries are at war; She is at work.) i, på, ved5) (pace or speed: He drove at 120 kilometres per hour.) i6) (cost: bread at $1.20 a loaf.) til, for•- at allvedprep. \/æt\/, trykksvak: \/ət\/1) ( om sted) på, ved, i, til, hos• when does Sybil arrive at Bath?2) (om retning, mål) på, til, etter, mot• do you wanna go for a drive and look at the view?• he didn't speak, he just smiled at themhan sa ikke noe, han bare smilte til dem3) ( om tid) ved, på, i, samtidig• see you at five thirty, thenda sees vi halv seks, davi reiser på fjellet i påsken\/ved påsketider• at first, she hesitated• she changed her mind at the last moment, at the age of ninetyhun ombestemte seg i siste øyeblikk, da hun var nitti4) (om måte, tilstand) i, på, med, til5) ( om pris) for, til• I got it at $56) etter, i henhold til7) ( om anledning) over, på, av, ved• somewhat shocked at his doing such a thing, they laughed at himde lo av ham, lettere sjokkert over at han kunne gjøre noe sånt8) ( EDB) \@, krøllalfaat last til slutt, endeligat least i det minsteat most i beste fallat once med en gang, straksat that ( hverdagslig) dessuten, på kjøpet, med detbe at it være i gang, holde på med noebe at someone være på noen, være etter noenbe at something holde på med noe• what is she at?be good at something være god i noe, være flink til noewhere it's at ( slang) (sted) der ting skjer, stedet -
112 averse
ə'və:s((with to) having a dislike for: averse to hard work.) motvillig, uvillig- aversionuvilligadj. \/əˈvɜːs\/utilbøyeligbe averse from ( sjelden) ikke like, være motbe averse from doing something ( sjelden) være mot å gjøre noebe averse to ikke like, være mot, være negativt innstilt tilbe averse to doing something være mot å gjøre noe -
113 beg
beɡ 1. past tense, past participle - begged; verb1) (to ask (someone) for (money, food etc): The old man was so poor that he had to beg in the street; He begged (me) for money.) tigge2) (to ask (someone) desperately or earnestly: I beg you not to do it.) trygle•- beggar2. verb(to make very poor: He was beggared by the collapse of his firm.) gjøre til tigger, ruinere- beg to differverb \/beɡ\/1) tigge, be (om), bønnfalle (om)2) tigge (til livets opphold)beg! ( til hund) gi labb!beg for alms be om almisser\/veldedighetbeg off be om å få slippe, be seg fri(tatt) trekke seg, melde avbud, bakke utbeg somebody to do something tigge noen om å gjøre noebeg something of somebody tigge noe av noenbeg the question reise spørsmål, lede til spørsmåletta for gittbeg to differ være uenig, uttrykke uenighetgo begging ( om sjanse eller ting) være ledig, ikke være tatt enda• if these cakes are going begging, I'll take themdersom ingen vil ha disse kakene, så tar jeg dem -
114 crust
1) ((a piece of) the hard outside coating of bread: The child would not eat the crusts.) skorpe2) ((American) pastry: She makes excellent pie crust.) paideig3) (a hard surface especially the outer layer of the earth.) (jord)skorpe•- crusty- crustily
- crustinessskorpeIsubst. \/krʌst\/1) skorpe2) ( på brød e.l.) skorpe, brødbit, skalk3) jordskorpe, (sår)skorpe, skare (på snø)4) skall5) avsetning, bunnfall (i vinflaske)6) ( slang) frekkhet7) ( spøkefullt) levebrødall crust and no crumb hardt arbeid for sultelønnearn one's crust tjene til matenhave the crust to do something ha den frekkhet å gjøre noe, være frekk nok til å gjøre noeIIverb \/krʌst\/dekke med en skorpe, få skorpe, danne skorpe, sette skorpe, skorpe segcrust over danne skorpe -
115 dissuade
di'sweid(to stop (from doing something) by advice or persuasion: I tried to dissuade him from his foolish intention.) fraråde, overtale til å la væreverb \/dɪˈsweɪd\/fraråde, overtale til å la væredissuade somebody from (doing) something fraråde noen (å gjøre) noe, overtale noen til ikke å gjøre noe -
116 entrap
1) ( også overført) fange i en felle, lokke i en felle2) forlede, lure, narre (ofte til å gjøre noe kriminelt)entrap someone into doing something lure noen til å gjøre noe -
117 feint
Isubst. \/feɪnt\/1) skinnmanøver, skinnangrep, krigslist2) ( spesielt sport) finte3) list, knep, påskuddlate som å gjøre noe \/ gi skinn av å gjøre noeIIverb \/feɪnt\/1) foreta et skinnangrep2) ( sport) fintefeint at\/upon\/against foreta et skinnangrep motIIIadj. \/feɪnt\/svakIVadv. \/feɪnt\/svakt -
118 frighten
verb (to make (someone) afraid: She was frightened by a large dog.) skremme, gjøre reddskremmeverb \/ˈfraɪt(ə)n\/1) skremme, gjøre forskrekket, gjøre redd2) bli skremt, bli reddjeg er redd, og jeg er ikke lettskremtfrighten somebody into doing something skremme noen til å gjøre noefrighten somebody off skremme noen bortfrighten somebody out of his wits skremme vettet av noenfrighten somebody to death skremme livet av noen -
119 high-pressure
Iverb \/ˌhaɪˈpreʃə\/presse, tvinge, øve press påhigh-pressure someone into doing something presse noen til å gjøre noe, tvinge noen til å gjøre noeIIadj. \/ˌhaɪˈpreʃə\/, foranstilt: \/ˈhaɪˌpreʃə\/1) høytrykks-2) ( overført) påtrengende, aggressiv, pågående -
120 how
1. adverb, conjunction1) (in what way: How do you make bread?) hvordan, hvorledes2) (to what extent: How do you like my new hat?; How far is Paris from London?) hvordan3) (by what means: I've no idea how he came here.) hvordan4) (in what condition: How are you today?; How do I look?) hvordan5) (for what reason: How is it that I am the last to know about this?) hvordan•- however2. conjunction(in no matter what way: This painting still looks wrong however you look at it.) samme hvordan- how come
- how do you do?somIsubst. \/haʊ\/måten å gjøre noe påthe why and the how hvorfor og hvordanIIadv. konj. \/haʊ\/1) hvordan, hvorledes• how is the film?• how did you end up a teacher?2) hvor• how large a quantity did he order?• how far is it?3) ( i utrop) så, hvor• how kind you are!så snill du er!, du er jamenn snill!4) slik, således, på den måten, hvordan5) ( hverdagslig eller gammeldags) at, om det at6) til hvilken pris• how is corn?hva er kornprisen?, hva ligger kornprisen på?and how! ( hverdagslig) om det er!, det kan du skrive opp!, gjett om!, det skal jeg hilse og si!here's how! ( gammeldags) skål!how about...? hva med? skal det være...?, har du lyst på...? hva skal skje med...?, hva skal gjøres med...? er det noe nytt om...?how are you? hei, god dag hvordan står det til?, hvordan står det til med deg?, hvordan har du det?how come (...)? ( hverdagslig) hvorfor (...)?, hva kommer det av (at...)?, hvordan kan det ha seg (at...)? hvordan (...)?, hvordan skjedde det (...)? hvorfor det?how do you do? ( ved presentasjon) god dag!( sjelden) hvordan står det til?how ever hvordan i all verden, hvordan i alle dager• how will you ever manage?hvordan i all verden skal du klare deg?, hvordan i all verden skal du takle det?how is it that...? hvordan kan det ha seg at...?how much (is it)? hva koster det?how now? ( gammeldags) hva nå? hva skal det bety?how so? hvordan det? hvordan viser du det?, hvordan forklarer du det?how's that? hva kommer det av?, hvorfor det? hva synes du om det?, hva sier du? hvordan forklarer du det? (sport, cricket, til dommeren, også howzat?) hvordan er det, er slagmannen ute?how's that for...? kaller du det...?, skal det liksom være...?• how's that for justice?how true! det er så sant som det er sagt!
См. также в других словарях:
literature — /lit euhr euh cheuhr, choor , li treuh /, n. 1. writings in which expression and form, in connection with ideas of permanent and universal interest, are characteristic or essential features, as poetry, novels, history, biography, and essays. 2.… … Universalium
Øystein Lønn — (born April 12, 1936) is a Norwegian writer. He made his literary debut in 1966 with the short stories Prosesjonen, and followed up with the novel Kontinentene in 1967. He remained a relatively unknown writer until the 1990s, when he received… … Wikipedia
Norwegian Folktales — Asbjørnsen og Moes norske folke og huldre eventyr. Edition from 1896. Norwegian Folktales (Norwegian: Norske Folkeeventyr) is a collection of Norwegian folktales and legends by Peter Christen Asbjørnsen and Jørgen Moe. It is also known as… … Wikipedia