-
1 command
1. verb1) (to order: I command you to leave the room immediately!) beordre, befale2) (to have authority over: He commanded a regiment of soldiers.) ha kommandoen over, kommandere3) (to have by right: He commands great respect.) kunne forlange; nyte2. noun1) (an order: We obeyed his commands.) ordre, befaling, kommando, bud2) (control: He was in command of the operation.) kommando•- commander
- commanding
- commandment
- commander-in-chiefbefale--------befaling--------by--------kommandere--------kommandoIsubst. \/kəˈmɑːnd\/1) befaling, bud2) ( militærvesen) ordre, kommando3) herredømme, makt, myndighet4) ( militærvesen) kommando, kommandering5) herredømme, kontroll, makthun har hele situasjonen under kontroll, hun har fullstendig herredømme over situasjonen6) ( om språk) beherskelse7) disposisjon, rådighet8) ( militærvesen) kommando, kommandostilling, kommandogruppe9) ( EDB) kommando, kommando-at the word of command på gitt signalbe in command føre kommandoen• he is first\/second in commandhan er øverstkommanderende\/nestkommanderendedo something at\/by sombody's command gjøre noe på noens ordrein command kommanderende, befalshavende• who is the officer in command?place in command of få kommandoen over, sette til å ledetake command of ta kommandoen overthe higher command øverstbefalende, det høyere befaletunder the command of somebody under noens kommandoword of command kommandoordIIverb \/kəˈmɑːnd\/1) gi befaling til, gi ordre til, befale, kreve, forlange, (på)by2) ha kommandoen over, kommandere3) være herre over, beherske4) disponere (over), råde over, ha rådighet over5) ha, nyte• he commands our respect \/sympathy\/obedience6) beherske, dominere, ha utsikt over7) kunne forlange (en pris), kunne kreve (en pris)kunne forlange\/kreve hva man vilYours to command ( gammeldags) Deres ydmyke tjener -
2 house
1. plural - houses; noun1) (a building in which people, especially a single family, live: Houses have been built on the outskirts of the town for the workers in the new industrial estate.) (bolig)hus, villa2) (a place or building used for a particular purpose: a hen-house; a public house.) -hus, bygning, -gård3) (a theatre, or the audience in a theatre: There was a full house for the first night of the play.) (teater)sal, (fullt/tomt) hus4) (a family, usually important or noble, including its ancestors and descendants: the house of David.) slekt, hus2. verb1) (to provide with a house, accommodation or shelter: All these people will have to be housed; The animals are housed in the barn.) innkvartere, huse2) (to store or keep somewhere: The electric generator is housed in the garage.) romme, huse, gi plass for•- housing- housing benefit
- house agent
- house arrest
- houseboat
- housebreaker
- housebreaking
- house-fly
- household
- householder
- household word
- housekeeper
- housekeeping
- houseman
- housetrain
- house-warming 3. adjectivea house-warming party.) innvielses-, innflyttings-- housework
- like a house on firefamilie--------firma--------hus--------slekt--------teater--------ættIsubst. \/haʊs\/1) hus, bolig, hjem2) husholdning3) slekt, familie, ætt4) bygning, hus5) ( parlamentarisk) kammer, hus, ting6) ( teater) sal, salong7) ( britisk) forestilling8) publikum, tilhørere, tilskuere, forsamling, møte9) (musikk, også house-music) house, house-musikk15) klosterorden, kloster16) forklaring: huset til en religiøs orden18) (britisk, slang, også housey housey) bingo19) ( gammeldags) horehus, bordell20) kro, vertshusas safe as houses så trygt som bare det, helt trygt\/sikkertat somebody's house hjemme hos noenbreak and enter a house bryte seg inn i et husbring down the house eller bring the house down ta publikum med stormdraw full\/crowded houses trekke mye folk, trekke fulle hus, gå for fulle hus, spille for fulle huseat somebody out of house and home spise noen ut av husetfree house uavhengig pub (ikke underlagt et bryggeri)full house fullt hus, fulle hus utsolgt forestilling, fullt hus (blir ropt på teater, også house full) det er utsolgt, det er slutt på billettene ( i poker) hus ( bingo) bingo, hel rekkeget good houses få god publikumsoppslutningget on like a house on fire komme virkelig godt overens, passe godt sammenhouse and home hus og hjemhouse language konsernspråkhouse of many doors (amer., hverdagslig, forskjønnende) fengselthe House of Windsor huset Windsor (kongehuset i Storbritannia)keep a good house forklaring: ha et trivelig hus med god matkeep house holde orden på husholdningen, holde huset i orden\/rent og ryddigkeep house for somebody gjøre rent hos noen, holde huset (i orden) for noen, styre husholdningen for noenkeeping a disorderly house ( jus) drive bordellvirksomhetkeep (to) the house holde seg hjemmelike a house on fire ( hverdagslig) så det suser, som et olja lyn, som smurt, strykendemove house flyttemy house is my castle mitt hjem er min borg\/festning, eget hjem er det beste hjemon the house ( hverdagslig) på huset, huset betaler, verten spandereropen house åpent hus, lokale som er åpent for besøkende, hjem som er åpent for gjesterplay house leke mor og barnplay to an empty house spille for tomme benkerthe royal house kongehuset, kongefamilienset\/put\/get one's house in order ( overført) rydde opp i sine egne problemer, få orden på seg selvset up house bygge hus slå seg ned, bosette segtake a house leie et hus, leie boligto somebody's house hjem til noenIIverb \/haʊs\/1) huse, innlosjere, ta i mot2) bo3) søke ly4) romme, huse, inneholdeklubben har sine lokaler der\/holder til der5) oppbevare, anbringe, lagre6) (sjøfart, om seil) stryke, berge7) ( sjøfart) surre fast, stue8) (sjøfart, om anker) hale inn9) ( snekring) sette tapp i tapphull, inntappe -
3 know
nəupast tense - knew; verb1) (to be aware of or to have been informed about: He knows everything; I know he is at home because his car is in the drive; He knows all about it; I know of no reason why you cannot go.) vite2) (to have learned and to remember: He knows a lot of poetry.) kunne3) (to be aware of the identity of; to be friendly with: I know Mrs Smith - she lives near me.) kjenne4) (to (be able to) recognize or identify: You would hardly know her now - she has become very thin; He knows a good car when he sees one.) kjenne igjen•- knowing- knowingly
- know-all
- know-how
- in the know
- know backwards
- know better
- know how to
- know the ropeskunneIsubst. \/nəʊ\/vitenbe in the know vite om, være informertII1) vite, være klar overhan ville ikke vite det \/ han var døv på det øret2) kunne, forstå, ha greie påkunne et språk \/ beherske et språk3) kjenne, kjenne igjen4) vite om, kjenne til5) være med på, oppleve6) (bibelsk, juridisk, gammeldags) kjenne, ha seksuell omgang med, ha kroppslig omgang medas far as I know eller for all I know så vidt jeg vetbefore you know where you are før man vet ordet av detcome\/get to know få vite, erfaredon't I know it ( hverdagslig) det skal være visst, ja visst er det det• A: it sure is hot today! B: yeah, don't I know it!A: det er jammen varmt i dag! B: ja, det skal være sikkert!don't know about that er ikke så sikker på det, vet ikke heltdon't you know vet du, ikke sant• she is very sweet, don't you knowhun er veldig søt, ikke sant?give somebody to know la noen få vite, meddele noennot know somebody to speak to (litterært, gammeldags) ikke kjenne en personlig (men vite hvem det er)jeg kjenner ham ikke personlig, men vet hvem han erI don't know that I agree with you jeg er ikke så sikker på om jeg er enig med degI know (amer., hverdagslig) ja, ikke sant?I wouldn't know ( hverdagslig) jeg har ingen anelse, jeg vet ikkeknow about kjenne til, vite om• oh yes, I know all about thatjo, det kjenner jeg godt tilfå vite omknow a good thing when one sees it kunne skille mellom bra og dårlig, vite hva som er braknow how to do something vite hvordan noe skal gjøresknow it from oneself vite det av egen erfaringknow no fear ikke vite hva frykt vil siknow of kjenne til, vite om, vitejeg kjenner til ham \/ jeg har hørt om hamknow one's business kunne sine ting, vite hva man snakker omknow oneself kjenne seg selvknow one's own mind vite hva man vil, ikke vingle eller vakleknow someone by name kjenne noen ved navnknow someone by sight kjenne noen av utseendeknow someone for what he\/she is vite hva noen (egentlig) står for, kjenne noens sanne ansiktknow someone to be a friend vite at en er en vennknow something by heart kunne noe utenat, kunne noe på ramsknow what one is about vite hva man gjørknow what's what ( hverdagslig) ikke være tapt bak en vogn, ha god greie på tinglet somebody know si fra, gi noen beskjedsi fra når du er klar, gi beskjed når du er klarnot if I know it ( hverdagslig) ikke så lenge jeg har noe jeg skulle ha sagtone never knows man kan aldri vitethat's all you know about it ( spøkefullt) det er hva du tror, du skulle bare visst du snakker som du har vett tilwhat do you know about that ( hverdagslig) det må jeg si, ser man detwho knows hvem vet, si detyou know (som) du vet, vet du, skjønner du, forstår du• he's a bit stupid, you know...han er litt dum, skjønner du• I was ill, you know -
4 origin
'ori‹in 1. noun(the place or point from which anything first comes; the cause: the origin(s) of the English language; the origin of the disagreement.) opphav, kilde, opprinnelse- original2. noun1) (the earliest version: This is the original - all the others are copies.) original2) (a model from which a painting etc is made: She is the original of the famous portrait.) original, modell•- originally
- originate
- originsopphav--------oppkommesubst. \/ˈɒrɪdʒɪn\/1) ( geografisk tilhørighet) opprinnelse, opphav, tilblivelsemitt hjemsted er Oslo\/jeg er opprinnelig fra Oslo2) ( familie) herkomst, opprinnelse, bakgrunn, avstamning, opphav (spøkefullt)3) ( om utgangspunkt) kilde, opphav, tilblivelse, opprinnelse, begynnelse4) (anatomi, om muskel) utspringin\/by origin av opprinnelse, av opphavorigin of coordinates ( matematikk) origothe origin of species artenes opprinnelseorigins opprinnelse, herkomst, opphav, tilblivelse, utgangspunkt, kilde• what are his origins?hvor er han fra?, hvor kommer han fra?take\/derive\/have one's origin from\/in ha sitt utspring i, ha sin opprinnelse i, ha sitt opphav i, utgå fra -
5 original
1) (existing at the beginning; first: This part of the house is new but the rest is original.) opprinnelig2) ((able to produce ideas which are) new, fresh or not thought of before: original ideas; He has a very original mind.) original, selvstendig, frisk3) ((of a painting etc) by the artist etc, from which copies may be made: The original painting is in the museum, but there are hundreds of copies.) original, ekteoriginalIsubst. \/əˈrɪdʒənl\/1) ( noe opprinnelig eller ekte) original• this is not the original, it is only a copydette er ikke originalen, det er bare en kopi2) ( litteratur) grunntekst, originaltekst3) originalspråk4) nyskaper5) original, raring, særling, særegen personIIadj. \/əˈrɪdʒənl\/1) opphavlig, opprinnelig, første, førstehånds-, ekte, original-, ur-originalspråk, grunnspråk2) original, ny(skapende), særpreget, kreativ, frisk3) original, selvstendigthe original picture originalen -
6 regular
'reɡjulə 1. adjective1) (usual: Saturday is his regular day for shopping; That isn't our regular postman, is it?) vanlig2) ((American) normal: He's too handicapped to attend a regular school.) vanlig, normal3) (occurring, acting etc with equal amounts of space, time etc between: They placed guards at regular intervals round the camp; Is his pulse regular?) jevn, konstant4) (involving doing the same things at the same time each day etc: a man of regular habits.) regelmessig, vane-5) (frequent: He's a regular visitor; He's one of our regular customers.) regelmessig, fast6) (permanent; lasting: He's looking for a regular job.) fast7) ((of a noun, verb etc) following one of the usual grammatical patterns of the language: `Walk' is a regular verb, but `go' is an irregular verb.) regelmessig8) (the same on both or all sides or parts; neat; symmetrical: a girl with regular features; A square is a regular figure.) regelmessig, regulær9) (of ordinary size: I don't want the large size of packet - just give me the regular one.) vanlig (størrelse)10) ((of a soldier) employed full-time, professional; (of an army) composed of regular soldiers.) yrkes-, profesjonell2. noun1) (a soldier in the regular army.) profesjonell, yrkessoldat2) (a regular customer (eg at a bar).) fast kunde•- regularly
- regulate
- regulation
- regulatorregelmessig--------regulærIsubst. \/ˈreɡjʊlə\/1) ( hverdagslig) stamkunde, fast kunde, stamgjest2) ( hverdagslig) fast ansatt3) ( religion) ordensprestIIadj. \/ˈreɡjʊlə\/1) regelmessig2) regelrett, regulær3) fast, vanlig4) jevn, konstant, regelmessig5) ordentlig, riktig, skikkelig6) vedtektsmessig, korrekt, ordentlig7) legal, legitim8) (matematikk, fysikk, grammatikk) regelmessig, regulær9) ( militærvesen) regulær11) ( hverdagslig) ordentlig, riktig, ekte, veritabelas regular as (a) clockwork regelmessig som et urverk, som en klokke, til å stille klokken etterat regular intervals med jevne mellomromregular army stående hærregular frequenter stamgjest, stamkunderegular soldier profesjonell soldatthe regular clergy ordensprester, regularesIIIadv. \/ˈreɡjʊlə\/ ( dialekt)1) regelmessig2) riktig, ordentlig
См. также в других словарях:
first language — n the language that you first learn as a child = ↑native language/tongue, mother tongue ↑mother tongue →↑second language … Dictionary of contemporary English
first language — noun count 1. ) the first language that you learn to speak: NATIVE LANGUAGE 2. ) the main language that people speak in a region or country … Usage of the words and phrases in modern English
first language — first languages N COUNT Someone s first language is the language that they learned first and speak best; used especially when someone speaks more than one language … English dictionary
First language — The monument for the Mother tongue in Nakhchivan, Azerbaijan Mother tongue redirects here. For other uses, see Mother tongue (disambiguation). Native speaker redirects here. For the novel, see Native Speaker. A first language (also native… … Wikipedia
first language — noun one s native language; the language learned by children and passed from one generation to the next • Syn: ↑mother tongue, ↑maternal language • Hypernyms: ↑natural language, ↑tongue * * * ˌfirst ˈlanguage f132 [first language … Useful english dictionary
first language — UK / US noun [countable] Word forms first language : singular first language plural first languages linguistics 1) the first language that you learn to speak 2) the main language that people speak in a region or country … English dictionary
first language — noun a) the first language one is taught to speak; ones native language. b) the language one feels most comfortable and capable with … Wiktionary
ˌfirst ˈlanguage — noun [C] 1) the first language that you learn to speak 2) the main language that people speak in a region or country … Dictionary for writing and speaking English
first language — noun (C) the language that you first learn as a child compare second language … Longman dictionary of contemporary English
first language — /fɜst ˈlæŋgwɪdʒ/ (say ferst langgwij) noun the language first used by a person for oral communication and often identified with one s nationality; mother tongue. Also, native language …
first language — ➡ World English * * * … Universalium
