-
1 flanquer
vt.1. mil. yon tomonini mustahkamlamoq2. nima bilandir yonma-yon turmoq3. hamroh bo‘lmoq.vt.fam. irg‘itmoq, uloqtirmoq; flanquer une gifle shapaloq urmoq, tarsaki tushirmoq; flanquer qqn. à la porte kimnidir tashqariga haydamoq. -
2 pêche
nf.1. shaftoli (mevasi); loc. peau, teint de pêche qirmizi va mayin teri, rang2. loc.fam. avoir la pêche tayyor, yaxshi tayyorlangan his qilmoq, o‘zini formada his qilmoq, o‘zini bardam, baquvvat his qilmoq (biror ishharakat qilishga)3. fam. musht, tepki, shapaloq; il va te flanquer une pêche hozir u senga bir shapaloq tushiradi.nf.1. baliq ovi, baliq tutish2. ov, o‘lja (suvdan tutilgan narsa; baliq, turli dengiz ne'matlari); rapporter une belle pêche yaxshi ov, o‘lja keltirmoq. -
3 porte
nf.1. vx. darvoza; octroi payé aux portes shaharga mol olib kirishda to‘lanadigan boj; l'ennemi est à nos portes dushman ostonamizda (turibdi)2. eshik; la grande porte du château qal'aning katta eshigi; porte palière zinapoya maydoniga chiquvchi eshik; porte d'entrée kirish eshigi; porte de secours favqulod eshigi; franchir, passer la porte ostona hatlab o‘tmoq; sur le pas de sa porte eshigining oldida, ostonasida, bo‘sag‘asida; fig. pas de porte savdo ijarasi; loc. de porte en porte eshikma-eshik; faire du porte à porte eshikma-eshik yurmoq; ils habitent porte à porte ular eshiklari ro‘baro‘ yashashadi; cela s'est passé à ma porte bu mening eshigimning oldida sodir bo‘ldi; parler à qqn. recevoir qqn. entre deux portes birovga ostonadan gapirmoq, birovni ostonada qabul qilmoq; mettre, jeter, flanquer, ficher qqn. à la porte birovni quvib solmoq, ko‘chaga chiqarib qo‘ymoq, uydan haydab chiqarmoq; à la porte! chiq! être à la porte uyga kirolmay, ko‘chada qolmoq; prendre la porte chiqmoq, ketmoq; entrer, passer par la grande porte katta eshikdan kirib kelmoq; entrer par la petite porte orqa eshikdan kirmoq; se ménager, se réserver, chercher une porte de sortie chiqish yo‘lini topmoq, tayyorlab qo‘ymoq, qidirmoq; porte à double battant ikki tabaqali, qo‘shtabaqa eshik; porte coulissante en verre oynali surma eshik; porte vitrée oynavand eshik; poignée de porte eshikning tutqichi; les gonds et la serrure d'une porte eshikning oshig‘-moshig‘i va qulfi; porte grande ouverte, entrebâillée lang ochiq eshik; petite porte darcha; trouver porte close eshiklari taqataq bekilgan bo‘lmoq; écouter aux portes eshik orqasidan eshitmoq; loc. frapper à la bonne, à la mauvaise porte o‘rinli, egasini topib, noo‘rin murojaat qilmoq; ouvrir, fermer sa porte à qqn. birovga o‘z eshigini ochmoq, eshigini yopib olmoq; c'est la porte ouverte à tous les abus hamma eshiklar ochiq; la porte d'une armoire, d'un four jovonning, pechkaning eshigi3. dara4. slalomda chang‘ ichi o‘ tadigan ikki qoziq orasi.adj.f. jigarga boruvchi vena tomiri. -
4 retenir
I vt.1. ushlab, tutib qolmoq; on lui retient dix pour cent de son salaire uning ish haqidan o‘n foyiz ushlab qolishadi2. band qilmoq, tutib turmoq; retenir une chambre dans un hôtel mehmonxonada bir xonani band qilmoq3. eslab qolmoq, esda saqlamoq; retenez bien ce que je vais dire men hozir sizga aytadigan narsani yaxshilab eslab qoling4. e'tiborga olmoq; nous regrettons de ne pouvoir retenir votre proposition sizning taklifingizni e' tiborga ololmaganimizdan afsusdamiz5. math. eslab qolmoq, yodda saqlamoq; je pose 4 et je retiens 3 men to‘rtni yozaman va uchni yodda saqlayman6. tutib, ushlab qolmoq; il m'a retenu plus d'une heure u meni bir soatdan ortiqroq tutib qoldi; retenir qqn. à dîner biror kishini kechki ovqatga ushlab qolmoq; je ne vous retiens pas, vous pouvez partir men sizni tutib turganim yo‘q, siz ketaversangiz bo‘ladi; retenir qqn. prisonnier kimnidir qamoqda tutmoq7. e' tiborni tortmoq, o‘ziga qaratmoq; votre offre a retenu toute notre attention sizning taklifingiz bizning e' tiborimizni tortdi8. tutib, ushlab turmoq; la corde qui retenait le chargement s'est rompue yukni tutib turgan arqon uzilib ketdi9. tutib, o‘ tkazmay, to‘sib turmoq; une écluse retient l'eau shluz suvni to‘sib turibdi10. to‘xtatib turmoq, tiymoq, ichiga yutmoq; retenir son souffle nafasini to‘xtatib turmoq; retenir un cri, une insulte qichqirib, so‘kib yuborishdan o‘zini tiymoq; retenir sa langue tilini tiymoq11. ushlab, tutib qolmoq; retenir qqn. par le bras biror kishini qo‘lidan ushlab qolmoq; retenir un cheval otning jilovini tortmoq12. retenir de biror narsa qilishdan ushlab, tutib, qaytarib qolmoq; retenir qqn. de faire une bêtise biror kishini ahmoqona ish qilishdan tutib qolmoq; retenez-moi ou je fais un malheur! meni ushlang yoki men bir falokat ish qilib qo‘yaman!13. ushlab turmoq, tutib turmoq; ushlab qolmoq, tutib qolmoq; je ne sais pas ce qui me retiens de te flanquer une gifle! senga bir tarsaki tortib yuborishdan meni nima tutib turibdi, bilmadimII se retenir vpr.1. (à) biror narsaga yopishib olmoq, biror narsani ushlab olmoq2. o‘zini tutib turmoq, o‘zini qo‘lga olmoq; elle se retenait pour ne pas pleurer yig‘lab yubormaslik uchun u o‘zini tutib turar edi. -
5 rossée
nf.fam. kaltak; flanquer, recevoir une rossée kaltaklamoq, kaltak yemoq. -
6 ventrée
nf. mo‘l-ko‘l, serob ovqat, yegulik; s'en flanquer une pleine ventrée haddan tashqari ko‘p ovqat yemoq, burnidan chiqquncha yemoq.
См. также в других словарях:
flanquer — 1. (flan ké) v. a. 1° Terme de fortification. Il se dit de la partie d une fortification qui en voit une autre de flanc. Bastions qui flanquent la courtine. Construire, élever la partie d une fortification qui doit en flanquer une autre.… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
flanquer — une muraille ou place de guerre, c est la garnir de flancs, Propugnaculis ab latere munire. L Espagnol dit aussi Flanquear, l empruntant de l Italien comme nous. La gendarmerie flanquoit les gens de pied. La riviere nous flanque d un costé … Thresor de la langue françoyse
flanquer — 1. flanquer [ flɑ̃ke ] v. tr. <conjug. : 1> • 1555 fortif.; de flanc 1 ♦ Garnir sur les flancs, à l aide d un ouvrage défensif, d une construction ou d un élément architectural (⇒ flanquement). 2 ♦ Être sur le côté de (un ouvrage fortifié,… … Encyclopédie Universelle
FLANQUER — v. a. T. d Architecture militaire, qui se dit De la partie d une fortification qui en voit une autre, et qui lui sert de défense. Des bastions qui flanquent la courtine. Des casemates qui flanquent un fossé. Il signifie aussi, Construire,… … Dictionnaire de l'Academie Francaise, 7eme edition (1835)
flanquer — v.t. Mettre, jeter, appliquer : Flanquer à la porte, flanquer sa main sur la gueule, etc. (V. ficher, foutre) … Dictionnaire du Français argotique et populaire
Flanquer par terre ou en l'air — ● Flanquer par terre ou en l air faire échouer … Encyclopédie Universelle
Flanquer quelqu'un dehors, à la porte — ● Flanquer quelqu un dehors, à la porte le congédier, le renvoyer … Encyclopédie Universelle
Flanquer, mettre douze balles dans la peau à quelqu'un — ● Flanquer, mettre douze balles dans la peau à quelqu un le fusiller … Encyclopédie Universelle
FLANQUER — v. tr. T. de Génie militaire Construire, élever la partie d’une fortification qui en voit une autre et qui lui sert de défense. On a flanqué cette muraille de deux tours. Il se dit aussi de la Situation des ouvrages ainsi disposés et de la Partie … Dictionnaire de l'Academie Francaise, 8eme edition (1935)
flanquer — Mettre … Le nouveau dictionnaire complet du jargon de l'argot
flanquer — vt. , donner (une correction) ; poser, déposer, mettre ; faire tomber assez rudement, jeter, foutre, (par terre) : flyankâ (Albanais). E. : Aider, Frousse … Dictionnaire Français-Savoyard