-
1 education
noun (instruction and teaching, especially of children and young people in schools, universities etc: His lack of education prevented him from getting a good job.) utdanning, undervisning, opplæringpedagogikk--------undervisning--------utdanningsubst. \/ˌedjʊˈkeɪʃ(ə)n\/, \/ˌedʒʊˈkeɪʃ(ə)n\/1) utdannelse, opplæring, dannelse2) oppdragelse, oppfostring3) pedagogikkeducation act skolelov -
2 the facts of life
(information about sex and how babies are born (in sex education).) seksualundervisning -
3 higher education
(education beyond the level of secondary school education, eg at a university.) utdanning på høyskole-/universitetsnivå -
4 Board of Education
-
5 Department of Education and Science
the subst.forklaring: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementetEnglish-Norwegian dictionary > Department of Education and Science
-
6 Certificate of Secondary Education
noun (abbreviation) (C.S.E.; a secondary school leaving certificate (given for each subject), of a lower level than the General Certificate of Education (university entrance).) ungdomsskoleeksamen; deleksamenEnglish-Norwegian dictionary > Certificate of Secondary Education
-
7 progressive
- siv1) (developing and advancing by stages: a progressive illness.) progressiv2) (using, or favouring, new methods: progressive education; The new headmaster is very progressive.) framskritts-(vennlig), progressiv3) ((grammar) (also continuous) (of a verb tense or form) indicating an activity that is, was, or will be continuing at some period of time: The progressive form of a verb is be + verb-ing (= be + present participle) (eg is working, was waiting, have been dancing).) samtids-(form)imperfektum--------liberalIsubst. \/prəˈɡresɪv\/1) fremskrittsmann, fremskrittskvinne, fremskrittsvennlig person2) radikalerIIadj. \/prəˈɡresɪv\/1) fremskrittsvennlig, progressiv, reformvennlig, fremskritts-2) fremadgående, fremadskridende, som er i bevegelse fremover3) moderne, avansert, som følger med tiden4) stigende, økende, voksende, (gradvis) tiltagende5) fortløpende, suksessiv, kontinuerlig6) ( språkvitenskap) progressiv7) ( medisin) progredierende, progressiv -
8 local
'ləukəl(belonging to a certain place or district: The local shops are very good; local problems.) lokal, stedlig- locally- locality
- locate
- location
- on locationkommunal--------lokalIsubst. \/ˈləʊk(ə)l\/1) innbygger, innfødthan er herfra \/ han bor her2) lokalnyhet (i avis)3) ( samferdsel) lokaltog, lokalbuss, lokalforbindelse4) (amer.) lokalavdeling (av fagforening)locals lokalbefolkningIIadj. \/ˈləʊk(ə)l\/1) lokal, lokal-, på stedet, stedegen, stedlig, derværende, steds-2) kommune-local adverb ( grammatikk) stedsadverblocal area network se ➢ LANlocal call ( telekommunikasjon) lokalsamtalelocal colour lokalfargelocal education authority ( ofte forkortet LEA) skolestyrelocal examination ( for the General Certificate of Education) skoleeksamen (under universitetskontroll)local knowledge lokalkjennskap, lokalkunnskaplocal pain ( medisin) lokale smerterlocal press lokalpresse, lokalavislocal taxes kommuneskatt -
9 bed
,bi: 'ed,,bi: i: 'di:( abbreviation) (Bachelor of Education; a first university degree in education or teaching.) lavere grad i pedagogikkgrunn--------sengIsubst. \/bed\/1) seng, leie2) (litterært, gammeldags) ekteseng3) (blomster)bed, blomsterseng4) ( teknikk) underlag, fundament5) ( geologi) lag, sedimentlagas you make your bed so you must lie in\/on it som man reder, så ligger manbed of roses dans på roserbe for bed ville legge segbreakfast in bed frokost på sengenget (off) to bed komme seg i sengget out of bed on the wrong side ( hverdagslig) stå opp med feil bengo to bed (gå og) legge seg, gå til sengsgo to bed with somebody ( hverdagslig) gå til sengs med noen, ligge med noenkeep one's bed holde sengenmake the bed re (opp) sengenput somebody to bed legge noen (til sengs)stay in bed holde sengentake to one's bed legge seg bli syk, bli sengeliggendetwin beds forklaring: to enkeltsenger ved siden av hverandreIIverb \/bed\/1) skaffe seng\/soveplass til2) legge (til sengs)3) plante (i bed)4) legge ned, sette fast, fiksere5) (slang, gammeldags) ligge med, ha samleie med6) ( om østersyngel) sette utbed against ligge tett opp tilbed out plante ut -
10 back
bæk 1. noun1) (in man, the part of the body from the neck to the bottom of the spine: She lay on her back.) rygg2) (in animals, the upper part of the body: She put the saddle on the horse's back.) rygg3) (that part of anything opposite to or furthest from the front: the back of the house; She sat at the back of the hall.) bakside, bakerste del4) (in football, hockey etc a player who plays behind the forwards.) back2. adjective(of or at the back: the back door.) bak-, bakre; rygg-3. adverb1) (to, or at, the place or person from which a person or thing came: I went back to the shop; He gave the car back to its owner.) tilbake, igjen2) (away (from something); not near (something): Move back! Let the ambulance get to the injured man; Keep back from me or I'll hit you!) bakover, vekk3) (towards the back (of something): Sit back in your chair.) tilbake4) (in return; in response to: When the teacher is scolding you, don't answer back.) igjen5) (to, or in, the past: Think back to your childhood.) tilbake til4. verb1) (to (cause to) move backwards: He backed (his car) out of the garage.) rygge2) (to help or support: Will you back me against the others?) støtte; bakke opp3) (to bet or gamble on: I backed your horse to win.) satse (penger) på, holde på•- backer- backbite
- backbiting
- backbone
- backbreaking
- backdate
- backfire
- background
- backhand 5. adverb(using backhand: She played the stroke backhand; She writes backhand.) bakhånds-, skrevet med steilskrift- backlog- back-number
- backpack
- backpacking: go backpacking
- backpacker
- backside
- backslash
- backstroke
- backup
- backwash
- backwater
- backyard
- back down
- back of
- back on to
- back out
- back up
- have one's back to the wall
- put someone's back up
- take a back seatbakside--------rygg--------ryggrad--------tilbakeIsubst. \/bæk\/1) rygg, ryggrad2) bakside, bakre del, borteste del3) bakgrunn4) ( sport) back (forsvarsspiller i bakre rekke)arch one's back ( om katt) skyte ryggat the back of ( også overført) bakat the back of beyond i en avkrok, utenfor folkeskikkenback of the head nakke, bakhodeback to front bak frembehind someone's back bak ryggen på noenbreak somebody's back ( overført) overanstrenge noen, ta knekken på noenbreak the back of something gjøre unna det vanskeligste ved noeget off somebody's back ( hverdagslig) slutte å trakassere noen, slutte å mase på noen, slutte å plage noen• get off my back!be glad to see the back of somebody\/something være glad for å bli kvitt noen\/noehave at the back of oneself eller have at one's back ha bak seg, ha støtte i, ha i ryggenknow something like the back of one's hand kjenne noe som sin egen bukselommemake a back for somebody ( om å hoppe bukk) stå bukk for noenbe on one's back ligge sykon the back of that ( hverdagslig) i tillegg til detpat oneself on the back klappe seg selv på skulderen, rose seg selvpat somebody on the back ( overført) gi noen en klapp på skulderenput\/get someone's back up ( hverdagslig) ergre noen, få noen til å reise bustput one's back into something sette alt inn på noeshort back and sides ( om hår) kort i nakken og på sideneturn one's back (up)on vende ryggen tilturn one's back (up)on somebody vende noen ryggen, la noen i stikkenturn one's back (up)on something lukke øynene for noe, ikke ville se noe ta avstand fra noewith one's back to the wall ( overført) med ryggen mot veggenIIverb \/bæk\/1) gå baklengs, rygge2) støtte (moralsk eller økonomisk)• if you want to get an education, I'll back you all the way3) ligge bak, danne bakgrunn for4) ( musikk) akkompagnere5) holde på, spille på, satse på6) skrive bakpå, endossere, kontrasignere7) sette rygg på, sette bakside på, bekleback away gå tilbake, dra seg unnaback down trekke tilbake (påstand eller krav), gi seg, vike unna, gi etterback off dra seg unna, rygge gi seg, slutte å angripe trekke tilbake (påstand eller krav)back on to ligge bak, ligge med baksiden motback out (of) gå baklengs ut (av) trekke seg ut (av), hoppe av (fra), stikke av (fra)back the wrong horse ( overført) satse på feil hestback up underbygge, styrkedu har ingenting som kan underbygge ditt utsagn støtte, hjelperygge, bakke( EDB) sikkerhetskopiere, gjenopprette ( om trafikk) lage køoversvømme, akkumulereback water\/the oars skåte bakke utIIIadj. \/bæk\/1) bak-, bakre, rygg-2) avsides(liggende), elendig3) omvendt, bak-, mot-4) resterende, etterskudds-in the back rooms ( hverdagslig) bak kulisseneIVadv. \/bæk\/1) bakover, tilbake2) tilbake, igjen, til gjengjeld3) på avstand, bort4) (amer., sport) etterback and forth frem og tilbakeback of (amer.) bakcall back ( telekommunikasjon) ringe tilbakego back (up)on one's word bryte sitt ord -
11 drag
dræɡ 1. past tense, past participle - dragged; verb1) (to pull, especially by force or roughly: She was dragged screaming from her car.) dra, trekke, hale2) (to pull (something) slowly (usually because heavy): He dragged the heavy table across the floor.) dra, trekke, slepe, hale3) (to (cause to) move along the ground: His coat was so long it dragged on the ground at the back.) slepe4) (to search (the bed of a lake etc) by using a net or hook: Police are dragging the canal to try to find the body.) sokne5) (to be slow-moving and boring: The evening dragged a bit.) gå tungt, være langtrukken, dra ut2. noun1) (something which slows something down: He felt that his lack of education was a drag on his progress.) bremsekloss, hemsko, hindring2) (an act of drawing in smoke from a cigarette etc: He took a long drag at his cigarette.) drag, blås; slurk3) (something or someone that is dull and boring: Washing-up is a drag.) kjedelig oppgave/person4) (a slang word for women's clothes when worn by men.) transvestitt, drag-dra--------slepe--------trekkeIsubst. \/dræɡ\/1) slepende bevegelse, treghethan hadde en slepende gange, han trakk på føttene2) dragning, trekk (tross motstand)3) hemsko, brems (også overført), motstand, hinderhun var en klamp om foten på ham, hun var en byrde for ham4) ( luftfart) luftmotstand5) dregg, drivanker, mudderapparat6) slepenot, dragnot7) arbeidsslede, vedslede8) ( landbruk) tung harv, slodd9) ( tidligere) firspanns reisevogn13) ( hverdagslig) blås, drag (på sigarett e.l.)14) (amer.) slurk17) (slang, også drag queen) (mannlig) transvestitt, mann i kvinneklær, transvestittdans, transvestittklær18) (amer., slang) strøk (hovedgate)19) (spesielt amer., slang) slep, vedheng22) (bilveddeløp, også drag race) drag-race23) (spesielt amer., slang) godstogbe a drag være nitrist, være kjedelig, være gørrbe in drag forklaring: ha på seg klær som tilhører det motsatte kjønnhave a drag with ha gode forbindelser med, ligge bra an hosIIverb \/dræɡ\/1) dra, trekke2) (amer., hverdagslig, om sigarett) røyke, ta et drag, inhalere3) (amer., hverdagslig) kappkjøre med noen i bil• Peter's got a new car, and he wants to drag us at the school parking lotPeter har fått seg ny bil, og han vil kappkjøre med oss på skolens parkeringsplass4) sokne i5) ( landbruk) kjøre med harv over, kjøre med slodd over6) ( slang) kjede livet av seg7) slepe, bevege seg, gå sakte, slepe seg av sted8) ( om handel) være treg, trekke ut9) ( sjøfart) dregge, sokne10) snakke langtrukkent, synge\/spille slepende11) trekke notdrag along\/on sakke akterut, henge etter, gå sakte, være langtrukkendrag for sokne etter, lete etterdrag her\/its anchor ( sjøfart) drive for anker, dreggedrag in trekke inn, blande inndrag oneself away (from) løsrive seg (fra)drag one's feet slepe med føttene være (for) sen i vendingen, trekke ut tidendrag out\/on trekke ut, dra ut ( overført) trekke i langdrag, hale utdrag something through the mud trekke noe gjennom søladrag up forsømme, neglisjere -
12 extreme
ik'stri:m 1. adjective1) (very great, especially much more than usual: extreme pleasure; He is in extreme pain.) ekstrem, ytterlig(gående), ytterst2) (very far or furthest in any direction, especially out from the centre: the extreme south-western tip of England; Politically, he belongs to the extreme left.) ytterlig; ytterst3) (very violent or strong; not ordinary or usual: He holds extreme views on education.) ytterlig(gående), ekstrem2. noun1) (something as far, or as different, as possible from something else: the extremes of sadness and joy.) ytterlighet2) (the greatest degree of any state, especially if unpleasant: The extremes of heat in the desert make life uncomfortable.) ytterpunkt•- extremism
- extremist
- extremity
- in the extreme
- to extremesekstremIsubst. \/ɪkˈstriːm\/, \/ekˈstriːm\/1) ytterlighet, ekstrem2) ( matematikk) ytterledd3) høyeste grad4) ( gammeldags) ytterpunkt, ytterste punkt, ytterste ende, ytterste grensecarry\/push something to an extreme sette noe på spissenextremes meet ( ordtak) motsetninger tiltrekker hverandrethe extreme(s) of misery den ytterste nødfrom one extreme to the other fra den ene ytterlighet til den andrego to extremes gå til ytterlighetergo to the extreme of gå så langt som tilgo to the other extreme gå til den motsatte ytterlighetin the extreme eller to an extreme i høyeste grad, ytterstIIadj. \/ɪkˈstriːm\/, \/ekˈstriːm\/1) ytterst, lengst bort, lengst frem2) ytterst (stor), ekstrem, intensiv, ytterligst, ytter-, den største, den ytterste3) ekstrem, ytterliggående, som går til ytterligheter, drastiskthe extreme unction den siste olje -
13 high
1. adjective1) (at, from, or reaching up to, a great distance from ground-level, sea-level etc: a high mountain; a high dive; a dive from the high diving-board.) høy2) (having a particular height: This building is about 20 metres high; My horse is fifteen hands high.) høy3) (great; large; considerable: The car was travelling at high speed; He has a high opinion of her work; They charge high prices; high hopes; The child has a high fever/temperature.) stor, voldsom, kraftig, sterk4) (most important; very important: the high altar in a church; Important criminal trials are held at the High Court; a high official.) høy(-), høytstående5) (noble; good: high ideals.) høy, fornem6) ((of a wind) strong: The wind is high tonight.) sterk7) ((of sounds) at or towards the top of a (musical) range: a high note.) høy, lys8) ((of voices) like a child's voice (rather than like a man's): He still speaks in a high voice.) lys9) ((of food, especially meat) beginning to go bad.) vilt som har hengt lenge nok10) (having great value: Aces and kings are high cards.) av høy verdi2. adverb(at, or to, a great distance from ground-level, sea-level etc: The plane was flying high in the sky; He'll rise high in his profession.) høyt- highly- highness
- high-chair
- high-class
- higher education
- high fidelity
- high-handed
- high-handedly
- high-handedness
- high jump
- highlands
- high-level
- highlight 3. verb(to draw particular attention to (a person, thing etc).) framheve, rette søkelyset mot- high-minded
- high-mindedness
- high-pitched
- high-powered
- high-rise
- highroad
- high school
- high-spirited
- high spirits
- high street
- high-tech 4. adjective((also hi-tech): high-tech industries.) høyteknologisk- high treason
- high water
- highway
- Highway Code
- highwayman
- high wire
- high and dry
- high and low
- high and mighty
- the high seas
- it is high timehøyIsubst. \/haɪ\/1) ( hverdagslig) topp, maksimum, rekord, høyde, høydepunkt, rekordtall2) ( meteorologi) høytrykk, høytrykksområde3) ( kortspill) høyeste kort, høyeste trumf4) ( hverdagslig) kick, rus, narkotikapåvirket tilstand5) (spesielt amer., hverdagslig, forkortelse for high school) videregående skole6) høygir, høyeste girfrom on high fra oven, fra himmelen, fra det høyehit\/reach a new high sette en ny rekord, nå nye høyderon high i høyden, over i himmelenIIadj.1) høy2) høyt beliggende, øvre, høy-3) innlands-, høylands-4) høy, høytstående, av høy rang, fornem, høyere5) høy, opphøyd6) fordelaktig, god7) alvorlig, graverende8) høy-, hoved-, over-9) høy, edel, nobel, fin, opphøyd10) høy, stor, sterk, kraftig, intens11) ( om pris eller sum) høy, dyr, kostbar15) hovmodig, arrogant, overlegen16) ekstrem, ytterliggående, ultra-18) ( hverdagslig) oppspilt, glad, oppløftet19) (hverdagslig, om alkoholrus) animert, brisen20) (hverdagslig, om narkotikarus) høy, påvirket, ruset21) luksuriøs, flott, ekstravagant24) (sjøfart, om vind) forklaring: som har styrke 10 på Beaufortskalaen, full storm25) (kortspill, om kort) forklaring: av høyere verdi enn andre kort eller farger26) (kortspill, om kort) i stand til å ta et stikkat high noon ( også overført) kl. 12 på dagen, når solen står høyest, middagstidat high tide ved høyvannhave a high time ( hverdagslig) ha det kjempegøyhigh and dry ( sjøfart) på tørt land strandet ( overført) på bar bakke, isolert, stilt utenfor, forlatthigh and low høyt og lavthigh and mighty ( hverdagslig) arrogant, storaktig, stor på det, høy i hatten, storsnutet som tilhører det øvre sosiale sjikthigh day midt på lyse dagenhigh definition (TV) med høy oppløsninghigh on something påvirket av noehigh Tory ultrakonservativ, erkekonservativhigh, wide and handsome ( hverdagslig) glad, sorgløs, ubekymret• after months of worrying, he looked positively high, wide and handsomeetter måneder med bekymring, så han faktisk sorgløs utin high places\/quarters på høyere holdleave someone high and dry la noen i stikkenof high antiquity svært gammel, av høy alderwith a high hand egenmektig, selvrådig og vilkårligIIIadv. \/haɪ\/1) høyt• pay high2) høyt, i høyt toneleie3) sterkt, kraftig, voldsomt4) (sjøfart, om seiling) høyt, skarpt, opp mot vindenas high as så høyt som, så mye somfeelings ran high stemningen var opphisset, bølgene gikk høyt -
14 load
ləud 1. noun1) (something which is being carried: The lorry had to stop because its load had fallen off; She was carrying a load of groceries.) lass, ladning2) (as much as can be carried at one time: two lorry-loads of earth.) (fullt) lass3) (a large amount: He talked a load of rubbish; We ate loads of ice-cream.) massevis av4) (the power carried by an electric circuit: The wires were designed for a load of 15 amps.) strømbelastning2. verb1) (to take or put on what is to be carried (especially if heavy): They loaded the luggage into the car; The lorry was loading when they arrived.) lesse, laste (opp)2) (to put ammunition into (a gun): He loaded the revolver and fired.) lade3) (to put film into (a camera).) sette i (film)•- loadedbelastning--------byrde--------lade--------ladning--------lass--------last--------lasteIsubst. \/ləʊd\/1) last, lass2) ( også overført) bør, byrde, last3) ( teknikk) belastning, press4) ( om vaskemaskin) forklaring: hvor mye en vaskemaskin rommer• the washing-machine takes a load of...vaskemaskinen rommer...5) arbeidsbyrde, (arbeids)plikt6) (gammeldags, i skytevåpen) ladning7) ( elektrisitet) nettbelastning, strømforbruk8) ( jernbane) lastvekt9) ( geologi) forklaring: materialmengde som føres med elv, isbre, havstrøm e.l.get a load of ( hverdagslig) høre på, lytte se på, legge merke tilhave\/get a load on (spesielt amer., hverdagslig) ha tatt seg et glass for mye, være på en snurrloads ( hverdagslig) masse(vis), lassevis, haugerloads of ( hverdagslig) lassevis med, massevis av, fylt opp med, en masseshoot one's load (vulgært, om mann) komme, sprute, ejakuleretake a load off one's feet ( hverdagslig) sette seg (ned)take a load off someone's mind velte en stein fra noens hjerte, løfte en bør av noens skuldreII1) laste, lesse, fylle, legge inn i2) laste (om bord), ta inn last, ta om bord last, ta inn passasjerer3) tynge ned, overlesse, laste full4) overøse, overvelde5) legge i(nn), sette i(nn), lade6) ( om våpen) lade7) ( EDB) laste8) ( teknikk) belaste9) ( elektronikk) mate, lade10) (forsikring, om premie) heve, økeload a question formulere et ledende spørsmålload dice forfalske terninger (ved å gjøre dem tyngre på den ene siden)load down tynge ned, overlesseload down one's stomach proppe i seg, lange i segloaded with sorrow tynget av sorgload somebody with someting eller load something on (to) somebody laste noe på noenload the dice against somebody frata noen enhver sjanse til å lykkesload the dice in favour of støtte, favorisere, begunstigeload up laste opp, lesse på laste full, lesse full, overlesse ta inn passasjerer, ta ombord folk proppe i seg -
15 pay
pei 1. past tense, past participle - paid; verb1) (to give (money) to (someone) in exchange for goods, services etc: He paid $5 for the book.) betale; utbetale; lønne2) (to return (money that is owed): It's time you paid your debts.) betale tilbake, gjengjelde3) (to suffer punishment (for): You'll pay for that remark!) straffes, betale4) (to be useful or profitable (to): Crime doesn't pay.) lønne/svare seg5) (to give (attention, homage, respect etc): Pay attention!; to pay one's respects.) skjenke, høre (etter); gi (komplimenter)2. noun(money given or received for work etc; wages: How much pay do you get?) lønn, betaling, gasje- payable- payee
- payment
- pay-packet
- pay-roll
- pay back
- pay off
- pay up
- put paid tobetale--------gasje--------lønn--------lønningIsubst. \/peɪ\/1) lønn, gasje, hyre (sjøfart)2) betaling, godtgjørelsebe in someone's pay være i tjeneste hos noenfull pay full lønnII1) betale, erlegge, utbetale, stå for• pay your bill!2) innbringe, kaste av seg• his job pays £500 a week3) lønne seg for4) gjengjelde, straffe, unngjelde5) gi, avlegge, skjenke, gjøre• pay me a visit when you're in town, will you?6) lønne seg, være lønnsomtmine foreldre sa alltid at ærlighet lønner seg \/ varer lengst7) ( sjøfart) falle avpay big betale dyrtpay dirt eller hit\/strike dirt ( også overført) ha flaks, skyte gullfuglen, oppdage en gullgruve komme til bunnspay down betale kontant, betale (deler av) summen ved kjøp• you can pay £100 down and the rest by instalmentsnedbetalepay for betale for, gi fordekke kostnadene for, dekke utgiftene til, bekostela svi for, gi igjen for• you'll pay for this!pay money over to someone betale penger til noenpay off betale fullt ut, betale ferdigavmønstre, utbetale lønn og gi avskjed( overført) gi igjen, gi betalt, gi resultater( sjøfart) falle avpay one's entrance (fee) se ➢ entrance, 1pay one's own way betale for seg (selv) være lønnsom, klare segpay out utbetale, foreta utbetaling gi igjen• I'll pay you out for this!(sjøfart, om tau e.l.) gi ut, fire ut, slakke• can you pay out a rope?pay up betale fullt ut, punge utput paid to something ( hverdagslig) sette en stopper for noe, gjøre slutt på noeIII( sjøfart) beke, lapsalvere, tjærebre• pay a seam for me, will you?bek en nat for meg, er du snill -
16 receive
rə'si:v1) (to get or be given: He received a letter; They received a good education.) motta, få2) (to have a formal meeting with: The Pope received the Queen in the Vatican.) ta imot3) (to allow to join something: He was received into the group.) ta opp, gi adgang4) (to greet, react to, in some way: The news was received in silence; The townspeople received the heroes with great cheers.) motta5) (to accept (stolen goods) especially with the intention of reselling (them).) begå heleri•- receiverfåverb \/rɪˈsiːv\/1) ta imot, motta, fåordrer\/bestillinger ekspederes omgående2) ( om inntekt) oppebære, motta3) motta, gi adgang til, innlemme, oppta4) bære5) oppta, holde på, samle opp, romme6) ( gammeldags) erkjenne, motta• Lord, receive my spiritbe received (into) bli opptatt som medlembe received into full favour bli tatt til nådebe at the receiving end være den som tar støyten, være den det går ut overreceive stolen goods begå heleri, være heler, gjøre seg skyldig i heleri -
17 benefit
'benəfit 1. noun(something good to receive, an advantage: the benefit of experience; the benefits of fresh air and exercise.) gode, fordel, nytte, gagn2. verb1) ((usually with from or by) to gain advantage: He benefited from the advice.) ha fordel av2) (to do good to: The long rest benefited her.) gagne, gjøre godt•- give someone the benefit of the doubt- give the benefit of the doubtgodeIsubst. \/ˈbenɪfɪt\/1) fordel, nytte, gagn2) ( også overført) gevinst, utbytte, fortjeneste3) trygd, bidrag, understøttelse4) gode, privilegium5) ( forsikring) ytelse, utbetalt forsikringssumfor the benefit of somebody til fordel for noen, til noens beste, for noens skyldgive somebody the benefit of the doubt la tvilen komme noen til godeIIverb \/ˈbenɪfɪt\/gagne, vært til nytte for, dra nytte (av)få deg en utdannelse, det vil du alltid ha nytte avbenefit by\/from dra nytte av, ha utbytte av, tjene på -
18 general
'‹enərəl 1. adjective1) (of, involving etc all, most or very many people, things etc: The general feeling is that he is stupid; His general knowledge is good although he is not good at mathematics.) alminnelig, generell2) (covering a large number of cases: a general rule.) alminnelig, hoved-3) (without details: I'll just give you a general idea of the plan.) generell, helhets-4) ((as part of an official title) chief: the Postmaster General.) general-, hoved-2. noun(in the British army, (a person of) the rank next below field marshal: General Smith.) general- generalise
- generalization
- generalisation
- generally
- General Certificate of Education
- general election
- general practitioner
- general store
- as a general rule
- in general
- the general publicallmenn--------alminnelig--------general--------generellIsubst. \/ˈdʒen(ə)r(ə)l\/1) ( militærvesen) general, hærfører, feltherre• good\/bad general2) ( kirkelig) (religiøst) overhode3) (hverdagslig, medisin) narkose, totalbedøvelse4) (gammeldags, hverdagslig) tjenestepikegenerals allmenne begreper, allmenne prinsipperIIadj. \/ˈdʒen(ə)r(ə)l\/1) generell, allmenn, utbredt, vanlig2) omtrentlig3) helhets-, total-4) general-, hoved-5) general-, over-6) ( militærvesen) general(s)as a general rule generelt, som regel, som oftest, gjerneas a general thing i allmennhet, i det store og det helegeneral economic conditions generelle økonomiske betingelsergeneral expenses generelle utgifter, administrasjonsutgiftergeneral post (delivery) morgenpostthe general public den store allmennheten, folk flestthe general reader den vanlige leser, de fleste leseregeneral reserves hovedreserve(speaking) in a general way i allmennhet, i det store og det helein general generelt, som regel, som oftest, gjernein general terms med generelle begreperin general use i vanlig bruk, i normal brukin the general interest av generell interesse -
19 provide
1) (to give or supply: He provided the wine for the meal; He provided them with a bed for the night.) gi, forsyne, skaffe til veie2) ((with for) to have enough money to supply what is necessary: He is unable to provide for his family.) forsørge•- provided- providinglevereverb \/prəˈvaɪd\/1) anskaffe, skaffe, tilveiebringe, sørge for, ordne med, stå for• who'll provide the food?2) stille til rådighet3) gi, forære, skjenke4) komme med, sette frem5) danne, utgjøre6) ( om lov e.l.) foreskrive, forordne, bestemme7) ( om lov e.l.) stille som betingelseas provided in i samsvar med, i overensstemmelse medbe provided for bli forsørget, være forsørgetprovide against ta forholdsregler mot, sikre seg mot( jus) forbyprovide for ta forholdsregler for, ta høyde for regne med, ta hensyn til, ta med i betraktningen forsørge, ta seg avsørge for, svare for, ordne( jus) tillateprovide oneself with utruste seg med, skaffe segprovide somebody to (historisk, om kirkelig embete) utnevne en tilprovide something for somebody eller provide somebody with something skaffe noe til noen, skaffe noen noe, utstyre noen med noe, levere noe til noenprovide with forsyne med, utruste med -
20 system
'sistəm1) (an arrangement of many parts that work together: a railway system; the solar system; the digestive system.) system2) (a person's body: Take a walk every day - it's good for the system!) organisme, kropp3) (a way of organizing something according to certain ideas, principles etc: a system of government/education.) system, ordning4) (a plan or method: What is your system for washing the dishes?) plan, metode5) (the quality of being efficient and methodical: Your work lacks system.) plan, system•- systematicallyorganisasjon--------systemsubst. \/ˈsɪstəm\/1) system2) ordning3) systematikk, orden, metode, plan, prinsipp4) (administrasjon, politikk) system, samfunn, vesen, etat, nett5) ( anatomi) system, organisme6) ( geologi) system, formasjon7) ( astronomi) systemdo something on system gjøre noe systematiskget something out of one's system ( om følelser e.l.) bli ferdig med noe, gjøre seg ferdig med noemake a system of sette i systemreduce to a system systematiserework with system arbeide systematisk\/metodisk
См. также в других словарях:
Education reform — is the process of improving public education. Small improvements in education theoretically have large social returns, in health, wealth and well being. Historically, reforms have taken different forms because the motivations of reformers have… … Wikipedia
Education in the United States — of America U.S. Department of Education Secretary Deputy Secretary Arne Duncan Anthony Miller … Wikipedia
Education in Singapore — Ministry of Education Minister Heng Swee Keat National education budget (2006) Budget S$6.966 billion General Details Primary Languages … Wikipedia
Education in Malaysia — Ministry of Education Ministry of Higher Education Minister of Education Minister of Higher Education Muhyiddin Yassin Mohamed Khaled Nordin National education budget (2006) Budget RM30 billion (USD10 billion)1 … Wikipedia
Education in Portugal — Ministry of Education, Higher Education and Science Minister Nuno Crato (2011 ) National education budget (2006) … Wikipedia
Education in the Middle East and North Africa — The Universal Declaration of Human Rights has emphasized education’s importance as a fundamental human right and a necessary element of development [United Nations, Universal Declaration of Human Rights ,(New York:United Nations,1948).] .… … Wikipedia
Education in Australia — DEEWR Federal Minister for Education Peter Garrett, Chris Evans National education budget ( … Wikipedia
Education in the Netherlands — is characterized by division: education is oriented toward the needs and background of the pupil. Education is divided over schools for different age groups, some of these in turn divided in streams for different educational levels. Schools are… … Wikipedia
Education in Hong Kong — has a similar system to that of the United Kingdom, in particular the English education system of Hong Kong was modernized by the British in 1861. The system can be described as extremely competitive by global standards.HistoryPrior to 1841, the… … Wikipedia
Education in Northern Ireland — differs slightly from systems used elsewhere in the United Kingdom, though is more similar to that used in England and Wales than it is to Scotland. A child s age on the 1 July determines the point of entry into the relevant stage of education… … Wikipedia
Education in Finland — Ministry of Education and Culture Minister of Education and Science Minister of Culture and Sport Jukka Gustafsson Paavo Arhinmäki National education budget (2009) Budget … Wikipedia