-
1 beam-ends
subst. flt. \/ˌbiːmˈendz\/enden på bjelkerbe on her beam-ends ( om skip) ha slagsidebe on one's beam-ends ( overført) være blakk, stå på bar bakke, være i knipe, være på knærne -
2 odds and ends
(small objects etc of different kinds: There were various odds and ends lying about on the table.) småtterier, saker og tingsubst. flt.1) småsaker, småtterier2) pakkenelliker3) rester -
3 make (both) ends meet
(not to get into debt: The widow and her four children found it difficult to make ends meet.) få endene til å møtes -
4 make (both) ends meet
(not to get into debt: The widow and her four children found it difficult to make ends meet.) få endene til å møtes -
5 split ends
subst. flt.( om hår) flisete tupper -
6 end
end 1. noun1) (the last or farthest part of the length of something: the house at the end of the road; both ends of the room; Put the tables end to end (= with the end of one touching the end of another); ( also adjective) We live in the end house.) ende, slutt, avslutning, endestykke2) (the finish or conclusion: the end of the week; The talks have come to an end; The affair is at an end; He is at the end of his strength; They fought bravely to the end; If she wins the prize we'll never hear the end of it (= she will often talk about it).) ende, avslutning, slutt3) (death: The soldiers met their end bravely.) endelikt, død4) (an aim: What end have you in view?) mål5) (a small piece left over: cigarette ends.) ende, stump2. verb(to bring or come to an end: The scheme ended in disaster; How does the play end?; How should I end (off) this letter?) ende, (av)slutte, opphøre- ending- endless
- at a loose end
- end up
- in the end
- make both ends meet
- make ends meet
- no end of
- no end
- on end
- put an end to
- the endende--------mål--------slutt--------slutteIsubst. \/end\/1) ende, utgang, slutt, endelikt, død, avslutning, opphør, siste (i en rad e.l.), ende-endevognen \/ den siste vognen2) ende, endestykke, stump, tamp3) mål, hensikt, formål, øyemedbe at an end være slutt, være til ende, være forbi, være over, være fullførtbe at an idle end være (arbeids)ledig, være ubeskjeftiget, være uvirksomat somebody's end borte hos noen• how is the weather at your end?at the end på slutten, ved enden\/avslutningenat the end of something i slutten av noe, etter noeat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, til sjuende og sist, til sluttat the further end ytterst, på den ytterste endenat the very end helt mot\/på sluttenbring to an end avslutte, få (en) slutt påchange ends ( sport) bytte banehalvdelcome to an end stoppe, stanse, slutte, opphøre, ta sluttcome to a sticky\/bad end få en tragisk avslutning, ende med en voldelig dødan end in itself et mål i seg selvthe end justifies the means hensikten helliger middeletthe end of somebody\/something slutten på noen\/noe• when the earthquake started, I thought that was the end of the ball gamethe end of the line\/road slutten (situasjon der alt håp er ute)end on med kortsiden fremend to end etter hverandre (uten mellomrom), ende mot ende, med kortsidene mot hverandrefrom end to end fra ende til annen, fra begynnelse til sluttgain\/attain\/achieve one's end(s) nå sitt målgo off the deep end ( hverdagslig) bli rasende\/hissig, gå fra konseptene, la sinnet løpe av med segin the end til slutt, til sjuende og sist, når alt kommer til alt• in the end, blood is thicker than waternår alt kommer til alt, er blod tykkere enn vannit's not (wouldn't be) the end of the world det er ingen katastrofe, det er ikke verdens undergangkeep one's end up ( hverdagslig) klare seg, hevde seg, holde standlike something no end ( hverdagslig) like noe veldig godtmake an end of something\/someone gjøre slutt på noe\/noen, ta livet av noe\/noenmake (both) ends meet få endene til å møtes, få pengene til å strekke tilbe nearing one's end ligge for dødennever hear the end of something komme til å høre noe lengedet vil du komme til å høre\/svi for lengeno end ( hverdagslig) svært, i høyeste gradhan er en alle tiders fyr\/karno end of something ( hverdagslig) forferdelig\/uendelig mye av noeon end på høykanti trekk, på radprivate ends private\/personlige interesserpublic ends offentlige interesserput an end to sette en stopper for, gjøre slutt på• he's the end!( hverdagslig) herlighan kommer til å ta livet av meg\/gjøre kål på megthere is an end to everything alt har en ende, alt tar slutt en gangthere is no end to det fins ingen grenser for, det er ingen ende påthere's an end of it! eller that's the end of it! dermed er saken avgjort!, dermed basta!think no end of oneself ( hverdagslig) ha høye tanker om seg selvto no end forgjevesto the bitter end til den bitre slutt, til det sisteto the ends of the earth til verdens\/jordens endeto this\/that end med det(te) som formål, i den(ne) hensiktwithout end endeløs, evig, grenseløs, uten endeIIverb \/end\/1) avslutte, ende, slutte, sette en stopper for, få en slutt på2) slutte, opphøre, ta slutt, avsluttes, endeall's well that ends well når enden er god, er allting godtend in ende medend (up) in smoke ( hverdagslig) gå opp i røykend up (by) doing something ende (opp) med å gjøre noeend up ende, havnehan havnet i fengsel til slutt, han endte i fengselthere the matter ends dermed basta -
7 loose
lu:s1) (not tight; not firmly stretched: a loose coat; This belt is loose.) løstsittende, vid2) (not firmly fixed: This button is loose.) løs3) (not tied; free: The horses are loose in the field.) fri, løs4) (not packed; not in a packet: loose biscuits.) i løs vekt, i smått•- loosely- looseness
- loosen
- loose-leaf
- break loose
- let loosefrigjøre--------vidIsubst. \/luːs\/( hverdagslig) bare i uttrykk(be) on the loose leve et utsvevende liv være ute på vift herje, være på frifot, gå løsIIverb \/luːs\/1) løse, løsne, slippe løs, frigi2) ( mest poetisk) løse opp (knute, hår e.l.), bryte (forsegling)3) ( sjøfart) kaste loss, løsne4) løsne skudd, skyte, avfyre, fyre avloose at skyte mot, skyte påIIIadj. \/luːs\/1) løs, i løs vekt2) løs, løsnet• be loose3) ( om person eller dyr) fri, på frifot, løs4) slapp, lealaus, slakk, slingret5) løselig, fri, vag, ubestemt, mindre nøyaktig, slapp6) ( om konsistens eller tekstur) løs, tynn, porøs7) ( om klesplagg) ledig, romslig, vid, løstsittende8) ( om snakk) løst, uforsiktig, diskret, indiskret9) ( om hår) utslått, ikke oppsatt11) (foreldet, om kvinne) lett på tråden, billigbe a loose thinker tenke usammenhengende, tenke ulogiskbe\/feel at a loose end være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbe\/feel at loose ends (amer.) være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbreak loose bryte ut, rømmebreak something loose løsne noecast loose ( sjøfart) kaste loss sette fri, slippe løscut loose sette fri, slippe fri frigjøre seg, bli fri slippe seg løsget loose løsne, komme løs, slite seggo loose on gå løs påhang\/stay loose (hverdagslig, særlig amer.) slappe av, ta det rolig• hang loose, baby!have a loose tongue være løsmunnethave loose bowels ha løs magelet loose sette fri, slippe fri bli fri gi etterloose build hengslete kroppsbygning, hengslete kropploose change småpenger, vekslepengerloose connection løs forbindelse, løs kontakt (elektronikk)loose cover møbelovertrekkloose ends løse ender ( overført) uavklarte spørsmål, uoppklarte spørsmålloose frame hengslete kropploose liver løsaktig personloose morals lettferdighet, tvilsom moralloose order ( militærvesen) spredt orden, forklaring: formasjon der soldater, kjøretøy og andre enheter er spredtmake loose løsne, gjøre løsride (someone\/something) with a loose rein gi (noen\/noe) frie tøylersell loose selge i løsvektset loose slippe løs, slippe friturn loose slippe løs, slippe fri -
8 prism
'prizm1) (a solid figure whose sides are parallel and whose two ends are the same in shape and size.) prisme2) (a glass object of this shape, usually with triangular ends, which breaks up a beam of white light into the colours of the rainbow.) prisme•subst. \/ˈprɪ(zə)m\/prisme -
9 academic year
noun (that part of the year when students go to school, college or university: The academic year ends in June.) skoleårsubst.studieår, skoleår -
10 all
o:l 1. adjective, pronoun1) (the whole (of): He ate all the cake; He has spent all of his money.) all, hel2) (every one (of a group) when taken together: They were all present; All men are equal.) alle, enhver2. adverb1) (entirely: all alone; dressed all in white.) helt2) ((with the) much; even: Your low pay is all the more reason to find a new job; I feel all the better for a shower.) desto (mer), så mye•- all-out
- all-round
- all-rounder
- all-terrain vehicle
- all along
- all at once
- all in
- all in all
- all over
- all right
- in allaldeles--------alle--------alt--------fullstendig--------ganske--------hel--------heltIsubst. \/ɔːl\/1) alt sammen, alt, det hele2) helhetall and sundry se ➢ sundrygive one's all gi alt en harwhen (after) all is said and done se ➢ say, 2IIadj. \/ɔːl\/1) all, alt, alle, alt sammenalle\/alt på en gang• is that all?verre er det ikke\/det er det hele2) hele3) hel-• all woodall but alle\/alt utenom nesten, bortimot, så godt somall in all alt i alt, i alt i det hele tattat all i det hele tatt, overhodet• did you speak at all?for all that tross alt, likevelin all alt i alt, alt tatt i betraktning, i altnot at all ( som svar på takk eller unnskyldning) for all del, ingen årsak, ikke noe å takke forof all av all\/altthree all tre likeIIIadv. \/ɔːl\/1) aldeles, helt og holdenthun har gjort kunstner av seg \/ hun er kunstner helt og holdent2) bare, utelukkende, lutter3) ( etter et siffer) på hver4) ( gammeldags) akkuratabove all først og fremstafter all når alt kommer til alt allikevelall aboard! alle mann om bord!all about på alle sider, rundt omkringall alone eller all by oneself helt aleneall along ( som preposisjon) hele hele tidenall at once plutseligall but nestenall in ( hverdagslig) helt utslitt, helt ferdigall in all når alt kommer til altall kinds\/sorts of all slagsall of fullt, heleall of a sudden plutseligall out for fullt, energisk, med full fartall over ( som preposisjon) over det hele, over althelt slutt, over, uteoverstrømmendeall right(!) all right, i orden, OKhelt sikkert, ja visstall right!, ja vel!• all right, I'll be there!ja vel, da kommer jeg!all round\/around til alle, av allefullstendig, heltall's well that ends well når enden er god er allting godtall that... spesielt..., særlig...all the better\/more\/worse desto bedre\/mer\/verre, enda bedre\/mer\/verreall there ( hverdagslig) våken, kvikk, klok, skarpall the same i alle fall, uansettdet sammeall told til sammenall to soon altfor tidligall up alt inkludert, til sammenall upset helt fra segall very well greit nokdet kan du si \/ det er lett for deg å sibe all for something være helt stemt for noefor all... til tross for..., selv om...• for all his smiles and charm, I don't like him muchtil tross for at han er blid og sjarmerende, liker jeg ham ikke noe særligfor good and all for alltidgo all out gå hele veien, gjøre alt man kan -
11 burn
bə:n 1. past tense, past participles - burned, burnt; verb1) (to destroy, damage or injure by fire, heat, acid etc: The fire burned all my papers; I've burnt the meat.) brenne2) (to use as fuel.) brenne3) (to make (a hole etc) by fire, heat, acid etc: The acid burned a hole in my dress.) brenne4) (to catch fire: Paper burns easily.) ta fyr2. noun(an injury or mark caused by fire etc: His burns will take a long time to heal; a burn in the carpet.) brannsår, forbrenning- burnerbrannsår--------brenne--------forbrenne--------sviIsubst. \/bɜːn\/1) brannskade, brannsår, forbrenning2) brennende følelse, sviing3) ( om brensel) forbrenning4) (f.eks. på tøy) brent flekk, brennflekka slow burn voksende sinne, ulmende sinneIIsubst. \/bɜːn\/( skotsk) bekkIII1) brenne, forbrenne, svi, brenne opp, fyre med, bli brent2) være (glo)varm, ha feber• you're burning!3) bli solbrent4) ( om lyskilde) lyse, gløde, brenne5) dø på bålet6) (amer., slang) bli henrettet i den elektriske stol7) (amer., slang) lure, snyte, svindlebe burnt out bli hjemløs p.g.a. brannburn calories ( fysiologi) forbrenne kalorierburn daylight kaste bort tidenburn down brenne opp, brenne ned (om hus e.l.), legge i askeburn for lengte etterburn into svi (seg) inn i, brenne (seg) inn i (hukommelsen e.l.)burn off svi, brenne opp, fyre opp, brenne av, svi avburn oneself out bli utbrent, være ute av stand til å yte noe mer• if she doesn't slow down, she will burn herself outhvis hun ikke tar det litt mer med ro, vil hun bli fullstendig utbrentburn one's boats eller burn one's bridges brenne broene bak seg, brenne alle broer, brenne sine skipburn one's fingers ( også overført) brenne fingreneburn out brenne ut, brenne ned, bli fullstendig utbrent (om bygning)burn one's candle at both ends brenne sitt lys i begge ender, påta seg for myeburn the midnight oil arbeide til langt på natt, jobbe ut i de små timerburn to lengte etter å, brenne etter åburn up brenne opp flamme oppburn someone up (slang, amer.) irritere noen grenseløst, gjøre noen rasendeburn rubber rase avgårde i full fart, kappkjøreburn with anger\/curiosity brenne av sinne\/nysgjerrighethave money to burn ( hverdagslig) være stinn av gryn -
12 candle
'kændl(a moulded piece of wax with a wick in the centre, for giving light: We had to use candles when the electric lights went out.) stearinlys, (levende) lys- candlesticklys--------stearinlysIsubst. \/ˈkændl\/1) lys, stearinlys, levende lys2) (fysikk, gammeldags for candela) candela (lysstyrkeenhet)burn the candle at both ends brenne sitt lys i begge ender, slite seg utcan't hold a candle to slett ikke kunne måle seg mednot worth the candle ikke bryet verdtIIverb \/ˈkændl\/undersøke med lyscandle eggs forklaring: gjennomlyse egg for å se om de er ferske -
13 chant
1. verb1) (to recite in a singing manner: The monks were chanting their prayers.) synge ensformig2) (to repeat (a phrase, slogan etc) over and over out loud: The crowd was chanting `We want more!') rope taktfast i kor2. noun1) (a kind of sacred song.) salmesang, messing2) (a phrase or slogan constantly repeated: `Stop the cuts!' was the chant.) taktfast roping av slagordmesseIsubst. \/tʃɑːnt\/1) (monoton) sang, messing2) ( kirkelig) resitativ3) ( kirkelig) salme (fra Salmenes bok)4) taktfaste rop, messing, monoton roping5) ( overført) mas, hylekorIIverb \/tʃɑːnt\/1) synge (monotont), besynge2) ( kirkelig) synge liturgisk, messe, resitere3) rope taktfast, rope monotont, messe• they kept chanting «We want Bobby»chant somebody's praises lovsynge noen, skryte av noen -
14 day
dei 1. noun1) (the period from sunrise to sunset: She worked all day; The days are warm but the nights are cold.) dag2) (a part of this period eg that part spent at work: How long is your working day?; The school day ends at 3 o'clock; I see him every day.) arbeidsdag, skoledag3) (the period of twenty-four hours from one midnight to the next: How many days are in the month of September?) døgn4) ((often in plural) the period of, or of the greatest activity, influence, strength etc of (something or someone): in my grandfather's day; in the days of steam-power.) dager, tid; epoke•- daybreak- day-dream 2. verbShe often day-dreams.) dagdrømme, fantasere- daylight- day school
- daytime
- call it a day
- day by day
- day in
- day out
- make someone's day
- one day
- some day
- the other daydagsubst. \/deɪ\/1) dag, datohele dagen \/ dagen lang• what day of the month is it (today)?• what day (of the week) is it?2) ( også day and night) døgn3) (ofte flertall: days) tid, tidsalder, periode, glansperiode4) dagsreise5) vær• what sort of day is it?6) konkurranse, slag, seier7) ( bygg) fag (del av et vindu)8) ( mineralogi) dag(brudd)against a rainy day for\/til dårligere tiderall in a\/the day's work ( hverdagslig) noe som hører til, noe en er vant tilany day ( hverdagslig) når som helst, snartat break of day ved daggry, i grålysningenat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, når det kommer til stykketat the last day ( religion) på den ytterste dagat the present day på det nåværende tidspunkt, i vår tidat this time of day se ➢ time, 1before day før dagens frembrudd, før dagen gryrby day eller in the day om dagencall it a day ( hverdagslig) være nok, ta kvelden• let's\/we'll call it a daybe come day, go day ta lett på saker og tingday after day dag etter dag, dag ut og dag inn a\/theday after the fair for sent, post festumthe day after tomorrow i overmorgenthe day before yesterday i forgårsday by day eller by the day dag for dag, dagligday in, day out eller day in and day out dag ut og dag inna day of rejoicing en gledesdag, en gledens dagthe day of wrath vredens dagday one begynnelse, første stunddays (som adv., spesielt amer.) på dagtidday's work et dagsverkearly closing day dag hvor man har ettermiddagsstengt, dag hvor man stenger tidliga fair day's wage for a fair day's work hederlig lønn for hederlig arbeidfall on evil days komme ut for fattigdom og nødfor days on end i dagevis, flere dager i strekk, flere dager på radforever and a day ( hverdagslig) i det uendelige, til kjedsommelighetfrom day to day fra dag til dag, dag for daggive someone the time of day se ➢ time, 1have one's days stå på høyden, være i sine glansdagerhe who fights and runs away lives to fight another day mannen som flykter, kan atter kjempeif somebody is a day så sikkert som bare detin all my born days i hele mitt livin somebody's day(s) på noens tid, under noens glansdagerin the early days of something i tidlige tider av noein the good old days i gode, gamle dagerin this day and age i våre dager, i vår tidjust one of those days en skikkelig ulykkesdag• it's just one of those days!live from day to day leve for dagen, ta en dag om gangenmake someone's day være dagens høydepunkt for noen ( hverdagslig) ødelegge dagen for noen• go ahead, make my day!bare gjør det, dagen var allikevel ødelagt!name the day ( vanligvis om bryllup) bestemme dagof the day dagens• what's your soup of the day?one (fine) day en (vakker) dag (i fortiden eller fremtiden)one of these (fine) days en dag, en vakker dagone of those days en slik dag da alt går galton ordinary days eller on ordinary occasions til hverdagspass the time of day (with) se ➢ time, 1pay by the day betale per dag, betale fra dag til dagsave the day redde situasjonensee its best days se sine beste dagersee the day when være med på den tiden nårseize the day gripe dagensome day en dag, en gang (i fremtiden), en vakker dagthat'll be the day! jeg synes jeg ser det!, det vil jeg se først! det ser jeg frem til!, det blir skjønt!the other day her om dagenthese days nå for tidenthis day fortnight (om) fjorten dager i dagthis day week (om) åtte dager i dagthose were the days! det var (andre) tider (det)!, det var den gang!to a day (akkurat) på dagento the day på dagento this day hittil, helt til i dagwithout day på ubestemt tid -
15 disc
disk1) (a flat, thin, circular object: From the earth, the full moon looks like a silver disc.) skive, diskos2) (a gramophone/phonograph record or compact disc.) grammofonplate, lp-plate, CD-plate3) (in computing, a disc-shaped file.) diskett•diskettsubst. \/dɪsk\/ eller disk1) (rund) skive, rund plate, rund flate2) lamell, skive3) (på planter, dyr) skive4) ( teknisk) trinse, reimskive5) ( anatomi) skive i ryggraden, diskus6) ( gammeldags) grammofonplate7) (EDB, skrives oftest disk) disk(ett), magnetplate -
16 endless
1) (going on for ever or for a very long time: endless arguments.) endeløs, uendelig2) (continuous, because of having the two ends joined: an endless chain.) uten ende, i ringuendeligadj. \/ˈendləs\/endeløs, uendelig, grenseløs, uten ende, som aldri vil ta slutt, evig, uopphørlig -
17 fag-end
noun (the small, useless piece of a cigarette that remains after it has been smoked: The ashtray was full of fag-ends; the fag-end of the conversation.) sigarettstumpsubst. \/ˈfæɡend\/1) ( tauverk) tamp, ende, slutt2) (verdiløs) rest, stump, restlapp, restbit3) (spesielt britisk, hverdagslig) (sigarett)sneip, (sigarett)stump -
18 finger
'fiŋɡə 1. noun1) (one of the five end parts of the hand, sometimes excluding the thumb: She pointed a finger at the thief.) finger2) (the part of a glove into which a finger is put.) finger3) (anything made, shaped, cut etc like a finger: a finger of toast.) fingerformet ting2. verb(to touch or feel with the fingers: She fingered the material.) fingre/røre ved- fingerprint
- fingertip
- be all fingers and thumbs / my fingers are all thumbs
- have something at one's fingertips
- have at one's fingertips
- have a finger in the pie / in every pie
- put one's finger onfingerIsubst. \/ˈfɪŋɡə\/1) finger2) hanskefinger, fingerlignende tagg3) fingerbredd(e)4) viser på klokke5) ( slang) informant, spion6) (britisk, slang) lommetyv7) (britisk, slang) politimann, politikvinnebe all fingers and thumbs ha ti tommeltotterburn one's fingers ( overført) bli brentfinger wave ( hverdagslig) det å gi noen fingerenhave a finger in the pie ( overført) ha en finger med i spillethave light fingers ( hverdagslig) være langfingrethave something at one's fingers' ends kunne noe på fingrenehave sticky fingers være langfingretlay a finger (up)on røre ved, berørelet slip through one's fingers la noe gli unna, slippe noe forbi gå glipp av noelook through one's fingers at se gjennom fingrene med, lukke øynene forpull fingers dra krokpull one's finger out ( slang) få ut fingeren, få fart på segput one's finger on ( overført) sette fingeren på, identifisere, treffeput the finger on (amer., hverdagslig) utpeke, angi (til politiet)shake one's finger at somebody true noen (med fingeren)snap one's fingers knipse med fingrenesnap one's fingers at somebody\/in somebody's face gi blanke i noen, vise forakt for noen(give someone) the finger ( hverdagslig) (gi noen) fingeren, det å peke med langfingeren oppover (en vulgær gest som betyr det samme som ordene fuck you)• did you see that driver, he actually gave you the finger!så du den bilføreren, han ga deg faktisk finger'n!twist somebody round one's (little) finger sno noen rundt lillefingerenwork one's fingers to the bone slite seg ihjelIIverb \/ˈfɪŋɡə\/1) fingre med, plukke på, leke med, ta med, ta i, kjenne på2) sysselsette seg med, blande seg inn i3) kvarte, rappe, småstjele4) ( musikk) spille (med fingrene)5) ( musikk) forsyne med fingersetning6) (amer., hverdagslig) utpeke, angi, identifisere for politietfinger at fingre med, pirke vedfinger with famle ved, klå på -
19 finger end
subst. \/ˈfɪŋɡərend\/fingerspiss, fingertupp -
20 form
I 1. fo:m noun1) ((a) shape; outward appearance: He saw a strange form in the darkness.) form, skikkelse2) (a kind, type or variety: What form of ceremony usually takes place when someone gets a promotion?) type, form, slag3) (a document containing certain questions, the answers to which must be written on it: an application form.) formular, skjema4) (a fixed way of doing things: forms and ceremonies.) formalitet, formsak5) (a school class: He is in the sixth form.) (skole)klasse2. verb1) (to make; to cause to take shape: They decided to form a drama group.) danne, stifte2) (to come into existence; to take shape: An idea slowly formed in his mind.) ta form, danne seg3) (to organize or arrange (oneself or other people) into a particular order: The women formed (themselves) into three groups.) opprette, danne4) (to be; to make up: These lectures form part of the medical course.) danne, utgjøre•- be in good form
- in the form of II fo:m noun(a long, usually wooden seat: The children were sitting on forms.) (tre)benkart--------blankett--------fasong--------figur--------form--------formular--------klasse--------skikkelse--------skjema--------slag--------sortIsubst. \/fɔːm\/1) form, utforming, fasong2) skikkelse, figur3) form, versjon4) skjema, blankett5) benk (uten rygg), skolebenk6) (skole)klasse, kull7) manerer, oppførsel8) ( grammatikk) ordform9) ( sport) form, kondisjon• he is in\/on great form for the match10) støpeform11) (boktrykking, også forme) formbe off\/out of form ( sport e.l.) ikke være i form, være utrentfor form's sake for formens skyld, for ordens skyldin due form i behørig formin form i (god) kondisjon (fysisk og mentalt)i riktig formin the form of i form avlose form ( om veddeløpshester e.l.) miste formen, være i dårlig form, ha dårlig kondisjonlow forms of life ( biologi) lavere former for livrun true to form eller be true to form oppføre seg som ventet, være seg selv liktake form ta formtake the form of forme seg tilIIverb \/fɔːm\/1) danne (seg), stifte(s)2) forme (ved opplæring eller trening)3) utvikle, skaffe seg, stifte4) tenke ut, utforme i tankene, danne seg, gjøre seg opp• have you formed an opinion?5) utgjøre6) ( militærvesen) formere (seg), stille (seg) opp, danne formasjon• form two deep!form into forme seg til, danne seg tilform up stille seg opp
См. также в других словарях:
ends — index confines Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
ends — 1. n. money. (Streets.) □ You got enough ends to get you through the week? □ We don’t have enough ends to pay the gas bill. 2. n. shoes. □ You even got holes in your ends. □ … Dictionary of American slang and colloquial expressions
ends — cal·ends; ends; week·ends; … English syllables
Ends — Infobox Book name = Ends title orig = translator = image caption = Cover of the first edition author = Gordon R. Dickson illustrator = cover artist = country = United States language = English series = genre = Science fiction short stories and… … Wikipedia
Ends — This name is of Anglo Saxon origin and is topographical for one resident at the end of a settlement of a street. The derivation is from the Old English pre 7th Century ende , (Middle High German ende , from the Old High German enti ). Early… … Surnames reference
ends — n pl American money. The term, probably originating in black street argot in the 1950s, was later adopted by college students. It may have begun as N s , referring to (bank)notes, or possibly derived from the cliche to make ends meet . It is also … Contemporary slang
ends — Jamaican Slang Glossary A place. Mi a go pon one ends still. (I am going to one place) … English dialects glossary
ends — n Money. I really would like to go to the shore this weekend but I just don t have the ends. 1990s … Historical dictionary of American slang
Ends — Money. I got no ends until Monday … Dictionary of american slang
Ends — Money. I got no ends until Monday … Dictionary of american slang
ENDS — comp. abbr. Ends Segment … United dictionary of abbreviations and acronyms