-
1 devovere
-
2 resacro
re-sacro, āre, von dem Fluche befreien, entsühnen (Ggstz. devovere), alqm rursus r., Nep. Alc. 6, 5.
-
3 καθ-ιερόω
καθ-ιερόω, ion. κατιρόω, heiligen, weihen; ἐμοὶ τραφείς τε καὶ καϑιερωμένος Aesch. Eum. 304; οἴκημα, τὴν οὐσίην κατιρῶσαι, Her. 1, 92. 164; τῷ ϑεῷ τι Plat. Legg. V, 745 d, öfter; καϑιερωϑὲν τοῦτο τὸ νόμιμον VIII, 839 b, u. öfter von gesetzlichen Vestimmungen. Bei Plut. Cam. 21 u. a. Sp. ἑαυτοὺς τῷ δαίμονι ὑπὲρ τῆς πατρίδος, se diis devovere.
-
4 resacro
re-sacro, āre, von dem Fluche befreien, entsühnen (Ggstz. devovere), alqm rursus r., Nep. Alc. 6, 5.
См. также в других словарях:
devovere — index devote Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
devovere — de|vo|ve|re vb., r, de, t; devovere sig (opofre sig) … Dansk ordbog
Devovere sig — Ofre sig (offervi sig) … Danske encyklopædi
DEOVENDI se ritus — apud vett. Romanos, talis erat: Cum periculum aliquod imminere videbatur, et Auspices nuntabant, Deos placatos non esse, tum unus aliquis ex Romanis sese pro exercitu suo ex simul exercitum hostium devovebat. Licebat autem, Consuli Dictatoriqueve … Hofmann J. Lexicon universale
dévot — dévot, ote [ devo, ɔt ] adj. et n. • 1190; lat. ecclés. devotus « dévoué à Dieu » 1 ♦ Qui est sincèrement attaché à la religion et à ses pratiques. ⇒ fervent, pieux, pratiquant, religieux . Les personnes dévotes. « Ah ! pour être dévot, je n en… … Encyclopédie Universelle
dévouer — [ devwe ] v. tr. <conjug. : 1> • 1559; lat. devovere 1 ♦ Vx Vouer. ⇒ consacrer, offrir. « on dévouait aux Dieux infernaux quiconque passerait le Rubicon » (Montesquieu). 2 ♦ SE DÉVOUER v. pron. Se dévouer à (vieilli) :se consacrer… … Encyclopédie Universelle
devover — (del lat. «devovēre»; ant.) tr. *Ofrecer o *dedicar. * * * devover. (Del lat. devovēre). tr. ant. Dedicar, ofrecer, entregar. Era u. t. c. prnl … Enciclopedia Universal
devot — ehrerbietig; demütig; unterwürfig; sklavisch * * * de|vot [de vo:t] <Adj.>: unterwürfig, ein übertriebenes Maß an Ergebenheit zeigend: eine devote Haltung; er verneigte sich devot. Syn.: ↑ demütig, ↑ ehrfürchtig, 2↑ … Universal-Lexikon
Devote — De*vote , v. t. [imp. & p. p. {Devoted}; p. pr. & vb. n. {Devoting}.] [L. devotus, p. p. of devovere; de + vovere to vow. See {Vow}, and cf. {Devout}, {Devow}.] 1. To appropriate by vow; to set apart or dedicate by a solemn act; to consecrate;… … The Collaborative International Dictionary of English
Devoted — Devote De*vote , v. t. [imp. & p. p. {Devoted}; p. pr. & vb. n. {Devoting}.] [L. devotus, p. p. of devovere; de + vovere to vow. See {Vow}, and cf. {Devout}, {Devow}.] 1. To appropriate by vow; to set apart or dedicate by a solemn act; to… … The Collaborative International Dictionary of English
Devoting — Devote De*vote , v. t. [imp. & p. p. {Devoted}; p. pr. & vb. n. {Devoting}.] [L. devotus, p. p. of devovere; de + vovere to vow. See {Vow}, and cf. {Devout}, {Devow}.] 1. To appropriate by vow; to set apart or dedicate by a solemn act; to… … The Collaborative International Dictionary of English