-
41 odd
od1) (unusual; strange: He's wearing very odd clothes; a very odd young man.) rar, pussig, merkelig2) ((of a number) that cannot be divided exactly by 2: 5 and 7 are odd (numbers).) odde(tall), ulike3) (not one of a pair, set etc: an odd shoe.) ulike, umake4) (occasional; free: at odd moments.) som er til overs, ekstra•- oddity- oddly
- oddment
- odds
- odd jobs
- odd job man
- be at odds
- make no odds
- oddly enough
- odd man out / odd one out
- odds and ends
- what's the odds?rar--------underligIsubst. \/ɒd\/1) noe som er annerledes2) ( golf) odd (ett slag mer enn motspilleren på et hull)3) handicap (golf), fordelplay at odd(s) and\/or even(s) slå mynt eller krone, trekke like eller ulike tallIIadj. \/ɒd\/1) odde, ulike2) umake3) enkelt(-), løs• how much for this odd pair?4) som er til overs, ekstra, reserve-, overskytende• keep the odd change!5) tilfeldig, sporadisk, strø-, ekstra• on the few odd occasions when I came...ved de få gangene jeg kom...6) som er på den andre siden, avsidesliggende7) et eller annet, en eller anneni et hjørne et sted \/ i et eller annet hjørne8) underlig, besynderlig, merkeligat odd moments i ledige stunder, av og tildifferent odd things litt av hvert, alt mulig smått og godtodd jobs diverse småjobber, strøjobberodd man out forklaring: en som skiller seg ut fra resten av gruppen, en som blir til overs ( overført) rar person, original ( overført) femte hjulet på vognenan odd person originalodd trick (kortspill, i whist) forklaring: det 13. og avgjørende stikk -
42 score
sko: 1. plurals - scores; noun1) (the number of points, goals etc gained in a game, competition etc: The cricket score is 59 for 3.) skåre, testresultat, poengtall2) (a written piece of music showing all the parts for instruments and voices: the score of an opera.) partitur3) (a set or group of twenty: There was barely a score of people there.) snes2. verb1) (to gain (goals etc) in a game etc: He scored two goals before half-time.) få mål/poeng, skåre2) ((sometimes with off or out) to remove (eg a name) from eg a list by putting a line through it: Please could you score my name off (the list)?; Is that word meant to be scored out?) stryke ut/over3) (to keep score: Will you score for us, please?) føre regnskap med poengtallet•- scorer- score-board
- on that score
- scores of
- scores
- settle old scoreshakk--------nag--------skårIsubst. \/skɔː\/1) ( sport) poeng, poengtall, stilling2) ( sport og spill) (poeng)regnskap3) regnskap, regning, gjeld• this was a long score!4) ( skole eller statistikk) poeng, poengverdi5) ( slang) siste nytt, fremdrift• what's the score on the murder case investigation?6) merke, spor, ripe, fure7) (markerings)strek, stripe8) sprekk, revne9) ( sport) startstrek10) anledning, grunn• on what score did he buy roses?11) snes, tjau, tyvetalls21) ( bokbinding) rille, falsdeath pays all scores døden soner for alt, døden gjør opp ethvert regnskapby the scores (i) snesvis, (i) massevisfinal score resultat, sluttresultatkeep (the) score føre regnskap, føre protokollknow the score ( hverdagslig) være orientert, vite hvordan ting ligger an, vite hva som trengsknow the scores se kjensgjerningene i øynenemake a good score få mange poeng score mange målon that score eller on this score av denne grunn hva det angåron the score of på grunn avover the score ( hverdagslig) urettferdig, urimeligpay one's score betale det man skylderput down something to someone's score ( også overført) sette noe på noens regningrun up a score ( hverdagslig) stifte gjeld, kjøpe på kritascores of snesvis av, massevis avscores of times utallige gangerIIverb \/skɔː\/1) ( sport) score, skyte, ta (poeng)2) holde regnskap over, føre regnskap over, føre protokoll, regne (poeng)3) vinne, seire, (kunne) notere4) ( hverdagslig) gjøre lykke, gjøre suksess5) ( i eksamen) score, oppnå6) regnes som, gjelde for, gi7) ( skoleverk) bedømme (ved poenggivning), poengsette8) lage hakk i, lage merke i, streke, merke, understreke (i bok)9) (amer.) irettesette, ta i skole, gå til angrep på• did you score last night?14) (slang, om narkotika) fikse, skaffe16) ( bokbinding) brette, falsescore a hit få inn et støt få inn en fulltrefferbe scored by ha merke(r) etterscore off kutte ned, reduserescore off someone ( hverdagslig) beseire noen, triumfere over noen sette noen på plass, ydmyke noenscore over vinne\/seire over, være bedre ennscore something out stryke over\/ut noescore something up against\/to someone ( også overført) sette opp noe på noens regning, legge noen noe til lastscore under understrekescore up runs ( i cricket) regne poengscore up someone ( handel) holde regning på noen, skrive opp hva noen er skyldig -
43 lap
I læp past tense, past participle - lapped; verb1) (to drink by licking with the tongue: The cat lapped milk from a saucer.) lepje; slurpe2) ((of a liquid) to wash or flow (against): Water lapped the side of the boat.) skvulpe, slikke•- lap upII læp noun1) (the part from waist to knees of a person who is sitting: The baby was lying in its mother's lap.) fang, skjød2) (one round of a racecourse or other competition track: The runners have completed five laps, with three still to run.) runde•- lap dog- the lap of luxuryskvalpeIsubst. \/læp\/1) fang, skjød2) kjoleflik3) ( overført) skjødin someone's lap ( også overført) i fanget på noenit is in the lap of the gods det rår vi ikke over, det er ikke i vår maktlap of luxury luksuslivIIsubst. \/læp\/1) overlappende del, overlapping2) ( teknikk) overlapping, dekning, skjøt3) ( om tau) omgang, tørn4) flikking, lapping, skjøting5) ( tekstil) lag, tøylag, sjikt6) ( sport) runde, etappe7) etappe8) (amer., jernbane) fellessporIIIsubst. \/læp\/( teknikk) polerskive, slipeskiveIVsubst. \/læp\/1) flytende hundemat2) ( slang) skvip, tynt søl3) ( gammeldags) sprit4) tår, smak5) lepjing, slikking6) plask, skvulp, skvalp, plasking, skvulping, skvalpingVverb \/læp\/1) hylle inn, svøpe inn2) overlappe, dekke delvis3) nå ut over, ligge ut over4) legge inn over5) ( overført) omgi med, hylle inn i6) ( sport) runde, gå runder, få en rundes forspranglap over overlappe, ligge inn overlapped in luxury omgitt av luksusVIverb \/læp\/ ( teknikk)1) finslipe, polere med polerskive2) slipe sammenVIIverb \/læp\/1) lepje i seg, slikke i seg, slurpe i seg2) ( om bølger) plaske, skvulpe, skvalpe, klukkelap against\/on ( om bølger) skvulpe mot, plaske motlap down\/up slurpe i seg (hverdagslig, overført) sluke, tro påhan sluker alt du sier, han tror på alt du sier -
44 strain
I 1. strein verb1) (to exert oneself or a part of the body to the greatest possible extent: They strained at the door, trying to pull it open; He strained to reach the rope.) anstrenge (seg), stramme, anspenne2) (to injure (a muscle etc) through too much use, exertion etc: He has strained a muscle in his leg; You'll strain your eyes by reading in such a poor light.) overanstrenge; vrikke3) (to force or stretch (too far): The constant interruptions were straining his patience.) være en tålmodighetsprøve4) (to put (eg a mixture) through a sieve etc in order to separate solid matter from liquid: She strained the coffee.) sile, filtrere2. noun1) (force exerted; Can nylon ropes take more strain than the old kind of rope?) stramming; belastning, påkjenning2) ((something, eg too much work etc, that causes) a state of anxiety and fatigue: The strain of nursing her dying husband was too much for her; to suffer from strain.) press, overanstrengelse, påkjenning3) ((an) injury especially to a muscle caused by too much exertion: muscular strain.) forstrekning, forstuing4) (too great a demand: These constant delays are a strain on our patience.) prøvelse, påkjenning•- strained- strainer
- strain off II strein noun1) (a kind or breed (of animals, plants etc): a new strain of cattle.) rase, -stamme2) (a tendency in a person's character: I'm sure there's a strain of madness in her.) anlegg, element3) ((often in plural) (the sound of) a tune: I heard the strains of a hymn coming from the church.) tone, melodibelastning--------forstuing--------låt--------melodi--------raseIsubst. \/streɪn\/1) spenning, tøying, strekk(ing), stramming2) ( teknikk) påkjenning, belastning, trykk3) press, stress, påkjenning, belastning, prøvelse4) utmattelse, overanstrengelse5) ( medisin) forstrekning, vrikking, forstuing6) tone, (sinns)stemning7) stilat full strain ( gammeldags) med stort besværbe a strain on something slite på noe, tære på noebe under severe strain være under sterkt press være utsatt for harde påkjenningerin lofty strains i høystemte ordelagput a great strain on utsette for en stor belastning, sette på en hard prøvestand the strain motstå presset tåle påkjenningenIIsubst. \/streɪn\/1) slekt, ætt, familie2) avstamning, herkomst3) ( biologi) stamme4) ( biologi) rase, sort, art5) anstrøk, trekk, element, tendens, snev6) (arve)anlegg, genIIIverb \/streɪn\/1) anstrenge seg, streve, slite2) overanstrenge, overbelaste3) ( medisin) forstrekke, forstue, vrikke4) spenne, strekke, stramme5) utnytte, dra veksler på6) presse, tøye, gjøre vold på7) overskride8) stille på prøve, prøve9) slite, hale, rykke11) ( ved avføring) trekke sammen musklenestrain (off) sile av, sile bortstrain after anstrenge seg for å få, være ute etter jage etterstrain a point avvike sine prinsipper, gjøre et unntakstrain a point in someone's favour gjøre et (spesielt) unntak for noenstrain at streve med, slite med slite (og dra) inære betenkeligheter vedstrain at a gnat and swallow a camel sile(r) myggen, men sluke(r) kamelenstrain every nerve anstrenge seg til det ytterste, sette alt inn påstrain one's ears lytte spent, spisse ørerstrain oneself anstrenge seg til det ytterste overanstrenge segstrain one's eyes kikke spent, skjerpe blikket (over)anstrenge øynenestrain one's voice snakke så høyt man kan, synge så høyt man kan anstrenge stemmen sin, presse stemmen sinstrain someone to one's bosom trykke noen til sitt bryststrain the law tøye loven (vel langt), tolke loven altfor liberalt -
45 shake
ʃeik 1. past tense - shook; verb1) (to (cause to) tremble or move with jerks: The explosion shook the building; We were shaking with laughter; Her voice shook as she told me the sad news.) (få til å) riste; dirre, skjelve2) (to shock, disturb or weaken: He was shaken by the accident; My confidence in him has been shaken.) ryste, skake opp2. noun1) (an act of shaking: He gave the bottle a shake.) rysting, skjelving2) (drink made by shaking the ingredients together vigorously: a chocolate milk-shake.) (milk)shake•- shaking- shaky
- shakily
- shakiness
- shake-up
- no great shakes
- shake one's fist at
- shake one's head
- shake off
- shake upriste--------ruskeIsubst. \/ʃeɪk\/1) skaking, risting, skjelving, dirring• give it a good shake!2) ( også overført) jordskjelv, sjelv, sjokk3) milkshake4) (i tre, jord, fjell) sprekk, revne5) ( musikk) trille6) ( dans) shake7) håndtrykk8) øyeblikka shake of et dryss meda brace of shakes et øyeblikkget\/give somebody a fair shake ( hverdagslig) gi noen en sjansein (half) a shake ( hverdagslig) på null komma null, på et øyeblikkin two shakes (of a dog's\/lamb's tail) ( hverdagslig) på et blunk, med det samme, på null komma niks• the electrician was incredibly fast, she fixed it in two shakeselektrikeren var utrolig kjapp, hun fikset det på null komma niksno great shakes ( hverdagslig) ikke noe særlig, ikke rare greiene, ikke mye å rope hurra forII1) (få til å) riste, (få til å) skjelve, (få til å) vibrere2) ( om person) skjelve, dirre, riste3) riste, ruske (i), riste på, ryste, forbløffe4) svekke, skade, forstyrre5) hytte med, true med, vifte med6) ( hverdagslig) håndhilse, ta i hånden7) ( musikk) slå en trille8) ( hverdagslig) stjeleshake a leg komme seg på bena, komme i gangshake down ( hverdagslig) finne seg til rette, ordne segriste nedprøve, teste, ta en prøvetur med(amer., slang) presse penger av (amer., slang) (kropps)visitere, gjøre razzia hos ( hverdagslig) sove over, ordne en provisorisk sengshake hands håndhilse, ta i håndenshake off riste av seg( overført) bli kvitt, riste av seg, unnslippe frashake out riste ut (av en eske e.l.), riste (opp) (et plagg e.l.) (sjøfart, om seil) reve ut ( militærvesen) spre segshake somebody up ruske liv i noen, ruske opp (i), gjøre noen uroligshake something up riste (godt), riste utommøblere, omorganisere, rekonstruereshake with skjelve av, dirre av, riste avshake yourself together! ( hverdagslig) ta deg sammen! -
46 sum
1) (the amount or total made by two or more things or numbers added together: The sum of 12, 24, 7 and 11 is 54.) sum2) (a quantity of money: It will cost an enormous sum to repair the swimming pool.) pengesum, beløp3) (a problem in arithmetic: My children are better at sums than I am.) regnestykke, regning•- sum upessens--------kjerne--------pengesum--------sumIsubst. \/sʌm\/1) pengesum, beløp2) ( overført) sum3) regnestykke4) oppsummeringdo sums regneget one's sums right regne riktig, ha oversikten• if I get my sums right, they're going to leave us soonhvis jeg ikke tar helt feil, kommer de til å forlate oss snartin sum kort sagt, med ett ordpay in one sum gi en engangssumthe sum and substance of hovedinnholdet avsums regningIIverb \/sʌm\/legge sammen, summeresum up legge sammen, regne ut sammenfatte, oppsummere, resymere ( jus også) rekapitulere, gi en rettsbelæring bedømme, danne seg en mening om, danne seg et inntrykk avto sum it all up kort sagt, med ett ord -
47 perfect
1. 'pə:fikt adjective1) (without fault or flaw; excellent: a perfect day for a holiday; a perfect rose.) perfekt, fullkommen2) (exact: a perfect copy.) nøyaktig, perfekt3) (very great; complete: a perfect stranger.) fullstendig2. pə'fekt verb(to make perfect: He went to France to perfect his French.) perfeksjonere- perfectionist
- perfectlyfullkommen--------klar--------perfekt--------renIsubst. \/ˈpɜːfekt\/( grammatikk) perfektumthe past perfect pluskvamperfektumthe (present) perfect perfektumIIverb \/pəˈfekt\/1) perfeksjonere, gjøre fullkommen2) forbedre, forfine, finslipe, fullendeperfect oneself in perfeksjonere seg iperfect one's skill dyktiggjøre seg, trene opp evnene sineIIIadj. \/ˈpɜːfekt\/1) perfekt, fullkommen, fullendt2) fullstendig, full, ren3) ( bare foranstilt) fullkommen, fullstendig, riktig, virkelig• you can't go with him, he's a perfect strangerdu kan ikke gå med ham, han er en fullstendig fremmed4) ( hverdagslig) nydelig, perfekt, fantastisk, veldig fin5) ( grammatikk) perfektum6) ( spesielt botanikk eller zoologi) fullt utvikletperfect combustion fullstendig forbrenningperfect interval ( musikk) rent intervallperfect participle perfektum partisippthe perfect tense perfektumthe perfect tenses tempus for fullbyrdet handlingpractice makes perfect øvelse gjør mester -
48 botch
bommert--------tabbeIsubst. \/bɒtʃ\/1) ( hverdagslig) unnasluntring, lappverk, dårlig jobb, røre, slurv2) defekt, skavankmake a botch of rote til, lage røre avIIverb \/bɒtʃ\/1) ( hverdagslig) rote til, kludre, sluntre, lage røre av2) lage dårlig, reparere dårlig, lappe sammen -
49 muddle
1. verb(to confuse or mix up: Don't talk while I'm counting, or you'll muddle me.) forvirre, forkludre2. noun(a state of confusion: These papers keep getting in a muddle.) rot, kluss, forvirring- muddled- muddle-headed
- muddle along/through
- muddle upforvirreIsubst. \/ˈmʌdl\/forvirring, kluss, rot, røre, sammensurium, ugreie, uorden, virvarmake a muddle of forkludre, lage rot i, klusse\/rote medIIverb \/ˈmʌdl\/1) forkludre, ødelegge, klusse\/rote med2) gjøre omtåket3) ( også muddle about) reke omkring, rote omkring, svime omkring, vimse rundt4) forvirre, få til å miste fatningen5) gjøre uklar, gjøre grumset6) røre rundt imuddle along (on) holde det gående på et vismuddle away kaste\/sløse bortmuddle through klare seg (på et vis), hangle gjennommuddle up\/together blande sammen, forveksle -
50 muster
1) (to gather together (especially soldiers for duty or inspection).) samle sammen, stille opp2) (to gather (courage, energy etc): He mustered his energy for a final effort.) samle (mot)mønstringIsubst. \/ˈmʌstə\/1) mønstring, oppstilling, revy2) oppbud3) samling4) fremmøtte, forsamling5) ( om fugler) flokk6) ( også muster roll) fortegnelse, oppropin muster oppstilt til inspeksjon, fremlagt til granskningpass muster være bra nok, bli tatt for god fisk, stå for kritikk, bli godkjent, gå anIIverb \/ˈmʌstə\/1) (militærvesen, sjøfart) mønstre, inspisere2) ( også overført) samle, føre i marken, sette inn3) samles, stille oppmuster (up) oppby, samle
См. также в других словарях:
alt sammen — alt sam|men alt sam|men; det er alt sammen rigtigt … Dansk ordbog
Ra — Det gamle Egypten havde mange forskellige guder, og faraoerne blev anset som personificeringer af guder. Ra var solguden i Heliopolis samt øverste dommer. Andre guder, der søgte almindelig anerkendelse, forbandt deres navn med hans, for eksempel… … Danske encyklopædi
Atomkraft — er betegnelsen for den energi der skyldes processer i eller mellem atomkernerne, i modsætning til frigjort kemisk energi, der beror på bindingsforhold og omlejringer mellem elektronerne. Der er to grundlæggende former for Atomkraft: Fission og… … Danske encyklopædi
Mann — 1. A blind man may perchance hit the mark. – Tauben und Hühner Zeitung (Berlin 1862), Nr. 6, S. 46. 2. A Mann a Wort oder a Hundsfott. (Ulm.) 3. A Mann wie a Maus ün a Weib wie a Haus is noch nit gleich. (Jüd. deutsch. Warschau.) Will sagen, dass … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Papyrus — Papyrus, papyrusplanten, Cyperus Papyrus, fandt i oldtiden mangfoldig anvendelse i Ægypten og var en af landets vigtigste frembringelser. Marven tjente til føde, såvel kogt som rå. Toppen med blomsterdusken sattes ofte i de buketter eller kranse … Danske encyklopædi
Narr — (s. ⇨ Geck). 1. A Narr hot a schöne Welt. (Jüd. deutsch. Warschau.) Dem Dummen erscheint die Welt um so schöner, als er von manchen ihrer Uebel und Leiden nicht berührt wird. 2. A Narr hot lieb Süss. (Jüd. deutsch. Warschau.) Diese auch in… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Danish phonology — This article is part of the series on: Danish language Use: Alphabet Phonology Grammar Other topics … Wikipedia
Glück — 1. Am Glück ist alles gelegen. Frz.: Il n y a qu heure et malheur en ce monde. Lat.: Fortuna homini plus quam consilium valet. 2. Bâr d s Glück hat, fürt di Braut hem. (Henneberg.) – Frommann, II, 411, 141. 3. Bei grossem Glück bedarf man gute… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Wahrheit — 1. A Wiard klinkt üs an Klaak. (Nordfries.) – Lappenkorb; Firmenich, III, 6, 94. Die Wahrheit klingt wie eine Glocke. Sinn: Sie ist so sicher erkennbar und vernehmbar, wie eine Glocke. Wenn man eine Glocke hört, weiss man sogleich, dass es eine… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Reden — (Verb., s. ⇨ Sprechen). 1. Alles Reden ist verloren, findet man nicht offne Ohren. – Gaal, 1235. 2. Am Reden erkennt man den Menschen, am Geschmack den Wein, am geruch die blumen. – Lehmann, 917, 16. 3. An viel reden kennt man einen Narren. –… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Gut (Adj.) — 1. Ai, wor gât äss de Rât. – Schuster, 596b. Ei, wie gut ist die Ruth . 2. All gôd mit, see de Maid, dô kreg se n Snîder. (Ostfries.) – Hoefer, 709; Havukalender, III; Eichwald, 1252; Bueren, 35. 3. Allamân gud, man ham sallaw dâch bâst. (Amrum.) … Deutsches Sprichwörter-Lexikon