-
1 differ
'difəpast tense, past participle - differed; verb1) ((often with from) to be not like or alike: Our views differ; Her house differs from mine.) være forskjellig/ulik2) (to disagree (with): I think we will have to agree to differ.) være uenig, ha ulike meningerverb \/ˈdɪfə\/1) være forskjellig, være ulik, skille seg fra, avvike• tension headaches differ from migraines in affecting both sides of the head2) ha forskjellig mening, være av en annen oppfatning, tenke annerledesagree to differ akseptere at man er uenigdiffer from\/with somebody ikke dele en annens oppfatning, være uenig med noen -
2 beg to differ
(to disagree: You may think that he should get the job but I beg to differ.) tillate seg å ha en annen mening/oppfatning -
3 beg
beɡ 1. past tense, past participle - begged; verb1) (to ask (someone) for (money, food etc): The old man was so poor that he had to beg in the street; He begged (me) for money.) tigge2) (to ask (someone) desperately or earnestly: I beg you not to do it.) trygle•- beggar2. verb(to make very poor: He was beggared by the collapse of his firm.) gjøre til tigger, ruinere- beg to differverb \/beɡ\/1) tigge, be (om), bønnfalle (om)2) tigge (til livets opphold)beg! ( til hund) gi labb!beg for alms be om almisser\/veldedighetbeg off be om å få slippe, be seg fri(tatt) trekke seg, melde avbud, bakke utbeg somebody to do something tigge noen om å gjøre noebeg something of somebody tigge noe av noenbeg the question reise spørsmål, lede til spørsmåletta for gittbeg to differ være uenig, uttrykke uenighetgo begging ( om sjanse eller ting) være ledig, ikke være tatt enda• if these cakes are going begging, I'll take themdersom ingen vil ha disse kakene, så tar jeg dem -
4 agree
ə'ɡri:past tense, past participle - agreed; verb1) ((often with with) to think or say the same (as): I agreed with them that we should try again; The newspaper report does not agree with what he told us.) bli/være enig, stemme overens2) (to say that one will do or allow something: He agreed to go; He agreed to our request.) samtykke3) ((with with) to be good for (usually one's health): Cheese does not agree with me.) være godt/sunt for, tåle4) (to be happy and friendly together: John and his wife don't agree.) passe sammen•- agreeably
- agreementstemmeverb \/əˈɡriː\/1) samtykke, innrømme2) komme overens, bli enige, konstatere3) være enig, stemme i med4) passe, stemme5) avstemme, få til å stemme6) godkjenne7) ( grammatikk) samsvareagree more\/less være helt enig\/uenigagree on\/about bli enige om, være enige omagree (up)on ( også) avtaleagree that bli enig om at• you must agree that...du må være enig om at...agree to si ja til gå med påagree with stemme overens med, passe( grammatikk) rette seg etter, samsvareagree with somebody være enig med noen -
5 balance
'bæləns 1. noun1) (a weighing instrument.) skålvekt2) (a state of physical steadiness: The child was walking along the wall when he lost his balance and fell.) balanse, likevekt3) (state of mental or emotional steadiness: The balance of her mind was disturbed.) balanse, sinnslikevekt, sinnsro4) (the amount by which the two sides of a financial account (money spent and money received) differ: I have a balance (= amount remaining) of $100 in my bank account; a large bank balance.) saldo, beløp på konto2. verb1) ((of two sides of a financial account) to make or be equal: I can't get these accounts to balance.) avstemme, gjøre opp, saldere en konto2) (to make or keep steady: She balanced the jug of water on her head; The girl balanced on her toes.) balansere•- in the balance
- off balance
- on balancebalanse--------likevekt--------motvektIsubst. \/ˈbæləns\/1) vekt, vektskål2) motvekt3) balanse (også overført), likevekt, avveining4) sjelelig balanse, følelsesmessig likevekt5) ( handel) balanse, saldo(beløp), overskudd, differanse6) ( kunst) harmoni, balanse( hverdagslig) restenbalance brought\/carried forward overført saldobalance in hand kassebeholdningbalance of power maktbalansebalance of trade handelsbalansebalances mellomværenderbank balance banksaldohang in the balance være uviss(t), ikke være avgjorthold the balance være tungen på vektskålen, være utslagsgivendehold the balance of power ( parlamentarisk) være i vippeposisjonlose one's balance miste balansenon balance alt i altstrike a balance finne middelveienthrow somebody off his balance få noen til å miste balansenIIverb \/ˈbæləns\/1) balansere, bringe i likevekt, være i likevekt2) avveie, veie, sammenlikne3) motveie, oppveie, utjevne4) ( handel) avslutte (om regnskap), balansere, salderebalance oneself balansere, gå balansegangbalance the books ( regnskap) gjøre opp bøkene -
6 diverge
1) (to separate and go in different directions: The roads diverge three kilometres further on.) gå i hver sin retning, dele seg2) (to differ (from someone or something else); to go away (from a standard): This is where our opinions diverge.) avvike/fjerne seg (fra)•- divergentverb \/daɪˈvɜːdʒ\/, \/dɪˈvɜːdʒ\/1) gå i forskjellige retninger, gå fra hverandre, skilles2) avvike3) komme på avveier4) avsettes (for annet formål)5) ( matematikk) divergerediverge from avvike fra, gå i en annen retning -
7 kind
I noun(a sort or type: What kind of car is it?; He is not the kind of man who would be cruel to children.) slags, type, art, sortII 1. adjective(ready or anxious to do good to others; friendly: He's such a kind man; It was very kind of you to look after the children yesterday.) snill, god, vennlig- kindly2. adjective(having or showing a gentle and friendly nature: a kindly smile; a kindly old lady.) vennlig, mild, godhjertet- kindness
- kind-heartedart--------slag--------snill--------sortIsubst. \/kaɪnd\/1) slags, sort, type2) rase, slag, art3) klasse, kategori4) ( gammeldags) natur, karakter, naturlig, tilbøyelighet, naturlig inklinasjon5) ( kirkelig) forklaring: en av nattverdens skikkelser (brød eller vin)6) ( gammeldags) kjønnact after one's kind handle etter sin naturafter his\/her\/its\/their kind etter sitt slag, på sin måte, på sitt visbenefits in kind godtgjørelser i naturaliain kind in natura, i naturalier med samme mynt, i samme form i karakter, i natur, i kvalitetkind of til en viss grad, litt slags, sort, type• what kind of trees are those?• what kind of weather is it?nothing of the kind slett ikke, ikke tale omof a kind en slagssamme slag, likede er like (gode), de er av samme ullaof an opposite kind from\/to helt forskjellig fra, det motsatte avone of a kind unik, enestående, sjeldenrepay in kind ( spesielt overført) gi igjen med samme myntsomething of the kind noe slikt, noe i den retningIIadj. \/kaɪnd\/1) vennlig, snill, god• how very kind of you to say so!2) elskverdig, velvillig3) hjelpsom, omsorgsfull, hensynsfull4) mild5) ( gammeldags) kjærlig, ømbe kind enough to eller be so kind to være så vennlig å, være så snill åwith kind regards med vennlig hilsen -
8 nothing
1. pronoun(no thing; not anything: There was nothing in the cupboard; I have nothing new to say.) ingenting, ikke noe, intet2. noun(the number 0; nought: The final score was five - nothing (= 5 - 0).) null3. adverb(not at all: He's nothing like his father.) slett ikke, ikke det spor- come to nothing
- for nothing
- have nothing to do with
- make nothing of
- mean nothing to
- next to nothing
- nothing but
- nothing doing!
- there is nothing to it
- think nothing of
- to say nothing ofingenting--------nullIsubst. \/ˈnʌθɪŋ\/1) intethet2) ubetydelighet, bagatell3) ( om person) nullno nothing ( hverdagslig) ingenting i det hele tatt• there were no pictures, no lamps, no nothingdet var ingen bilder der, ingen lamper - ingenting i det hele tattstart with nothing begynne med to tomme hendersweet nothings små søte ordIIadv. \/ˈnʌθɪŋ\/slett ikke, på ingen måte, ikke i det hele tatt, aldeles ikke, ikke det spor, ikke det granndiffer nothing from ( litterært) på ingen måte skille seg franothing near eller nothing like ikke tilnærmingsvis, ikke på langt nærIIIpron. \/ˈnʌθɪŋ\/ingenting, ikke noe, ikke noen ting, intet• oh, that's nothingå, det var ingenting \/ å, det var da så litebe nothing in it ikke være noe i det, ikke være noe sant i detikke ha noen betydning ikke være noen kunstbe nothing to være ingenting motbe nothing to somebody ikke gjøre noen noe, ikke ha noe med noen å gjøre, ikke angå noenvære en bagatell for noencome to nothing renne ut i sanden, mislykkesfor nothing gratisuten årsak, om ingenting, for ingentingforgjeves, til ingen nyttedet var til ingen nytte \/ det ble til ingen nyttehave nothing for it but to ikke vite annen råd enn å, ikke ha noe annet valg enn åhave nothing on somebody ikke ha noe på noen, ikke ha noe ufordelaktig å si om noenhave nothing on something ikke være noe mot noe, ikke komme opp mot noehave nothing to do with ikke ha noe å gjøre meddet har ingenting med deg å gjøre, det er ingenting som angår degmake nothing of ta (ganske) lett på, bagatellisereikke få noe ut av, ikke utnytteno nothing ( hverdagslig) ingen verdens ting, null og niks• there's no bread here, no eggs, noe butter, no nothing!not for nothing ikke for ingentingnothing doing! ( hverdagslig) forsøk deg ikke!, aldri i livet!(be) nothing for it but to ikke være noe annet å gjøre enn å(be) nothing if not virkelig væreom det er noe han virkelig er, så er det hårdnakketnothing less det minste, ikke mindre, minstnothing much ikke så mye, ikke så stortnothing short of ingenting mindre enn, rett og slettnothing so much as mest av altthank you for nothing! ( ironisk) takk for ingenting!, tusen hjertelig takk!there's nothing to it det er ingen kunst, det var ingen kunst det ligger ingenting i det, det ligger ingen sannhet i detthink nothing of ikke synes om, ikke like, ikke sette pris påto say nothing of for ikke å snakke om, for ikke å nevnewith nothing on uten noenting på segyou ain't seen nothing yet ( hverdagslig) og det er\/var bare begynnelsen -
9 opinion
ə'pinjən1) (what a person thinks or believes: My opinions about education have changed.) mening, oppfatning2) (a (professional) judgement, usually of a doctor, lawyer etc: He wanted a second opinion on his illness.) uttalelse, vurdering, bedømmelse3) (what one thinks of the worth or value of someone or something: I have a very high opinion of his work.) stor tillit; oppfatning•- be of the opinion that- be of the opinion
- in my
- your opinion
- a matter of opiniondom--------inntrykk--------oppfatning--------synsubst. \/əˈpɪnjən\/1) mening, oppfatning2) bedømmelse, skjønn, vurdering3) ekspertise, (sakkyndig) skjønn, (sakkyndig) uttalelseact up to one's opinions handle etter sin overbevisningbe of (the) opinion være av den mening• I am of (the) opinion that...jeg er av den mening at...form an opinion of danne seg en mening omgive one's opinion si sin mening, uttale seghave a low opinion of ikke synes stort omhave no opinion of something ( hverdagslig) ikke ha særlig høye tanker omhold an opinion ha en oppfatning, ha en meningin one's opinion ifølge\/etter noens mening, etter noens skjønna matter of opinion en skjønnssakopinion about mening om sakkyndig uttalelse omopinion of mening omopinion on mening om (også om sak) ekspertise i, uttalelse om -
10 taste
teist 1. verb1) (to be aware of, or recognize, the flavour of something: I can taste ginger in this cake.) smake (av)2) (to test or find out the flavour or quality of (food etc) by eating or drinking a little of it: Please taste this and tell me if it is too sweet.) smake på3) (to have a particular flavour or other quality that is noticed through the act of tasting: This milk tastes sour; The sauce tastes of garlic.) smake (av)4) (to eat (food) especially with enjoyment: I haven't tasted such a beautiful curry for ages.) spise, smake5) (to experience: He tasted the delights of country life.) smake2. noun1) (one of the five senses, the sense by which we are aware of flavour: one's sense of taste; bitter to the taste.) smak2) (the quality or flavour of anything that is known through this sense: This wine has an unusual taste.) smak; bouquet3) (an act of tasting or a small quantity of food etc for tasting: Do have a taste of this cake!) smaksprøve4) (a liking or preference: a taste for music; a queer taste in books; expensive tastes.) smak5) (the ability to judge what is suitable in behaviour, dress etc or what is fine and beautiful: She shows good taste in clothes; a man of taste; That joke was in good/bad taste.) god smak•- tasteful- tastefully
- tastefulness
- tasteless
- tastelessly
- tastelessness
- - tasting
- tasty
- tastinesssmak--------smakeIsubst. \/teɪst\/1) smak, smakssans2) bismak3) forsmak4) ( overført) smak, sanshun har dyr smak \/ hun har dyre interesser5) smaksretning, mote6) smaksprøve, smakebit7) klunk, dråpe, skvettarbiter of taste se ➢ arbitera bad\/bitter\/nasty taste in the mouth ( også overført) en vond smak i munnen, en ubehagelig ettersmakbe to everyone's taste falle i smak hos alle bli satt pris på av allebe to somebody's taste falle i noens smak, være i noens smakeach to his taste eller everyone to his taste hver og en har sin smakgive somebody a taste of the whip la noen få smake piskenhave a taste of ha en (for)smak av smake tilin bad taste smakløs(t), usmakeligtaktløs(t)kritikkløs(t)in good taste smakfull(t) taktfull(t)a matter of taste en smakssaka taste for smak for, smak påtastes smak, interesse smak og behagto taste etter behag, etter smakIIverb \/teɪst\/1) smakejeg har ingen smak for tiden \/ jeg har mistet smakssansen for tiden2) smake av, smake på, prøvesmake, kjenne smaken av• can you taste anything special?3) få smake (på), få prøve (på), erfare4) få smak(en) på, få sans(en) for, liketaste blood få blod på tanntaste of smake (av), ha en (bi)smak avdet smaker salt \/ det har en (bi)smak av salt -
11 widely
adverb bredt, vidt; over alt; i stor utstrekningvidtadv. \/ˈwaɪdlɪ\/1) ( om område) vidt (omkring), vidt og bredt, bredt2) i stor grad, vanlig, allment3) ( om forskjell) veldig, mye -
12 differed
past tense, past participle; see differ
См. также в других словарях:
Differ — Dif fer, v. i. [imp. & p. p. {Differed}; p. pr. & vb. n. {Differing}.] [L. differre; dif = dis + ferre to bear, carry: cf. F. diff[ e]rer. See 1st {Bear}, and cf. {Defer}, {Delay}.] 1. To be or stand apart; to disagree; to be unlike; to be… … The Collaborative International Dictionary of English
differ — differ, vary, disagree, dissent mean to be unlike or out of harmony. Differ stresses the fact of unlikeness in kind or nature or in opinion but does not indicate except through the context the extent or degree of divergence {the houses in the row … New Dictionary of Synonyms
differ — is widely used without any complement: • While their aims and activities differ slightly, all are clubs in the sense of recruiting members R. Brown, 1993. It can be followed by from in the meaning ‘to be unlike’: • These languages…differ from the … Modern English usage
differ — ► VERB 1) be unlike or dissimilar. 2) disagree. ● agree to differ Cf. ↑agree to differ ● beg to differ Cf. ↑beg to differ ORIGIN … English terms dictionary
differ — I (disagree) verb be discordant, be incongruent, be inharmonious, bicker, cavil, clash, conflict with, contend, contradict, dispute, divide on, hold different views, object, oppose, protest, raise objections, reject, repudiate, take exception,… … Law dictionary
differ — late 14c., from O.Fr. differer (14c.) and directly from L. differre to set apart, differ, from dis away from (see DIS (Cf. dis )) + ferre carry (see INFER (Cf. infer)). Two senses that were present in Latin have gone separate ways in English… … Etymology dictionary
differ — [v1] be dissimilar, distinct alter, bear no resemblance, be distinguished from, be off the beaten path*, be unlike, clash with, conflict with, contradict, contrast, depart from, deviate from, digress, disagree, divaricate from, diverge, diversify … New thesaurus
differ — [dif′ər] vi. [ME differen < OFr differer < L differre, to carry apart, differ < dis , apart + ferre, to bring, BEAR1] 1. to be unlike; be not the same: often with from 2. to be of opposite or unlike opinions; disagree 3. Archaic to… … English World dictionary
Differ — Dif fer, v. t. To cause to be different or unlike; to set at variance. [R.] [1913 Webster] But something ts that differs thee and me. Cowley. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
differ — UK [ˈdɪfə(r)] / US [ˈdɪfər] verb [intransitive] Word forms differ : present tense I/you/we/they differ he/she/it differs present participle differing past tense differed past participle differed 1) to be different from something else differ from … English dictionary
differ — dif|fer [ dıfər ] verb intransitive 1. ) to be different from something else: differ in: The two animals come from the same family but differ in body shape and breeding habits. differ from: English differs from Spanish in that it is not… … Usage of the words and phrases in modern English