-
101 mess
mes 1. noun(a state of disorder or confusion; an untidy, dirty or unpleasant sight or muddle: This room is in a terrible mess!; She looked a mess; The spilt food made a mess on the carpet.) rot, uorden, virvar2. verb((with with) to meddle, or to have something to do with: She's always messing with the television set.) fikle med, forkludre- messy- messily
- messiness
- mess-up
- make a mess of
- mess about/around
- mess upmesse--------rot--------uordenIsubst. \/mes\/1) røre, rot, uorden, virvar• this is a fine mess!2) kinkig situasjon, klemme, knipe3) griseri, søl, lort, søppel4) kaos, haug, rotete ansamling5) ( hverdagslig) mislykket person, håpløs person6) ( hverdagslig) mentalt forvirret person7) (nedsettende, om mat) grøt, smørje, skvip8) ( gruppe som spiser sammen) spiselag, bord, bakk (sjøfart)9) forklaring: maten ved et spiselag10) messe, spisesal, spiserom11) ( gammeldags) matrett, porsjon (særlig suppe eller stuing)dine at mess spise i messa, skaffe (gammeldags)get into a mess havne i en kinkig situasjon, havne i (en) knipe, rote det til for seg (selv)be in a mess være i uorden, være i en salig røre• what a mess the room is in!for et rotete rom!\/for en tilstand dette rommet er i!( om person) være i en kinkig situasjon, være i (en) knipe, sitte fint i det• we are in a fine mess!look a mess se forferdelig utmake a mess lage rot, lage uorden, rote til grise, søle gjøre i buksa, gjøre fra segmake a mess of something rote til noe, forkludre noe spolere noe, ødelegge noe grise til noe, søle til noese ➢ birthrightwhat a mess! for et rot!IIverb \/mes\/1) grise, søle2) rote, forkludre, klusse3) ødelegge, spolere, kullkaste4) spise i messa (militærvesen), skaffe (sjøfart)5) (militærvesen, sjøfart) bespise, beverte6) ( om avføring) gjøre fra seg, gjøre sitt fornødne, gjøre, grise tilmess about\/around rote rundt fomle, tukle kaste bort tiden, drive dank sysle, stelle, pusle (amer.) være utromess about\/around with (amer.) stå i med, være utro med skape uorden i, rote medmess somebody about\/around gjøre det vanskelig for noen, stelle i stand problemer for noenmess up grise til, søle til kullkaste, spolere, ødelegge rote til, forkludre(amer.) mislykkes, rote det tilmess with blande seg borti, legge seg opp i bråke med, legge seg ut med stå i med, være utro med rote med, klusse med (militærvesen, sjøfart) spise sammen med -
102 next
nekst 1. adjective(nearest in place, time etc: When you have called at that house, go on to the next one; The next person to arrive late will be sent away; Who is next on the list?) neste, førstkommende2. adverb(immediately after in place or time: John arrived first and Jane came next.) deretter3. pronoun(the person or thing nearest in place, time etc: Finish one question before you begin to answer the next; One minute he was sitting beside me - the next he was lying on the ground.) neste- biggest
- oldest
- next door
- next tonesteIadj. \/nekst\/, foran konsonant ofte: \/neks\/1) neste, førstkommende, (nærmest) følgendedu er nestemann, nå er det din tur2) nærmest3) tilstøtende, nabo-, ved siden avhuset ved siden av, neste husas well as the next man like godt som hvem som helstin the next place nærmest, først og fremst dernestthe next but one\/two ( om rekkefølge) den andre\/tredje herfranext door ved siden av, vegg i vegghan bor rett ved siden av meg, han bor vegg i vegg med megnext door to ( overført) nesten, nære ved, så godt somnext, please! vær så god neste!next to ved siden av nest etter nestensammenlignet medIIadv. \/nekst\/, foran konsonant ofte: \/neks\/1) deretter, derpå, dernest, så, siden• what are you going to do next?• what comes next?2) neste gang3) like, aldeles, umiddelbart, rett4) nestnext to nærmest, (tett) inntil, (rett) ved siden av, rett etternest etternær ved, så godt somnext to nothing nesten ingenting, knapt noejeg fikk det nesten gratis, jeg fikk det for en slikk og ingentingwhat next? hva kommer så?, hva skjer etterpå?, etterpå, da? ( uttrykk for forbauselse) hva blir det neste?, hvor skal dette egentlig ende?IIIprep. \/nekst\/, foran konsonant ofte: \/neks\/( gammeldags)1) nærmest2) ved siden av, inntil -
103 of
əv1) (belonging to: a friend of mine.) av2) (away from (a place etc); after (a given time): within five miles of London; within a year of his death.) fra, etter3) (written etc by: the plays of Shakespeare.) av4) (belonging to or forming a group: He is one of my friends.) av5) (showing: a picture of my father.) av6) (made from; consisting of: a dress of silk; a collection of pictures.) av7) (used to show an amount, measurement of something: a gallon of petrol; five bags of coal.) med, à8) (about: an account of his work.) om9) (containing: a box of chocolates.) med, av10) (used to show a cause: She died of hunger.) av, fra11) (used to show a loss or removal: She was robbed of her jewels.) fra-, av12) (used to show the connection between an action and its object: the smoking of a cigarette.) av13) (used to show character, qualities etc: a man of courage.) med, av14) ((American) (of time) a certain number of minutes before (the hour): It's ten minutes of three.) på, føromprep. \/ɒv\/, trykksvakəv\/ eller \/v\/, foran ubetont konsonant: \/f\/1) ( om forholdet mellom en del og en helhet) av, fra2) (etter et tall eller bestemmelsesfaktor, av og til uten oversettelse til norsk) med, om, av, blant• would you like a cup of tea?3) ( om retning eller sted) fra, for• have you met Professor Smith of Cambridge?4) ( om forbindelsen mellom to enheter eller eiendomsforhold) med, i, av, etter, fra, forhan er en romanforfatter fra det 18. århundre5) ( om forholdet mellom et abstrakt begrep og et etterfølgende objekt) fra, for, av, i, på• in the opinion of the teachers, this is wrong6) (om forholdet mellom et verb og et etterfølgende objekt der verbet uttrykker en mental eller abstrakt tilstand) fra, etter, om, på• just think of the consequences!7) ( om årsak eller motiv) av8) ( om forholdet mellom en skala eller målestokk og en verdi) på, med, à• the sales will decrease of 5%salget vil gå ned med 5%9) (om alder, av og til uten oversettelse på norsk) på10) ( om materiale som noe består av) av, i11) (om dato, årstid, navn eller tittel, av og til uten oversettelse på norsk) på• he's the governor of St. Helenahan er guvernøren på St. Helena12) (om personlig egenskap, av og til uten oversettelse på norsk) på13) ( om sammenligning) til, av• he has one merit, that of being honesthan har ett fortrinn, nemlig det å være ærlig15) (i visse tidsuttrykk, litterært) på, om• what do you do of Sundays?16) (amer., om klokkeslett) påbe of delta i, være med i, tilhøreof late i det sistei de siste årene\/i de senere årof oneself av seg selv, frivillig -
104 report
rə'po:t 1. noun1) (a statement or description of what has been said, seen, done etc: a child's school report; a police report on the accident.) rapport, melding; innstilling2) (rumour; general talk: According to report, the manager is going to resign.) rykte, folkesnakk3) (a loud noise, especially of a gun being fired.) smell, brak, drønn2. verb1) (to give a statement or description of what has been said, seen, done etc: A serious accident has just been reported; He reported on the results of the conference; Our spies report that troops are being moved to the border; His speech was reported in the newspaper.) avgi rapport om, rapportere, melde2) (to make a complaint about; to give information about the misbehaviour etc of: The boy was reported to the headmaster for being rude to a teacher.) melde, rapportere3) (to tell someone in authority about: He reported the theft to the police.) melde, rapportere4) (to go (to a place or a person) and announce that one is there, ready for work etc: The boys were ordered to report to the police-station every Saturday afternoon; Report to me when you return; How many policemen reported for duty?) møte fram/opp, melde seg•- reporter- reported speech
- report backrapportIsubst. \/rɪˈpɔːt\/1) rapport, redegjørelse, (inn)beretning2) ( av en komité) betenkning, innstilling3) referat, reportasje4) (britisk, skolevesen) vitnesbyrd5) knall, brakaccording to report etter hva ryktene forteller, etter det folk sier, ifølge rykteneby (common) report av omtalemake a report avgi (en) rapport, avgi (en) redegjørelseof good report med godt ryktereport of the proceedings ( fra domsforhandlinger e.l.) protokollIIverb \/rɪˈpɔːt\/1) rapportere, avlegge rapport, meddele2) (an)melde, innrapportere3) ( om utvalg e.l.) avgi en betenkning\/rapport4) melde seg (hos), stille (hos)• as soon as you get here, you report to the manager5) fortelles, ryktes6) ( om journalist) referere, lage en reportasje omit is reported that det sies at, det ryktes atreport back (komme tilbake og) avlegge rapportreport back after absence melde seg etter fraværreport for skrive for, være reporter forreport for duty se ➢ dutyreport on rapportere om, lage reportasje omreport oneself melde seg (hos), stille (hos) melde seg selv (f.eks. til politiet)report progress avlegge tilstandsrapport, avlegge fremgangsrapportreport sick sykemelde segreport someone sick sykemelde noenreport to ha som sjef, være underordnetjeg har bestyreren som (min) sjef, bestyreren er min overordnede -
105 score
sko: 1. plurals - scores; noun1) (the number of points, goals etc gained in a game, competition etc: The cricket score is 59 for 3.) skåre, testresultat, poengtall2) (a written piece of music showing all the parts for instruments and voices: the score of an opera.) partitur3) (a set or group of twenty: There was barely a score of people there.) snes2. verb1) (to gain (goals etc) in a game etc: He scored two goals before half-time.) få mål/poeng, skåre2) ((sometimes with off or out) to remove (eg a name) from eg a list by putting a line through it: Please could you score my name off (the list)?; Is that word meant to be scored out?) stryke ut/over3) (to keep score: Will you score for us, please?) føre regnskap med poengtallet•- scorer- score-board
- on that score
- scores of
- scores
- settle old scoreshakk--------nag--------skårIsubst. \/skɔː\/1) ( sport) poeng, poengtall, stilling2) ( sport og spill) (poeng)regnskap3) regnskap, regning, gjeld• this was a long score!4) ( skole eller statistikk) poeng, poengverdi5) ( slang) siste nytt, fremdrift• what's the score on the murder case investigation?6) merke, spor, ripe, fure7) (markerings)strek, stripe8) sprekk, revne9) ( sport) startstrek10) anledning, grunn• on what score did he buy roses?11) snes, tjau, tyvetalls21) ( bokbinding) rille, falsdeath pays all scores døden soner for alt, døden gjør opp ethvert regnskapby the scores (i) snesvis, (i) massevisfinal score resultat, sluttresultatkeep (the) score føre regnskap, føre protokollknow the score ( hverdagslig) være orientert, vite hvordan ting ligger an, vite hva som trengsknow the scores se kjensgjerningene i øynenemake a good score få mange poeng score mange målon that score eller on this score av denne grunn hva det angåron the score of på grunn avover the score ( hverdagslig) urettferdig, urimeligpay one's score betale det man skylderput down something to someone's score ( også overført) sette noe på noens regningrun up a score ( hverdagslig) stifte gjeld, kjøpe på kritascores of snesvis av, massevis avscores of times utallige gangerIIverb \/skɔː\/1) ( sport) score, skyte, ta (poeng)2) holde regnskap over, føre regnskap over, føre protokoll, regne (poeng)3) vinne, seire, (kunne) notere4) ( hverdagslig) gjøre lykke, gjøre suksess5) ( i eksamen) score, oppnå6) regnes som, gjelde for, gi7) ( skoleverk) bedømme (ved poenggivning), poengsette8) lage hakk i, lage merke i, streke, merke, understreke (i bok)9) (amer.) irettesette, ta i skole, gå til angrep på• did you score last night?14) (slang, om narkotika) fikse, skaffe16) ( bokbinding) brette, falsescore a hit få inn et støt få inn en fulltrefferbe scored by ha merke(r) etterscore off kutte ned, reduserescore off someone ( hverdagslig) beseire noen, triumfere over noen sette noen på plass, ydmyke noenscore over vinne\/seire over, være bedre ennscore something out stryke over\/ut noescore something up against\/to someone ( også overført) sette opp noe på noens regning, legge noen noe til lastscore under understrekescore up runs ( i cricket) regne poengscore up someone ( handel) holde regning på noen, skrive opp hva noen er skyldig -
106 shame
ʃeim 1. noun1) ((often with at) an unpleasant feeling caused by awareness of guilt, fault, foolishness or failure: I was full of shame at my rudeness; He felt no shame at his behaviour.) skam(fullhet)2) (dishonour or disgrace: The news that he had accepted bribes brought shame on his whole family.) skam3) ((with a) a cause of disgrace or a matter for blame: It's a shame to treat a child so cruelly.) synd, skam4) ((with a) a pity: What a shame that he didn't get the job!) synd2. verb1) ((often with into) to force or persuade to do something by making ashamed: He was shamed into paying his share.) gjøre til skamme2) (to cause to have a feeling of shame: His cowardice shamed his parents.) skjemme ut, bringe skam over•- shameful- shamefully
- shamefulness
- shameless
- shamelessly
- shamelessness
- shamefaced
- put to shame
- to my
- his shameskamIsubst. \/ʃeɪm\/1) skam, skamfullhet• to my shame, I must admit that she was right2) skjensel, ydmykelse, vanære3) synd, beklagelig situasjon4) ( som interjeksjon) fy for skam!bring shame (up)on bringe skam overa crying shame synd og skamfor shame av skamfor shame! ( gammeldags) fy skam!for very shame ( gammeldags) for skams skyldput somebody to shame skjemme ut noen, bringe skam over noen gjøre noen flau, skamme segshame (up)on you! fy skam!, skam deg!• shame upon the one who swears!what a shame! så synd!a wicked shame synd og skamIIverb \/ʃeɪm\/1) vanære, bringe skam over, skjemme ut2) gjøre skamfull, skamme segshame somebody into doing something få en til å gjøre noe ved å gjøre personen skamfull\/flaushame somebody out of doing something få en til ikke å gjøre noe ved å gjøre personen skamfull\/flau -
107 double
1. adjective1) (of twice the (usual) weight, size etc: A double whisky, please.) dobbel(t)2) (two of a sort together or occurring in pairs: double doors.) dobbel(t)3) (consisting of two parts or layers: a double thickness of paper; a double meaning.) dobbel(t)4) (for two people: a double bed.) for to personer, dobbelt(-)2. adverb1) (twice: I gave her double the usual quantity.) to ganger, dobbelt så mye2) (in two: The coat had been folded double.) brettet sammen, lagt dobbelt3. noun1) (a double quantity: Whatever the women earn, the men earn double.) det dobbelte, dobbelt så mye2) (someone who is exactly like another: He is my father's double.) kopi, dobbeltgjenger, motstykke4. verb1) (to (cause to) become twice as large or numerous: He doubled his income in three years; Road accidents have doubled since 1960.) (for)doble(s)2) (to have two jobs or uses: This sofa doubles as a bed.) ha to jobber eller funksjoner•- doubles- double agent
- double bass
- double-bedded
- double-check
- double-cross
- double-dealing 5. adjective(cheating: You double-dealing liar!) falsk6. adjectivea double-decker bus.) toetasjes- double figures
- double-quick
- at the double
- double back
- double up
- see doubledobbelIsubst. \/ˈdʌbl\/1) nøyaktig kopi, dobbeltgjenger2) (teater, film) stedfortreder, stand-in3) (teater, film) forklaring: skuespiller som spiller to roller i samme stykke4) ( jakt) rask vending, avsprang5) ( militærvesen) springmarsj6) ( i pilkasting) forklaring: treff mellom de to ytterste ringene på blinken7) ( boktrykking) bryllup (samme ord eller linje satt to ganger)at the double eller on the double i rask marsj, (i) springmarsj, i fullt firsprang, i full fart, rasktti er dobbelt så mye som\/er to ganger femdouble of dobbeltgjenger til, maken tildouble or quits eller double or nothing kvitt eller dobbeltwin the double (fotball, hverdagslig) vinne både cupen og ligaenIIverb \/ˈdʌbl\/1) fordoble, doble, øke til det dobbelte, stige til det dobbelte, fordobles2) være dobbelt så mange som, være dobbelt så stor som3) brette (dobbelt), brette (sammen), brette (over), legge dobbelt, folde4) ( sjøfart) runde, seile rundt5) ( biljard) double6) ( kortspill) doble7) ha dobbelt funksjon8) ( militærvesen) gå i rask marsj, gå i springmarsjdouble back vike tilbake, snu og vende tilbake i den retning man kom fra, snu og løpe i motsatt retning (jakt) brettedouble oneself up krype sammen, krøke seg sammendouble one's fist knytte nevendouble parts in a play ( teater) spille dobbeltrolle i samme stykke, ha to roller i samme stykkedouble somebody ( teater) være stand-in for noen, være stedfortreder for noendouble up bøye (sammen), krumme, folde sammen, rulle sammen, få til å knekke sammenvri seg, knekke sammen• double up with pain\/laughtervri seg av smerte\/latter(kunne) brettes sammen( hverdagslig) dele rom med, bo sammendouble up! ( kommando) springmarsj! ( hverdagslig) raska på!, opp med farten!double up one's legs dra beina opp under segIIIadj. \/ˈdʌbl\/1) dobbelt, dobbelt-2) ( botanikk) dobbelt, fylt3) tvetydig, falskdouble the number dobbelt så mangeplay a double game ( overført) spille dobbeltspill, spille en dobbeltrollea single or a double something en eller to av noe• do you spell your name with a single or a double n?with a double barrel ( om skytevåpen) dobbeltløpetIVadv. \/ˈdʌbl\/1) dobbelt, to ganger2) to og toride double ri to på samme hestsleep double sove to i samme seng -
108 fun
(enjoyment; a good time: They had a lot of fun at the party; Isn't this fun!) moro, gøy, fornøyelse- funny- funnily
- fun and games
- for fun
- in fun
- make fun offornøyelse--------gøy--------moro--------spøkIsubst. \/fʌn\/1) moro, gøy, fornøyelse, morskap2) fest, løyer, spillopperbe good\/great fun være kjempegøy\/-artigbe such fun være så gøyfigure of fun se ➢ figure, 1for fun eller for the fun of it for moro skyld for fornøyelsens skyldfun and games ( hverdagslig) moro, lek, dans på roserfun of the fair markedsgjøglingget a lot of fun out of something ha stor glede av noe, synes noe er veldig morsomt, ha mye moro med noehave a bit of fun with somebody spøke med noen, erte noenhave fun ha det gøy, more seg (hverdagslig, om samleie) elskehave fun and games ha det gøy kline, flørtein fun for spøk, på tull, for moro skyldlike fun! ( hverdagslig) pokker heller!make fun of gjøre narr avnot see the fun of something ikke se det morsomme i noeoh what fun ( ironisk) så gøy, da!, skal dette være morsomt?poke fun at gjøre narr avthen the fun started ( hverdagslig) så braket det løs, så begynte moroawhat fun! så gøy!, så morsomt!IIverb \/fʌn\/( slang) lage moro, lage gøy, lage festIIIadj. \/fʌn\/morsom, gøy, artig, pussig -
109 rate
reit 1. noun1) (the number of occasions within a given period of time when something happens or is done: a high (monthly) accident rate in a factory.) prosent, tall, hyppighet2) (the number or amount of something (in relation to something else); a ratio: There was a failure rate of one pupil in ten in the exam.) hyppighet3) (the speed with which something happens or is done: He works at a tremendous rate; the rate of increase/expansion.) tempo, fart4) (the level (of pay), cost etc (of or for something): What is the rate of pay for this job?) takst, sats5) ((usually in plural) a tax, especially, in United Kingdom, paid by house-owners etc to help with the running of their town etc.) kommuneskatt2. verb(to estimate or be estimated, with regard to worth, merit, value etc: I don't rate this book very highly; He doesn't rate very highly as a dramatist in my estimation.) vurdere, anslå, regnes- rating- at this
- at that rate
- rate of exchangeanslå--------rate--------taksere--------takst--------vurdereIsubst. \/reɪt\/1) hastighet(sgrad), fart, takt, tempo• at the rate he goes on, it will not take longslik han holder på, vil det ikke ta lang tid2) antall per tidsenhet, frekvens, hyppighet, -prosent, -tall, -verdi3) sats, takst, tariff4) ( handel) kurs5) pris, beløp, kostnad, verdi6) klasse, rang (spesielt militærvesen), (fartøys)klasseat a certain rate til en viss grad, i et visst monnat a furious rate i rasende fartat a great rate i høy grad, i stor skala til en gunstig pris i høy hastighet, i rask taktat a high rate til høy pris med høy forekomst i høy hastighet, i full fart, i rask taktat an easy rate ( om hastighet) i et makelig tempo ( om pris) til en billig penge ( om skatt) med lav prosentsatsat any rate i alle fall, i hvert fall, under alle omstendigheterat a\/the rate of med en hastighet på• they were driving at a\/the rate of 70 kilometres an hourmed en pris på med et antall påat that rate (overført, hverdagslig) i så fallat this rate (overført, hverdagslig) hvis det fortsetter på denne måten, på dette viset(letter) postage rate portotakstrate of climb ( luftfart) stigningshastighetrate of exchange valutakurs, vekslingskursrate of fire ( militærvesen) skuddhastighetrate of flow strømningshastighet, strømningsmengderate of inflation inflasjonstaktrate of interest rentefot, rentesats, renterate of wages\/salaries lønnssats, lønnsnivårates kommuneskatt(er) eller avdragtaxes and rates kommune- og statsskatterIIverb \/reɪt\/1) vurdere, anslå, sette, taksere• what do you rate his fortune at?• rate a loss at £1002) ligne, taksere, anslå verdi (for å fastslå eiendomsskatt)3) regne, betrakte, anse4) klassifisere, gradere (også militærvesen)5) justere, regulere6) (amer.) være berettiget til, være kvalifisert for, ha (tilstrekkelige) kvalifikasjoner for, fortjene, være verdt7) (amer.) bli regnet med, komme i betraktning, regnes for noe, telle med8) bruke seg på, skjelle ut, lekse ordentlig opp for9) ( forsikring) tariffere, tariffesterate at taksere tilrate up ( forsikring) sette i en høyere tariffklasse -
110 sorry
'sori 1. adjective1) (used when apologizing or expressing regret: I'm sorry (that) I forgot to return your book; Did I give you a fright? I'm sorry.) lei seg2) (apologetic or full of regret: I think he's really sorry for his bad behaviour; I'm sure you were sorry to hear about his death.) lei for3) (unsatisfactory; poor; wretched: a sorry state of affairs.) lei, bedrøvelig, sørgelig2. interjection1) (used when apologizing: Did I tread on your toe? Sorry!) beklager!; unnskyld!2) ((used when asking a person to repeat what he has said) I beg your pardon?: Sorry (, what did you say)?) hva sa du?•bedrøvelig--------leiadj. \/ˈsɒrɪ\/1) lei seg, bedrøvet, beklagende2) sørgelig, bedrøvelig, elendig3) ynkeligbe sorry være lei seg for, beklage, angrebe sorry for oneself synes synd på seg selvfeel sorry for synes synd pålook sorry for oneself ( hverdagslig) se molefonken utsorry! eller I'm sorry! unnskyld (meg)!, jeg beklager!sorry ass (amer., vulgært) ynkeliga sorry end en bedrøvelig slutt, et sørgelig endeliktsorry excuse dårlig unnskyldningsorry performance elendig forestillinga sorry sight et ynkelig skuesorry truth sørgelig sannhet -
111 towards
tə'wo:d(z), ]( American) to:rd(z)1) ((moving, facing etc) in the direction of: He walked toward the door; She turned towards him.) mot2) (in relation to: What are your feelings towards him?) mot, overfor3) (as a contribution or help to: Here's $3 towards the cost of the journey.) mot4) ((of time) near: Towards night-time, the weather worsened.) motprep. \/təˈwɔːdz\/, \/tɔːdz\/ eller toward1) (om retning, også abstrakt) mot, bort mot, bortover mot, i retning av, til, med retning mot2) ( om innstilling) mot, overfor, til3) ( om hensikt) med tanke\/sikte på, med...for øyet, for (å oppnå)4) ( om tid) mot, bortimot, henimot, utpå5) mot, vendt mot, med retning mot, rettet mot6) i nærheten av, bortover, innover, utover -
112 means
I mi:nz noun singular or plural(the instrument(s), method(s) etc by which a thing is, or may be, done or made to happen: By what means can we find out?) middel, måte- by means of
- by no means II mi:nz noun plural(money available or necessary for living etc: She's a person of considerable means.) (penge)midler, pengermiddelsubst. flt. \/miːnz\/1) middel, midler, måte, verktøy (overført)2) utvei, mulighet• there is\/are no means of learning what has happened3) midler, pengemidler, formue, ressursermin private formue var\/ble kraftig redusertby all means eller by all manner of means for all del, selvsagt, selvfølgelig, naturligvis på alle mulige måter til enhver prisby any means på noen måte, på noen som helst måte• can it be done by any means?• is he by any means educated?by fair means or foul med det gode eller det ondeby means of ved hjelp av, gjennomby means of doing something gjennom å gjøre noe, ved å gjøre noeby no means ikke i det hele tattdisse varene er på ingen måte tilfredsstillende for all del, slett ikke, overhodet ikke, langt ifra• am I in the way? By no means!by some means or other på en eller annen måteby someone's means med noens hjelp, takket være noenby this means på denne måtenfind (the) means to do something finne en mulighet for å gjøre noe, lykkes med å gjøre noefoul means ulovlige midler, uhederligindependent means privatformue, egne pengerlive beyond one's means leve over evnelive within one's means sette tæring etter næringthe means of grace nådemidlenemeans of living\/subsistence eksistensmiddel, eksistensmidlermeans of production produksjonsmiddelmeans of support forsørgelsesmuligheter, eksistensgrunnlaga means to an end middel for å nå måleta person of means en formuende person, en person med formueuse underhand means\/methods gå bakveier, bruke uærlige midlerways and means midler og veier utvei, løsningwithout means uten midler, ubemidlet -
113 not
not1) ((often abbreviated to n't) a word used for denying, forbidding, refusing, or expressing the opposite of something: I did not see him; I didn't see him; He isn't here; Isn't he coming?; They told me not to go; Not a single person came to the party; We're going to London, not Paris; That's not true!) ikke2) (used with certain verbs such as hope, seem, believe, expect and also with be afraid: `Have you got much money?' `I'm afraid not'; `Is he going to fail his exam?' `I hope not'.) ikke; dessverre•adv. \/nɒt\/ ( etter hjelpeverb ofte) n'tikke, ei• not a bad idea!not at all absolutt ikke, slett ikke ( som svar på takk) helt i orden, bare hyggelignot a thing slett ingentingnot but what ( gammeldags) men allikevelnot that... ikke for det at..., det er ikke det at..., ikke som omikke så vidt jeg vet \/ ikke det jeg vetnot to for ikke ånot until then ikke før da, først da -
114 pity
'piti 1. noun1) (a feeling of sorrow for the troubles and sufferings of others: He felt a great pity for her.) medynk, medlidenhet2) (a cause of sorrow or regret: What a pity (that) she can't come.) så synd2. verb(to feel pity for (someone): She pitied him; She is to be pitied.) føle medlidenhet med, ha vondt av- piteous- piteously
- piteousness
- pitiable
- pitiably
- pitiful
- pitifully
- pitifulness
- pitiless
- pitilessly
- pitilessness
- pityingly
- have pity on
- take pity onbeklageIsubst. \/ˈpɪtɪ\/medlidenhet, medynkfor pity's sake for Guds skyldit's a pity (that) det er leit (at), synd (at)the more's the pity ja, er det ikke trist?out of pity av medlidenhetwhat a pity! det var synd!, det var dumt!, så synd!, så dumt!take pity on forbarme seg over føle medlidenhet medIIverb \/ˈpɪtɪ\/synes synd på, ha medynk med, ha medfølelse med -
115 bite
1. past tense - bit; verb(to seize, grasp or tear (something) with the teeth or jaws: The dog bit his leg; He was bitten by a mosquito.) bite2. noun1) (an act of biting or the piece or place bitten: a bite from the apple; a mosquito bite.) bit, bitt, (insekt)stikk2) (the nibble of a fish on the end of one's line: I've been fishing for hours without a bite.) napp•- biting- bite the dustbite--------bitt--------stikkIsubst. \/baɪt\/1) bitt, stikk2) ( om fiske) napp3) bit, matbit, smakebit4) jafs, tygg5) tak, grep, feste6) bitt, tannstilling7) bitende kulde8) sviende smak, sviing (om f.eks. brennevin på tungen)9) ( overført) stikk, brodd, snerta bite and a sup noe å spise og drikkeput the bite on a person for money presse noen for pengerII1) bite, bite i\/på2) svi, etse3) tære på4) ( om hjul e.l.) ta, få tak, få feste5) ( overført) bite i, tygge på, hanskes med6) bite på kroken7) (austr., hverdagslig) bommebite back ta igjenbite somebody's head off bite av noen, avvise noen ( overført) karnøfle noen (gi noen en ørefik), drepe noen, kaste noen på dørhvis han oppdager det, kommer han til å drepe megbite off bite avbite off more than one can chew ta seg vann over hodet, ta munnen for fullbite one's lip ( overført) bite noe i seg bite seg i leppenbite one's tongue off bite tungen av seg• after I said that, I could have bitten my tongue offetter at jeg hadde sagt det, kunne jeg ha bitt tungen av megbite the dust ( hverdagslig) bite i gresset, dø, stupebite the hand that feeds one være utakknemlig mot sin velgjøreronce bitten, twice shy brent barn skyr ildenwhat's biting (you)? eller what's eating (you)? hva er det som rir deg?, hva er det i veien med deg? -
116 find
1. past tense, past participle - found; verb1) (to come upon or meet with accidentally or after searching: Look what I've found!) finne, oppdage2) (to discover: I found that I couldn't do the work.) finne ut, oppdage3) (to consider; to think (something) to be: I found the British weather very cold.) finne (ut), synes2. noun(something found, especially something of value or interest: That old book is quite a find!) funn- find outfinne--------funn--------synesIsubst. \/faɪnd\/1) funn, oppdagelse2) utdrivning av rev i jaktfast bind, fast find se ➢ bind, 1sure find sikker oppdagelse, sikkert funn (spesielt der det finnes rev)• where there are lots of salmon, it's a sure find for grizzly bearsII1) finne, treffe på, støte på• you will find people who...det finnes folk som...2) tenke ut, utlede3) søke, ta rede på, oppnå, få tak i, skaffe, oppdrive• did you ever find that pen you lost?4) nå, treffe, ramme5) anse, anse for, mene, synes, innse, merke6) ( juridisk) dømme, beslutte, legge til grunn7) skaffe, anskaffe, holde, utstyre med• did you find him what he wanted?8) befinne seg, være, oppdage at man er• when I woke up, I found myself aloneda jeg våknet, var jeg alene9) kjenne seg, føle seg• how do you find yourself?10) finne sin rette plass, finne seg selvall found kost og losji inkludert (i lønn)be found finnes, treffes på, forekommefind against kjenne skyldigfind for frifinne, frikjennefind guilty kjenne skyldigfind not guilty ( også) frikjennefind oneself havne i, være i føle seg, være klare seg selv, holde seg selv finne seg selv, realisere seg selvfind oneself in something holde seg selv med noefind oneself landed havne i knipe, komme i uførefind one's way lete seg frem, finne veien• can you find your way home alone?find out oppdage få rede på, lete opp, få tak ivær så snill og finn ut når konserten begynner løse, finne ut, oppklaretenke ut, finne på oppdage, gripe noen ifind somebody in (with) something skaffe noen noe, holde noen med noefind somebody out gjennomskue noenfind the courage to samle mot til, vågefind way to do something finne en utvei til å gjøre noewell found velutstyrt -
117 most
məust 1. superlative of many, much (often with the) - adjective1) ((the) greatest number or quantity of: Which of the students has read the most books?; Reading is what gives me most enjoyment.) flest, mest2) (the majority or greater part of: Most children like playing games; Most modern music is difficult to understand.) de fleste, mesteparten av, det meste2. adverb1) (used to form the superlative of many adjectives and adverbs, especially those of more than two syllables: Of all the women I know, she's the most beautiful; the most delicious cake I've ever tasted; We see her mother or father sometimes, but we see her grandmother most frequently.) mest2) (to the greatest degree or extent: They like sweets and biscuits but they like ice-cream most of all.) mest3) (very or extremely: I'm most grateful to you for everything you've done; a most annoying child.) meget, svært4) ((American) almost: Most everyone I know has read that book.) nesten3. pronoun1) (the greatest number or quantity: I ate two cakes, but Mary ate more, and John ate (the) most.) flest, mest2) (the greatest part; the majority: He'll be at home for most of the day; Most of these students speak English; Everyone is leaving - most have gone already.) mesteparten av, de fleste•- mostly- at the most
- at most
- for the most part
- make the most of something
- make the most offlest--------nestenIadv. \/məʊst\/1) mest2) ( danner superlativ) mest3) høyst, i høy grad, meget, svært, særs, særdeles, ytterst4) (amer., dialekt) nestenmost certainly (ja) absolutt, javisst, helt sikkertmost of all aller mest, mest av altIIdeterm. \/məʊst\/mest, flest, det meste, de flestejeg har mange bøker, men han har flestha mest\/flest pengerdet meste av min tid\/størstedelen av min tidat (the) most høyst, i høyden, toppenat the very most i beste fallfor the most part for det meste, hovedsakelig, overveiendemake the most of something dra størst mulig fordel av noe, gjøre mest mulig ut av noe, utnytte noe til fulle -
118 new
nju: 1. adjective1) (having only just happened, been built, made, bought etc: She is wearing a new dress; We are building a new house.) ny2) (only just discovered, experienced etc: Flying in an aeroplane was a new experience for her.) ny, fersk3) (changed: He is a new man.) ny, forandret4) (just arrived etc: The schoolchildren teased the new boy.) nyankommen2. adverb(freshly: new-laid eggs.) fersk, frisk, ny-- newly- newcomer
- newfangled
- new tofersk--------nyIadj. \/njuː\/1) ny2) ny, ubrukt3) fersk, frisk, nylagetferskt brød, nybakt brød4) ( overført) frisk5) moderne, nymotens6) ny-new from nettopp ferdig med, komme direkte franew in office eller new to office ny i embetet, ny i tjenestennew to ny(tt) for, ukjent forny i, ny pånew town nyanlagt by (som bygges for å gi bosteder og arbeidsmuligheter)what else is new (amer., ironisk, hverdagslig) du sier ikke det, det er noe alle vet• OK, Susan is a gossip. So what else is new?javel, Susan sladrer. Det er da noe alle vetIIadv. \/njuː\/ny- -
119 no
nəu 1. adjective1) (not any: We have no food; No other person could have done it.) ingen, ikke noe(n)2) (not allowed: No smoking.) ikke tillatt3) (not a: He is no friend of mine; This will be no easy task.) ingen, ikke noe(n)2. adverb(not (any): He is no better at golf than swimming; He went as far as the shop and no further.) ikke (noe)3. interjection(a word used for denying, disagreeing, refusing etc: `Do you like travelling?' `No, (I don't).'; No, I don't agree; `Will you help me?' `No, I won't.') nei4. noun plural( noes)1) (a refusal: She answered with a definite no.) nei, avslag2) (a vote against something: The noes have won.) neistemme•- nobody5. noun(a very unimportant person: She's just a nobody.) null, ubetydelighet- no-one- there's no saying
- knowingingen--------ne--------neiIsubst. (i flertall: noes) \/nəʊ\/1) nei2) neistemme3) avslagIIdeterm. \/nəʊ\/1) ingen, ikke noen, ikke noe, ingenting2) ( som forbud) ingen3) ( brukt for å angi at noe snarere er det motsatte av det som sies) ingen, ikke, aldrihun er ikke akkurat en engel \/ hun er min santen ingen engel• there is no knowing when...man kan ikke vite når \/ man kan aldri vite når...det var ikke mulig å misforstå hva han mente, det rådde ingen tvil om hva han menteno man could have done it det kan ingen ha gjort aleneno one ingen, ikke noenno two men think alike det finnes ikke to mennesker som tenker liktno two ways about something ingen tvil om noeno way! aldri i livet!, ikke snakk om!, det går ikke!no words can describe it det kan ikke beskrives med ordof no value uten verdi, verdiløsIIIadv. \/nəʊ\/1) ikke i det hele tatt, slett ikke2) nei, ikke• I suspect, no, I am certain, that he is wrongjeg har en mistanke om, nei, jeg er sikker på at han tar feil• I haven't had a better meal anywhere, no, not even in Francejeg har aldri fått et bedre måltid, ikke engang i Frankrike3) ikkeno? jaså, ikke det?no better than before ikke bedre enn før, ikke bedre enn tidligereno can do! ( slang) kan ikke!, det går (bare) ikke!of no small importance av ikke liten betydningor no eller ikke• broke or no, you can't just take itom du er blakk eller ikke, du kan ikke bare ta dento no inconciderable extent ikke i ubetydelig omfangwhether or no hvorvidt -
120 outlook
1) (a view: Their house has a wonderful outlook.) utsikt2) (a person's view of life etc: He has a strange outlook (on life).) livssyn3) (what is likely to happen in the future: The weather outlook is bad.) utsikt(er)mentalitet--------utsiktIsubst. \/ˈaʊtlʊk\/, \/ˌaʊtˈlʊk\/1) utsikt, utsyn• what a pleasant outlook!2) utsikt(er), fremtidsutsikt(er)3) innstilling, tankegang, livssyn, syn på tilværelsen, livsanskuelse4) ( meteorologi) utsikt(er), værutsikt(er)5) utkikk6) utkikkspunktfurther outlook ( meteorologi) langtidsvarselhave a narrow outlook være trangsynton the outlook på utkikkIIverb \/aʊtˈlʊk\/få til å slå ned øynene, bringe ut av fatning med blikket
См. также в других словарях:
For what it's Worth (chanson de Placebo) — For What It s Worth For What It s Worth Single par Placebo extrait de l’album Battle for the Sun Face A For What It s Worth Sortie 20 avril 2009 (sur les ondes) Durée 2:47 Format … Wikipédia en Français
For what it's Worth (chanson placebo) — For What It s Worth For What It s Worth Single par Placebo extrait de l’album Battle for the Sun Face A For What It s Worth Sortie 20 avril 2009 (sur les ondes) Durée 2:47 Format … Wikipédia en Français
For What It's Worth (canción) — Saltar a navegación, búsqueda «For What It s Worth» Sencillo de Placebo del álbum Battle for the Sun Lado A « For What It s Worth » Lado B « Wouldn t It Be Good » … Wikipedia Español
For What It's Worth — may refer to: *For What It s Worth (Buffalo Springfield song), a song by Stephen Stills *For What It s Worth (The Cardigans song) *, a 2004 television special starring stand up comedian Dave Chappelle … Wikipedia
For What It's Worth — Saltar a navegación, búsqueda For What It s Worth (en español Para lo que Vale) es el tercer capítulo de la primera temporada de la serie de televisión estadounidense Men in Trees Trama Este año el anfitrión de la Subasta de Soltero de caridad de … Wikipedia Español
For What It's Worth (chanson de Placebo) — Pour les articles homonymes, voir For What It s Worth. For What It s Worth Single par Placebo extrait de l’album Battle for the Sun Face A For What It s Worth … Wikipédia en Français
For What It's Worth (Buffalo Springfield song) — Infobox Single Name = For What It s Worth Artist = Buffalo Springfield from Album = Buffalo Springfield B side = Do I Have to Come Right Out and Say It? Released = January 1967 Format = 7 single Recorded = December 5, 1966 Genre = Folk rock… … Wikipedia
For What It's Worth (The Cardigans song) — Infobox Single Name = For What It s Worth Artist = The Cardigans from Album = Long Gone Before Daylight Released = 2003 Format = CD single, Maxi single Recorded = Label = Stockholm Records Genre = Pop, Indie rock, Alternative rock Length = 4:18… … Wikipedia
For What It's Worth (chanson de Buffalo Springfield) — Pour les articles homonymes, voir For What It s Worth. For What It s Worth Single par Buffalo Springfield extrait de l’album Buffalo Springfield Face B Do I Have to Come Right Out and Say I … Wikipédia en Français
For What It's Worth (EP) — Infobox Album Name = For What It s Worth EP Type = EP Artist = Ensign Released = October, 2000 Recorded = June, 2000 Spin Recording Studios, New York, U.S. Genre = Hardcore punk Length = 9:55 Label = Nitro Records Producer = Nate Edge Gluck… … Wikipedia
For What It's Worth — Cette page d’homonymie répertorie les différents sujets et articles partageant un même nom. For What It s Worth est une chanson de Buffalo Springfield sortie en 1967. For What It s Worth est une chanson des Cardigans sortie en 2003. For What It s … Wikipédia en Français