-
1 fiolin
-
2 fiolin
-en, -er -
3 fiolin
violin -
4 fiolin
ვიოლინო -
5 скрипка
-
6 fiddle
'fidl 1. noun1) (a violin: She played the fiddle.) fele, fiolin2) (a dishonest business arrangement: He's working a fiddle over his taxes.) svindel, fusk2. verb1) (to play a violin: He fiddled while they danced.) spille fele2) ((with with) to make restless, aimless movements: Stop fiddling with your pencil!) fingre med, leke med, plukke på3) (to manage (money, accounts etc) dishonestly: She has been fiddling the accounts for years.) fuske/sjonglere/manipulere med•- fiddler- fiddler crab
- on the fiddlefele--------fiolinIsubst. \/ˈfɪdl\/1) ( hverdagslig) fele, fiolin2) ( sjøfart) slingrebrett3) (britisk, hverdagslig) svindel, bedrageri, lureri, muffensfit as a fiddle frisk som en fiskhave a face as long as a fiddle være lang i ansikteton the fiddle drive med noe muffens, svindleplay first fiddle ( også overført) spille førstefiolinplay second fiddle ( også overført) spille annenfiolinIIverb \/ˈfɪdl\/1) ( hverdagslig) spille fele, spille fiolin2) (britisk, slang) fuske med, jukse med, snyltefiddle away ( hverdagslig) sløse bort, forspillefiddle (about) with fingre på, plukke påpusle med, sysle med -
7 violin
(a type of musical instrument with four strings, played with a bow: She played the violin in the school orchestra; Can you play that on the violin?) fiolin, felefiolinsubst. \/ˌvaɪəˈlɪn\/1) ( musikk) fiolin2) fiolinistplay the first violin ( også overført) spille førstefiolin, være førstefiolinist -
8 spille
I -t (-n)трата, потеря (сил, энергии), непроизводительный расходgå til spille — тратиться (расходоваться) попусту, пойти прахом
II -te, -t1) играть (в разн. знач.)spille falsk — фальшивить, играть фальшиво
spille fiolin —, piano (уметь) играть на скрипке, рояле
spille på fiolin (piano) — играть, исполнять на скрипке (рояле)
spille første spill — играть первую скрипку (тж. перен.)
gå og spille hos én — учиться музыке у кого л.
spille med alle kort på bordet — играть в открытую, вести игру в открытую
spille under dekke med noen — хитрить с кем-л.
2) переливаться, сверкать, мерцать (о звёздах)3) лицемерить, притворяться4) токовать (о глухаре, тетереве)spille inn:
spille opp — заиграть, грянуть
spille seg — забавляться, потешаться (над кем-л. - med)
spille bankerott (fallit) — оказаться банкротом, обанкротиться
III -te, -t1) попусту тратить, расточать, терять (время)2) (нечаянно) рассыпать, расплёскивать, разливать, проливать -
9 belly
'beliplural - bellies; noun(the part of the body between the breast and the thighs, containing the bowels: the horse's belly; I've a pain in my belly.) mage(region), vom, buk- bellyflop
- belly-laughbuk--------mage--------underlivIsubst. \/ˈbelɪ\/1) mage, vom2) ( hos dyr) buk3) ( på skip eller fly) underside4) ( på båt e.l.) (hult) indre5) utbuling, runding6) ( sjøfart) buk på seil7) ( på fiolin e.l.) lokk8) ( typografi) forside, signatursidebellies skinn eller lær fra dyrebuk ( ull fra sauebuk) bukullmake a god of one's belly ha magen til gudIIverb \/ˈbelɪ\/svulme, få til å svulmebelly out (få til å) bule ut, (få til å) svulme -
10 chin rest
subst. \/ˈtʃɪnrest\/( på fiolin) hakebrett -
11 Cremona
-
12 mastery
noun ((usually with over or of) control, great skill or knowledge: We have gained mastery over the enemy.) herredømme; beherskelseherredømmesubst. \/ˈmɑːst(ə)rɪ\/1) herredømme, kontroll2) beherskelse, dyktighet3) kunnskap, ekspertise -
13 mute
mju:t1) (unable to speak; dumb.) stum2) (silent: She gazed at him in mute horror.) stum, stille3) ((of a letter) not sounded in certain words: The word `dumb' has a mute `b' at the end.) stum (bokstav)•- mutelydempe--------stumIsubst. \/mjuːt\/1) stum person2) ( teater) statist3) ( musikk) sordin, demper4) ( språkvitenskap) stum bokstav, klusil, lukkelyd5) ( gammeldags) sørgemarskalk6) ( jus) forklaring: tiltalt som nekter å uttale segIIverb \/mjuːt\/dempe, bruke sordin (musikk)IIIadj. \/mjuːt\/1) stum, målløs, taus2) ( språkvitenskap) stum, som ikke uttalesstand mute (of malice) ( jus) nekte å uttale seg i retten -
14 nut
1) (a fruit consisting of a single seed in a hard shell: a hazel-nut; a walnut.) nøtt2) (a small round piece of metal with a hole through it, for screwing on the end of a bolt to hold pieces of wood, metal etc together: a nut and bolt.) mutter•- nutty- nutcracker
- nutshell
- in a nutshellmutterIsubst. \/nʌt\/1) ( også overført) nøtt2) (nøtte)kjerne3) ( teknikk) mutter4) (slang, hode) nøtt, knoll5) ( hverdagslig) raring, tosk, vriompeis6) ( hverdagslig) entusiast, -fantast, -elsker, -idiot7) sal (på fiolin), frosch (på fiolinbue)8) (hverdagslig, gammeldags) lapsbe\/go off one's nuts være\/gå fra vettetdo one's nuts være fra seg av sinne\/opphisselsenot for nuts ikke i det hele tatt, ikke for fem ørenuts (vulgært, testikler) baller småkull, nøttekullthe nuts and bolts of something de praktiske detaljene ved noeIIverb \/nʌt\/plukke nøttergo nutting gå ut og plukke nøtter -
15 score
sko: 1. plurals - scores; noun1) (the number of points, goals etc gained in a game, competition etc: The cricket score is 59 for 3.) skåre, testresultat, poengtall2) (a written piece of music showing all the parts for instruments and voices: the score of an opera.) partitur3) (a set or group of twenty: There was barely a score of people there.) snes2. verb1) (to gain (goals etc) in a game etc: He scored two goals before half-time.) få mål/poeng, skåre2) ((sometimes with off or out) to remove (eg a name) from eg a list by putting a line through it: Please could you score my name off (the list)?; Is that word meant to be scored out?) stryke ut/over3) (to keep score: Will you score for us, please?) føre regnskap med poengtallet•- scorer- score-board
- on that score
- scores of
- scores
- settle old scoreshakk--------nag--------skårIsubst. \/skɔː\/1) ( sport) poeng, poengtall, stilling2) ( sport og spill) (poeng)regnskap3) regnskap, regning, gjeld• this was a long score!4) ( skole eller statistikk) poeng, poengverdi5) ( slang) siste nytt, fremdrift• what's the score on the murder case investigation?6) merke, spor, ripe, fure7) (markerings)strek, stripe8) sprekk, revne9) ( sport) startstrek10) anledning, grunn• on what score did he buy roses?11) snes, tjau, tyvetalls21) ( bokbinding) rille, falsdeath pays all scores døden soner for alt, døden gjør opp ethvert regnskapby the scores (i) snesvis, (i) massevisfinal score resultat, sluttresultatkeep (the) score føre regnskap, føre protokollknow the score ( hverdagslig) være orientert, vite hvordan ting ligger an, vite hva som trengsknow the scores se kjensgjerningene i øynenemake a good score få mange poeng score mange målon that score eller on this score av denne grunn hva det angåron the score of på grunn avover the score ( hverdagslig) urettferdig, urimeligpay one's score betale det man skylderput down something to someone's score ( også overført) sette noe på noens regningrun up a score ( hverdagslig) stifte gjeld, kjøpe på kritascores of snesvis av, massevis avscores of times utallige gangerIIverb \/skɔː\/1) ( sport) score, skyte, ta (poeng)2) holde regnskap over, føre regnskap over, føre protokoll, regne (poeng)3) vinne, seire, (kunne) notere4) ( hverdagslig) gjøre lykke, gjøre suksess5) ( i eksamen) score, oppnå6) regnes som, gjelde for, gi7) ( skoleverk) bedømme (ved poenggivning), poengsette8) lage hakk i, lage merke i, streke, merke, understreke (i bok)9) (amer.) irettesette, ta i skole, gå til angrep på• did you score last night?14) (slang, om narkotika) fikse, skaffe16) ( bokbinding) brette, falsescore a hit få inn et støt få inn en fulltrefferbe scored by ha merke(r) etterscore off kutte ned, reduserescore off someone ( hverdagslig) beseire noen, triumfere over noen sette noen på plass, ydmyke noenscore over vinne\/seire over, være bedre ennscore something out stryke over\/ut noescore something up against\/to someone ( også overført) sette opp noe på noens regning, legge noen noe til lastscore under understrekescore up runs ( i cricket) regne poengscore up someone ( handel) holde regning på noen, skrive opp hva noen er skyldig -
16 scroll
skrəul(a roll of paper or parchment with writing on it.) skriftrullerullIsubst. \/skrəʊl\/1) bokrulle, skriftrulle2) kladd, liste3) krusedull, snirkel4) ( kunst) arabesk5) ( arkitektur) volutt6) ( på fiolin) snegl7) ( sjøfart) forsiring, krøll8) (EDB, om tekst på skjerm) rullingIIverb \/skrəʊl\/1) lage snirklete figurer, krote2) skrive på (pergament)rull3) (EDB, om tekst på skjerm) rulle4) rulle sammen -
17 soundbox
subst. \/ˈsaʊn(d)bɒks\/1) ( på grammofon av gammel type) lyddåse2) ( på fiolin e.l.) resonanskropp -
18 string
1. striŋ noun1) ((a piece of) long narrow cord made of threads twisted together, or tape, for tying, fastening etc: a piece of string to tie a parcel; a ball of string; a puppet's strings; apron-strings.) snor; tråd; bånd2) (a fibre etc, eg on a vegetable.) strengel, tråd3) (a piece of wire, gut etc on a musical instrument, eg a violin: His A-string broke; ( also adjective) He plays the viola in a string orchestra.) streng4) (a series or group of things threaded on a cord etc: a string of beads.) (-)kjede, -snor2. verb1) (to put (beads etc) on a string etc: The pearls were sent to a jeweller to be strung.) tre/sette på snor2) (to put a string or strings on (eg a bow or stringed instrument): The archer strung his bow and aimed an arrow at the target.) sette strenger på3) (to remove strings from (vegetables etc).) strengle bønner (osv.)4) (to tie and hang with string etc: The farmer strung up the dead crows on the fence.) binde/henge opp•- strings- stringy
- stringiness
- string bean
- stringed instruments
- have someone on a string
- have on a string
- pull strings
- pull the strings
- string out
- strung up
- stringent
- stringently
- stringencysnor--------strengIsubst. \/strɪŋ\/1) hyssing, snøre2) bånd, lisse3) line, snor4) streng5) ( til marionettdukke) tråd6) knippe7) (lang) rad, rekke, serie8) kjede, rekke9) ( overført) kjede, remse, strømfirst string første alternativ, førstevalg ( sport) førstelag, A-laghave all the strings in one's hands holde alle tråder i sin håndhave many strings to one's bow ha flere strenger å spille på ha noe (mer) i bakhåndhave someone on a string ha taket på noen la noen danse etter ens egen pipe holde noen på gress, ha noen på pinebenkenmake a string of træ på en snor• he lent me $1000 with no strings attachedpull a string for someone legge inn et godt ord for noenpull strings bruke sin innflytelse, trekke i trådenepull the strings trekke i trådene, være den som har kontrollensecond string andre alternativ, reserve, andrevalg reservelag, B-lagstrings strengeinstrumenter, strykereII1) sette streng(er) på, strenge2) forsyne med snøre, forsyne med hyssing e.l.3) spenne4) stemme5) spenne (ut), strekke6) ( også string up) henge opp, behenge7) træ på en snor8) binde med snor, feste med snor9) snøre (sammen)10) anbringe i rekke(r), stille opp på rekke12) (spesielt amer., slang) lure, holde for narr, drive gjøn med13) danne en rekke14) forklaring: være frilansreporter som får betalt per linjebe all strung up ha nervene i helspenn, være i helspennstring a bow sette streng(er) på en bue spenne en buestring along with holde\/henge sammen med holde med, stemme medstring out spenne ut, strekke ( overført) tvære ut, trekke ut spre ut strekke seg ut i en lang rekkestring someone along (amer. slang) holde noen på pinebenken lure noen, narre noenstring together sette\/knytte sammen henge sammenstring up gjøre anspent\/nervøs stimulere, styrke, stive opp( hverdagslig) henge, drepestrung out (amer.) påvirket av alkohol, alkoholpåvirket påvirket av narkotika, narkotikapåvirketIIIadj. \/strɪŋ\/strenge-, stryke- -
19 tone
təun 1. noun1) ((the quality of) a sound, especially a voice: He spoke in a low/angry/gentle tone; He told me about it in tones of disapproval; That singer/violin/piano has very good tone.) klang, tone(fall)2) (a shade of colour: various tones of green.) nyanse, fargetone3) (firmness of body or muscle: Your muscles lack tone - you need exercise.) (muskel)tonus4) (in music, one of the larger intervals in an octave eg between C and D.) heltone2. verb(to fit in well; to blend: The brown sofa tones (in) well with the walls.) stå til, passe/harmonisere med- tonal- toneless
- tonelessly
- tone downklang--------note--------tone--------tonefallIsubst. \/təʊn\/1) tone, tonefall, klang• don't speak to me in that tone!2) (musikk, også whole tone) heltone3) ( gregoriansk) melodi4) ( språkvitenskap) intonasjon, tonefall, toneleie5) (maleri, fotografi e.l.) (farge)tone, nyanse, valør6) karakter, stil7) atmosfære, stemning, tone, preg, ånd8) god kondisjon, spenst, form9) (fysiologi, også muscle tone) (muskel)tonus, tonisitet (spenning)falling tone ( språkvitenskap) falltonefundamental tone ( musikk) grunntonemental tone god psykisk helserising tone ( språkvitenskap) stigtoneset the tone ( også overført) slå an tonen, angi tonensharpen the tone skjerpe tonenforklaring: ringetone som angir meldingen «ikke tilgjengelig»IIverb \/təʊn\/1) ( om fotografi) tone2) ( musikk) stemme3) (om maleri, fotografi e.l.) endre fargetonetone down ( også overført) tone ned, dempe, moderere, (av)svekke, mildne, formilde• can you tone down the pitch?dempes, modereres, tones ned, stemmes nedtone in with harmonere med, stå godt tiltone up forsterke tonen, tone oppstemme opp styrkeforsterkes ( overført) få nye krefter -
20 viola da gamba
subst. \/vɪˌəʊlədəˈɡæmbə\/, \/vaɪˌəʊlədəˈɡæmbə\/( stor fiolin til å holde mellom knærne) viola da gamba
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Ole Bull — Ole Bornemann Bull redirects here. For the ophthalmologist, see Ole Bornemann Bull (physician). Ole Bull Background information Birth name … Wikipedia
Thomas Tellefsen — Thomas Dyke Acland Tellefsen (November 26 1823 October 6 1874) was a Norwegian pianist and composer.Thomas Tellefsen was born in Trondheim, Norway, where he studied with his father, the organist Johan Christian Tellefsen, and with Ole Andreas… … Wikipedia
Knutsen & Ludvigsens Beste — Infobox Album Name = Knutsen Ludvigsens Beste Type = greatest Artist = Knutsen Ludvigsen Released = 1996 Genre = Pop Length = 61:28 Producer = Øystein Dolmen/Gustav Lorentzen Knutsen Ludvigsens Beste is a greatest hits album by Knutsen Ludvigsen … Wikipedia
Eva Knardahl — Freiwald (* 10. Mai 1927; † 3. September 2006 in Oslo) war eine norwegische klassische Pianistin, die gleichermaßen als musikalisches Wunderkind wie als erwachsene Künstlerin Karriere machte. Ihr Debüt spielte sie im Alter von 12 Jahren mit dem… … Deutsch Wikipedia
Knardahl — Eva Knardahl Freiwald (* 10. Mai 1927; † 3. September 2006 in Oslo) war eine norwegische klassische Pianistin, die gleichermaßen als musikalisches Wunderkind wie als erwachsene Künstlerin Karriere machte. Ihr Debüt spielte sie im Alter von 12… … Deutsch Wikipedia
Flines-lès-Mortagne — 50° 30′ 28″ N 3° 28′ 02″ E / 50.5077777778, 3.46722222222 … Wikipédia en Français
Холанн — Холанн, Ингебрет Ингебрет Холанн (норв. Ingebret Haaland; 2 августа 1878(18780802), Ставангер 6 августа 1934) норвежский скрипач, композитор и органист. Учился у Густава Ланге и Йоханнеса Хорклоу в Христиании, затем в Берлине. В… … Википедия
Arvid Kleven — (* 29. November 1899 in Trondheim; † 23. November 1929 in Kristiania) war ein norwegischer Komponist. Kleven studierte in Oslo Flöte bei Axel Andersen und Musiktheorie bei Gustav Lange. Ab 1919 war er Flötist im Orchester des Nationaltheaters,… … Deutsch Wikipedia
Bjarne Brustad — (* 4. März 1895 in Kristiania; † 20. Mai 1978 in Oslo) war ein norwegischer Komponist, Geiger und Bratscher. Brustad studierte Komposition und Violine am Konservatorium von Oslo und in Berlin, wo Gustav Lange, Emil Telmányi und Carl Flesch zu… … Deutsch Wikipedia
Холанн, Ингебрет — Ингебрет Холанн (норв. Ingebret Haaland; 2 августа 1878(18780802), Ставангер 6 августа 1934) норвежский скрипач, композитор и органист. Учился у Густава Ланге и Йоханнеса Хорклоу в Христиании, затем в Берлине. В 1904 1914 гг … Википедия