-
1 fete
feit(an entertainment, especially in the open air, with competitions, displays, the selling of goods etc usually to raise money, especially for charity: We are holding a summer fete in aid of charity.)Isubst. \/feɪt\/ eller fête1) stor friluftsfest, veldedighetsfest, basar2) festival, underholdning, høytidelighet3) ( i katolske land) helgendag, navnedag (for barn oppkalt etter en helgen)IIverb \/feɪt\/ eller fêteholde en fest for, hylle med en fest, feire, hylle -
2 fatten
-
3 beef
bi:f(the flesh of a bull, cow or ox, used as food.) oksekjøtt- beefyoksekjøttIsubst. \/biːf\/1) oksekjøtt, storfekjøtt, storfeslakt2) (i flertall: beeves) gjøokse, gjøku3) (hverdagslig, om person) kjøtt, muskler4) (hverdagslig, overført) kraft, meningsfylt innhold (i tale e.l.)beef cattle slaktefe, gjøkvega herd of beef en flokk slaktefeIIverb \/biːf\/(spesielt amer.) fete, forsterke -
4 fat
fæt 1. noun1) (an oily substance made by the bodies of animals and by some plants: This meat has got a lot of fat on it.) fett2) (a kind of such substance, used especially for cooking: There are several good cooking fats on the market.) matfett2. adjective1) (having a lot of fat on one's body; large, heavy and round in shape: He was a very fat child.) fet2) (large or abundant: Her business made a fat profit; A fat lot of good that is! (= That is no good at all)) stor, rikelig•- fatness- fatten
- fatty
- fattiness
- fat-headfett--------fruktbar--------svær--------tjukk--------tykkIsubst. \/fæt\/1) fett2) fettstoff3) fedme, overvekt4) overflod, overmål5) (teater, slang) glansrollechew the fat slå av en prat, skravle, sladre prate i vei i det uendeligecrack a fat ( slang) få ereksjondeep fat frityrlive on the fat of the land eller live off the fat of the land leve godt, ha gode tider, ha det beste av altput on fat eller put on flesh gå opp i vektthe fat det feteste, den fete delen, det bestethe fat is in the fire ( hverdagslig) det oser hett, fanden er løs, nå er hundreogett uteunsaturated fat umettet fettIIverb \/fæt\/1) ( gammeldags) gjø, fete opp2) bli fetIIIadj. \/fæt\/1) tykk, fet, korpulent, pløsete, kvapsete, spekket2) (vel)gjødd, slakte-, gjø-slaktedyr\/gjøfe3) stor, diger, svær, tykk4) fet, fettet, fettholdig, oljete• fat food5) fruktbar, fet6) (amer.) kvaerik, harpiksholdig7) givende, innbringende, fet8) rikelig, velforsynt, velfylta fat chance (hverdagslig, spøkefullt) forsvinnende liten sjansea fat part ( teater) en stor rollecut it fat ( slang) legge på litt ekstrafat cat ( nedsettende) rik og innflytelsesrik person (spesielt forretningsmann eller politiker)fat (face) type ( typografi) fet typegrow fat bli fet, bli tykk, legge på segit's not over till the fat lady sings ( hverdagslig) det er ikke over før det er over -
5 feed
fi:d 1. past tense, past participle - fed; verb1) (to give food to: He fed the child with a spoon.) gi mat, fôre; amme2) ((with on) to eat: Cows feed on grass.) beite, gresse, ete2. noun(food especially for a baby or animals: Have you given the baby his feed?; cattle feed.) mat, føde- fed upfôr--------fôre--------mateIsubst. \/fiːd\/1) fôr, beite2) fôring3) porsjon fôr, (fôr)rasjon, porsjon mat4) ( hverdagslig) måltid5) (amer., hverdagslig) mat, føde6) ( teknikk) mating, tilførsel, påfylling(smateriale)7) lading (av pistol)8) mate-9) ( elektronikk) mating, framføringbe off one's feed ( hverdagslig) ikke ha matlyst være nedslått, deppa være sykbe on the feed ( om fisk) nappehave a good feed få seg et solid måltidout at feed ute på beiteput on the feed bag ( hverdagslig) spise (et måltid)II1) ( elektronikk) mate2) fôre, gi mat tilgi hestene havre (å spise) \/ fôre hestene med havre3) bespise, gi mat til4) fø, (liv)nære5) mate, gi bryst6) gi næring til7) ( overført) gi næring til8) forsyne, tilføre, mate, fylle på, fylle i9) ( om elv) ha sitt utløp i, forsyne med vann10) beite, gresse12) (spøkefullt, om person) ete, hive i segbe fed by få tilløp frafeed a forward with passes ( sport) sende pasninger \/ passe til en løperfeed into gå inn ifeed off fete opp beite på, spise av bruke som beitefeed on livnære seg på, leve av( overført) leve på, glede seg overfeed one's eye with something la øyet fråtse i noefeed one's face ( slang) slenge i seg matfeed somebody with something mate noen med noefeed somebody's vanity smigre noenfeed something into\/in\/to something mate noe inn i noe, fylle noe inn i noefeed the fire legge (mer) ved på ilden, holde ilden ved likefeed the fishes være sjøsyk, mate krabbenefeed up fete oppfeed with mate med, forsyne medmany mouths to feed mange munner å mette -
6 batten
'bætn(a piece of wood used for keeping other pieces in place: These strips are all fastened together with a batten.) tverrtre, bjelke, lekteIsubst. \/ˈbætn\/1) ( bygg) planke, list, tverrtre, labank2) ( båt) skalkelist, labankbatten and space ceiling ( båt) sprinkelgarneringIIverb \/ˈbætn\/1) forsterke med plank e.l.2) (båt, også batten down) skalkeIIIverb \/ˌbætn\/fråtse, fete segbatten on somebody ( overført) leve godt på noens bekostning -
7 black type
subst.( typografi) fete typer -
8 display type
subst.( typografi) fete typer -
9 fattism
subst. \/ˈfætɪzm\/diskriminering av fete mennesker -
10 pad
I 1. pæd noun1) (a soft, cushion-like object made of or filled with a soft material, used to prevent damage by knocking, rubbing etc: She knelt on a pad to clean the floor.) pute, underlag2) (sheets of paper fixed together: a writing-pad.) skrive-/tegneblokk3) (a platform from which rockets are sent off: a launching-pad.) utskytingsplattform2. verb(to put a pad in or on (for protection, to make big enough etc): The shoes were too big so she padded them with cottonwool.) fôre, stoppe ut, polstre- padding- pad out II pæd past tense, past participle - padded; verb(to walk softly: The dog padded along the road.) rusle, tusle, traskepolstre--------puteIsubst. \/pæd\/1) ( om underlag) pute, salpute, støtpute2) stopping, vattering3) ( spesielt på fete kropper) valk4) notisblokk, skriveblokk, tegneblokk5) ( sport) benskinne6) (skrive)underlag, teppe7) bind8) ( om rakett) utskytningsrampe9) ( zoologi) tredepute, pute, fot (hos visse dyr)10) ( kortform for ink pad) stempelpute, svertepute11) ( til polering) polerball, polerhette12) ( telekommunikasjon) dempeledd13) (slang, amer.) hybel, kåkelectric heating pad varmeputeshoulder pad skulderputewriting pad skriveunderlagIIsubst. \/pæd\/1) ( slang eller dialekt) sti, vei2) subbing, tassing, rusling, trasking, traving (om hest)3) ( gammeldags) lett passgjengerIIIverb \/pæd\/1) fôre ut, stoppe ut2) polstre3) vatterepad out fylle ut (med overflødig stoff)IVverb \/pæd\/1) rusle, tusle, gå langsomt, subbe, tasse2) traske, trave -
11 plump
I adjective(pleasantly fat and rounded; well filled out: plump cheeks.) god og rund, småfet- plumply- plumpness
- plump up IIlubben--------plumpeIsubst. \/plʌmp\/1) tungt fall, dump2) ( spesielt skotsk) regnskurIIsubst. \/plʌmp\/( gammeldags) flokkIIIverb \/plʌmp\/bli fyldigere, legge seg ut, ese ut, gjøre fetere, gjøre fyldigplump out bli fyldig, bli rundere, legge seg utplump up bli fyldig, bli rundere, legge seg ut gjøre fyldig, gjøre tykkere, fete opp (om husdyr)IVverb \/plʌmp\/1) falle brått, slenge seg, kaste seg, dumpe ned, plumpe2) kaste, slippe brått3) ( om utsagn) plumpe ut med, kaste frem4) rose, berømmeplump down ( også plump oneself down) slenge seg, kaste segslippe, kasteplump for (politikk, spesielt britisk) bruke alle sine stemmer på en kandidat(britisk, hverdagslig) foretrekke, holde på, velgeplump out kaste frem, plumpe ut med kontant, direkteplump up (om sengeklær, puter e.l.) riste oppVadj. \/plʌmp\/1) fyldig, lubben, rund2) ( hverdagslig) stinn, full3) ( hverdagslig) stor, fetVIadj. \/plʌmp\/( overført) direkte, kontant, likefrem, uttrykkeligsvare noen tvert «nei»VIIadv. \/plʌmp\/ ( hverdagslig)1) pladask, bums2) ( overført) direkte, kontant, rett ut3) loddrett, rett ned -
12 splash
splæʃ 1. verb1) (to make wet with drops of liquid, mud etc, especially suddenly and accidentally: A passing car splashed my coat (with water).) skvette, sprute, søle2) (to (cause to) fly about in drops: Water splashed everywhere.) plaske, sprute, skvette3) (to fall or move with splashes: The children were splashing in the sea.) plaske4) (to display etc in a place, manner etc that will be noticed: Posters advertising the concert were splashed all over the wall.) slå stort opp2. noun1) (a scattering of drops of liquid or the noise made by this: He fell in with a loud splash.) plask2) (a mark made by splashing: There was a splash of mud on her dress.) flekk, skvett3) (a bright patch: a splash of colour.) sterk fargeeffektplaskIsubst. \/splæʃ\/ eller splosh1) plask, plasking, skvalp(ing), skvulp(ing)2) sprøyt, skvett, sprut, stenk, skyll3) (farget) flekk, sterk fargeeffekt, livlig fargeeffekt4) det å stille til skue, flotte segmake a splash ( hverdagslig) vekke oppsikt, vekke sensasjon strø penger omkring seg, slå på stortrommenIIverb \/splæʃ\/ eller splosh1) plaske, skvette, sprute, søle2) oversprøyte, (be)stenke3) ( om sollys e.l.) skinne grelt, stråle (overdådig)4) gi sterk fargeeffekt, sette farger på5) (hverdagslig, om nyheter) slå stort opp, lage fete overskrifter avsplash oneself plaske vann på segsplash one's money about ( hverdagslig) strø om seg med pengersplash out flotte seg, være raus med pengersplash out on unne seg, spandere på segsplash over skvalpe ut\/overIIIadv. \/splæʃ\/ eller sploshpladaskIVinterj. \/splæʃ\/ eller sploshplask -
13 streak
stri:k 1. noun1) (a long, irregular mark or stripe: There was a streak of blood on her cheek; a streak of lightning.) stripe, strek2) (a trace of some quality in a person's character etc: She has a streak of selfishness.) trekk, anstrøk2. verb1) (to mark with streaks: Her dark hair was streaked with grey; The child's face was streaked with tears.) stripe, bli stripet2) (to move very fast: The runner streaked round the racetrack.) suse, stryke•- streakysnev--------stripeIsubst. \/striːk\/1) strime, stripe, rand, strek2) åre, rand3) drag, trekk, innslag, anstrøk4) periode med hell5) ( hverdagslig) forklaring: det å springe naken på offentlige steder for å vekke oppsikthave a streak of (good) luck ha flaks, ha hellet med seghit a winning streak eller be on a winning streak ri på en bølge av medganglike a streak (of lightning) som et oljet lynstreak of light lysstrime, lyssstripetalk a blue streak (amer., hverdagslig) prate som en foss, prate svært fort eller svært mye• once he got started, he talked a blue streaknår han først kom i gang, pratet han som en fossIIverb \/striːk\/1) stripe, danne striper, danne strimer, gjøre strimet, gjøre stripet2) åre, gjøre randet3) ( om hår) stripe4) streke, lage streker5) ( hverdagslig) fare, suse6) ( hverdagslig) forklaring: springe naken på offentlige steder for å vekke oppsiktstreak off stikke av, stryke av gårde -
14 tallow
talgIsubst. \/ˈtæləʊ\/talgIIverb \/ˈtæləʊ\/1) talge, smøre inn med talg2) fete krøtter, gjø krøtter
См. также в других словарях:
fête — fête … Dictionnaire des rimes
fêté — fêté … Dictionnaire des rimes
FÊTE — La fête, ses acteurs et ses artifices, ses parures et ses techniques, ses réglementations et les espaces dans lesquels elle peut se dérouler, son temps spécifique se différenciant du temps de la quotidienneté, est devenue, depuis la fin des… … Encyclopédie Universelle
Fete — Fête Pour les articles homonymes, voir Fête (homonymie). Le centenaire de l indépendance , la représentation d une fête populaire en France … Wikipédia en Français
fêté — fêté, ée (fê té, tée) part. passé. 1° Chômé. Une fête fêtée. 2° Bien reçu, accueilli avec empressement. • Est toujours bien fêté celui chez qui l on mange, LAMOTTE Fabl. v, 11. • Celui ci furieux de me voir fêté dans mon infortune, et lui … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
Fête — ist das französische Wort für ein Fest und bezeichnet u. a. die periodisch wiederkehrenden Veranstaltungen: Fête de la Musique Fête des Vendanges in Neuenburg NE Fête des Vignerons Eingedeutscht entspricht das Wort Fete des Weiteren in etwa… … Deutsch Wikipedia
Fete — Sf std. stil. (18. Jh.) Entlehnung. Entlehnt aus frz. fête f. Fest , dieses aus l. fēsta f. zu l. fēstus festlich . Ebenso ne. fete, fête, ndn. fetere, nnorw. fetere; Fest. ✎ DF 1 (1913), 210. französisch frz … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
fete — or fête [fāt, fet] n. [Fr fête < OFr feste: see FEAST] a festival; entertainment; esp., a gala entertainment held outdoors vt. feted or fêted, feting or fêting to celebrate or honor with a fete; entertain … English World dictionary
Fete — (scherzhaft für:) »Fest«: Das seit dem 18. Jh. bezeugte Substantiv stammt aus der Studentensprache. Es tritt gleichwertig neben das schon im 17. Jh. vorhandene Studentenwort Festivität. Während Letzteres eine scherzhafte Eindeutschung ist von lat … Das Herkunftswörterbuch
Fete — (f[=e]t), n. [See {feat}.] A feat. [Obs.] Chaucer. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
Fete — Fete, n. pl. [See {Foot}.] Feet. [Obs.] Chaucer. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English