Перевод: со всех языков на все языки

со всех языков на все языки

fast+fisk

  • 1 fisk

    I -en, -er
    2) тип, субъект
    3) полигр. буква чужого шрифта

    falle i fisk — рассыпаться, перен. не удаться, провалиться

    4) pl Fiske(r)ne — Рыбы (созвездие)

    være fast (løs) i fisken:

    а) иметь крепкие (слабые, дряблые) мускулы
    б) быть безвольным, бесхарактерным

    det er hverken fugl eller fisk — ни рыба ни мясо, ни то ни сё

    II - en
    жетон, фишка

    Норвежско-русский словарь > fisk

  • 2 DRAGA

    * * *
    I)
    (dreg; dró, drógum; dreginn), v.
    1) to draw, drag, pull;
    draga heim viðinn, to drag the logs home;
    draga árar, to pull the oars;
    absol., drógu þeir skjótt eptir, they soon pulled up to them;
    draga boga, to draw the bow;
    draga segl, to hoist sails (= draga upp segl);
    draga fisk, to catch, pull up fish with a line;
    draga kvernstein, to turn the millstone, to grind;
    2) to draw, inhale (draga úþefjan með nösum);
    draga nasir af e-u, to smell a thing;
    draga öndina, to breathe, live;
    3) to procure, earn, gain (þegar hann hafði fé dregit sem hann vildi);
    draga e-m e-t, to procure (or get) one a thing (eigi sögðust þeir vita, at hann drœgi Haraldi ríki);
    4) to employ as a measure (draga kvarða við viðmál);
    5) to prolong protract (dvalir þessar drógu tímann);
    6) to delay, put off, defer;
    vil ek þessi svör ekki láta draga fyrir mér lengi, I will not wait long for these answers;
    hann dró um þat engan hlut, he made no subterfuge;
    7) to delineate, draw a picture (var dregit á skjöldinn leo með gulli);
    í þann tíma sem hann dregr klæðaföllin (the folds);
    8) to trim or line garments (treyjan var dregin útan ok innan við rauða silki);
    with dat., hjálmr hans var dreginn leiri (overlaid with clay), er áðr var (dreginn) gulli;
    9) intrans to move, draw;
    drógu þeir þeim svá nær (came so near to them), at;
    10) with preps.:
    draga föt, skóklædi af e-m, to pull off one’s clothes, shoes;
    draga hring af hendi sér, to take off a ring from one’s hand;
    dró hann þá grunninu, he pulled them off the shallow;
    draga e-t af e-u, to draw, derive from a source;
    draga e-t af, to take off (Þ. hafði látit af draga brúna);
    draga e-t af við e-n, to keep back, withhold, from one;
    man héðan af eigi af dregit við oss, henceforth we shall no be neglected, stinted;
    Egill dró at sér skipit, E. pulled the ship close up to himself;
    draga vél at e-m, to draw wiles around one;
    draga spott, skaup, at e-u, to hold a thing up to ridicule;
    draga at lið, föng, to collect troops, stores;
    dró at honum sóttin, the illness drew closer to him, he grew worse;
    impers., dró at mætti hans, dró at um matt hans, his strength declined (fell off);
    til þess er dró at degi, till the day drew near;
    þá er dregr at jólum, when Yule drew near;
    dró at því (the time drew near). at hann væri banvænn;
    tók þá at draga fast at heyjum hans, his stock of hay was rapidly diminishing;
    svá dregr at mér af elli, svengd, þorsta, I am so overcome by old age, hunger, thirst;
    nú þykki mér sem fast dragi at þér, that thou art sinking fast;
    draga hring á hönd sér, to put a ring on one’s hand;
    draga (grun) á e-t, to suspect;
    draga á vetr, to rear through the winter (Hrafnkell dró á vetr kálf ok kið);
    impers., dregr á tunglit, the moon is obscured (= dregr myrkr á tunglit);
    dimmu þykkir draga á ráðit Odds, it looks as if a cloud was drawing over Odds’ affairs;
    dregr á gleði biskups, the bishop’s gladness was obscured;
    draga eptir e-m, to gain on one (Þórarinn sótti ákaft róðrinn ok hans menn, ok drógu skjótt eptir þeim Steinólfi ok Kjallaki);
    draga eptir e-m um e-t, to approach one, to be nearly equal to one, in a thing;
    um margar íþróttir (in many accomplishments) dró hann fast eptir Ólafi konungi;
    draga e-t fram, to produce, bring forward (draga fram athugasamlig dœmi); to further, promote (draga fram hlut e-s);
    draga fram kaupeyri sinn, to make money;
    draga fram skip, to launch a ship;
    impers., dregr frá, (cloud darkness) is drawn off;
    hratt stundum fyrir, en stundum dró frá, (clouds) drew sometimes over, sometimes off;
    dregr fyrir sól, tungl, the sun, moon is obscured by clouds or eclipse (tunglskin var ljóst, en stundum dró fyrir);
    ok er í tók at draga skúrirnar, when showers began to gather;
    draga e-ð saman, to collect, gather (draga lið, her, skip saman);
    impers., saman dró kaupmála með þeim, they struck a bargain;
    saman dró hugi þeirra, their hearts were drawn together;
    dregr þá saman or dregr saman með þeim, the distance between them grows less;
    draga e-t í sundr, to draw asunder, disjoin (vil ek eigi draga í sundr sættir yðrar);
    impers., dregr þá í sundr or dregr í sundr með þeim, the distance between them increases;
    draga e-n til e-s, to move, prompt, induce;
    engi ofkæti dregr mik til þessarar ferðar, it is not from wantonness that I undertake this journey;
    slíkt dregr hann til vinsældar, this furthers his popularity;
    ef hann drógi ekki til, if he was not concerned;
    draga e-t til dœmis um e-t, to adduce as a proof of;
    hann hét at draga allt til sætta (to do everything in his power for reconciliation) með þeim Skota konungi;
    impers., nema til verra dragi, unless matters turn out for the worse;
    with dat., þat samband þeirra, er þeim dregr báðum til bana, which will prove fatal to both of them;
    at hér mundi til mikillar úgiptu draga um kaup þessi, that much mischief would arise from this bargain;
    dró þá enn til sundrþykkju með þeim Svíum, the old feud with the Swedes began all over again;
    svá er þat, segir R., ef ekki dregr til, unless some unforesceen thing happens;
    draga e-t undan e-m, to seek to deprive one of a thing (þeir hafa bundizt í því at draga bœndr undan þér);
    draga e-t undan, to delay (drógu Skotar undan sættina);
    hví dregr þú undan at bjóða mér til þín? why dost thou put off inviting me to come?;
    draga rót undan (tölu), to extract the root;
    draga undan e-m, to escape from one (nú lægir seglin þeirra ok draga þeir undan oss);
    impers., hann (acc.) dró undan sem nauðuligast, he had a narrow escape;
    draga e-t undir sik, to apropriate or take fraudulently to oneself (hafði dregit undir sik finnskattinn);
    impers., dró yðr (acc.) undir hrakningina, en oss (acc.) undan, you came in for hard uasge but we escaped;
    draga upp skip, to drag a ship ashore;
    draga upp segl, to hoist a sail (sails);
    impers., þoku dregr upp, fog is coming on;
    11) refl., dragast.
    f. only in pl. ‘drögur’,
    2) metric term, repetition, anadiplosis (when a stanza begins with the last word of the preceding one).
    * * *
    pret. dró, pl. drógu; part. dreginn; pres. dreg: pret. subj. drægi: [Lat. trahere; Ulf. dragan, but only once or twice, = επισωρεύειν in 2 Tim. iv. 3; Hel. dragan = portare, ferre (freq.); A. S. dragan; Germ. tragen; the Engl. distinguishes between to drag and draw, whence the derived words to draggle, trail, drawl; Swed. draga; the Danes have drage, but nearly obliterated except in the special sense to travel,—otherwise they have trække, formed from the mod. Germ. tragen]:—to draw, drag, carry, pull.
    A. ACT., with acc.
    I. to drag, carry, pull; hann dró þau öll út, Nj. 131; djöfla þá er yðr munu d. til eilífra kvala, 273; d. heim við, to drag the logs home, 53; d. sauði, to pick sheep out of a fold, Bs. i. 646, Eb. 106; d. skip fram, to launch a ship; d. upp, to draw her up, drag her ashore, Grág. ii. 433; dró Þorgils eptir sér fiskinn, Fs. 129; Egill dró at sér skipit, E. pulled the ship close up to himself, Eg. 221, 306; dró hann þá af grunninu, Fms. vii. 264; hann hafði dregit ( pulled) hött síðan yfir hjálm, Eg. 375, cp. Ad. 3; d. föt, skóklæði af e-m, to draw off clothes, shoes; þá var dregin af ( stripped off) hosa líkinu, Fms. viii. 265; dró hann hana á hönd ser, he pulled it on his hand, Eg. 378; d. hring á hönd sér, to put a ring on one’s hand, 306; (hann) tók gullhring, ok dró ( pulled) á blóðrefilinn, id.: phrases, er við ramman reip at d., ’tis to pull a rope against the strong man, i. e. to cope with the mighty, Fms. ii. 107, Nj. 10,—the metaphor from a game; d. árar, to pull the oars, Fms. ii. 180, Grett. 125 A: absol. to pull, ok drógu skjótt eptir, they soon pulled up to them, Gullþ. 24, Krók. 52: metaph., um margar íþróttir dró hann fast eptir Ólafi, in many accomplishments he pressed hard upon Olave, Fms. iii. 17: d. boga, to draw the bow, x. 362, but more freq. benda ( bend) boga: d., or d. upp segl, to hoist the sails, Eg. 93, Fms. ix. 21, x. 349, Orkn. 260: d. fiska, or simply draga (Luke v. 7), to fish with a hook, to pull up fish with a line (hence fisk-dráttr, dráttr, fishing), Fms. iv. 89, Hým. 21, 23, Fs. 129, Landn. 36, Fas. ii. 31: d. drátt, Luke v. 4; d. net, to fish with a drag-net; also absol., draga á (on or in) á ( a river), to drag a river; hence the metaphor, d. langa nót at e-u, = Lat. longae ambages, Nj. 139: d. steina, to grind in a hand-mill, Sl. 58, Gs. 15: d. bust ór nefi e-m, vide bust: d. anda, to draw breath; d. öndina um barkann, id., (andar-dráttr, drawing breath); d. tönn, to draw a tooth.
    2. phrases mostly metaph.; d. seim, prop. to draw wire, metaph. to read or talk with a drawling tone; d. nasir af e-u, to smell a thing, Ísl. ii. 136; d. dám af e-u, to draw flavour from; draga dæmi af e-u, or d. e-t til dæmis, to draw an example from a thing, Stj. 13, cp. Nj. 65; d. þýðu eðr samræði til e-s, to draw towards, feel sympathy for, Sks. 358; d. grun á e-t, to suspect, Sturl.; d. spott, skaup, gys, etc. at e-u, to hold a thing up to ridicule, Bs. i. 647; d. á sik dul ok dramb, to assume the air of…, 655 xi. 3; d. á sik ofbeldi ok dramb, Fms. vii. 20; d. e-n á talar, to deceive one, metaphor from leading into a trap, 2 Cor. xii. 17; d. vél at e-m, to deceive one, draw a person into wiles, Nj. 280, Skv. i. 33; d. á vetr, to get one’s sheep and cattle through the winter; Hrafnkell dró á vetr kálf ok kið hin firstu misseri, Hrafn. 22, cp. Germ. anbinden, and in mod. Icel. usage setja á vetr; d. nafn af e-m, to draw, derive the name from, Eb. 126 (App.) new Ed.; the phrase, (hann skyldi ekki) fleiri ár yfir höfuð d., more years should not pass over his head, he must die, Þórð.
    II. to draw a picture; kross let hann d. í enni á öllum hjálmum með bleiku, Fms. iv. 96; þá dró Tjörvi líkneski þeirra á kamarsvegg, Landn. 247; var dregit á skjöldinn leo með gulli, Ld. 78, Pr. 428; í þann tíma sem hann dregr ( draws) klæða-föllin (the folds), Mar. (Fr.): d. til stafs (mod.), to draw the letters, of children first trying to write; d. fjöðr yfir e-t, a metaph. phrase, to draw a pen over or through, to hide, cloak a thing: gramm. to mark a vowel with a stroke,—a long vowel opp. to a short one is thus called ‘dreginn;’ hljóðstafir hafa tvenna grein, at þeir sé styttir ( short) eða dregnir (drawn, marked with a stroke), ok er því betr dregit yfir þann staf er seint skal at kveða, e. g. ári Ari, ér er-, mínu minni, Skálda 171: to measure, in the phrases, draga kvarða við vaðmál, Grág. i. 497, 498; draga lérept, N. G. L. i. 323.
    III. to line clothes, etc.; treyja var dregin utan ok innan við rauðu silki, Flov. 19.
    IV. metaph. to delay; dró hann svá sitt mál, at…, Sturl. iii. 13; hann dró um þat engan hlut, he made no subterfuge, Hkr. ii. 157; Halldórr dró þá heldr fyrir þeim, H. then delayed the time, Ld. 322; vil ek ekki lengr d. þetta fyrir þér, 284; vil ek þessi svör eigi láta d. fyrir mér lengr, Eb. 130.
    V. with prepp. af, at, á, fram, frá, saman, sundr, etc., answering to the Lat. attrahere, abstrahere, protrahere, detrahere, distrahere, contrahere, etc.; d. at lið, to collect troops; d. saman her, id., Eg. 172, 269, Nj. 127; d. at föng, to collect stores, 208, 259: metaph., þá dró at honum sóttin, the sickness drew nearer to him, he grew worse, Grett. 119; d. af e-m, to take off, to disparage a person, Fms. vi. 287; d. af við e-n, ok mun héðan af ekki af dregit við oss, we shall not be neglected, stinted, Bjarn. 54: mathem. term, to subtract, Rb. 118: d. fram, to bring forward, promote; d. fram þræla, Fms. x. 421, ix. 254, Eg. 354; skil ek þat, at þat man mína kosti hér fram d. (it will be my greatest help here), at þú átt ekki vald á mér; d. fram kaupeyri, to make money, Fms. vi. 8; d. saman, to draw together, collect, join, Bs. ii. 18, Nj. 65, 76; d. sundr, to draw asunder, disjoin; d. e-t á, to intimate, (á-dráttr) drag eigi á þat, Sturl. iii. 110; d. undan, to escape; kómu segli við ok drógu undan, Fms. iv. 201; nú lægir segl þeirra ok d. þeir nú undan oss, v. 11: metaph. to delay, Uspakr dró þó undan allt til nætr, Nj. 272; hirðin sá þetta at svá mjök var undan dregit, Fms. ix. 251 (undan-dráttr, delay); hví dregr þú undan at bjóða mér til þín, Glúm. 326, Fms. ix. 251, Pass. 16. 13: mathem., d. rót undan, to extract a root, Alg. 366; d. upp, to draw a picture (upp-dráttr, a drawing), to pull up, Edda I; to pull out of the snow, Eg. 546; d. út, to extract, draw out, 655 xxxii. 2; d. undir sik, to draw under oneself, to embezzle, Eg. 61, Fms. vii. 128; d. upp akkeri, to weigh anchor, Jb. 403; d. upp segl, to hoist sail, vide above; ljós brann í stofunni ok var dregit upp, Sturl. i. 142; þar brann ljós ok var dregit upp, en myrkt hit neðra, ii. 230; ok er mönnum var í sæti skipat vóru log upp dregin í stofunni, iii. 182; herbergis sveinarnir drógu upp skriðljósin, Fas. iii. 530, cp. Gísl. 29, 113,—in the old halls the lamps (torches) were hoisted up and down, in order to make the light fainter or stronger; d. e-n til e-s, to draw one towards a thing; mikit dregr mik til þess, Fs. 9; engi ofkæti dregr mik til þessarar ferðar, i. e. it is not by my own choice that I undertake this journey, Fms. ix. 352; slíkt dró hann til vinsældar, this furthered him in popularity, vii. 175, Sks. 443 B; mun hann slíkt til d., it will move, influence him, Nj. 210; ef hann drægi ekki til, if he was not concerned, 224.
    2. draga til is used absol. or ellipt., denoting the course of fate, and many of the following phrases are almost impers.; nema til verra dragi, unless matters turn out worse, Nj. 175; búð, dragi til þess sem vera vill, Lat. fata evenient, 185; ef honum vill þetta til dauða d., if this draw to his death, prove fatal to him, 103, Grett. 114; þat samband þeirra er þeim dregr báðum til bana, which will be fatal to both of them, Nj. 135; enda varð þat fram at koma sem til dró, Ísl. ii. 263; sagði Kveldúlfr at þá ( then) mundi þar til draga sem honum hafði fyrir boðat, Eg. 75; dró til vanda með þeim Rúti ok Unni, it was the old story over again, Nj. 12; dró til vanda um tal þeirra, 129; at hér mundi til mikillar úgiptu draga um kaup þessi, that mickle mischief would arise from this bargain, 30; dró þá enn til sundrþykkju með þeim Svíum, the old feud with the Swedes began over again, Fms. x. 161; ok er úvíst til hvers um dregr, Fs. 6; svá er þat, segir Runólfr, ef ekki dregr til, unless some unforeseen things happen, Nj. 75; hón kvað eigi úlíkligt at til mikils drægi um, Ísl. ii. 19; þá dró nú til hvárttveggja. Bret.; hence til-drög. n. pl. cause.
    B. IMPERS.
    1. of clouds, shade, darkness, to be drawn before a thing as a veil; dimmu (acc.) þykir á draga ráðit Odds, it looked as if gloom were drawing over Odd’s affairs, Band. 10; ok er í tók at draga skúrirnar (acc.), it began to draw into showers, i. e. clouds began to gather, Fms. iii. 206: often ellipt., hratt stundum fyrir en stundum dró frá, [ clouds] drew sometimes over, sometimes off, of the moon wading through them, Grett. 114; dregr fyrir sól, [ a veil] draws over the sun, he is hid in clouds; ský vónarleysu döpur drjúgum dró fyrir mína gleði-sól, Bb. 2. 9; dregr á gleði biskups, [ clouds] drew over the bishop’s gladness, it was eclipsed, Bs. ii. 79; eclipsis heitir er fyrir dregr sól eðr tungl, it is called an eclipse when [ a veil] draws over the sun or moon, 1812. 4; tunglskin var ljóst, en stundum dró fyrir, the moonshine was clear, and in turn [ a veil] drew over it, Nj. 118; þá sá lítið af tungli ljóst ok dró ymist til eðr frá, Ísl. ii. 463; þat gerðisk, at á dregr tunglit, ok verðr eclipsis, Al. 54.
    2. in various connections; dró yðr (acc.) undir hrakningina, en oss (acc.) undan, you were drawn into a thrashing (i. e. got one), but we escaped, Nj. 141; hann (acc.) dró undan sem nauðuligast, he had a narrow escape, Fms. ix. 392: absol., a noun or personal pronoun in acc. being understood, lítt dró enn undan við þik, there was little power of drawing out of thy reach, i. e. thy blow did its work right well. Nj. 199, 155; hvárki dró sundr né saman með þeim, of two running a dead heat: metaph. phrases, mun annarsstaðar meira slóða (acc.) draga, there will be elsewhere a greater trial left, i. e. the consequences will be still worse elsewhere, 54; saman dró hugi þeirra, their hearts were drawn together, of a loving pair, Bárð. 271; saman dró kaupmála með þeim, they struck a bargain, literally the bargain was drawn tight, Nj. 49; hann hreinsar þat skjótt þóat nokkut im (acc.) hafi á oss dregit af samneyti ( although we have been a little infected by the contact with) annarlegs siðferðis, Fms. ii. 261; allt slafr (acc.) dró af Hafri, i. e. H. became quite mute, Grett. (in a verse): in a temp. sense, til þess er dró at degi, till the day drew nigh, Fms. x. 138; þá er dró at miðri nótt, Grett. 140; þá er dregr at Jólum, Yule drew nigh, Fbr. 138; dregr at hjaldri, the battle-hour draws nigh, Fms. vi. (in a verse); dró at því (the time drew nigh), at hann var banvænn, Eg. 126: of sickness, hunger, or the like, to sink, be overcome by, svá dregr at mér af elli, svengd ok þorsta, at…, Fms. iii. 96; nú þykki mér sem fast dragi at þér, thou art sinking fast, Fas. ii. 221; ok er lokið var kvæðinu dregr at Oddi fast, O. was sinking fast, 321: of other things, tók þá at d. fast at heyjum hans, his stock was very low, Fms. iii. 208; þoku dregr upp, a fog draws on, rises, 97 (in a verse), but ok taki sú poka (nom.) fyrir at d. norðrljósit, Sks. an (better þá þoku, acc.)
    C. REFLEX, to draw oneself, move; ef menn dragask til föruneytis þeirra ( join them) úbeðit, Grág. ii. 270; Sigvaldi dregsk út frá flotanum, S. draws away from the fleet, Fms. xi. 140; ofmjök dragask lendir menn fram, i. e. the barons drew far too forward, vii. 22; hyski drósk á flótta, they drew away to flight, Fms. vi. (in a verse); skeiðr drógusk at vígi, the ships drew on to battle, iii. 4 (in a verse); dragask undir = draga undir sik, to take a thing to oneself, Grág. ii. 150; dragask á hendr e-m, drógusk opt þeir menn á hendr honum er úskilamenn voru, Sturl. i. 136; dragask e-n á hendr, hann kvað þess enga ván, at hann drægisk þá á hendr, ii. 120; dragask aptr á leið, to remain behind, Rb. 108; dragask út, to recede, of the tide, 438; dragask saman, to draw back, draw together, be collected, Fms. i. 25, Bs. i. 134; e-m dragask penningar, Fms. vi. 9; d. undan, to be delayed, x. 251; the phrase, herr, lið dregsk e-m, the troops draw together, of a levy, i. 94, vii. 176, Eg. 277; dragask á legg, to grow up, Hkr. iii. 108; sem aldr hans ok vitsmunir drógusk fram, increased, Fms. vi. 7; þegar honum drósk aldr, when he grew up, Fs. 9; dragask á legg, to grow into a man; dragask við e-t, to become discouraged, Fms. viii. 65; d. vel, illa, to do well, ill, Fs. 146: to be worn out, exhausted, drósk þá liðit mjök af kulda, Sturl. iii. 20; drósk hestr hans, ii. 75: part. dreginn, drawn, pinched, starved, hestar mjök dregnir, Fms. ix. 276; görðisk fénaðr dreginn mjök, drawn, thin, iii. 208; stóð þar í heykleggi einn ok dregit at öllu megin, a tapering hayrick, Háv. 53: of sickness, Herra Andrés lagðisk sjúkr, ok er hann var dreginn mjök, Fms. ix. 276.
    β. recipr., þau drógusk um einn gullhring, they fought, pulled. Fas. iii. 387. From the reflex. probably originates, by dropping the reflex. suffix, the mod. Swed. and Dan. at draga = to go, esp. of troops or a body of men; in old writers the active form hardly ever occurs in this sense (the reading drógu in the verse Fms. iii. 4 is no doubt false); and in mod. usage it is equally unknown in Icel., except maybe in allit. phrases as, e. g. út á djúpið hann Oddr dró, Snot 229 new Ed.; to Icel. ears draga in this sense sounds strange; even the reflex. form is seldom used in a dignified sense; vide the references above.

    Íslensk-ensk orðabók > DRAGA

  • 3 draga

    * * *
    I)
    (dreg; dró, drógum; dreginn), v.
    1) to draw, drag, pull;
    draga heim viðinn, to drag the logs home;
    draga árar, to pull the oars;
    absol., drógu þeir skjótt eptir, they soon pulled up to them;
    draga boga, to draw the bow;
    draga segl, to hoist sails (= draga upp segl);
    draga fisk, to catch, pull up fish with a line;
    draga kvernstein, to turn the millstone, to grind;
    2) to draw, inhale (draga úþefjan með nösum);
    draga nasir af e-u, to smell a thing;
    draga öndina, to breathe, live;
    3) to procure, earn, gain (þegar hann hafði fé dregit sem hann vildi);
    draga e-m e-t, to procure (or get) one a thing (eigi sögðust þeir vita, at hann drœgi Haraldi ríki);
    4) to employ as a measure (draga kvarða við viðmál);
    5) to prolong protract (dvalir þessar drógu tímann);
    6) to delay, put off, defer;
    vil ek þessi svör ekki láta draga fyrir mér lengi, I will not wait long for these answers;
    hann dró um þat engan hlut, he made no subterfuge;
    7) to delineate, draw a picture (var dregit á skjöldinn leo með gulli);
    í þann tíma sem hann dregr klæðaföllin (the folds);
    8) to trim or line garments (treyjan var dregin útan ok innan við rauða silki);
    with dat., hjálmr hans var dreginn leiri (overlaid with clay), er áðr var (dreginn) gulli;
    9) intrans to move, draw;
    drógu þeir þeim svá nær (came so near to them), at;
    10) with preps.:
    draga föt, skóklædi af e-m, to pull off one’s clothes, shoes;
    draga hring af hendi sér, to take off a ring from one’s hand;
    dró hann þá grunninu, he pulled them off the shallow;
    draga e-t af e-u, to draw, derive from a source;
    draga e-t af, to take off (Þ. hafði látit af draga brúna);
    draga e-t af við e-n, to keep back, withhold, from one;
    man héðan af eigi af dregit við oss, henceforth we shall no be neglected, stinted;
    Egill dró at sér skipit, E. pulled the ship close up to himself;
    draga vél at e-m, to draw wiles around one;
    draga spott, skaup, at e-u, to hold a thing up to ridicule;
    draga at lið, föng, to collect troops, stores;
    dró at honum sóttin, the illness drew closer to him, he grew worse;
    impers., dró at mætti hans, dró at um matt hans, his strength declined (fell off);
    til þess er dró at degi, till the day drew near;
    þá er dregr at jólum, when Yule drew near;
    dró at því (the time drew near). at hann væri banvænn;
    tók þá at draga fast at heyjum hans, his stock of hay was rapidly diminishing;
    svá dregr at mér af elli, svengd, þorsta, I am so overcome by old age, hunger, thirst;
    nú þykki mér sem fast dragi at þér, that thou art sinking fast;
    draga hring á hönd sér, to put a ring on one’s hand;
    draga (grun) á e-t, to suspect;
    draga á vetr, to rear through the winter (Hrafnkell dró á vetr kálf ok kið);
    impers., dregr á tunglit, the moon is obscured (= dregr myrkr á tunglit);
    dimmu þykkir draga á ráðit Odds, it looks as if a cloud was drawing over Odds’ affairs;
    dregr á gleði biskups, the bishop’s gladness was obscured;
    draga eptir e-m, to gain on one (Þórarinn sótti ákaft róðrinn ok hans menn, ok drógu skjótt eptir þeim Steinólfi ok Kjallaki);
    draga eptir e-m um e-t, to approach one, to be nearly equal to one, in a thing;
    um margar íþróttir (in many accomplishments) dró hann fast eptir Ólafi konungi;
    draga e-t fram, to produce, bring forward (draga fram athugasamlig dœmi); to further, promote (draga fram hlut e-s);
    draga fram kaupeyri sinn, to make money;
    draga fram skip, to launch a ship;
    impers., dregr frá, (cloud darkness) is drawn off;
    hratt stundum fyrir, en stundum dró frá, (clouds) drew sometimes over, sometimes off;
    dregr fyrir sól, tungl, the sun, moon is obscured by clouds or eclipse (tunglskin var ljóst, en stundum dró fyrir);
    ok er í tók at draga skúrirnar, when showers began to gather;
    draga e-ð saman, to collect, gather (draga lið, her, skip saman);
    impers., saman dró kaupmála með þeim, they struck a bargain;
    saman dró hugi þeirra, their hearts were drawn together;
    dregr þá saman or dregr saman með þeim, the distance between them grows less;
    draga e-t í sundr, to draw asunder, disjoin (vil ek eigi draga í sundr sættir yðrar);
    impers., dregr þá í sundr or dregr í sundr með þeim, the distance between them increases;
    draga e-n til e-s, to move, prompt, induce;
    engi ofkæti dregr mik til þessarar ferðar, it is not from wantonness that I undertake this journey;
    slíkt dregr hann til vinsældar, this furthers his popularity;
    ef hann drógi ekki til, if he was not concerned;
    draga e-t til dœmis um e-t, to adduce as a proof of;
    hann hét at draga allt til sætta (to do everything in his power for reconciliation) með þeim Skota konungi;
    impers., nema til verra dragi, unless matters turn out for the worse;
    with dat., þat samband þeirra, er þeim dregr báðum til bana, which will prove fatal to both of them;
    at hér mundi til mikillar úgiptu draga um kaup þessi, that much mischief would arise from this bargain;
    dró þá enn til sundrþykkju með þeim Svíum, the old feud with the Swedes began all over again;
    svá er þat, segir R., ef ekki dregr til, unless some unforesceen thing happens;
    draga e-t undan e-m, to seek to deprive one of a thing (þeir hafa bundizt í því at draga bœndr undan þér);
    draga e-t undan, to delay (drógu Skotar undan sættina);
    hví dregr þú undan at bjóða mér til þín? why dost thou put off inviting me to come?;
    draga rót undan (tölu), to extract the root;
    draga undan e-m, to escape from one (nú lægir seglin þeirra ok draga þeir undan oss);
    impers., hann (acc.) dró undan sem nauðuligast, he had a narrow escape;
    draga e-t undir sik, to apropriate or take fraudulently to oneself (hafði dregit undir sik finnskattinn);
    impers., dró yðr (acc.) undir hrakningina, en oss (acc.) undan, you came in for hard uasge but we escaped;
    draga upp skip, to drag a ship ashore;
    draga upp segl, to hoist a sail (sails);
    impers., þoku dregr upp, fog is coming on;
    11) refl., dragast.
    f. only in pl. ‘drögur’,
    2) metric term, repetition, anadiplosis (when a stanza begins with the last word of the preceding one).
    * * *
    1.
    u, f., vide drögur.
    2.
    u, f., only in pl. drögur, timber carried on horseback and trailing along the ground, Glúm. 368; dragna-hross, a dray-horse, 369: metric. term, a sort of anadiplosis, when a stanza begins with the last word of the preceding one, Edda (Ht.) 126, Skálda 191.

    Íslensk-ensk orðabók > draga

  • 4 garn

    I substantiv
    1. garn, fiskenet

    En stör fastnade i mitt garn, rapporterar en Ölandsfiskare. Det är en fisk som sedan början av 1900-talet (nittonhundra-) har varit utrotad från Östersjön

    En stør sad fast i mine garn, rapporterer en Ølandsfisker. Det er en fisk der siden begyndelsen af 1900-tallet har været udryddet i Østersøen
    Sammensatte udtryk:

    bottengarn; notgarn; strömmingsgarn; sättgarn

    bundgarn; garn til vod; net til småsild; sættegarn
    Særlige udtryk:

    Fånga någon i sitt garn, snärja någon i sina garn

    II substantiv
    1. (fx strikke)garn (håndarbejde, tekstiler m.m.)

    Svensk-dansk ordbog > garn

  • 5 fångar

    [²f'ång:ar]
    verb
    ловить
    ta fast, gripa
    fånga i flykten (göra (något) påpassligt, passa på vid rätt tillfälle)--схватить на лету, перехватить с лёту (успеть в нужный момент)

    Svensk-ryskt lexikon > fångar

  • 6 hook

    huk 1. noun
    1) (a small piece of metal shaped like a J fixed at the end of a fishing-line used for catching fish etc: a fish-hook.) krok
    2) (a bent piece of metal etc used for hanging coats, cups etc on, or a smaller one sewn on to a garment, for fastening it: Hang your jacket on that hook behind the door; hooks and eyes.) knagg, krok
    3) (in boxing, a kind of punch with the elbow bent: a left hook.) hook
    2. verb
    1) (to catch (a fish etc) with a hook: He hooked a large salmon.) få på kroken, fange
    2) (to fasten or to be fastened by a hook or hooks: He hooked the ladder on (to the branch); This bit hooks on to that bit; Could you hook my dress up down the back?) hekte, henge (på/opp)
    3) (in golf, to hit (the ball) far to the left of where it should be (or to the right if one is left-handed).) gi ballen skru (til høyre eller venstre)
    - by hook or by crook
    - off the hook
    hake
    --------
    hekte
    --------
    krok
    I
    subst. \/hʊk\/
    1) krok
    2) hake
    3) krok, knagg
    4) hekte
    5) krumkniv
    6) sigd
    7) fiskekrok, angel
    8) snare, felle
    9) gaffel (på telefon)
    10) ( geografi) krapp bue\/sving (f.eks. i elv)
    11) ( geografi) odde, landtunge, sandtange
    12) ( sjøfart) akterbrok
    13) (sjøfart, slang) dregg, anker
    14) ( sport) skruball, skru
    15) ( basketball) hook(skudd), enhåndsskudd
    16) ( golf) hook, skru
    17) ( musikk) notefane
    18) ( zoologi) krok
    19) stabel (på hengsel)
    be off the hook ( hverdagslig) slippe unna, være ute av knipen
    buy clothes off the hook ( hverdagslig) kjøpe ferdigsydde klær, kjøpe konfeksjonssydde klær
    by hook or by crook eller by hook or crook på den ene eller den andre måten, uansett hvordan
    get the hook (amer. slang) få sparken
    give somebody the hook (amer. slang) gi noen sparken
    hook and eye hekte og malje
    hook, line and sinker fullt og helt
    the little boy swallowed the story hook, line and sinker
    den lille gutten slukte historien rått, den lille gutten bet på kroken med det samme
    let somebody off the hook ( hverdagslig) hjelpe noen ut av en knipe
    off the hook (hverdagslig, om telefonrør) av
    off the hooks ( slang) på stående fot, uten videre
    on one's own hook ( hverdagslig) på egen hånd, på eget ansvar for egen regning
    be on the hook ( hverdagslig) være i en knipe være involvert, ha bundet seg være utsatt for uthalingstaktikk
    sling one's hook (britisk, hverdagslig) gå vekk, forsvinne
    II
    verb \/hʊk\/
    1) hekte, feste
    2) hektes, festes
    3) fange fisk med fiskekrok
    4) ( også overført) fange, få på kroken, kapre
    5) slå en krok i
    6) ( hverdagslig) rappe, knabbe, ta
    7) krøke, bøye, krumme
    8) krøke seg, bøye seg, krumme seg
    9) (amer., om dyr) stange, spidde på hornene
    10) ( boksing) slå en hook
    11) ( sport) kaste\/slå en skruball
    12) ( rugby) sparke ballen bakover i en klynge
    13) ( slang) komme seg av gårde fort
    14) ( sjøfart) hugge
    15) (gammeldags, hverdagslig) stjele
    16) ( håndverk) knytte teppe, knytte rye
    hook it (slang, foreldet) stikke, stikke av, fly
    hook on (to) henge på, hekte fast på henge seg på
    hook up sette seg i forbindelse henge opp spenne for (hest) tilkoble forbinde hekte sammen

    English-Norwegian dictionary > hook

  • 7 perch

    pə:  1. noun
    1) (a branch etc on which a bird sits or stands: The pigeon would not fly down from its perch.) sittepinne, grein
    2) (any high seat or position: He looked down from his perch on the roof.) høyt sted
    2. verb
    1) ((of birds) to go to (a perch); to sit or stand on (a perch): The bird flew up and perched on the highest branch of the tree.) sette seg/sitte på en pinne
    2) (to put, or be, in a high seat or position: He perched the child on his shoulder; They perched on the fence.) sette/sitte høyt oppe
    I
    subst. (fle rch eller noen ganger
    perches) \/pɜːtʃ\/
    ( fisk i familien Percidae, særlig arten Perca fluviatilis) abbor
    II
    subst. \/pɜːtʃ\/
    1) gren, sittepinne (for høns e.l.)
    2) ( overført) sikker posisjon, høyt sted
    3) ( sjøfart) stake, merke
    4) vognstang
    5) lite, opphøyd førersete
    6) ( mål) perch (lengdemål: 5,5 yards = 5,029 m, arealmål: 1\/160 acre = 25,290 m2)
    come off your perch! ( hverdagslig) kom ned på jorden!
    III
    verb \/pɜːtʃ\/
    1) (fly opp og) sette seg, vagle seg, slå seg ned, sitte
    2) klenge seg fast, (sitte og) balansere
    3) sette seg (opp), plassere (på pinne eller høy plass)

    English-Norwegian dictionary > perch

  • 8 seed

    si:d 1. noun
    1) (the (part of) the fruit of a tree, plant etc from which a new plant may be grown: sunflower seeds; grass seed.) frø
    2) (the beginning from which anything grows: There was already a seed of doubt in her mind.) kim, spire, kjerne
    3) ((in a sporting competition etc) a seeded player.) nummer (...) på ranglista
    2. verb
    1) ((of a plant) to produce seed: A plant seeds after it has flowered.) sette frø, frø seg
    2) (in golf, tennis etc, to arrange (good players) in a competition so that they do not compete against each other till the later rounds.) seede
    - seedling
    - seedy
    - seediness
    - seedbed
    - go to seed
    frø
    --------
    sæd
    I
    subst. \/siːd\/
    1) frø
    2) ( landbruk) såvarer, såkorn, sæd
    3) kjerne, stein
    4) ( overført) spire, frø, kime, opprinnelse
    5) ( zoologi) sæd, sperma
    6) (zoologi, fisk) melke
    7) liten blære, kapsel
    8) ( kjemi) kim, krystallisasjonskim, krystallisator
    9) ( sport) seedet spiller
    he is no.1 seed
    10) ( bibelsk) sæd, avkom, etterkommere, slekt, ætt
    raise up seed sette barn til verden
    run to seed gå under
    the seed of someone noens ætt
    the seed of something spiren til noe
    sow the good seed så den gode sæd, preke, forkynne evangeliet
    sow the seeds of love få kjærligheten til å spire\/blomstre
    sow the seeds of something så frø fra noe ( overført) så spirer til noe, plante de første tankene\/ideene om noe
    II
    verb \/siːd\/
    1) beså, så
    2) ta kjernene ut av, fjerne frøene fra
    3) gå i frø, frø seg, sette frø
    4) ( sport) seede
    5) ( overført) seede, sortere
    6) ( kjemi) krystallisere
    seed down så til, så (med gressfrø)

    English-Norwegian dictionary > seed

  • 9 skate

    I 1. skeit noun
    1) (a boot with a steel blade fixed to it for moving on ice etc: I can move very fast across the ice on skates.) skøyte
    2) (a roller-skate.) rulleskøyte
    2. verb
    1) (to move on skates: She skates beautifully.) gå på skøyter
    2) (to move over, along etc by skating.) gå på skøyter
    - skateboard
    - skating-rink
    II skeit plurals - skate, skates; noun
    1) (a kind of large, flat fish.) (stor) skate
    2) (its flesh, used as food.) skate
    skøyte
    I
    subst. \/skeɪt\/
    1) skøyte, rulleskøyte
    2) ( teknikk) glidestykke, glider
    3) ( jernbane) skinnebremse
    4) (forkortelse for skateboard) rullebrett
    get one's skates on (britisk, hverdagslig) få fart på seg, skynde på
    skate sailing isseiling
    II
    subst. \/skeɪt\/
    1) ( fisk i familien Rajidae) skate, rokke
    2) ( fiskearten Raja batis) (stor)skate, glattrokke
    III
    subst. \/skeɪt\/ ( slang)
    1) drittsekk, slamp, slubbert
    2) (sørafr., hverdagslig) hvit slubbert
    3) gutt, fyr
    4) ( hest) gammelt øk
    IV
    verb \/skeɪt\/
    1) gå på skøyter, gå på rulleskøyter
    2) stå på rullebrett, kjøre på rullebrett, skate
    skate on\/over thin ice ( overført) være på tynn is, være på gyngende grunn
    skate over fare\/gå lett over, ta lett på
    skate round\/around omgå, gå utenom
    skate through ( overført) skli gjennom

    English-Norwegian dictionary > skate

  • 10 trust

    1. verb
    1) (to have confidence or faith; to believe: She trusted (in) him.) stole/lite på
    2) (to give (something to someone), believing that it will be used well and responsibly: I can't trust him with my car; I can't trust my car to him.) betro
    3) (to hope or be confident (that): I trust (that) you had / will have a good journey.) håpe, regne med, tro
    2. noun
    1) (belief or confidence in the power, reality, truth, goodness etc of a person or thing: The firm has a great deal of trust in your ability; trust in God.) tillit
    2) (charge or care; responsibility: The child was placed in my trust.) forvaring, varetekt
    3) (a task etc given to a person by someone who believes that they will do it, look after it etc well: He holds a position of trust in the firm.) betrodd stilling, tillitsverv
    4) (arrangement(s) by which something (eg money) is given to a person to use in a particular way, or to keep until a particular time: The money was to be held in trust for his children; ( also adjective) a trust fund) legat, fonds, båndlagte midler
    5) (a group of business firms working together: The companies formed a trust.) stiftelse
    - trustworthy
    - trustworthiness
    - trusty
    - trustily
    - trustiness
    tillit
    --------
    trust
    I
    subst. \/trʌst\/
    1) tillit, tiltro, lit
    2) (trygg) forvissning, (godt) håp, (sikker) forventning
    3) tillitsforhold
    4) tillitsverv
    5) plikt
    6) forvaring, varetekt
    7) ( jus eller handel) forvaltning
    8) ( jus) betrodd gods, betrodde midler, forvaltningsformue, deposisjon, depositum
    9) ( jus) båndlegging
    10) ( handel) kreditt
    11) ( litterært) håp, fortrøstning
    12) ( handel) sammenslutning, forbund, trust
    13) ( jus) stiftelse, legat
    breach of trust tillitsbrudd bruk av betrodde midler, underslag
    commit something to someone's trust overlate noe i noens varetekt, deponere noe hos noen
    be held in trust eller be under trust være satt under forvaltning, bli satt under forvaltning, forvaltes
    in high trust høyt betrodd
    on trust i god tro ( handel) på kreditt
    put one's trust in eller place one's trust in eller repose one's trust in sette sin lit til, stole på
    take something on trust godta noe uten videre, ta noe for god fisk
    trust in tillit til, lit til tiltro til tro på
    II
    verb \/trʌst\/
    1) stole på, lite på, forlate seg på, ha tillit til
    2) sette sin lit til, tro på
    can you trust his account?
    3) være forvisset om, være sikker på, tro (fullt og fast)
    4) håpe (oppriktig)
    5) betro
    6) ( handel) gi på kreditt
    never trust me if it isn't true du kan stole på at det er sant
    be trusted for something få kreditt på noe, få noe på kreditt
    be trusted to do something bli betrodd å gjøre noe
    trust in(to) forlate seg på stole på tro på
    trust me to do that jeg lover at jeg skal gjøre det
    trust someone (for something) gi noen kreditt (på noe), la noen få (noe på) kreditt
    trust someone to... være typisk (for) noen å...
    trust him to forget her birthday!
    trust someone to do something overlate noen til å gjøre noe, velge å la noen gjøre noe
    do you trust your children to go swimming alone?
    trust someone with something eller trust something to someone betro noen noe, overlate noe til noen, overlate noe i noens varetekt
    trust to sette sin lit til, stole på, forlate seg på ty til
    trust to God for the rest legge resten i Guds hender, sette sin lit til Gud
    trust to luck eller trust to chance stole på lykken
    we trust to receive... vi imøteser..., vi ser frem til...

    English-Norwegian dictionary > trust

  • 11 bide

    4
    куса́ть, куса́ться

    bíde af — отку́сывать

    bíde nóget over — перекуси́ть что-л.

    * * *
    bite, nip
    * * *
    vb (bed, bidt) bite;
    ( om kniv, vittighed etc) cut, bite;
    ( om fisk, se ndf: bide på);
    [( pas på,) hunden bider] beware of the dog;
    [ hun bider ikke!] she won't bite you!
    [ med præp, adv & sig:]
    [ bide ad] snap at;
    [ bide `af] bite off;
    [ bide en af, bide hovedet af en] snap somebody's head off, snub somebody;
    (se også skam, I. tunge);
    [ bide efter] snap at;
    (fig) hit back;
    [ bide i] bite;
    [ bide en i benet] bite somebody's leg;
    [ bide i græsset] bite the dust;
    [ bide mærke i] note;
    [ bide i sig] swallow ( fx one's anger, an insult);
    ( også) he bit his lip;
    [ bide smerten i sig] bear the pain without flinching, keep a stiff upper lip;
    [ bide i et stykke brød] bite into a slice of bread;
    [ bide noget over] bite something in two;
    ( krogen) bite, take the bait, rise (to the bait);
    (fig også) swallow the bait;
    [ ingenting bider på ham] he is proof against anything;
    [ bide på tungen] bite one's tongue ( fx this tobacco bites your tongue);
    [ bide sammen] bite (one's teeth) together,
    ( hårdt) clench one's teeth;
    (se også tand);
    [ bide sig fast i] catch hold of with one's teeth,
    (fig) fasten on;
    [ bide sig i læben (, fingrene)] bite one's lip (, fingers);
    [ det kan du bide dig i næsen på!] you bet your life!

    Danish-English dictionary > bide

  • 12 HÆFA

    * * *
    ( hœfa), ð, [hóf and hafa], to hit, with acc.; hann hæfði allt þat er hann skaut til, Nj. 29, Fms. i. 9, viii. 140; þeir hæfa aldri dýr, Fas. ii. 543, Fms. viii. 385, Grág. ii. 7, passim: hæfa á e-t, hæfði hann eigi á spjótið, Fms. ii. 250; á sama hæfi ek um draumana, Ld.; hæfa skoti sínu, to take an aim, Þiðr. 94: hæfa til, to aim at, aim; svá hafði smiðrinn til hæft, so well had he aimed, Fms. x. 321; svá hafði hann glöggliga til hæft um gröftinn, vi. 149.
    II. with dat., mostly metaph. to moderate, mete out justly; hæfa refsingum, Stj.; hæfa hófi e-s hlutar, to hit the right mean, Grág. xvii, cxv; ek skal þat (því?) hæfa, I will put that right, Lv. 8.
    III. to fit; hæfa e-m, hæfðu Kjartani þau, they (the clothes) fitted K., Fms. ii. 79.
    2. to behove, be meet; hæfir oss þá eiða vel at halda, Fb. ii. 119; segir varla h. minni fávizku, Fms. i. 140; sva vitr sem spökum konungi hæfði at vera, 259; hvat yðr hæfir at göra, 281; eigi hæfir at drepa svá fríðan svein, 80; svá hæfir eigi, it will not do, xi. 123; skyldir þú kunna þér hóf, hvat þér hæfir, iii. 330; þat hæfir honum ( it is meet for him), at sverðit er fast í umgörðinni, Fas. i. 70; þess hlutar sem þeim hæfir til, which is due to them, K. Á. 54.
    IV. reflex. to correspond; spjótið mun hæfask ok sár þat, the shaft and the wound will correspond, Hkr. ii. 203; vilda ek at þat hæfðisk mjök á, at lið þat kæmi, ok vér slítim talinu, Ld. 320; ef mjök hæfisk á með mönnum um búa-kvöð, Grág. ii. 52.

    Íslensk-ensk orðabók > HÆFA

  • 13 skate

    n. skridsko; rullskridsko; rocka (fisk)
    --------
    v. åka skridskor; åka rullskridskor; åka, glida
    * * *
    I 1. [skeit] noun
    1) (a boot with a steel blade fixed to it for moving on ice etc: I can move very fast across the ice on skates.) skridsko
    2) (a roller-skate.) rullskridsko
    2. verb
    1) (to move on skates: She skates beautifully.) åka []
    2) (to move over, along etc by skating.) åka []
    - skateboard
    - skating-rink
    II [skeit] plurals - skate, skates; noun
    1) (a kind of large, flat fish.) slätrocka
    2) (its flesh, used as food.) slätrocka

    English-Swedish dictionary > skate

См. также в других словарях:

  • Nicholas Fisk — is the pseudonym of David Higginbottom (born in London, 14 October 1923), a writer of science fiction books, mainly for children. His works include Grinny, You Remember Me, Space Hostages and Trillions. He also wrote the Starstormers series of… …   Wikipedia

  • Nicholas Fisk — Nacimiento 14 de octubre de 1923 Londres , Reino Unido ,  Reino Unido …   Wikipedia Español

  • Fisch — 1. Abgestandene Fisch will Gott nicht haben auf seinen Tisch. – Parömiakon, 2653. 2. Alle fische im Meere stehen Gott zu gebot. – Petri, II, 5. 3. Alle Fische schnellen den Schwanz, selbst das Alte Weib1. – Wullschlägel. 1) Name eines Fisches. –… …   Deutsches Sprichwörter-Lexikon

  • Major League Baseball on NBC — Genre Sport Developed by NBC Sports Directed by Harry Coyle Andy Rosenberg John Gonzalez Doug Grabert Bucky Gunts Starring Major League Baseball …   Wikipedia

  • Al-Haj — Sami al Haj bei seiner Ankunft in Doha Ende Mai 2008 Sami Mohy El Din Muhammed Al Hajj (arabisch ‏سامي محي الدين محمد الحاج‎ Sami Mohi ad Din Muhammed al Haddsch, DMG Sāmī Muḥī ad Dīn Muḥammad al Ḥāǧǧ, auch bekannt als Sami Al Haj; * 15. Februar …   Deutsch Wikipedia

  • Al Haj — Sami al Haj bei seiner Ankunft in Doha Ende Mai 2008 Sami Mohy El Din Muhammed Al Hajj (arabisch ‏سامي محي الدين محمد الحاج‎ Sami Mohi ad Din Muhammed al Haddsch, DMG Sāmī Muḥī ad Dīn Muḥammad al Ḥāǧǧ, auch bekannt als Sami Al Haj; * 15. Februar …   Deutsch Wikipedia

  • Sami al-Haj — bei seiner Ankunft in Doha Ende Mai 2008 Sami Mohy El Din Muhammed Al Hajj (arabisch ‏سامي محي الدين محمد الحاج‎ Sami Mohi ad Din Muhammed al Haddsch, DMG Sāmī Muḥī ad Dīn Muḥammad al Ḥāǧǧ, auch bekannt als Sami Al Haj; * 15. Februar …   Deutsch Wikipedia

  • Sami al-Hajj — Sami al Haj bei seiner Ankunft in Doha Ende Mai 2008 Sami Mohy El Din Muhammed Al Hajj (arabisch ‏سامي محي الدين محمد الحاج‎ Sami Mohi ad Din Muhammed al Haddsch, DMG Sāmī Muḥī ad Dīn Muḥammad al Ḥāǧǧ, auch bekannt als Sami Al Haj; * 15. Februar …   Deutsch Wikipedia

  • Sami al Haj — bei seiner Ankunft in Doha Ende Mai 2008 Sami Mohy El Din Muhammed Al Hajj (arabisch ‏سامي محي الدين محمد الحاج‎ Sami Mohi ad Din Muhammed al Haddsch, DMG Sāmī Muḥī ad Dīn Muḥammad al Ḥāǧǧ, auch bekannt als Sami Al Haj; * 15. Februar …   Deutsch Wikipedia

  • Sami al Hajj — Sami al Haj bei seiner Ankunft in Doha Ende Mai 2008 Sami Mohy El Din Muhammed Al Hajj (arabisch ‏سامي محي الدين محمد الحاج‎ Sami Mohi ad Din Muhammed al Haddsch, DMG Sāmī Muḥī ad Dīn Muḥammad al Ḥāǧǧ, auch bekannt als Sami Al Haj; * 15. Februar …   Deutsch Wikipedia

  • Billy Pierce — Infobox MLB retired name=Billy Pierce position=Pitcher bats=Left throws=Left birthdate=birth date and age|1927|4|2 city state|Detroit|Michigan debutdate=June 1 debutyear=by|1945 debutteam=Detroit Tigers finaldate=October 3 finalyear=by|1964… …   Wikipedia

Поделиться ссылкой на выделенное

Прямая ссылка:
Нажмите правой клавишей мыши и выберите «Копировать ссылку»