-
61 footle
Isubst. \/ˈfuːtl\/( hverdagslig) tull, tøv, tøys, sludder, pjatt, våsIIverb \/ˈfuːtl\/ ( hverdagslig) oppføre seg tåpelig, tulle, gjøre seg til, prate tull, våse, tøysefootle around gå rundt og spille dust, gå rundt og oppføre seg tåpeligfootle away one's time kaste bort tiden på tullIIIadj. \/ˈfuːtl\/( hverdagslig) smålig, tåpelig, tullete -
62 foozle
Isubst. \/ˈfuːzl\/1) ( sport) bom(skudd), feilslag2) dust, kjedelig typeIIverb \/ˈfuːzl\/1) ( hverdagslig) forkludre, klusse med, ødelegge2) bomme -
63 gaby
subst. \/ˈɡeɪbɪ\/(gammeldags, hverdagslig eller dialekt) tosk, dust, idiot -
64 galah
subst. \/ɡəˈlaː\/1) ( fuglearten Cacatua roseicapilla) rosenkakadue2) (austr., slang, særlig om yngre mennesker) dust, dumrian -
65 galoot
subst. \/ɡəˈluːt\/(spesielt amer. slang) klossmajor, knøl, dust -
66 gander
'ɡændə(a male goose.) gassegassesubst. \/ˈɡændə\/1) ( hanngås) gasse2) dust, tosk3) (spesielt amer., slang) titt, kikk• take a gander at this! -
67 gather
'ɡæðə 1. verb1) (to (cause to) come together in one place: A crowd of people gathered near the accident.) samle(s)2) (to learn (from what has been seen, heard etc): I gather you are leaving tomorrow.) anta, forstå3) (to collect or get: He gathered strawberries from the garden; to gather information.) sanke, samle, plukke4) (to pull (material) into small folds and stitch together: She gathered the skirt at the waist.) rynke2. noun(a fold in material, a piece of clothing etc.) rynking, rynker- gather round
- gather togethersamle--------sankeverb \/ˈɡæħə\/1) samle (seg)2) samle sammen3) plukke, samle, høste, sanke4) samle (inn), berge (inn), høste (inn)5) ta opp6) få, vinne7) skaffe seg, innhente8) erverve9) slutte seg til, trekke konklusjoner, forståhan har visst reist, det sies at han har reist• what did you gather from his statement?10) rynke11) ( håndarbeid) rynke12) samle seg, vokse, forstørres, øke13) heve seg, hovne opp14) svøpe, hylle, viklegather breath få igjen pustengather dust samle støvbe gathered to one's fathers gå til sine forfedre (dø)gather from oppfatte, forstå (av)gather ground vinne terreng, få innpassgather head samle seg, samle kreftergather in samle inn, berge inn, høste inn, sankegather oneself together samle seg, samle krefter, hente seg inngather round samles i en ringgather rust rustegather speed få opp fartengather that anta atgather together samle sammengather up løfte opp (fra bakken) samle sammen, samle opplegge sammen, summere sammengather way ( særlig sjøfart) skyte fart, få fart fremover -
68 gawk
Isubst. \/ɡɔːk\/dust, toskIIverb \/ɡɔːk\/(stå og) måpe, kopegawk at stå og måpe over, glo dumt på -
69 gawky
'ɡo:ki((of a person) looking clumsy or awkward: She is tall and gawky.) ulenkelig, keitetIsubst. \/ˈɡɔːkɪ\/dust, tosk, kløneIIadj. \/ˈɡɔːkɪ\/keitet, klosset, klønet -
70 goggles
'ɡoɡlz(a type of spectacles used to protect the eyes from dust, water etc: Many swimmers wear goggles in the water.) beskyttelsesbrillerbeskyttelsesbrillersubst. flt. \/ˈɡɒɡlz\/1) beskyttelsesbriller2) ( også diving goggles) svømmebriller, dykkerbriller3) solbriller4) sveisebriller5) ( slang) øyne6) ( slang) brilleslange (person som bruker briller)7) ( veterinærfag) dreiesyke -
71 golem
subst. \/ˈɡəʊləm\/1) (amer., hverdagslig) dust, tosk2) ( i jødisk legende) golem (leirfigur vekket til live ved magi) -
72 goof
fjolsIsubst. \/ɡuːf\/ ( slang)1) dust, tosk, fjols, tåpe, treskalle2) klossmajor, kløne, klodrian3) tabbe, brøler, bommertcountry goof bondetuppe, bondeknølIIverb \/ɡuːf\/1) gjøre en tabbe, gjøre en brøler, trampe i klaveret, tabbe seg ut2) drive dank, gå og sose, slenge, subbe rundt3) ( om narkotika) svelgegoof around spille klovngoof at glane på, glo pågoof off eller goof around drive, slenge, dagdrømme skulke, sluntre unnagoof on le av, latterliggjøregoof up spolere, ødelegge -
73 goon
subst. \/ɡuːn\/ ( slang)1) bølle, ramp2) (amer.) torpedo, lakei, håndlanger, innleid banditt3) dust, tosk, tufs, idiotgoon squad (amer., hverdagslig) gjeng med kriminelle• let's get out of here, there come Liza and her goon squadla oss komme oss vekk, der kommer Liza og gjengen hennes -
74 grovel
'ɡrovlpast tense, past participle - grovelled; verb(to make oneself (too) humble: He grovelled before his leader.)verb \/ˈɡrɒvl\/1) krype, krype sammen, huke seg sammen2) ( overført) fornedre seg, velte seggrovel for somebody krype for noengrovel in the dust krype i støvet -
75 halfwit
subst. \/ˈhɑːfwɪt\/( hverdagslig) idiot, dust, tomsing, åndssvak person -
76 kick
kik 1. verb1) (to hit or strike out with the foot: The child kicked his brother; He kicked the ball into the next garden; He kicked at the locked door; He kicked open the gate.) sparke, spenne2) ((of a gun) to jerk or spring back violently when fired.) slå2. noun1) (a blow with the foot: The boy gave him a kick on the ankle; He was injured by a kick from a horse.) spark, spenn2) (the springing back of a gun after it has been fired.) tilbakeslag, rekyl3) (a pleasant thrill: She gets a kick out of making people happy.) spenning, moro•- kick off
- kick upspark--------sparkeIsubst. \/kɪk\/1) spark, spenn2) ( om skytevåpen) støt, slag, tilbakeslag, rekyl3) futt, smell, kraft4) ( om bensin) akselerasjonskraft5) moro, spenning, nytelse, kick6) styrke, kraft, tæl, motstandskraft7) ( hverdagslig) sterk, men forbigående interesse8) (fotball, hverdagslig) en spiller med god skuddfot9) ( på flaske) innstukket bunn, tjuvbunnflutter kick se ➢ flutter, 1for kicks for moro skyld, for spenningens skyldget a kick out of få noe ut avget the kick få sparkengive someone the kick gi noen sparkenhave no kick left ha mistet gnistenindirect free kick ( fotball) indirekte frisparkmore kicks than halfpence mer utakk enn takk, mer juling enn godordwith a kick in med krutt iIIverb \/kɪk\/1) sparke, spenne2) ( om hest) sparke, slå bakut3) ( hverdagslig) protestere, stritte imot, gjøre motstand, klage4) ( om skytevåpen) rekylere, støte, slå5) ( poker) øke innsatsen, by høyere6) ( om alkohol) rive, virke sterktkick about\/around ( hverdagslig) mishandle, plage forklaring: behandle nonchalant eller med forakt diskutere frem og tilbake drive omkring, drive dank flytte fra sted til sted hoppe fra det ene til det andrekick about something bråke om noe, klage over noekick against\/at protestere motkick against the pricks stampe mot brodden, kjempe mot noe uunngåeligkick in (amer., slang, spesielt om penger) punge ut, betale sin andel (amer., slang) dø, krepere (om alkohol, medisin e.l.) begynne å virke, startekick off sparke av seg (skoene) sette i gang( i fotball) ta avspark, sette i gang kampen(amer., slang) dø, kreperekick oneself ergre seg over seg selv, være irritert på seg selvkick out ( om hest) sparke bakover, slå bakover ( i fotball) sparke til innkast, sparke ut ( hverdagslig) sparke ut, kaste ut, utvise, bortvisekick over sparke overendekick over the traces ( overført) frigjøre seg, gjøre seg uavhengig ( overført) trosse noen eller noe, gjøre opprør mot noen eller noekick somebody upstairs ( spøkefullt) sparke noen oppover, sette noen ut av spill ved å forfremme dem til en høyere stilling (særlig brukt om underhusmedlem som forfremmes til overhuset)kick the beam være for lett, være underlegenkick the habit (amer.) slutte med noe, venne seg av med noe (f.eks. å røyke)kick up (a fuss\/dust) stelle i stand bråk, lage oppstyr protestere, uttrykke misnøye -
77 kiss
kis 1. verb(to touch with the lips as a sign of affection: She kissed him when he arrived home; The child kissed his parents goodnight; The film ended with a shot of the lovers kissing.) kysse2. noun(an act of kissing: He gave her a kiss.) kysskysseIsubst. \/kɪs\/1) kyss2) ( bakverk og konfekt) pikekyss, sukkertøy3) ( biljard) touch, lett berøringthrow a kiss to someone gi noen et slengkyssIIverb \/kɪs\/1) kysse2) kysse hverandre (på munnen)3) ( om biljardkule e.l.) berøre lettkiss and tell skryte av seksuelle erobringerkiss goodbye to si farvel til, skyte en hvit pinn etterkiss hands kysse på hånden (tegn på underdanig ærbødighet)kiss the book ( historisk) kysse Bibelenkiss the dust ( overført) bite i gresset, overgi seg betingelsesløst, kapitulerekiss the rod ( overført) kysse riset, krype til korset, forklaring: akseptere sin straff i underdanighet -
78 lay
I 1. lei past tense, past participle - laid; verb1) (to place, set or put (down), often carefully: She laid the clothes in a drawer / on a chair; He laid down his pencil; She laid her report before the committee.) legge (ned)2) (to place in a lying position: She laid the baby on his back.) legge3) (to put in order or arrange: She went to lay the table for dinner; to lay one's plans / a trap.) dekke på (bordet); (plan)legge4) (to flatten: The animal laid back its ears; The wind laid the corn flat.) legge flat5) (to cause to disappear or become quiet: to lay a ghost / doubts.) få til å legge seg, mane bort6) ((of a bird) to produce (eggs): The hen laid four eggs; My hens are laying well.) verpe, legge egg7) (to bet: I'll lay five pounds that you don't succeed.) vedde•- layer2. verb(to put, cut or arrange in layers: She had her hair layered by the hairdresser.) legge, legge lagvis- layabout- lay-by
- layout
- laid up
- lay aside
- lay bare
- lay by
- lay down
- lay one's hands on
- lay hands on
- lay in
- lay low
- lay off
- lay on
- lay out
- lay up
- lay waste II see lie II III lei adjective1) (not a member of the clergy: lay preachers.) legmann2) (not an expert or a professional (in a particular subject): Doctors tend to use words that lay people don't understand.) legfolk•- laymanIV lei noun(an epic poem.) kvadballade--------leggeIsubst. \/leɪ\/1) stilling, situasjon, posisjon, måten noe ligger på2) ( om tau) slagning (måte som tauverk er blitt slått på)3) ( slang) jobb, arbeid, spesialitet, bransje4) ( sjøfart) forhyring på part eller lott5) ( sjøfart) andel i hvalfangst e.l.6) (amer.) pris7) ( om høner e.l.) verping8) (slang, nedsettende) kvinnelig seksualpartnerhun er lett å få i sengen, hun er løs på tråden9) (slang, vulgært) nummer (samleie)IIsubst. \/ˈleɪ\/ ( poetisk)1) kvad, sang, ballade, vise2) fuglesangIIIverb \/leɪ\/pret. av ➢ lie, 4IV1) legge, plassere2) glatte, presse, slette, få til å ligge3) ( gammeldags eller overført) dempe, stilne, få til å legge seg4) ( om støv) dempe, binde5) dekke, duke, gjøre ferdig, gjøre istandlegge i peisen, lage bål6) dekke, dekke over, dekke til, legge på, beleggelegge farge på noe, smøre farge på noe, stryke farge på noegulvet er belagt med linoleum, gulvet har linoleumsbelegg7) ( overført) legge, legge på, ilegge, kaste, gi8) anlegge, bygge, legge, strekke9) ( ved gambling) sette, holde, vedde• I'll lay you £10 that the dark horse will win the race10) henlegge til, legge til, foregåscenen utspiller seg på badet, handlingen foregår på badet11) legge frem, forelegge, fremføre, fremlegge12) gjøre opp, tenke ut, bestemme seg for13) (sjøfart, om tau) slå, legge tauverklay a bet vedde, vedde på, inngå et veddemållay aboard eller lay alongside ( sjøfart) legge seg langsides (løpe tett opp langs siden på et skip for å entre det)lay about ( hverdagslig) gå løs på, slå vilt rundt seglay a charge anklage, komme med en anklage(for) ( sjøfart eller overført) holde stø kurs (mot) holde kursen (mot) stikke ut en kurs (mot), sette kurs (for\/mot)lay against vedde imotlay a ghost eller lay the ghost glemme vonde minnerlay a gun rette en kanon (mot), rette inn en kanonlay an egg ( om tabbe) legge et egglay an information against ( jus) angi, inngi anmeldelse pålay aside legge til side, sparereservere, sette avlegge bort, legge fra seg, legge til sidegi opp, slutte, legge av seglay back ( hverdagslig) slappe av, koble av, ta det roliglay bare blottlegge, røpe, avsløre, blottelay claim to gjøre krav pålay damages at ( jus) fastsette skadeserstatning til, fastsette skadeserstatninglay down legge ned, legge fra seglegge ned, nedlegge, stenge, gi oppofresatse, legge på bordet, holde, deponere• how much are you ready to lay down?bygge, konstruere, anleggefastsette, fastslå, sette opp, utarbeide• after independence, a new map was laid down( om lyd) ta opp, spille inn legge utlagre, legge ned, hermetisereanleggelay down one's arms legge ned våpnene, overgi seglay dry tørrleggelay eyes on ( litterært) kaste sitt blikk på, få øye pålay fallow ( jordbruk) legge brakklay flat slå ned, slå overende jevne med jordenlay for (amer., hverdagslig) snike på, legge seg på lur, legge seg i bakhold, holde seg klar til å slå tillay hands on angripe legge hendene på for å helbrede få tak ilay hold of gripe, fange, ta tak i( hverdagslig) tildele, få innlay in (there) ( hverdagslig) holde stø kurslay into ( hverdagslig) angripe fysisk eller verbalt gå inn for med liv og sjeloverdrive, smøre tjukt på irettesette strengtlay it on the line snakke åpent ut, legge kortene på bordetlay low slå ned, drepe, begrave slå ut, tvinge til å ligge til sengsfornedre, ydmykelay off legge til siden permittere, avskjedige, si opp krysse av, merke av, måle( hverdagslig) stå over, la være ( hverdagslig) kutte ut, slutte å irritere• lay off the complaining!( hesteveddeløp) vedde med en annen bookmaker for å dekke forventet tap i et løp beskytte et veddemål eller risikoprosjekt ved å ta en annen sjanse ( sjøfart) seile fra, legge fra, legge fra land ( sjøfart) ligge utenfor (en havn) ( hverdagslig) ta fri, hvile, hente seg inn ( fotball) sende en pasninglay on dekke med, applikere, legge påslå løs på, denge, gå til angrep pålegge inn, innstallere( hverdagslig) ordne, fikse, arrangere( hverdagslig) sette på sporetlay one's cards on the table ( overført) legge kortene på bordetlay oneself open to ( overført) blottstille seg, stille seg lagelig til (for hogg), gi anledning til, åpne forlay oneself out ( særlig britisk) anstrenge seg, legge seg i selenlay out legge ut, legge frem, legge utover, bre utstelle et lik, legge på likstrå ( hverdagslig) slå ut, slå sanseløs, slå ihjel legge ut penger, legge penger i anstrenge seg, gjøre en innsats, legge seg i selen planlegge, anlegge( typografi) lage layout legge ut (i det vide og det brede)lay over dekke over (amer., slang) overgå (spesielt amer.) hoppe over, utsette (amer.) gjøre et opphold, overnatte, ligge overlay siege to ( også overført) beleire, invaderelay someone low (hverdagslig, om sykdom) gjøre noen sengeliggende, svekke noenlay someone open to utsette noen for en risikolay someone to rest ( forskjønnende) legge noen til den siste hvile, stede til hvile, begrave noenlay something at someone's door ( overført) legge ansvar på noen, legge skyld på noenlay something on the table (særlig amer.) utsette noe på ubestemt tid, legge noe på hyllenlay store by sette pris på, verdsettelay up ( om penger eller verdier) legge (seg opp), samle, spare ( om sykdom e.l.) gjøre sengeliggende, sette ut av spill ( sjøfart) legge i opplag ( sjøfart) legge tauverk, slå ( golf) slå et løst slag for å unngå risiko ( murerfag) sette opp, konstruere ( overført) skaffe seg, pådra seglay waste eller lay something to waste ødelegge, legge øde, raserelay waste to ( overført) knuselay weight on legge vekt påVadj. \/ˈleɪ\/lekmanns-, lek- -
79 layer
1) (a thickness or covering: The ground was covered with a layer of snow; There was a layer of clay a few feet under the ground.) lag2) (something which lays, especially a hen: a good layer.) (-)legger; verpehønelag--------leieIsubst. \/ˈleɪə\/1) lag, sjikt2) (mineralogi, geologi) lag, leie, gang, åre3) ( botanikk) avlegger4) ( gammeldags) østersbanke5) barkekar, kar med garvemiddel6) egglegger, legger, verpehøne7) gambler, en som vedder (mot flere andre)8) belegg, overtrekk, overdrag, hinne, lag9) ( teknologi) tvinnemaskin, tvinneapparatlayers and backers ( sport) forklaring: de som spiller og de som ikke spiller på en bestemt hestIIverb \/ˈleɪə\/1) ( biologi) formere seg ved hjelp av avleggere, formere ved hjelp av avleggere2) ( om korn) gå i legd -
80 lick
lik 1. verb(to pass the tongue over: The dog licked her hand.) slikke2. noun1) (an act of licking: The child gave the ice-cream a lick.) slikk2) (a hasty application (of paint): These doors could do with a lick of paint.) raskt strøk maling•slikkeIsubst. \/lɪk\/1) slikk, slikking2) ( også saltlick) saltslikke, saltstein, slikkestein3) ( hverdagslig) smell, rapp4) ( hverdagslig) skvett, grann, anelse5) ( hverdagslig) fres, fart6) (om hår, også cowlick) dårelokk, sleikat full lick i full fartgive something a cat's lick gi noe en kattevask, vaske av noe i full fartgive something a lick and a promise fare over noe med harelabb, gi noe en kattevaskhave a lick of the tar brush (hverdagslig, nedsettende) ha litt negerblod i årenenot a lick of work ( hverdagslig) ikke det skapte grannIIverb \/lɪk\/1) ( med tungen) slikke (på)2) ( om ild) slikke (over), slå opp3) ( om bølger) skylle (over)4) ( hverdagslig) jule opp, banke, denge, slå5) ( hverdagslig) slå, overvinne, beseire6) ( hverdagslig) fare av stedhan styrtet av sted \/ han løp så fort han orketbe licked være gåen, være utslittlick one's lips\/chops slikke seg om munnenlick one's wounds ( også overført) slikke sine sårlick someone into shape få skikk på noen, gjøre folk av noen, plukke av noen unotenelick someone's boots\/shoes ( hverdagslig) slikke noen oppetter ryggen, smiske for noen, krype for noenlick something clean slikke noe rent, slikke ut av noelick something off slikke bort noe, slikke noe avlick the dust bite i gresset krype i støvetthat licks creation eller that licks everything det tar kaka, det slår alle rekorder, det overgår altthat licks me det går over min forstand, jeg forstår det ikke
См. также в других словарях:
Dust — (d[u^]st), n. [AS. dust; cf. LG. dust, D. duist meal dust, OD. doest, donst, and G. dunst vapor, OHG. tunist, dunist, a blowing, wind, Icel. dust dust, Dan. dyst mill dust; perh. akin to L. fumus smoke, E. fume. [root]71.] 1. Fine, dry particles… … The Collaborative International Dictionary of English
dust — [dust] n. [ME < OE, akin to MLowG: for IE base see DUN1] 1. powdery earth or other matter in bits fine enough to be easily suspended in air 2. a cloud of such matter 3. confusion; turmoil 4. a) earth, esp. as the place of burial … English World dictionary
dust — ► NOUN 1) fine, dry powder consisting of tiny particles of earth or waste matter. 2) any material in the form of tiny particles: coal dust. 3) an act of dusting. ► VERB 1) remove dust from the surface of. 2) cover lightly with a powdered… … English terms dictionary
dust|y — «DUHS tee», adjective, dust|i|er, dust|i|est. 1. covered with dust; filled with dust: »He found some dusty old books in the attic. 2. like dust; dry and powdery: »dusty ch … Useful english dictionary
Dust — (d[u^]st), v. t. [imp. & p. p. {Dusted}; p. pr. & vb. n. {Dusting}.] 1. To free from dust; to brush, wipe, or sweep away dust from; as, to dust a table or a floor. [1913 Webster] 2. To sprinkle with dust. [1913 Webster] 3. To reduce to a fine… … The Collaborative International Dictionary of English
Dust — Saltar a navegación, búsqueda Dust Álbum de Screaming Trees Publicación 1996 Grabación 1996 … Wikipedia Español
dust|er — «DUHS tuhr», noun. 1. a person or thing that dusts. 2. a cloth, brush, or the like, used to get dust off things. 3. an apparatus for sifting or blowing dry poisons on plants to kill insects. 4. a contrivance for removing dust by sifting; sieve. 5 … Useful english dictionary
dust-up — dust ups N COUNT A dust up is a quarrel that often involves some fighting. [INFORMAL] He s now facing suspension after a dust up with the referee. Syn: scrap … English dictionary
dust — [n] tiny particles in the air ashes, cinders, dirt, dust bunnies*, earth, filth, flakes, fragments, gilings, granules, grime, grit, ground, lint, loess, powder, refuse, sand, smut, soil, soot; concept 437 dust [v] sprinkle tiny particles… … New thesaurus
dust-up — [dust′up΄] n. Slang a commotion, quarrel, or fight * * * … Universalium
dust — is used as a simile for annihilation (2 Kgs. 13:7). In the NT dust on the head was a sign of repentance (Rev. 18:19) but when shaken off the feet it was either a warning of judgement [[➝ Judgement]] to come (perhaps Matt. 10:14) or a gesture of… … Dictionary of the Bible