-
1 difference
'difrəns1) (what makes one thing unlike another: I can't see any difference between these two pictures; It doesn't make any difference to me whether you go or stay; There's not much difference between them.) forskjell2) (an act of differing, especially a disagreement: We had a difference of opinion; Have they settled their differences? (= Have they stopped arguing?).) meningsforskjell3) (the amount by which one quantity or number is greater than another: If you buy it for me I'll give you $6 now and make up the difference later.) differanse, forskjell•- differentiate
- differentiationforskjellIsubst. \/ˈdɪfr(ə)ns\/1) forskjell2) ulikhet, forskjellighet, annerledeshet3) avvik, avvikelse, differanse4) ( matematikk) differanse, differans5) ( også difference of opinion) meningsforskjell, uoverensstemmelse, uenighet, tvist, krangel6) ( heraldikk) forklaring: endring av våpenskjold for å skille mellom medlemmer eller grener av en familieall the difference in the world en himmelvid forskjellmake a difference between gjøre skille på, behandle uliktsame difference ( spøkefullt) det samme• Disneyland or Magic Mountain, it's the same difference I sayDisneyland eller Magic Mountain, det er det samme, spør du megsplit the difference dele overskuddet likt inngå et kompromissthat makes all the diffference eller that makes a great (deal of) difference det gjør stor forskjell, det forandrer saken, det er hele forskjellento make a difference bety noedet gjør ingen ting, det kommer ut på det sammedet er ikke så farlig, det spiller ikke så stor rollewith a difference på en annen måte, med en vri, med det lille ekstra(yes,) with a difference ( hverdagslig) pytt(sann)IIverb \/ˈdɪfr(ə)ns\/1) skille2) gjøre ulik, endre3) ( heraldikk) forklaring: endre våpenskjold for å skille mellom medlemmer eller grener av en familie -
2 difference threshold
subst.( psykologi) forskjellsterskel -
3 potential difference
subst.( elektronikk) spenningsforskjell, potensialdifferens, potensialforskjell -
4 contrast
1. verb1) (to show marked difference from: His words contrast with his actions.) stå i motsetning til, danne motsetning til2) (to compare so as to show differences: Contrast fresh and frozen vegetables and you'll find the fresh ones taste better.) stille opp mot hverandre2. noun1) (difference(s) in things or people that are compared: The contrast between their attitudes is very marked.) kontrast(virkning), motsetning2) (a thing or person that shows a marked difference (to another): She's a complete contrast to her sister.) (klar/rak) motsetningIsubst. \/ˈkɒntrɑːst\/1) kontrast, motsetning, motstykke2) motsetningsforhold, kontrast3) kontrastvirkningbe in glaring contrast to stikke seg ut i forhold til, stå i sterk kontrast tilforce of contrast se ➢ force, 1in contrast derimot, på den annen sidein contrast to\/with eller by contrast with i motsetning til, til forskjell fra, sammenlignet medIIverb \/kənˈtrɑːst\/1) stille opp mot hverandre, sette opp mot hverandre2) stille opp som motsetning3) kontrastere, danne motsetning, danne kontrast, stikke sterkt av motas contrasted with i motsetning til, til forskjell fra, sammenlignet medcontrast with danne motsetning mot, stå i motsetning til -
5 tell
tel1) (to inform or give information to (a person) about (something): He told the whole story to John; He told John about it.) fortelle, si, meddele2) (to order or command; to suggest or warn: I told him to go away.) si til, gi beskjed om3) (to say or express in words: to tell lies / the truth / a story.) si, fortelle4) (to distinguish; to see (a difference); to know or decide: Can you tell the difference between them?; I can't tell one from the other; You can tell if the meat is cooked by/from the colour.) se forskjell på, skjelne; avgjøre5) (to give away a secret: You mustn't tell or we'll get into trouble.) si (det) bort, fortelle sannheten6) (to be effective; to be seen to give (good) results: Good teaching will always tell.) gjøre seg gjeldende, ha virkning•- teller- telling
- tellingly
- telltale
- I told you so
- tell off
- tell on
- tell tales
- tell the time
- there's no telling
- you never can tellbefale--------si1) fortelle, berette, si, snakke om• don't tell me you don't know!• who told you?2) uttrykke (i ord), meddele, formidle3) forsikre4) si til, be, oppfordre, befale5) skille, skjelne, se forskjell, kjenne igjen6) vite, avgjøre, fastslå, si• how do you tell which button to press?7) ( gammeldags) telle8) vitne, tale9) sladre• why did you tell on us?10) ha virkning, hjelpe, treffe, være treffendeall told eller all counted til sammen, sammenlagt, totalt, i altas far as one can tell så vidt man vetbe\/get told off få sitt pass påskrevet, få skjennbe told bli fortalt, få ordre, få beskjeddo tell! (amer., hverdagslig) sier du det?, virkelig?I can't tell you du aner ikke, jeg kan ikke få sagtI'm telling you! ( hverdagslig) det skal jeg hilse og si!, det skal være visst!I tell you what vet du hva, skal jeg si deg noeI told you so eller what did I tell you? hva var det jeg sa?, var det ikke det jeg sa?tell against tale mot, vitne mottell apart se forskjell påtell by kjenne igjen påtell from skille fra, skjelne mellomtell it like it is ( hverdagslig) si det som det ertell its own tale\/story tale sitt tydelige språktell me another ( hverdagslig) det skal du få meg til å trotell of fortelle om vitne omtell off (for) utskille (til), velge ut (til), ta ut (til), peke ut (til)skjelle uttell on ( hverdagslig) ta på, slite påsynes på, bli merkbar for, vises forsladre påtell over telle over, legge sammentell somebody about\/of something fortelle om noe til noentell somebody what to do with something eller tell somebody where to put something ( hverdagslig) si noen hva de kan gjøre med noe• I'll tell you what you can do with your fancy talk and expensive clothes!tell somebody where to get off ( hverdagslig) be noen ryke og reise, be noen dra pokker i voldtell the difference between skille mellom, skjelne mellomtell the time si hva klokken er• can you tell the time?tell time (amer.) si hva klokken erthat would be telling ( hverdagslig) det ville være å sladrethere is noe telling det er umulig å si, det er umulig å forutsito tell (you) the truth oppriktig talt, ærlig talt, for å si det som det eryou're telling me ( hverdagslig) som om jeg ikke vet det!, det kan du skrive opp! -
6 distinction
- ʃən1) ((the making of) a difference: He makes no distinction between male and female employees with regard to pay.) (skarpt) skille, forskjell, distinksjon2) (a grade awarded that indicates outstanding ability or achievement: She passed her exams with distinction.) hedersbevisning, preseteristeksamen, lauddifferensiering--------forskjellsubst. \/dɪˈstɪŋ(k)ʃ(ə)n\/1) forskjell, skilnad2) skjelning, det å skjelne mellom, distinksjon3) distinksjon, ære, æresbevisning4) særmerke, særtegn, kjennetegn5) ( om vitnemål e.l.) utmerkelse, hedersbevisning6) betydning, verdi7) egenart, stila distinction without a difference ingen egentlig forskjell, en kunstig forskjell, som kommer ut på ettdistinction of (-)forskjelldraw a distinction between gjøre forskjell på, trekke en grense mellomgain (rise to) distinctions vinne heder\/berømmelse, utmerke segin distinction to\/from til forskjell fraof distinction av rang, betydningsfullpass with distinction (om eksamen, vitnemål) få beste karakter -
7 subtle
1) (faint or delicate in quality, and therefore difficult to describe or explain: There is a subtle difference between `unnecessary' and `not necessary'; a subtle flavour.) svak, subtil, spissfindig2) (clever or cunning: He has a subtle mind.) skarp(sindig)•- subtlety- subtlyfin--------subtiladj. \/ˈsʌtl\/1) subtil, hårfin2) udefinerbar, ubestemmelig3) svak, diskré4) fin, lett, delikat5) underfundig, vanskelig å forstå6) utstudert, raffinert7) oppfinnsom, flink, dyktig, behendig8) spissfindig, subtil, skarpsindig, kløktig9) skarp, våken10) snikende, langsomt virkende11) ( gammeldags) slu, smart, utspekulert, durkdreven, listig, lumsk12) nyanserik -
8 between
bi'twi:n1) (in, to, through or across the space dividing two people, places, times etc: between the car and the pavement; between 2 o'clock and 2.30; between meals.) (i)mellom2) (concerning the relationship of two things or people: the difference between right and wrong.) (i)mellom, på3) (by the combined action of; working together: They managed it between them.) (dem) imellom, til sammen, ved forente krefter4) (part to one (person or thing), part to (the other): Divide the chocolate between you.) (i)mellom•imellomIadv. \/bɪˈtwiːn\/(i)mellomin between imellom, i mellomtidenIIprep. \/bɪˈtwiːn\/ eller 'tween(i)mellombetween now and then i mellomtidenbetween us\/you\/them sammen, i felleskapbetween you and me eller between ourselves mellom oss, oss imellom(in) between times eller (in) between whiles i mellomtiden, i tiden mellom (to tidspunkt) -
9 clash
klæʃ 1. noun1) (a loud noise, like eg swords striking together: the clash of metal on metal.) klirring, brak, klang2) (a serious disagreement or difference: a clash of personalities.) sammenstøt, konflikt3) (a battle: a clash between opposing armies.) sammenstøt, slag4) ((of two or more things) an act of interfering with each other because of happening at the same time: a clash between classes.) -konflikt, sammenstøt2. verb1) (to strike together noisily: The cymbals clashed.) slå skramlende (mot hverandre)2) (to fight (in battle): The two armies clashed at the mouth of the valley.) tørne/støte sammen3) (to disagree violently: They clashed over wages.) ryke i tottene på4) (to interfere (with something or each other) because of happening at the same time: The two lectures clash.) kollidere (med)5) ((of colours) to appear unpleasant when placed together: The (colour of the) jacket clashes with the (colour of the) skirt.) stå skrikende mot hverandre, stikke grelt av motIsubst. \/klæʃ\/1) (om høy, ubehagelig lyd) skrell, smell, brak, skramling, skraping, klirring, rasling2) sammenstøt, kollisjon, krasj3) ( om konflikt eller fysisk kamp mellom personer) sammenstøt, trefning, strid4) konflikt, disharmoniclash of interests interessekonfliktclash of opinions meningsbrytning, meningsforskjellcultural clash kulturkollisjonIIverb \/klæʃ\/1) smelle, skramle, klirre, klinge2) skramle med, sette med et smell, slå (sammen) med et smell3) støte sammen, kollidere, krasje4) ryke i tottene på hverandre, ryke i krangel, tørne sammen, komme i strid5) komme i konflikt, ikke stemme, være uforenlig, skjære seg, stride6) ruse, styrteclash together støte sammen, kollidereclash with være uforenlig med skjære seg mot stride mot kollidere med -
10 close
I 1. kləus adverb1) (near in time, place etc: He stood close to his mother; Follow close behind.) nær, på nært hold, rett/like (bak)2) (tightly; neatly: a close-fitting dress.) ettersittende, trangt, tett2. adjective1) (near in relationship: a close friend.) nær2) (having a narrow difference between winner and loser: a close contest; The result was close.) omtrent likt, svært jevn3) (thorough: a close examination of the facts; Keep a close watch on him.) nøyaktig, nøye, omhyggelig4) (tight: a close fit.) trang, ettersittende5) (without fresh air: a close atmosphere; The weather was close and thundery.) innestengt, kvalm; lummer6) (mean: He's very close (with his money).) smålig, gjerrig7) (secretive: They're keeping very close about the business.) hemmelighetsfull•- closely- closeness
- close call/shave
- close-set
- close-up
- close at hand
- close on
- close to II 1. kləuz verb1) (to make or become shut, often by bringing together two parts so as to cover an opening: The baby closed his eyes; Close the door; The shops close on Sundays.) stenge, lukke(s), lukke seg2) (to finish; to come or bring to an end: The meeting closed with everyone in agreement.) slutte, opphøre; avslutte3) (to complete or settle (a business deal).) avslutte, slå til2. noun(a stop, end or finish: the close of day; towards the close of the nineteenth century.) slutt- close uplukke--------nær--------slutte--------stengeIsubst. \/kləʊz\/1) slutt, avslutning2) ( musikk) kadens, slutningdraw\/bring something to a close avslutte\/ende noe, få en slutt på noedraw to a close gå mot sluttenda han følte at slutten nærmet seg \/ det nærmet seg sluttenIIsubst. \/kləʊz\/1) innhegning, inngjerding, lukket grunn, lukket plass, gård2) skolegård, lekeplass3) (kirke)gård4) passasje5) ( spesielt britisk) forklaring: boliggate hvor gjennomkjøring er forbudt eller umuligIIIverb \/kləʊz\/1) lukke, stenge(s), slå sammen, sperre av, bli lukket, lukke seg2) legge ned3) slutte, avslutte, sluttføre4) minske, redusere5) slutte, ende, avslutte(s), opphøre, ta slutt, bli tatt av plakaten6) ( sjøfart) holde kloss opp til, passere på nært hold, gå tett inntil7) slutte seg sammen, samle seg, nærme seg, møtes, forenes8) komme i kamp, komme i håndgemeng, gå løs på9) bli enig, komme overensclose about\/round lukke seg om, omringe fullstendig slutte opp omclose a ring round an army omringe en hærclose down lukke, stenge opphøre, innstille driften, legge ned\/nedlegge virksomheten ( om radio og TV) avslutte sendingenclose in (up)on omringe (etter hvert), kaste seg overclose off avsluttestenge ute, isolere, lukke igjen forclose on slutte seg om, lukke seg omclose one's eyes to ( overført) lukke øynene forclose out få\/gjøre (en) slutt på, avslutte(amer.) selge utclose the ranks\/files ( militærvesen) slutte rekkene ( overført) slutte opp omclose to the right ( militærvesen) høyre omclose up stenge igjen, fylle, tette igjen (amer., hverdagslig) slutte å prate, holde kjeft rykke sammen, slutte oppclose upon lukke helt, tette igjen ( om sår) gro, heles, lukke seg bli enig om gripe om, slutte seg omclose with komme i kamp med, komme i håndgemeng med komme overens med gå med på, akseptere, ta imot, godta, antaclose with the land ( sjøfart) gå tett inntil landIVadj. \/kləʊz\/1) nær2) intim, fortrolig, inderlig3) kort, glatt4) tett, tettvevd, trang5) inngående, omhyggelig, grundig, nøyaktig, nøye• on closer investigation, he turned out to be innocent6) stor, full7) som ligger nær opp til originalen, tro8) logisk, stringent, streng9) oppmerksom10) strengt bevoktet, godt bevart11) lukket (dvs. ikke åpent for alle), eksklusiv12) skjult, hemmelig, hemmelighetsfull, taus, umeddelsom13) lummert, kvalmt, innestengt, trykkende• close air\/weather14) påholdende, smålig, gjerrig, gnien15) ( om konkurranse e.l.) svært jevn16) ( språkvitenskap) lukket• a close vowel\/syllableat close quarters eller at close range på nært hold i håndgemeng, i nærkampbe at close quarters with komme tett innpå livet, være nær innpåcome to close quarters komme i slagsmål, komme i håndgemengin close proximity\/vicinity to i umiddelbar nærhet avin close quarters trangtkeep a close watch on somebody holde strengt oppsyn med noen, passe godt på noenkeep close about something eller keep something close holde tett med noe, holde noe hemmeligkeep\/lie close holde seg skjult, gjemme segrun somebody a close second være like i hælene på noenVadv. \/kləʊz\/1) tett, nær, straks, alldeles2) ( ofte close together) tett sammen3) ( sjøfart) dikt, tett (opptil), nær (ved)4) ( sjelden) inngående, grundigclose at hand like ved, like i nærheten, for hånden, som står for dørenclose by\/to tett inntil, rett ved siden av, like i nærhetenclose on nær, nesten, nærmereclose on somebody's heels like i hælene på noenclose upon rett etter, tett innpårun it close ha liten tid å gå pårun somebody close være rett bak noen, være like i hælene på noen være nesten like god som noen -
11 colour-blind
adjective (unable to tell the difference between certain colours: As he was colour-blind he could not distinguish between red and green.) fargeblindadj. \/ˈkʌləblaɪnd\/fargeblind -
12 decided
adj. \/dɪˈsaɪdɪd\/1) bestemt2) utpreget, desidert3) bestemt, resolutt -
13 degree
di'ɡri:1) ((an) amount or extent: There is still a degree of uncertainty; The degree of skill varies considerably from person to person.) grad2) (a unit of temperature: 20° (= 20 degrees) Celsius.) grad3) (a unit by which angles are measured: at an angle of 90° (= 90 degrees).) grad4) (a title or certificate given by a university etc: He took a degree in chemistry.) grad, eksamen•- to a degreegrad--------nivå--------plansubst. \/dɪˈɡriː\/1) grad2) ledd, slektledd3) rang, verdighet, stilling4) (matematikk, grammatikk, universitet) grad5) (universitet, også) avsluttende eksamen6) ( gammeldags) trinn, trappetrinnby degrees gradvis, trinnvisa degree better en smule bedredegree of comparison ( grammatikk) komparasjonsgraddegree of frost minusgraddegree of latitude breddegraddegree of longitude lengdegraddifference of\/in degree gradsforskjellforbidden degrees ( jus) forbudte grader (om slektsledd som ikke kan inngå ekteskap)honours degree spesiell universitetseksamenbyimperceptible degrees umerkeliga London degree en eksamen fra Londons universitetmurder in the first degree (spesielt amer.) overlagt drapto a certain\/to some degree i en viss utstrekningto\/in a degree til en viss gradto a degree ( hverdagslig) i høy\/høyeste gradto a high degree i høy gradto the last degree i høyeste gradto what degree i hvilken grad -
14 dif
Isubst. \/dɪf\/ eller diff( hverdagslig) forkortelse for differenceIIadj. \/dɪf\/ eller diff( hverdagslig) forkortelse for different -
15 differentiate
1) (to see or be able to tell a difference (between): I cannot even differentiate a blackbird and a starling.) skjelne mellom, holde atskilt/fra hverandre2) ((with between) to treat differently: She does not differentiate between her two children although one is adopted.) behandle ulikt, gjøre forskjell påverb \/ˌdɪfəˈrenʃɪeɪt\/1) ( matematikk) differensiere2) differensiere, skille, sondre, skjelne3) holde atskilt, holde fra hverandre, skille mellomdifferentiate between ( også) gjøre forskjell på, behandle ulikt -
16 discrepancy
di'skrepənsiplural - discrepancies; noun(disagreement or difference.) uoverensstemmelsesubst. \/dɪˈskrep(ə)nsɪ\/1) uoverensstemmelse, diskrepans, inkonsekvens2) forskjell, avvik3) uforenelighet, selvmotsigelse -
17 discriminate
di'skrimineit1) ((with between) to make or see a difference between: It is difficult to discriminate between real and pretended cases of poverty.) skjelne (mellom)2) ((often with against) to treat a certain kind of people differently: He was accused of discriminating against women employees.) gjøre forskjell på, diskriminere•diskriminereverb \/dɪˈskrɪmɪneɪt\/1) gjøre forskjell, forskjellsbehandle, diskriminere2) skjelne, differensiere3) skille, atskillediscriminate against diskriminere, stille dårligerediscriminate between skille mellom\/på, skjelne mellom gjøre forskjell på, diskriminere mellomdiscriminate from skille fradiscriminate in favour of særbehandle, favorisere -
18 distinguish
di'stiŋɡwiʃ1) ((often with from) to mark as different: What distinguishes this café from all the others?) skjelne, holde atskilt2) (to identify or make out: He could just distinguish the figure of a man running away.) identifisere, skjelne3) ((sometimes with between) to recognize a difference: I can't distinguish (between) the two types - they both look the same to me.) se forskjell (på), holde fra hverandre4) (to make (oneself) noticed through one's achievements: He distinguished himself at school by winning a prize in every subject.) utmerke seg•- distinguishedverb \/dɪˈstɪŋɡwɪʃ\/1) atskille, holde atskilt2) skjelne, sondre3) gjøre forskjell, skille4) kjennetegne, utmerke, karakterisere5) utmerke6) dele inn, dele oppas distinguished from til forskjell fradistinguish oneself gjøre seg bemerket, utmerke seg -
19 ear
I iə noun1) (the part of the head by means of which we hear, or its external part only: Her new hair-style covers her ears.) øre2) (the sense or power of hearing especially the ability to hear the difference between sounds: sharp ears; He has a good ear for music.) hørsel, gehør•- earache- eardrum
- earlobe
- earmark
- earring
- earshot
- be all ears
- go in one ear and out the other
- play by ear
- up to one's ears in
- up to one's ears II iə noun(the part of a cereal plant which contains the seed: ears of corn.) aksøreIsubst. \/ɪə\/1) øre2) (musikk, språk) gehør, øre, sans3) øre, hank, (feste)flens4) ( i avis) rammeannonse, rammeoppslagbe all ears ( hverdagslig) være lutter ørefeel one's ears burning bli varm om ørene ( overført) føle på seg at noen snakker om engain somebody's ear få noen til å lytte (til seg)give one's ears to\/for something gi\/betale hva som helst for noegive somebody a thick ear klappe til noen, gi noen en skikkelig ørefikgive a willing ear to lytte til, låne øre tilhave an ear for music eller have an ear for rhythm ha gehør, rytmefølelse, rytmesans, ha øre for musikk, være musikalskhave somebody's ear ha innflytelse, ha en persons oppmerksomhethave\/keep an\/one's ear to the ground holde seg godt informert, ha et åpent øre for hva som rører seg i tidenincline one's ear to something (villig) lytte til\/på, låne øre til noemake a pig's ear of something se ➢ pig, 1on my ear (irsk, kun om 1. person entall) småfullplay by ear ( om musikkstykke) spille etter gehøret\/hukommelsen, spille uten noter (overført, også play it by ear) føle seg frem, ta ting som de kommerpull somebody's ear eller pull somebody by the ear dra noen i øret, klype noen i øretring in someone's ears ringe i ørene på noen, gi gjenlyd\/gjenklang hos noenstop one's ears holde for ørene ( overført) vende det døve øret tilturn a deaf ear to vende det døve øret tilup to one's ears with something opp til ørene med noeIIsubst. \/ɪə\/( botanikk) aksbe in the ear stå i aksIIIverb \/ɪə\/( botanikk) danne aks, sette aks -
20 essential
i'senʃəl 1. adjective(absolutely necessary: Strong boots are essential for mountaineering; It is essential that you arrive punctually.) absolutt nødvendig, livsviktig2. noun(a thing that is fundamental or necessary: Everyone should learn the essentials of first aid; Is a television set an essential?) grunn-, grunnleggende kunnskap(er), det viktigsteIsubst. \/ɪˈsenʃ(ə)l\/, \/eˈsenʃ(ə)l\/vesentlighet, grunnforutsetning, nødvendighet• concentrate on essentials, will you!essential of nødvendighet for, vesentlig kjennetegn påthe essentials of det vesentlige i\/vedin all essentials på alle vesentlige punkterthe bare essentials det aller mest nødvendige, det aller nødvendigsteIIadj. \/ɪˈsenʃ(ə)l\/, \/eˈsenʃ(ə)l\/1) vesentlig, nødvendig, uunnværlig, livsviktig2) virkelig, egentlig, ekte3) grunnleggende, fundamental4) essens-5) ( medisin) idiopatisk, essensiellessential to\/for uunnværlig for
См. также в других словарях:
différence — [ diferɑ̃s ] n. f. • 1160; lat. differentia 1 ♦ Caractère (une différence) ou ensemble des caractères (la différence) qui distingue une chose d une autre, un être d un autre; relation d altérité entre ces choses, entre ces êtres. ⇒ dissemblance,… … Encyclopédie Universelle
Difference — Différence Différence désigne ce qui distingue deux choses, et de façon extensive ce qui distingue plusieurs choses, éventuellement prises deux à deux. Sommaire 1 Mathématiques 2 Statistiques 3 Sens courant 4 Sources … Wikipédia en Français
Différence — désigne ce qui distingue deux choses, et de façon extensive ce qui distingue plusieurs choses, éventuellement prises deux à deux. Sommaire 1 Mathématiques 2 Statistiques 3 Sens courant 4 Sources … Wikipédia en Français
difference — Difference, Delectus, Discrimen, Differentia, Diuersitas, Distantia, Discerniculum. Difference ou desaccordance, Discrepantia. La plus grande difference qui soit entre l homme et la beste, c est que, etc. Inter hominem et belluam hoc maxime… … Thresor de la langue françoyse
différence — DIFFÉRENCE. s. f. Diversité, dissemblance, distinction. Grande différence. Différence notable, essentielle. Légère différence. Il y a grande différence entre l un et l autre, de l un à l autre, de l un avec l autre. Différence de personnes, de… … Dictionnaire de l'Académie Française 1798
difference — Difference. s. f. v. Diversité, dissemblance, distinction. Grande difference. difference notable, essentielle. legere difference. il y a grande difference entre l un & l autre, de l un à l autre, de l un avec l autre. difference de personnes, de… … Dictionnaire de l'Académie française
Difference — Dif fer*ence, n. [F. diff[ e]rence, L. differentia.] 1. The act of differing; the state or measure of being different or unlike; distinction; dissimilarity; unlikeness; variation; as, a difference of quality in paper; a difference in degrees of… … The Collaborative International Dictionary of English
difference — [dif′ər əns, dif′rəns] n. [ME < OFr < L differentia < differens, prp. of differre: see DIFFER] 1. condition, quality, fact, or instance of being different 2. the way in which people or things are different; esp., a determining point or… … English World dictionary
Difference — may refer to: Difference (album), a 2005 power metal album Difference (computer science), a concept in computer science Difference (heraldry), any systematic way of distinguishing similar coats of arms belonging to members of the same family… … Wikipedia
difference — I noun adverseness, antipathy, antithesis, antitheticalness, asymmetry, atypicality, breach, change, clash of temperament, clashing, conflict of opinion, contradiction, contradistinction, contraposition, contrariety, contrariness, contrast,… … Law dictionary
difference — mid 14c., from O.Fr. difference (12c.) difference, distinction; argument, dispute, from L. differentia diversity, difference, from differentem (nom. differens), prp. of differre to set apart (see DIFFER (Cf. differ)). Sense of a quarrel first… … Etymology dictionary