-
1 famularis
fămŭlaris, e de serviteur, d’esclave. - famulare, adv.: Stat. servilement.* * *fămŭlaris, e de serviteur, d’esclave. - famulare, adv.: Stat. servilement.* * *Famularis, et hoc famulare, penul. prod. Cic. Appartenant à un serviteur, ou servante.\Turba famularis mensas instruit. Stat. Les serviteurs.\Veste famulari indutus. Cic. Vestu d'une robbe de serviteur. -
2 famulāris
-
3 famularis
famulāris, e [ famulus ]служительский, рабский (vestis C; fides VM) -
4 famularis
famulāris, e (famulus), zu den Bedienten-, Sklaven gehörig, Bedienten-, Sklaven-, vestis, Cic.: turba, Stat.: fides, Dienertreue, Val. Max.: iura famularia dare, Sklavenrechte geben = zu Sklaven machen, Ov.
-
5 famularis
famulāris, e (famulus), zu den Bedienten-, Sklaven gehörig, Bedienten-, Sklaven-, vestis, Cic.: turba, Stat.: fides, Dienertreue, Val. Max.: iura famularia dare, Sklavenrechte geben = zu Sklaven machen, Ov.Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > famularis
-
6 famularis
fămŭlāris, e, adj. [famulus], of or belonging to servants or slaves (rare but class.): vestis, * Cic. Tusc. 1, 48, 116:turba,
Stat. Ach. 2, 67:jugum,
Sen. Troad. 747:jura,
i. e. of subjugation, Ov. M. 15, 597:hederae,
the Bacchantes, Val. Fl. 2, 268.—In the neutr. adverb., servilely:nec famulare timens,
Stat. S. 3, 1, 40. -
7 vestis
vestis, is, f.(altind. vastē, er kleidet sich, griech. εννυμι = Ϝεσ-νυμι, εσθής, εσθος, das Kleid, gotisch wanjan, kleiden, wasti, Kleid), die Bekleidung, I) eig.: A) der Menschen, das Kleid, u. zwar α) Sing. kollektiv, das Kleid als ganzer Anzug, die Kleidung, vestis lintea, Cic.: linea, Plin.: purpurea, Cic.: candida, Ggstz. sordida, Liv.: muliebris, Cic.: servilis, famularis, Cic.: forensis, Ggstz. domestica, Lampr.: convivalis, Sen. rhet.: pellicia, Sulp. Sev.: veste varii coloris uti (tragen), Val. Max.: variā veste exornatum esse, Ter.: variā veste velatus, Val. Max.: a veste oder ab veste, Kleiderwart, Corp. inscr. Lat. 6, 1884 u. 5197: so ad vestem, Corp. inscr. Lat. 6, 4477: supra veste, ibid. 6, 5206: a veste castrensi, ibid. 6, 5248: cistarius (der Kistenbewahrer) a veste forensi, ibid. 6, 5193: a veste imperatoris privata, ibid. 6, 8550: a veste regia et Graecula, ibid. 6, 8532: a veste sacra, ibid. 13, 3691: a veste scaenica, ibid. 6, 8554: procurator vestis albae triumphalis, ibid. 6, 8546: comes sacrae (kaiserl.) vestis, Cod. Theod. 11, 18, 1. – vestem mutare, die Kleidung wechseln, andere Kleider anziehen, Cic., cum alqo, Cic., insbes. die Trauerkleider, Trauer anlegen, Cic. u. Liv. – β) Plur. vestes, die Kleider, vestes albae, Curt.: fucatae et meretriciae vestes, Tac. dial.: promiscuae viris et feminis vestes, Tac.: vestibus hunc velant, Ov.: struem rogi nec vestibus nec odoribus cumulant, Tac.: vestes de pellibus renones vocantur, Sall. hist. fr. inc. 19 D. (2, 58 Kr.): magnificas vestes texere, Firm. – B) die Teppiche, womit man die Ruhebetten belegte, vollst. vestis stragula, Cic.: pretiosa vestis multa et lauta supellex, Cic.: in plebeia veste cubare, Lucr.: v. Teppich über dem Brautbett, Catull. 64, 50. – II) poet. übtr.: a) die Bekleidung des Kinnes, der Bart, Lucr. 5, 671 (673). – b) die Haut der Schlange, Lucr. 4, 59 (61); vgl. 3, 612 (614). – c) das Spinnengewebe, Lucr. 3, 386. – d) die Hülle, der Schleier, Stat. Theb. 7, 245. – / Vulg. Form bestis, zB. bestis subtilis, grossior, Edict. Diocl. 7, 48 u. 51.
-
8 Diener
Diener, servus (Sklave, Ggstz. dominus). – [593] puer (Bursche, gelindere Benennung für servus, bes. ein junger, rüstiger). – famulus (zum Hause gehörige dienende Person, Aufwärter, Bedienter). – minister. administer (Gehilfe, der bei gewissen Geschäften an die Hand geht). – stator. apparĭtor (Aufwärter obrigkeitlicher Personen, ersteres in den Provinzen, letzteres in Rom; app. z.B. als Schreiber, Liktor). – pedisequus. a pedibus (Sklave, der seinen Herrn begleitet, wenn er ausgeht). – eines Dieners, auch durch das Adj. famularis (z.B. vestis). – die Diener, s. Dienerschaft, -schar: ein D. des Gesetzes, minister legis: die ersten Diener eines Fürsten, amici: jmds. D. sein, s. dienen no. I, a. – Dienerin, famula (zum Hause gehörige dienende Person übh.). – ancilla, kleine, niedliche, ancillula (Magd). – pedisequa (Sklavin, die ihre Herrin begleitet, wenn sie ausgeht); bildl. verb. tamquam ancillula pedisequaque. – ministra (Gehilfin); verb. ministra et famula: satelles et ministra (bildl.).
-
9 Dienerkleidung
Dienerkleidung, vestis od. cultus (Tracht) famularis. – Dienerschaft, familia. famuli (im Hause eines Römers).
-
10 Dienertreue
Dienertreue, fides famularis.
-
11 Sklavenstand
Sklavenstand, servitus. condicio servitutis (der Zustand der Sklaverei). – servi (die Sklaven übh.). – Sklaventracht, habitus servilis. servorum cultus (Sklavenanzug). – ve. stis servilis (Sklavenkleidung). – Sklaventreue, servi od. servorum fides erga dominum. – fides famularis (Dienertreue).
-
12 famulor
fămŭlor, āri, ātus sum - intr. - être le serviteur de, être l'esclave de. - au fig. ut alimentis nostris famuletur (terra), Plin.: pour servir à nos besoins.* * *fămŭlor, āri, ātus sum - intr. - être le serviteur de, être l'esclave de. - au fig. ut alimentis nostris famuletur (terra), Plin.: pour servir à nos besoins.* * *Famulor, pen. cor. famularis, famulari. Plin. Servir.\Fortuna famulante aliquid agere. Claud. Aydant, A l'ayde de fortune. -
13 vestis
vestis, is, f.(altind. vastē, er kleidet sich, griech. εννυμι =εσ-νυμι, εσθής, εσθος, das Kleid, gotisch wanjan, kleiden, wasti, Kleid), die Bekleidung, I) eig.: A) der Menschen, das Kleid, u. zwar α) Sing. kollektiv, das Kleid als ganzer Anzug, die Kleidung, vestis lintea, Cic.: linea, Plin.: purpurea, Cic.: candida, Ggstz. sordida, Liv.: muliebris, Cic.: servilis, famularis, Cic.: forensis, Ggstz. domestica, Lampr.: convivalis, Sen. rhet.: pellicia, Sulp. Sev.: veste varii coloris uti (tragen), Val. Max.: variā veste exornatum esse, Ter.: variā veste velatus, Val. Max.: a veste oder ab veste, Kleiderwart, Corp. inscr. Lat. 6, 1884 u. 5197: so ad vestem, Corp. inscr. Lat. 6, 4477: supra veste, ibid. 6, 5206: a veste castrensi, ibid. 6, 5248: cistarius (der Kistenbewahrer) a veste forensi, ibid. 6, 5193: a veste imperatoris privata, ibid. 6, 8550: a veste regia et Graecula, ibid. 6, 8532: a veste sacra, ibid. 13, 3691: a veste scaenica, ibid. 6, 8554: procurator vestis albae triumphalis, ibid. 6, 8546: comes sacrae (kaiserl.) vestis, Cod. Theod. 11, 18, 1. – vestem mutare, die Kleidung wechseln, andere Kleider anziehen, Cic., cum alqo, Cic., insbes. die Trauerkleider, Trauer anlegen, Cic. u. Liv. – β) Plur. vestes, die Kleider, vestes albae, Curt.: fucatae et meretriciae vestes, Tac. dial.: promiscuae viris et feminis vestes, Tac.: vestibus hunc velant, Ov.: stru-
————em rogi nec vestibus nec odoribus cumulant, Tac.: vestes de pellibus renones vocantur, Sall. hist. fr. inc. 19 D. (2, 58 Kr.): magnificas vestes texere, Firm. – B) die Teppiche, womit man die Ruhebetten belegte, vollst. vestis stragula, Cic.: pretiosa vestis multa et lauta supellex, Cic.: in plebeia veste cubare, Lucr.: v. Teppich über dem Brautbett, Catull. 64, 50. – II) poet. übtr.: a) die Bekleidung des Kinnes, der Bart, Lucr. 5, 671 (673). – b) die Haut der Schlange, Lucr. 4, 59 (61); vgl. 3, 612 (614). – c) das Spinnengewebe, Lucr. 3, 386. – d) die Hülle, der Schleier, Stat. Theb. 7, 245. – ⇒ Vulg. Form bestis, zB. bestis subtilis, grossior, Edict. Diocl. 7, 48 u. 51. -
14 servile
I.Lit. (syn. famularis):II.tumultus,
the servile war, insurrection of the slaves, Caes. B. G. 1, 40:imperium,
like that of masters over slaves, Sall. H. 1, 9 Dietsch:bellum,
Flor. 3, 19, 2; Cic. Imp. Pomp. 10, 28:terror,
dread of the slaves, of a servile insurrection, Liv. 3, 16: manus, a band of slaves (with latrones), Hor. Epod. 4, 19:capita,
Liv. 27, 16:caput,
Dig. 4, 5, 3:de uxoribus in servilem modum quaestionem habent,
like slaves, Caes. B. G. 6, 19; cf. Hor. S. 1, 8, 32:inscriptio (i. e. triumphi de servis),
Flor. 3, 19, 8:operae (i. e. servis dignae),
id. 2, 18, 10:nil servile habet,
Hor. S. 2, 7, 111:servilia fingere,
Tac. A. 16, 2:caedi discentes, deforme atque servile est,
Quint. 1, 3, 14; cf.verbera,
Just. 1, 5, 2:causa,
Dig. 4, 5, 3, § 1:adfinitates,
ib. 23, 2, 14, § 3:cognationes,
ib. 23, 2, 14, § 3:condicio,
ib. 48, 20, 1:necessitas,
ib. 3, 8, 19, § 2.—Trop.:a.serviles nuptiae (opp. liberales),
Plaut. Cas. prol. 68 and 73:schema,
id. Am. prol. 117:vestis,
Cic. Pis, 38, 92:color,
id. ib. 38, 1:indoles,
Liv. 1, 5:gestus (with humilis),
Quint. 11, 3, 83:vernilitas,
id. 1, 11, 2: litterae, i. e. the lower branches of learning (writing, reading, arithmetic, etc.;opp. liberales, the higher branches),
Sen. Tranq. 9:jugum,
Cic. Phil. 1, 2, 6:munus,
id. Sull. 19, 55.—Hence, adv., like a slave, slavishly, servilely. *servīle:b.gemens,
Claud. B. Gild. 364.—servīlĭter (class.):serviliter ficti dominum consalutamus,
Petr. 117, 6:ne quid serviliter muliebriterve faciamus,
Cic. Tusc. 2, 23, 55; so Tac. H. 1, 36:saevire,
Flor. 1, 23, 1.— Comp. and sup. of the adj. and adv. do not occur. -
15 servilis
I.Lit. (syn. famularis):II.tumultus,
the servile war, insurrection of the slaves, Caes. B. G. 1, 40:imperium,
like that of masters over slaves, Sall. H. 1, 9 Dietsch:bellum,
Flor. 3, 19, 2; Cic. Imp. Pomp. 10, 28:terror,
dread of the slaves, of a servile insurrection, Liv. 3, 16: manus, a band of slaves (with latrones), Hor. Epod. 4, 19:capita,
Liv. 27, 16:caput,
Dig. 4, 5, 3:de uxoribus in servilem modum quaestionem habent,
like slaves, Caes. B. G. 6, 19; cf. Hor. S. 1, 8, 32:inscriptio (i. e. triumphi de servis),
Flor. 3, 19, 8:operae (i. e. servis dignae),
id. 2, 18, 10:nil servile habet,
Hor. S. 2, 7, 111:servilia fingere,
Tac. A. 16, 2:caedi discentes, deforme atque servile est,
Quint. 1, 3, 14; cf.verbera,
Just. 1, 5, 2:causa,
Dig. 4, 5, 3, § 1:adfinitates,
ib. 23, 2, 14, § 3:cognationes,
ib. 23, 2, 14, § 3:condicio,
ib. 48, 20, 1:necessitas,
ib. 3, 8, 19, § 2.—Trop.:a.serviles nuptiae (opp. liberales),
Plaut. Cas. prol. 68 and 73:schema,
id. Am. prol. 117:vestis,
Cic. Pis, 38, 92:color,
id. ib. 38, 1:indoles,
Liv. 1, 5:gestus (with humilis),
Quint. 11, 3, 83:vernilitas,
id. 1, 11, 2: litterae, i. e. the lower branches of learning (writing, reading, arithmetic, etc.;opp. liberales, the higher branches),
Sen. Tranq. 9:jugum,
Cic. Phil. 1, 2, 6:munus,
id. Sull. 19, 55.—Hence, adv., like a slave, slavishly, servilely. *servīle:b.gemens,
Claud. B. Gild. 364.—servīlĭter (class.):serviliter ficti dominum consalutamus,
Petr. 117, 6:ne quid serviliter muliebriterve faciamus,
Cic. Tusc. 2, 23, 55; so Tac. H. 1, 36:saevire,
Flor. 1, 23, 1.— Comp. and sup. of the adj. and adv. do not occur. -
16 serviliter
I.Lit. (syn. famularis):II.tumultus,
the servile war, insurrection of the slaves, Caes. B. G. 1, 40:imperium,
like that of masters over slaves, Sall. H. 1, 9 Dietsch:bellum,
Flor. 3, 19, 2; Cic. Imp. Pomp. 10, 28:terror,
dread of the slaves, of a servile insurrection, Liv. 3, 16: manus, a band of slaves (with latrones), Hor. Epod. 4, 19:capita,
Liv. 27, 16:caput,
Dig. 4, 5, 3:de uxoribus in servilem modum quaestionem habent,
like slaves, Caes. B. G. 6, 19; cf. Hor. S. 1, 8, 32:inscriptio (i. e. triumphi de servis),
Flor. 3, 19, 8:operae (i. e. servis dignae),
id. 2, 18, 10:nil servile habet,
Hor. S. 2, 7, 111:servilia fingere,
Tac. A. 16, 2:caedi discentes, deforme atque servile est,
Quint. 1, 3, 14; cf.verbera,
Just. 1, 5, 2:causa,
Dig. 4, 5, 3, § 1:adfinitates,
ib. 23, 2, 14, § 3:cognationes,
ib. 23, 2, 14, § 3:condicio,
ib. 48, 20, 1:necessitas,
ib. 3, 8, 19, § 2.—Trop.:a.serviles nuptiae (opp. liberales),
Plaut. Cas. prol. 68 and 73:schema,
id. Am. prol. 117:vestis,
Cic. Pis, 38, 92:color,
id. ib. 38, 1:indoles,
Liv. 1, 5:gestus (with humilis),
Quint. 11, 3, 83:vernilitas,
id. 1, 11, 2: litterae, i. e. the lower branches of learning (writing, reading, arithmetic, etc.;opp. liberales, the higher branches),
Sen. Tranq. 9:jugum,
Cic. Phil. 1, 2, 6:munus,
id. Sull. 19, 55.—Hence, adv., like a slave, slavishly, servilely. *servīle:b.gemens,
Claud. B. Gild. 364.—servīlĭter (class.):serviliter ficti dominum consalutamus,
Petr. 117, 6:ne quid serviliter muliebriterve faciamus,
Cic. Tusc. 2, 23, 55; so Tac. H. 1, 36:saevire,
Flor. 1, 23, 1.— Comp. and sup. of the adj. and adv. do not occur. -
17 SERVANT: OF SERVANTS
[A]FAMILIARIS (-E)FAMULARIS (-E) -
18 SLAVE: OF SLAVE
[A]FAMULARIS (-E)FAMILIARIS (-E)
См. также в других словарях:
Famular — Fam u*lar, n. [Cf. L. famularis of servants.] Domestic; familiar. [Obs.] Chaucer. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
famular — famular. (Del lat. famulāris). adj. coloq. Perteneciente o relativo a los fámulos … Enciclopedia Universal
famular — (Del lat. famulāris). adj. coloq. Perteneciente o relativo a los fámulos … Diccionario de la lengua española