-
41 wintergreen
subst. \/ˈwɪntəɡriːn\/1) (amer., en av flere planter i familien Pyrolaceae, særlig i slekten Pyrola) vintergrønn2) (amer.) forklaring: plante, f.eks. i slekten Gaultheria, hvor bladene brukes i produksjon av vintergrønnolje3) forklaring: plante, f.eks. arten svartbjørk, Betula lenta, hvor barken brukes i produksjon av bjørkebarkolje4) ( også oil of wintergreen) vintergrønnolje -
42 X
Isubst. \/eks\/1) (bokstaven, språklyden) X, x2) ( betegnelse for ukjent) X, x3) (i brev e.l.) kyss4) (amer., slang) X, 10-dollarseddel5) forklaring: romertall 106) forkortelse for ChristIIverb1) krysse for2) krysse overx out krysse over, krysse utIIIadj. \/eks\/( film) forbudt for barn, forbudt for barn under 18 år -
43 zoomorphism
subst. \/ˌzəʊə(ʊ)ˈmɔːfɪ(zə)m\/1) forklaring: avbildning (av f.eks. en gud) i dyreform2) forklaring: det å tillegge noen (f.eks. en gud) dyreegenskaper eller dyreutseende -
44 ablation
-
45 art director
subst.(kreativ leder, f.eks. i reklamebransjen) art director, AD -
46 article
1) (a thing or an object: This shop sells articles of all kinds; articles of clothing.) vare, artikkel2) (a piece of writing in a newspaper or magazine: He has written an article on the new sports centre for a local magazine.) artikkel3) (the (the definite article) or a/an (the indefinite article).) (bestemt/ubestemt) artikkelartikkel--------klausul--------tingIsubst. \/ˈɑːtɪkl\/1) ting, gjenstand2) ( handel) vare, artikkel3) (i avis, blad e.l.) artikkel4) (jus, om dokumenter) artikkel, ledd, paragraf, bestemmelse5) ( grammatikk) artikkelarticle of clothing klesplaggarticle of faith trosartikkelarticles avtale, kontraktsperiode (for utdanningsstilling for jurist, arkitekt e.l.) ( sjøfart) hyrearticles of apprenticeship lærlingkontrakt, lærekontraktarticles of association vedtekterarticles of food matvarerhousehold articles husholdningsutstyr, husholdningsgjenstander, husholdningsartiklerin articles i læreserve one's articles gå i læretake articles skaffe seg praksis, gå i lære (hos advokat e.l.)the Thirty-Nine Articles de 39 artiklene (trosbekjennelsen i den anglikanske kirke)IIverb \/ˈɑːtɪkl\/( oftest be articled) knytte til seg (person til utdanningsstilling for jurist, arkitekt eller lignende)articled clerk trainee, praktikant (f.eks. jurist på advokatkontor)be articled to ( om lege- eller advokatpraksis) være tilknyttet -
47 associate
1. ə'səusieit verb1) (to connect in the mind: He always associated the smell of tobacco with his father.) forbinde med, assosiere2) ((usually with with) to join (with someone) in friendship or work: They don't usually associate (with each other) after office hours.) omgås2. -et adjective1) (having a lower position or rank: an associate professor.) assisterende (f.eks. dosent/professor II)2) (joined or connected: associate organizations.) assosiert3. noun(a colleague or partner; a companion.) kollega, partner- in association withforbindelseIsubst. \/əˈsəʊʃɪət\/1) partner, kompanjong, kollega, medarbeider2) kamerat, venn3) forbundsfelle, medsammensvoren4) ledsagende omstendighet5) assosiert medlemIIverb \/əˈsəʊʃɪət\/1) forene, forbinde2) assosiere, forbinde3) knytte til seg, slutte seg tilassociate oneself with alliere seg med, omgås med identifisere seg medassociate with forbinde medbe associated with somebody\/something stå i samband med noe\/noen slutte seg til noe\/noen slå seg sammen med noe\/noen, forenes med noe\/noenIIIadj. \/əˈsəʊʃɪət\/assosiert, forbundet, tilknyttet, ledsagende, med- -
48 baffle
'bæfl(to puzzle (a person): I was baffled by her attitude towards her husband.) forvirre, forbløffe- bafflingforpurreIsubst. \/ˈbæfl\/1) (teknikk, også baffle plate) ledeplate, slingreplate2) ( radio) lydskjermIIverb \/ˈbæfl\/1) forvirre, forbløffe2) forpurre, rokke, tilintetgjøre (om f.eks. planer)3) regulere, avlede, avbøye -
49 ballast
ballastIsubst. \/ˈbæləst\/1) ballast2) ( overført) (noe som gir) stabilitet3) ballast (grus e.l. anvendt f.eks. som underlag for jernbanesviller), veiunderlag, kultin ballast i ballastIIverb \/ˈbæləst\/ballaste, gi ballast, forsyne med ballast -
50 balm
(something that soothes: The music was balm to my ears.) balsam- balmy- balminessbalsam--------salvesubst. \/bɑːm\/1) balsam, lindrende salve2) ( overført) trøst, lindring3) forklaring: en av flere tresorter med aromatisk kvae, særlig kamfertreet (Cinnamomum camphora forklaring:)4) forklaring: en av flere aromatiske arter i leppeblomstfamilien (Lamiaceae forklaring:)5) ( plantearten Melissa officinalis)sitronmelissebalm of Gilead ( en av flere tresorter med medisinsk kvae) balsamtre forklaring: medisinsk kvae hentet fra ulike tresorter, f.eks. mekkabalsam eller opobalsam -
51 baulk
Isubst. \/bɔːk\/, \/bɔːlk\/ eller balk1) bjelke2) upløyd rand mellom plogfurer3) ( biljard) felt mellom kader og vant4) ( baseball) feil begått av kasterIIverb \/bɔːk\/, \/bɔːlk\/ eller balk1) steile, unndra seg, nekte å gjøre noe• when I suggested we should buy a new car, he simply baulkedda jeg forslo at vi skulle kjøpe ny bil, steilet han simpelthen2) forhindre, stoppe, kryssebaulk at something være uvillig til å godta noe (f. eks. en plan), steile over noebaulk someone of something forhindre noen i å få noe -
52 be
'bi: ɡi:( abbreviation) (Bachelor of Engineering; first degree in Engineering.) lavere grad i ingeniørfageksistere--------leve--------væreIverb \/biː\/, trykksvakt: \/bɪ\/ (presens:) I am, we\/you\/they are, he\/she\/it is; (preteritum:) I\/he\/she\/it was, you\/we\/they were; (perfektum partisipp:) been; (presens partisipp:) being; (konjunktiv:) be, were1) være• are you the manager?2) eksistere, være til, finnes• I think, therefore I amjeg tenker, altså er jeg3) blijeg blir\/fyller tjue neste uke4) finne sted, skje, stå• when is the wedding to be?når skal brylluppet stå\/finne sted?5) ( om tid) vare, drøye, være, holde på, ta6) ( om sted) være, ligge, stå, komme, besøke• has anyone been here?7) koste• the ticket is £28) ha det, føle seg, kjenne seg• how is the patient today?9) være lik, utgjøre• three threes is\/are nine10) ( for å uttrykke noe hypotetisk) væreas it were så og si, på en måte, liksombe about handle omfinnes, være i områdetbe about to (akkurat) skulle til åbe (on) at someone mase på noen, være etter noenbe at something være opptatt med noe, ha noe for segbeen there, done that ( hverdagslig) vært der, gjort det (sagt for å vise at man er verdensvant)be for støtte, være forbe in on something ( hverdagslig) være med på noe, være inkludert i noebe into something ( hverdagslig) være dypt interessert i noe, være opptatt av noebe off (skulle) dra avgårde• I'm off!være dårlig, være fordervetvære avlyst, være uaktuellbe that as it may ikke desto mindre, likevelbe there for somebody ( hverdagslig) støtte noen, være der når noen trenger en• don't worry about a thing, we're all here for youdu skal ikke bekymre deg for noe, vi skal støtte degbe twice the man\/woman se ➢ manGod be with you Gud være med deg\/derehere\/there you are ( idet man gir noe til noen) vær så god, dette er til deg\/derehow are you? hvordan har du det?, hvordan står det til med deg?I've been there ( hverdagslig) jeg har opplevd\/følt det samme selv, jeg vet hva det dreier seg omlet someone\/something be la noe(n) være (i fred)• she's had enough for one day, just let her be!hun har fått nok for én dag, bare la henne være i fred!now you are (in) for it nå kan du vente deg, nå skal du få gjennomgåso be it! la det så være!, så får det bli slik!• my whole fortune, £500 that is, was spent on doctor's billsthat was tidligere, daværendethere are\/is det er, der er, det finnes\/eksisterer\/foreligger- to-be fremtidig, vordendeIIhjelpeverb \/biː\/, trykksvakt: \/bɪ\/1) ( danner passiv sammen med perfektum partisipp av hovedverbet) være, blihan ble reddet \/ han var reddet• when were you born?når er\/ble du født?firmaet er\/ble grunnlagt i 19852) (spesielt amer., i obligatoriske that-setninger etter verb, adj. eller subst. som uttrykker vilje eller plikt, f.eks. anbefaling, forslag, oppfordring e.l.) skulle bli, burde bli3) ( danner samtidsform sammen med presens partisipp av hovedverbet) holde på å, komme til åde holder på å bygge hus \/ de bygger hushuset blir bygd \/ huset er under oppføringhan reiser i morgen \/ han skal reise i morgenbe to skal, kan• when am I to come back?skal, skulle, ha fått i oppdrag åwas\/were to skulle, kunne• if I were to tell you...hvis jeg skulle fortelle deg... -
53 bellbird
subst. \/ˈbelbɜːd\/(om fugler som har klokkelignende lyd, f.eks. fra slekten Procnia) klokkefugl -
54 bite
1. past tense - bit; verb(to seize, grasp or tear (something) with the teeth or jaws: The dog bit his leg; He was bitten by a mosquito.) bite2. noun1) (an act of biting or the piece or place bitten: a bite from the apple; a mosquito bite.) bit, bitt, (insekt)stikk2) (the nibble of a fish on the end of one's line: I've been fishing for hours without a bite.) napp•- biting- bite the dustbite--------bitt--------stikkIsubst. \/baɪt\/1) bitt, stikk2) ( om fiske) napp3) bit, matbit, smakebit4) jafs, tygg5) tak, grep, feste6) bitt, tannstilling7) bitende kulde8) sviende smak, sviing (om f.eks. brennevin på tungen)9) ( overført) stikk, brodd, snerta bite and a sup noe å spise og drikkeput the bite on a person for money presse noen for pengerII1) bite, bite i\/på2) svi, etse3) tære på4) ( om hjul e.l.) ta, få tak, få feste5) ( overført) bite i, tygge på, hanskes med6) bite på kroken7) (austr., hverdagslig) bommebite back ta igjenbite somebody's head off bite av noen, avvise noen ( overført) karnøfle noen (gi noen en ørefik), drepe noen, kaste noen på dørhvis han oppdager det, kommer han til å drepe megbite off bite avbite off more than one can chew ta seg vann over hodet, ta munnen for fullbite one's lip ( overført) bite noe i seg bite seg i leppenbite one's tongue off bite tungen av seg• after I said that, I could have bitten my tongue offetter at jeg hadde sagt det, kunne jeg ha bitt tungen av megbite the dust ( hverdagslig) bite i gresset, dø, stupebite the hand that feeds one være utakknemlig mot sin velgjøreronce bitten, twice shy brent barn skyr ildenwhat's biting (you)? eller what's eating (you)? hva er det som rir deg?, hva er det i veien med deg? -
55 blend
blend 1. verb(to mix together: Blend the eggs and milk together; These two colours blend well.) blande2. noun(a mixture.) blanding- blenderblande--------blandingIsubst. \/blend\/1) blanding2) ( språkvitenskap) teleskopord, sammentrukket ord (f.eks. motel av motorist's hotel ; smog av smoke og fog)II1) blande, forene, få til å harmonere, avstemmedisse fargene går\/passer utmerket sammen2) blande sammen, røre i hop3) blande seg med hverandre, blandes, gå opp i hverandre, smelte sammen -
56 bloomer
Isubst. \/ˈbluːmə\/forklaring: plante som blomstrer til spesielle tider, f.eks. bare på nattenlate bloomer ( overført) person som blomstrer sent, noe\/noen som kommer sent, men godtIIsubst. \/ˈbluːmə\/( hverdagslig) tabbe, bommert, feilgrep, brøler -
57 blow
I bləu noun1) (a stroke or knock: a blow on the head.) slag, bank2) (a sudden misfortune: Her husband's death was a real blow.) slagII bləu past tense - blew; verb1) ((of a current of air) to be moving: The wind blew more strongly.) blåse2) ((of eg wind) to cause (something) to move in a given way: The explosion blew off the lid.) springe, eksplodere3) (to be moved by the wind etc: The door must have blown shut.) blåse4) (to drive air (upon or into): Please blow into this tube!) blåse5) (to make a sound by means of (a musical instrument etc): He blew the horn loudly.) blåse i•- blowhole- blow-lamp
- blow-torch
- blowout
- blowpipe
- blow one's top
- blow out
- blow over
- blow upkastevind--------slagIsubst. \/bləʊ\/1) blåst, vindkast2) litt frisk luft, luftetur3) det å blåse, pust4) flueegg i kjøtt5) (om røyk, spesielt cannabis) blåsIIsubst. \/bləʊ\/1) slag, støt2) ( overført) (hardt) slag, motgang, skuffelse, sjokk, ulykkeat a blow eller at one blow med ett slag, i en omgangcome to blows havne i slagsmål, ryke i tottene på hverandredeal out indiscriminate blows slå til alle kanter, lange ut til høyre og venstre, angripe i hytt og værget a blow in få inn et slagstrike a blow slå til noenstrike a blow for slå et slag for, gjøre en innsats forwithout striking a blow eller without a blow uten kampIIIsubst. \/bləʊ\/blomstin full blow i full blomstIV1) blåse, blåse opp, blåse ut2) sprenge (i luften), få til å eksplodere3) ( elektronikk) ryke, gå• don't blow the fuse!4) pruste, gispe5) ( om hvaler) blåse, sprøyte6) gjøre andpusten7) ( om hest) sprenge8) lydefløyten lyder kl. 12.9) sløse, brenne• blow £100 on a dinnerblow a fuse (amer., slang) eksplodere av sinne, få kortslutningblow hot and cold vingle hit og dit, stå med ett ben i hver leirhan vingler hit og dit, han står med ett ben i hver leirblow in ( hverdagslig) komme susende inn, dukke opp, stikke innomblow it! eller blow him! eller blow her! ( slang) faen ta (ham\/henne), søren heller!, pokker!blow kisses kaste slengkyssblow off blåse av, blåse ut( overført) prompe (høylytt), blåse i bakfløyten, slippe en braker sprenge bort, skyte avhan fikk skutt av seg\/sprengt vekk to fingreblow off steam slippe ut damp ( overført) gi luft for sine følelser, avreagere, lette på trykketblow one's mind overvelde noen, få noen i ekstase, få noen helt i hundreblow one's nose snyte seg, pusse nesenblow one's own horn (amer.) slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erblow one's own trumpet slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erhan slo på stortrommen for seg selv\/han snakket om hvor flink han varblow out stilne (om vind) slukke, slukne, blåse utbombe i stykker, blåse ut( om dekk) eksplodere ( elektronikk) ryke, gåblow over blåse over ende (om f.eks. uvær) dra forbi, gå over, legge seg ( om skyer også) spres ( overført) roe seg, gå overblow sky-high sprenge i luften ( overført) gjendrive fullstendig, skyte i senk, slakte, knuseblow someone's brains out skyte noen i hodet, drepe noen, blåse hodet av noenblow somebody to dinner (amer., slang) by noen på middagblow the bellows dra belgen, passe belgenblow the gaff sludre, maseblow the organ tråkke orgelblow the whistle on sette en stopper forblow up blåse opp, pumpe opp( også overført) eksplodere, fly i luften sprenge, få til å eksplodere ( hverdagslig) bruse opp, miste tålmodigheten ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling (om bilder\/tekst) blåse opp, forstørre (opp)( hverdagslig) blåse opp, gjøre et stort nummer av ( også overført) blusse opp, få til å flamme opp, få til å blusse oppblow up the wind bli tatt av vinden, bli spredt for alle vinder vingle hit og dit, ombestemme seg ofte, være uten egne meningerblown with ( også overført) oppblåst av, oppsvulmet avpuff and blow puste og peseV(gammeldags, poetisk) stå i blomst, slå ut i blomst -
58 blowball
subst. \/ˈbləʊbɔːl\/( botanikk) forklaring: ball av frø med fnokk som hos f.eks. løvetann -
59 BMX
\/ˌbiːemˈeks\/(forkortelse for bicycle motocross) BMX -
60 board of directors
subst.styre, direksjon (for f.eks. bedrifter)
См. также в других словарях:
EKS — steht für: Engpasskonzentrierte Strategie von Wolfgang Mewes Eschweiler Kohlensandstein Europäische Konvention für Stahlbau Elektrizitätswerk des Kantons Schaffhausen AG, ein Stromversorger in der Schweiz EKS (Band) eine Schweizer Rapformation… … Deutsch Wikipedia
eks — ȅks pril. DEFINICIJA naiskap [na eks, razg. ispiti odjednom sadržaj čaše do kraja; naiskap] ETIMOLOGIJA lat. ex … Hrvatski jezični portal
eks- — ; eksdronning; eksmand; eksminister … Dansk ordbog
EKS — 〈Wirtsch.; Abk. für〉 energo kybernetisches System, (von W. Mewes entwickelte) Managementlehre, die mit der Zielsetzung einer erfolgreichen Entwicklungsförderung eine enge Verbindung von Manager, Umwelt u. zu steuerndem Unternehmen zugrunde legt … Universal-Lexikon
EKS — 〈n.; Gen.: ; Pl.: unz.; Abk. für〉 energo kybernetisches System, (von W. Mewes entwickelte) Managementlehre, die mit der Zielsetzung einer erfolgreichen Entwicklungsförderung eine enge Verbindung von Manager, Umwelt u. zu steuerndem Unternehmen… … Lexikalische Deutsches Wörterbuch
eks- — DEFINICIJA kao prvi dio riječi s imenicom znači da je nešto bivše, ob. da tko više ne obnaša neku visoku funkciju i sl. [ekspredsjednik; ekskralj] ETIMOLOGIJA engl. ex ← lat. ex : iz, usp. e … Hrvatski jezični portal
eks- — {{/stl 13}}{{stl 7}} w odniesieniu do funkcji, tytułu, zawodu, statusu społecznego: były, np. {{/stl 7}}{{stl 8}}eksdyrektor, eksposeł, ekspoddany, eksmałżonek {{/stl 8}}{{stl 7}}<łac.> {{/stl 7}} … Langenscheidt Polski wyjaśnień
eks- — «przedrostek pisany oddzielnie z łącznikiem, łączący się zwykle z wyrazami oznaczającymi tytuł, zawód itp., znaczący: były, dawny, np. eks wojskowy, eks dyrektor, eks mąż» ‹z łac.› … Słownik języka polskiego
éks — medm. (ẹ̑) pog., poziv pri pitju do dna: pijmo, eks; vsi eks; sam.: prvi eks za naše goste … Slovar slovenskega knjižnega jezika
EKS- — {{upper}}EKS {{/upper}} kao prvi dio riječi s imenicom znači da je nešto bivše, ob. da tko više ne obnaša neku visoku funkciju i sl. [ekspredsjednik; ekskralj] ✧ {{001f}}engl. ← lat … Veliki rječnik hrvatskoga jezika
EKS — Abk. für energo kybernetisches System, engpassorientiertes System; Managementlehre, der eine Sicht von Manager, Umwelt und zu steuerndem Unternehmen als System zugrunde liegt. D.h., dass die Elemente sich nur in gemeinsamer Abstimmung miteinander … Lexikon der Economics