-
81 pump
1. noun1) (a machine for making water etc rise from under the ground: Every village used to have a pump from which everyone drew their water.) pumpe2) (a machine or device for forcing liquid or gas into, or out of, something: a bicycle pump (for forcing air into the tyres).) pumpe2. verb1) (to raise or force with a pump: Oil is being pumped out of the ground.) pumpe2) (to get information from by asking questions: He tried to pump me about the exam.) pumpe, fritte ut•- pump uphjerte--------pumpeIsubst. \/pʌmp\/pumpeIIsubst. \/pʌmp\/1) glatt herresko (uten snøring)2) (amer.) (dame)pumps3) gymskoIIIverb \/pʌmp\/1) pumpe2) ( overført) spørre ut, pumpe, fritte ut3) øse (ut), lensepump dry eller pump empty pumpe tom, pumpe lenspumped (out) helt utkjørt, helt utpumpetpump information out of somebody pumpe noen for opplysningerpump iron (slang, drive styrketrening) pumpe jernpump money into something øse ut penger til noe, sette store penger i noepump on overøse medpump out pumpepump somebody's hand riste noen kraftig i håndenpump something into somebody's head ( hverdagslig) banke noe inn i skallen på noenpump up pumpe opp ( hverdagslig) styrke -
82 pump handle
Isubst. \/ˈpʌmpˌhændl\/pumpehåndtak, pumpestangIIverb \/ˈpʌmpˌhændl\/( hverdagslig) riste kraftig i hånden -
83 quake
kweik 1. verb1) ((of people) to shake or tremble, especially with fear.) skjelve, sitre2) ((of the ground) to shake: The ground quaked under their feet.) riste, ryste, skjelve2. noun(an earthquake.) jordskjelvjordskjelv--------skjelvingIsubst. \/kweɪk\/1) skaking, skjelving, dirring2) (jord)skjelvIIverb \/kweɪk\/1) skake, skjelve2) dirre, beve3) (om grunn, bakke) gynge -
84 quiver
I 1. 'kwivə verb(to tremble or shake: The leaves quivered in the breeze.) skjelve, ryste, sitre2. noun(a quivering sound, movement etc.) sitring, skjelving, dirringII 'kwivə noun(a long, narrow case for carrying arrows in.) pilekoggerskjelving--------vibrasjon--------vibrereIsubst. \/ˈkwɪvə\/dirringIIsubst. \/ˈkwɪvə\/1) kogger2) sett med surfebrettan arrow in the quiver ( overført) et kort på hånden, et kort i ermethun har flere muligheter \/ hun er ikke helt oppråddIIIverb \/ˈkwɪvə\/1) dirre, skjelve, riste, sitre, vibrere2) få til å dirre3) flagre, flakke, flakse -
85 rune
-
86 scratch
skræ 1. verb1) (to mark or hurt by drawing a sharp point across: The cat scratched my hand; How did you scratch your leg?; I scratched myself on a rose bush.) klore, rispe, skrape2) (to rub to relieve itching: You should try not to scratch insect bites.) klø3) (to make by scratching: He scratched his name on the rock with a sharp stone.) riste inn, ripe i4) (to remove by scratching: She threatened to scratch his eyes out.) klore ut5) (to withdraw from a game, race etc: That horse has been scratched.) trekke (seg)2. noun1) (a mark, injury or sound made by scratching: covered in scratches; a scratch at the door.) skraping, krassing2) (a slight wound: I hurt myself, but it's only a scratch.) småskramme, ripe3) (in certain races or competitions, the starting point for people with no handicap or advantage.) startstrek•- scratchy- scratchiness
- scratch the surface
- start from scratch
- up to scratchklore--------kloring--------riftIsubst. \/skrætʃ\/1) liten flenge, rift, risp, skramme, merke, skrubbsår2) klor(ing), krassing, kløing3) skraping, skrapende lyd4) ( sport) startlinje5) ( sport) scratch (også golf), start uten handikap, forsprang6) ( slang) penger7) flaks, svinehell8) tilfeldig sammensatt lag9) (slang, om vulva) hakk, sprekkbring someone up to scratch få noen til å holde mål \/ oppfylle kravene få noen i slag, få noen i god formcome to (the) scratch komme til stykketcome up to scratch eller be up to scratch være i fin form, være på høyde med situasjonen, ta sin tørnescape without a scratch komme helskinnet unna, komme fra det uten en skrammegive oneself a good scratch klø seg skikkeligkeep someone up to scratch holde noen i ørene, få noen til å yte sitt bestestart from scratch begynne helt forfra, begynne på bar bakke starte på like fot med de andre (dvs. uten handikap)IIverb \/skrætʃ\/1) rispe, ripe i, skrape (opp), krasse2) klore, rispe, klore opp3) klø, klø seg (på)4) krafse (opp), grave (opp)5) risse inn, risse i6) stryke, utestenge7) ( sport) trekke seg (fra konkurranse), trekke tilbake (fra start), stryke fra påmeldingsliste8) (sport, om konkurranse) avlyse9) klore\/rable ned (i en fart)scratch about ( om fugler e.l.) rote omkringscratch along ( hverdagslig) så vidt klare seg, hangle igjennomscratch a tough guy and you'll find a little boy bak den tøffe fasaden skjuler det seg en liten guttscratch my back and I'll scratch yours eller if you scratch my back I'll scratch yours hvis du hjelper meg, skal jeg hjelpe deg, den ene tjenesten er den andre verdtscratch one's name melde\/sende avbud, trekke segscratch out stryke ut\/overkrafse frem, grave utscratch someone's back ( overført) stryke noen med hårenescratch the surface skrape på overflaten behandle noe overfladiskscratch through stryke overscratch together skrape sammen, kare til segscratch up grave oppskrape sammen (med besvær)IIIadj. \/skrætʃ\/ ( kun foranstilt)1) tilfeldig sammenrasket, blandet, improvisert2) ( sport) uten handikap3) ( hverdagslig) slumpe- -
87 shaking
noun (an act of shaking or state of being shaken, shocked etc: They got a shaking in the crash.) risting, sjokksubst. \/ˈʃeɪkɪŋ\/1) rystelse, skaking, vibrering2) malaria3) ( overført) omveltningget a shaking bli rystetgive something a good shaking riste noe godt -
88 shrug
1. past tense, past participle - shrugged; verb(to show doubt, lack of interest etc by raising (the shoulders): When I asked him if he knew what had happened, he just shrugged (his shoulders).) trekke på skuldrene2. noun(an act of shrugging: She gave a shrug of disbelief.) skuldertrekk(ing)skuldertrekningIsubst. \/ʃrʌɡ\/ eller shrug of the shouldersskuldertrekningIIverb \/ʃrʌɡ\/trekke på skuldreneshrug away avfeie med en skuldertrekning, slå bortshrug off avfeie med en skuldertrekning, slå bort riste av seg, kvitte seg medshrug one's shoulders trekke på skuldrene -
89 shudder
1. verb(to tremble from fear, disgust, cold etc.) grøsse, gyse, skjelve2. noun(an act of trembling in this way: a shudder of horror.) grøss(ing), skjelvingIsubst. \/ˈʃʌdə\/grøsning, skjelv(ing), ristinggive sombody the shudders ( hverdagslig) få noen til å grøsse, få det til å gå kaldt nedover ryggen på noenIIverb \/ˈʃʌdə\/grøsse, skjelve, risteshudder with skjelve av, hutre av, grøsse av -
90 strike
1. past tense - struck; verb1) (to hit, knock or give a blow to: He struck me in the face with his fist; Why did you strike him?; The stone struck me a blow on the side of the head; His head struck the table as he fell; The tower of the church was struck by lightning.) slå, treffe2) (to attack: The enemy troops struck at dawn; We must prevent the disease striking again.) angripe; ramme; slå til/ned3) (to produce (sparks or a flame) by rubbing: He struck a match/light; He struck sparks from the stone with his knife.) tenne; slå gnister4) ((of workers) to stop work as a protest, or in order to force employers to give better pay: The men decided to strike for higher wages.) streike, gå til streik mot5) (to discover or find: After months of prospecting they finally struck gold/oil; If we walk in this direction we may strike the right path.) støte på, finne6) (to (make something) sound: He struck a note on the piano/violin; The clock struck twelve.) slå (an)7) (to impress, or give a particular impression to (a person): I was struck by the resemblance between the two men; How does the plan strike you?; It / The thought struck me that she had come to borrow money.) slå, bli slått, virke, få inntrykk av8) (to mint or manufacture (a coin, medal etc).) prege9) (to go in a certain direction: He left the path and struck (off) across the fields.) gå, kjøre; snu10) (to lower or take down (tents, flags etc).) ta ned; bryte; stryke, fire2. noun1) (an act of striking: a miners' strike.) streik2) (a discovery of oil, gold etc: He made a lucky strike.) rikt funn•- striker- striking
- strikingly
- be out on strike
- be on strike
- call a strike
- come out on strike
- come
- be within striking distance of
- strike at
- strike an attitude/pose
- strike a balance
- strike a bargain/agreement
- strike a blow for
- strike down
- strike dumb
- strike fear/terror into
- strike home
- strike it rich
- strike lucky
- strike out
- strike upstreikIsubst. \/straɪk\/1) streik2) slag, hugg3) ( om klokke) slag4) (militærvesen, spesielt flyvåpen) angrep, raid5) ( geologi eller gruvedrift) strøk6) ( mineralogi) rikt funn (av olje e.l.)7) ( overført) suksess, fremgang, hit8) ( om orm) hugg9) ( om fisk) napp10) (softball, baseball) strike, bombe on strike streikecall a strike erklære streikgo on strike eller come\/turn out on strike streike, gå til streik, legge ned arbeidetlucky strike rikt funn ( overført) lykketreffIIstricken) \/straɪk\/1) slå (til), gi et slag2) slå på, slå mot3) slå seg på4) treffe, ramme, slå ned5) slå mot, støte mot, tørne mot, kollidere med, støte inn i, støte bort i6) ramme, treffe, slå til, sette inn, hjemsøke7) ( sjøfart) gå på grunn, støte på, gå på8) ( overført) støte på, møte9) treffe på, finne, oppdage, gjøre funn10) nå (frem til), komme frem til11) felle, drepe12) gjennombore, trenge gjennom, penetrere13) spidde, stikke (ned)14) hugge, bitedet som slo meg, var at du er flink til dette16) gjøre sterkt inntrykk på, slå, fylle17) gi inntrykk av, late til, synes18) slå, falle inn19) fange, fengsle, tiltale20) falle på, treffe21) prege, slå23) stryke, slette25) ta ned, demontere27) finne, komme frem til, inngå, slutte28) beregne, ta29) (amer.) gå til streik mot30) innta, stille seg iposere \/ stille seg i positur31) nappe32) ( militærvesen) angripe, gå til angrep35) gå, ta veien, legge i vei, gi seg i vei36) ( om fyrstikk) tenne, ta fyr37) ( om ild eller gnist) slåbe struck down by\/with bli rammet avit struck home den satt, den virketstrike at slå etter, rette et slag mot angripe, slå til motstrike at something støte mot noestrike back slå igjen, slå tilbakestrike blind slå med blindhet, gjøre blindstrike dead eller strike to death slå i hjel, drepestrike down slå ned, slå til jorden, felle knekke, bryte nedstrike dumb gjøre stum, gjøre målløsstrike for streike for slå et slag forlegge kursen mot, gå i retning av, dra i retning avstrike in ( gammeldags) avbryte, skyte inn( om sykdom) angripe de indre delerstrike into slå inn på, svinge inn påslå over ikomme inn påstrike it rich finne en gullåre ( hverdagslig) bli plutselig rik, skaffe seg en formue rasktstrike (it) lucky ha flaks, være heldigstrike me dead! eller strike me dumb! eller strike me punk! eller strike up a gum-tree! eller strike a light! forbaske meg!, det var som pokker!• strike off 5,000 copies of a bookimprovisere, riste ut av ermetkoke i hop, raske sammenstryke av, (av)rette gi seg i vei, starte, gå videresvinge av, ta av• strike off to the right!( om kirkeklokke) begynne å ringestrike (up)on komme på, finne påfalle påstrike out (frembringe ved å) slå ( overført) fremkalle stryke ut, stryke overfinne på, tenke utkomme på( også overført) skissere raskt brøyte, baneslå omkring segrette et slag mot begi seg av sted, dra av sted( i baseball) slå ut slåer (i baseball, om slåer) bli utslåttstrike out for sette kursen motstrike out for oneself eller strike out a line\/path for oneself eller strike out one's own gå sine egne veier, stake ut sin egen kursstrike out of avvike fra, forlatestrike through trenge gjennom, slå gjennom stryke overstrike up innlede, knytte( musikk) spille oppslå oppstrike while the iron is hot smi mens jernet er varmt -
91 toaster
noun (an electric machine for toasting bread.) brødristersubst. \/ˈtəʊstə\/1) brødrister2) grillgaffel, ristegaffel (til å riste brød på)3) en som utbringer en skål4) toastmaster -
92 torrefy
-
93 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
94 waggle
'wæɡl 1. verb(to (cause to) move from side to side: She waggled her hips as she walked down the street; His beard waggled as he ate.) svinge, vrikke2. noun(such a movement.) svinging, vrikk(ing)Isubst. \/ˈwæɡl\/1) vifting, svinging, risting, vrikk(ing)2) ( golf) forklaring: det å svinge køllen frem og tilbake over ballen før slagetIIverb \/ˈwæɡl\/1) vifte (med), svinge (med), riste (med), gynge, vugge2) ( golf) forklaring: svinge med køllen frem og tilbake over ballen før slaget -
95 welkin
-
96 залиться
I vr pf1ipfзаливатьсяvr til залить. II vr pf1ipfзаливаться riste i, bryde ud iзалиться смехом (give sig til at) klukle. -
97 запечь
-
98 обжарить
vt pf ipfобжаривать rune (ved stegning); riste. -
99 поджарить
vt pf ipfподжаривать riste; grille. -
100 brød
sg - brødet, pl - brødхлеб м* * *bread, loaf* * *I. (et -) bread;[ et brød] a loaf (of bread);[ to brød] two loaves;[ giv os i dag vort daglige brød] give us this day our daily bread;[ kampen for det daglige brød] the struggle to make a living;(se også ndf: tjene til);[ den enes død er den andens brød] one man's loss is another man's gain;[ være i hans brød] be in his service;[ ristet brød], se I. riste;( om person) a strapper, a big chunk of a man,( klodset) a big hulk of a man;[ slå større brød op end man kan bage] bite off more than one can chew;[ tage brødet ud af munden på ham] take the bread out of his mouth;[ tjene sit brød, tjene til det daglige brød] make a living, earn one's living; earn one's daily bread;T earn one's bread and butter;(se også varm).II. præt af bryde.
См. также в других словарях:
Riste Naumov — Riste Naumov Spielerinformationen Voller Name Riste Naumov Geburtstag 14. April 1981 Geburtsort Štip, Jugoslawien Größe 1,83m … Deutsch Wikipedia
riste — s. m. 1. Peça de ferro em que o cavaleiro apoia o conto da lança quando investe. 2. em riste: em posição erguida e pronto para ser usado (ex.: lança em riste). 3. em tom de desafio, pronto para algo. ‣ Etimologia: espanhol ristre … Dicionário da Língua Portuguesa
riste — ristè prv. Ristè ri̇̀to ãkmenį iki namų̃ … Bendrinės lietuvių kalbos žodyno antraštynas
rište — rištè prv. Mẽs kárvių negãnome, rištè ri̇̀šame … Bendrinės lietuvių kalbos žodyno antraštynas
Riste — Riste, ein Flachsbündel s. Flachs, S. 649 … Meyers Großes Konversations-Lexikon
riste — (ant.) m. Ristre … Enciclopedia Universal
Riste Naumov — Infobox Football biography playername = Riste Naumov fullname = Riste Naumov dateofbirth = Birth date and age|1981|4|14 cityofbirth = Štip countryofbirth = SFR Yugoslavia (present day Republic of Macedonia) height = height|m=1.83 weight = 78… … Wikipedia
Riste — This very unusual name is well recorded but the origins are obscure. It is generally regarded as having Olde English pre 7th Century origins and being topographical, translating as The dweller by the brushwood from Risc and Rysc . This would give … Surnames reference
riste — 2 riste interj. žr. ris: Basoms kojoms riste riste ir parbėgau iš pirties Šts … Dictionary of the Lithuanian Language
ristė — rìstė sf. (2) Lkž žr. 1 risčia: Arklys tura gerą rìstę Slnt. Buvo pas mus toks arklys, kad ir blogu keliu riste bėgdavo, bet ir geru iš rìstės neišeidavo Brs. ◊ į rìstę ištìkti (mèstis) KlvrŽ imti bėgti tekinam: Tėvas jau buvo lig miško… … Dictionary of the Lithuanian Language
riste — (ri st ) s. m. Ancien nom d une espèce de fil de chanvre et d une espèce de toile, dans le midi de la France. Riste ou chanvre long, Tabl. annex. aux lett. pat. 31 déc. 1780, Provence. SUPPLÉMENT AU DICTIONNAIRE RISTE. Ajoutez : ÉTYM. M. Devic … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré