-
41 hög
I substantiv1. (høj) bunke, stabelTar du hand om högen med smutskläder!
Vil du tage dig af snavsetøjsbunken!
2. stor gruppe/mængdedynghög; pappershög; slagghög
II adjektivmødding; papirbunke; bunke slagger
1. høj (om højde, størrelse)K. er 152 m højt og ligger i D. (dyrehaven) (K.= radio- og TV-tårn)
2. høj, som vurderes højt/ligger højt på en skalaHöga ambitioner, höga betyg, högre studier
Høje ambitioner, høje karakterer, højere studier
3. høj, om styrke, om tone m.m.4. vigtig, magtfuldE. har en høj stilling i det svenske udenrigsministerium
5. fin, fornem, ædelAtt hjälpa nödlidande barn är helt i linje med UNICEFs höga ideal och syften
6. høj, påvirket af stoffer (hverdagssprog/slang)Hög eller bara knäpp?
Høj eller bare mærkelig?
-
42 hög
I substantiv1. (høj) bunke, stabelTar du hand om högen med smutskläder!
Vil du tage dig af snavsetøjsbunken!2. stor gruppe/mængdeSammensatte udtryk:dynghög; pappershög; slagghög
mødding; papirbunke; bunke slaggerSærlige udtryk:II adjektiv1. høj, som foregår/findes på stor højdeEn hög hatt, ett högt torn, höga klackar
En høj hat, et højt tårn, høje hæleHar ni en stege som är högre, jag når inte upp!
Har I en stige der er højere, jeg kan ikke nå helt op!2. høj (angivelser af mål), som vurderes højt/ligger højt på en skalaK. er 152 m højt og ligger i D. (dyrehaven) (K.= radio- og TV-tårn)Höga ambitioner, höga betyg, högre studier
Høje ambitioner, høje karakterer, højere studier3. høj, om værdi, kvalitet, styrke m.m. (fx om lyde, toner)4. indflydelsesrig, vigtig, magtfuldE. har en høj stilling i det svenske udenrigsministerium5. fin, fornem, ædelAtt hjälpa nödlidande barn är helt i linje med UNICEFs höga ideal och syften
E. har høje tanker om præsten og vil ikke lytte til al sladderenOS - de höga olympiska idealen som övergivits och som utbytts mot professionalism och kommersialism
OL - de høje olympiske idealer som man har forladt, og som er blevet udskiftet med professionalisme og kommercialisme8. høj, påvirket af stoffer (hverdagssprog/slang)Hög eller bara knäpp?
Høj eller bare mærkelig?Særlige udtryk:Holde hovedet højt, bevare sit selvværd, ikke miste modetSmälla lika högt; Smälla högre (högst)
Være lige meget værd; Være mere (mest) værdVære hovedet højere (end...)I högan sky (högan=gammel akkusativform)
På det højeste sted, i den mest indflydelsesrige gruppe, i regeringen -
43 close
I 1. kləus adverb1) (near in time, place etc: He stood close to his mother; Follow close behind.) nær, på nært hold, rett/like (bak)2) (tightly; neatly: a close-fitting dress.) ettersittende, trangt, tett2. adjective1) (near in relationship: a close friend.) nær2) (having a narrow difference between winner and loser: a close contest; The result was close.) omtrent likt, svært jevn3) (thorough: a close examination of the facts; Keep a close watch on him.) nøyaktig, nøye, omhyggelig4) (tight: a close fit.) trang, ettersittende5) (without fresh air: a close atmosphere; The weather was close and thundery.) innestengt, kvalm; lummer6) (mean: He's very close (with his money).) smålig, gjerrig7) (secretive: They're keeping very close about the business.) hemmelighetsfull•- closely- closeness
- close call/shave
- close-set
- close-up
- close at hand
- close on
- close to II 1. kləuz verb1) (to make or become shut, often by bringing together two parts so as to cover an opening: The baby closed his eyes; Close the door; The shops close on Sundays.) stenge, lukke(s), lukke seg2) (to finish; to come or bring to an end: The meeting closed with everyone in agreement.) slutte, opphøre; avslutte3) (to complete or settle (a business deal).) avslutte, slå til2. noun(a stop, end or finish: the close of day; towards the close of the nineteenth century.) slutt- close uplukke--------nær--------slutte--------stengeIsubst. \/kləʊz\/1) slutt, avslutning2) ( musikk) kadens, slutningdraw\/bring something to a close avslutte\/ende noe, få en slutt på noedraw to a close gå mot sluttenda han følte at slutten nærmet seg \/ det nærmet seg sluttenIIsubst. \/kləʊz\/1) innhegning, inngjerding, lukket grunn, lukket plass, gård2) skolegård, lekeplass3) (kirke)gård4) passasje5) ( spesielt britisk) forklaring: boliggate hvor gjennomkjøring er forbudt eller umuligIIIverb \/kləʊz\/1) lukke, stenge(s), slå sammen, sperre av, bli lukket, lukke seg2) legge ned3) slutte, avslutte, sluttføre4) minske, redusere5) slutte, ende, avslutte(s), opphøre, ta slutt, bli tatt av plakaten6) ( sjøfart) holde kloss opp til, passere på nært hold, gå tett inntil7) slutte seg sammen, samle seg, nærme seg, møtes, forenes8) komme i kamp, komme i håndgemeng, gå løs på9) bli enig, komme overensclose about\/round lukke seg om, omringe fullstendig slutte opp omclose a ring round an army omringe en hærclose down lukke, stenge opphøre, innstille driften, legge ned\/nedlegge virksomheten ( om radio og TV) avslutte sendingenclose in (up)on omringe (etter hvert), kaste seg overclose off avsluttestenge ute, isolere, lukke igjen forclose on slutte seg om, lukke seg omclose one's eyes to ( overført) lukke øynene forclose out få\/gjøre (en) slutt på, avslutte(amer.) selge utclose the ranks\/files ( militærvesen) slutte rekkene ( overført) slutte opp omclose to the right ( militærvesen) høyre omclose up stenge igjen, fylle, tette igjen (amer., hverdagslig) slutte å prate, holde kjeft rykke sammen, slutte oppclose upon lukke helt, tette igjen ( om sår) gro, heles, lukke seg bli enig om gripe om, slutte seg omclose with komme i kamp med, komme i håndgemeng med komme overens med gå med på, akseptere, ta imot, godta, antaclose with the land ( sjøfart) gå tett inntil landIVadj. \/kləʊz\/1) nær2) intim, fortrolig, inderlig3) kort, glatt4) tett, tettvevd, trang5) inngående, omhyggelig, grundig, nøyaktig, nøye• on closer investigation, he turned out to be innocent6) stor, full7) som ligger nær opp til originalen, tro8) logisk, stringent, streng9) oppmerksom10) strengt bevoktet, godt bevart11) lukket (dvs. ikke åpent for alle), eksklusiv12) skjult, hemmelig, hemmelighetsfull, taus, umeddelsom13) lummert, kvalmt, innestengt, trykkende• close air\/weather14) påholdende, smålig, gjerrig, gnien15) ( om konkurranse e.l.) svært jevn16) ( språkvitenskap) lukket• a close vowel\/syllableat close quarters eller at close range på nært hold i håndgemeng, i nærkampbe at close quarters with komme tett innpå livet, være nær innpåcome to close quarters komme i slagsmål, komme i håndgemengin close proximity\/vicinity to i umiddelbar nærhet avin close quarters trangtkeep a close watch on somebody holde strengt oppsyn med noen, passe godt på noenkeep close about something eller keep something close holde tett med noe, holde noe hemmeligkeep\/lie close holde seg skjult, gjemme segrun somebody a close second være like i hælene på noenVadv. \/kləʊz\/1) tett, nær, straks, alldeles2) ( ofte close together) tett sammen3) ( sjøfart) dikt, tett (opptil), nær (ved)4) ( sjelden) inngående, grundigclose at hand like ved, like i nærheten, for hånden, som står for dørenclose by\/to tett inntil, rett ved siden av, like i nærhetenclose on nær, nesten, nærmereclose on somebody's heels like i hælene på noenclose upon rett etter, tett innpårun it close ha liten tid å gå pårun somebody close være rett bak noen, være like i hælene på noen være nesten like god som noen -
44 save
I 1. seiv verb1) (to rescue or bring out of danger: He saved his friend from drowning; The house was burnt but he saved the pictures.) berge, redde2) (to keep (money etc) for future use: He's saving (his money) to buy a bicycle; They're saving for a house.) spare, legge til side3) (to prevent the using or wasting of (money, time, energy etc): Frozen foods save a lot of trouble; I'll telephone and that will save me writing a letter.) spare en for4) (in football etc, to prevent the opposing team from scoring a goal: The goalkeeper saved six goals.) redde (ballen)5) (to free from the power of sin and evil.) frelse6) (to keep data in the computer.) lagre2. noun((in football etc) an act of preventing the opposing team from scoring a goal.) redning- saver- saving
- savings
- saviour
- saving grace
- savings account
- savings bank
- save up II seiv preposition, conjunction(except: All save him had gone; We have no news save that the ship reached port safely.) unntatt, så nær som, bortsett fraberge--------frelse--------redde--------spare--------unntattIsubst. \/seɪv\/( sport) redningIIverb \/seɪv\/1) ( også sport) redde2) berge, bevare, verne, beskytte3) ( religion) frelse4) spare, legge unna, legge til side5) spare (på), legge (seg) opp6) spare (inn), spare seg, spare for, unngå• if you walk to the office, you will save spending money on bus fareshvis du går til jobben, sparer du bussutgifter7) holde av, reservere8) ( EDB) lagre9) nå, rekke, komme tidsnokcannot do something to save one's life kan ikke gjøre noe for alt i livetsave appearances bevare ansiktsaved by the bell reddet av gonggongensave from redde frasave one's bacon ( hverdagslig) redde skinnet, ro seg i landsave one's breath være stille, ikke si noe• please, save your breath for a minute!save oneself redde seg, komme seg unna spare seg, spare på kreftene sinesave one's pain spare seg bryderietsave one's pocket spare pengene sinesave one's skin eller save one's neck redde skinnetsave one's strength spare på kreftene (sine), samle kreftersave something out of the fire redde stumpenesave the best till the last spare det beste til sluttsave the day eller save the situation redde situasjonensave the tide (sjøfart, gammeldags) rekke inn og ut mens det er tidevannsave up for spare til, legge unna tilsave us! (Gud) bevare oss!IIIprep. \/seɪv\/(litterært, poetisk) unntatt, med unntak av, så nær som, bare ikkesave and except unntattsave for bortsett fra, unntatt, så nær somIVkonj. \/seɪv\/ eller save that(litterært, poetisk) unntatt, men, bortsett fra -
45 bulk
1. noun1) (the greater part: The bulk of his money was spent on food.) størstedelen2) ((great) size or mass: the bulk of a parcel; His huge bulk appeared round the corner.) omfang; korpus; svært fyldig kropp2. adjective(in bulk: bulk buying.) i store partier- bulky- in bulk Isubst. \/bʌlk\/1) tykkelse, omfang, størrelse, volum, masse, fylde2) bulklast, skipslast, et helt parti3) fyll, fyllmasse, fiber (i mat)4) forklaring: usedvanlig stor, uformelig kropp\/korpus, omfangsrik personbulk buying oppkjøp av store partier (ofte med rabatt)bulk cargo bulklast styrtegodsin bulk i store partier i løsvekt, løst, uemballertIIverb \/bʌlk\/1) samle til en helhet, samle til en masse2) svulme, (få til å) virke storbulk large ta stor plass, være fremtredende, innta en fremtredende plassbulk something up få noe til å virke størreIIIadj. \/bʌlk\/1) løs, i løsvekt, uemballert2) samlet, i stort parti3) (austr., hverdagslig) mye, mange -
46 re-collect
verb \/ˌriːkəˈlekt\/( også overført) samle sammen igjenre-collect oneself samle seg, besinne seg, ta seg i det -
47 plocka upp
verbum1. samle op (også i overført betydn.)Nu finns det magnetstavar som kan plocka upp metallföremål från golvet - bra handikapphjälpmedel!
Nu kan man få magnetstave, som kan samle metalting op fra gulvet - udmærket handicaphjælpemiddel!
-
48 plocka upp
verbum1. samle op (også i overført betydn.)Nu finns det magnetstavar som kan plocka upp metallföremål från golvet - bra handikapphjälpmedel!
Nu kan man få magnetstave, som kan samle metalting op fra gulvet - udmærket handicaphjælpemiddel! -
49 stille
adjust, dumb, dump, pose, position, put, quell, quiet, quietly, regulate, put right, set, silent, slack, stand, station, still* * *I. (et)( modsat storm) calm ( fx after a storm comes a calm).II. adj( ubevægelig) still ( fx he sat (, lay) still; the air is still);( rolig) quiet ( fx evening, street, village),(F: især om dybere ro) tranquil;(merk) slack, dull, quiet;adv quietly, calmly, silently, still;[ stille!] be quiet! hush!( i forsamling) silence!(dvs hemmeligt) secretly,T on the quiet;[ liste af lige så stille] slip away quietly;[ så stille som en mus] as quiet as a mouse;[ med vb:][ dø en stille død, dø stille] die (el. pass away) peacefully;(fig) let something die (quietly);[ gå stille med], se gå;[ holde stille] stop,F halt,( være standset) be standing (still);[ holde sig stille] keep still;[ han hører til de stille i landet] he says very little; he belongs to the silent majority;[ ligge stille] lie still; be quiet;( om forretning, produktion etc) be at a standstill;( om fabrik) be idle;[ stå stille] stand still;(om virksomhed etc), se ovf: ligge stille;(om vand etc) stagnate;(dvs af forfærdelse etc) one's (el. the) mind boggles;(dvs han anede ikke hvad han skulle gøre) he was at his wit's end;[ luften stod stille] there was not a breath of air;[ tie stille], se tie;[ med sb:][ stille sind], se sind;[ en stille tid] a period of quiet,(merk) a slack period;[ en stille tvivl] a secret doubt;[ den stille uge] Holy Week;[ det stille vand har den dybe grund] still waters run deep;[ stille vejr] calm weather.III. vb( tilfredsstille) satisfy ( fx one's hunger);( tørst) quench, slake;( lindre, F) allay, alleviate.IV. vb( anbringe) put,(mere F, mere omhyggeligt: anbringe) place,(mindre alm) set ( fx the vase on the table);( anbringe i lodret stilling, også) stand ( fx he stood the gun against the wall);( skaffe) supply,F furnish ( fx a witness),( om penge også) find ( fx £500);( indfinde sig) present oneself,T turn up;(mil., = melde sig) report,( møde) muster;[ stille lige], se III. lige;[ stille tilfreds], se tilfreds;(se også stillet);[ med sb:](dvs at løse) set somebody a problem,(dvs et hverv at udføre) set somebody a task;[ stille et ur] set a watch (, a clock) ( efter by, fx set one's watch by the time signal);[stille uret til at vække kl. 7] set the alarm for 7 o'clock;[ med sig:][ stille sig] place oneself,(for at passe på etc) station oneself ( fx in front of the door),( som kandidat) stand (, am: run) (as candidate),( indtage en vis holdning) take up an attitude ( fx take up afriendly attitude),(se også afventende);[ hvordan vil han stille sig?] what will be his attitude?[ stille sig en opgave] set oneself a task;[ stille sig an] strike an attitude (el. a pose),( generelt) strike attitudes, attitudinize,F posture;[ stille sig an som om man er syg] pretend to be ill;(fig: støtte) back up ( fx a person, a statement),(om erklæring etc også, F) endorse,(om politik etc også) identify oneself with;[ stille sig i kø] queue up;(se også I. spids);[ stille sig op] place oneself, take (up) one's position,(for at passe på etc) station oneself, plant oneself, take one's stand;( i en række) line up,( i kø) queue up;[ tusinder af mennesker havde stillet sig op langs ruten] thousands of people lined the route;[ stille sig på hans side] side with him;[ sagen stiller sig således] the facts are these;[ hvordan stiller han sig til sagen?] what is his attitude to the matter? what are his views on the matter?[ stille sig under éns kommando] place oneself under somebody's command(el. orders);[ med præp & adv:][ blive stillet for en dommer] be brought before a judge;[ stille ham for retten] put him on trial;[ stille frem] set out,( til skue) display,( et ur) put forward, put on;[ stille én frit] give somebody a free hand;[ det stiller os gunstigere] it leaves us in a better position;[ stille hos én] report to somebody;[ stille ind], se indstille;( radio) tune (in);( om kikkert, kanon) train on;[ stille ind på en station] tune in to a station;(tlf) put the call through to him,( flytte den) transfer the call to him;( på radio) switch on to,( under transmission) switch (el. go) over to,(tlf), se ovf: stille ind til;[ stille op]( med objekt), se opstille;( uden objekt: i rækker, også mil.) form up ( fx the schoolchildren had to form up before entering the school),(se også ovf: stille sig op);( til valg) stand,(især am) run ( fx run for President);(= gøre) do ( fx what shall I do with them? he did not know what to do with himself; there is nothing to be done about it);[ stille op mod en mur] put up against a wall ( fx he put the ladder up against the wall; he should be put up against a wall and shot),( om flere) line up against a wall;[ stille op som] put (oneself) up as ( fx treasurer),(parl) stand as ( fx an Independent);[ blive stillet over for] be faced with (el. by);[ stille ham over for] face him with ( fx a challenge, a choice, a problem),F confront him with ( fx a challenge, a problem);[ stille på en skrue] adjust a screw;(se også I. prøve);[ stille noget til ens disposition] place something at somebody's disposal;[ stille tilbage] put back;[ stille noget under éns beskyttelse] place something under somebody's protection. -
50 forene
vb.( samle) vereinigen, verbinden;forene det nyttige med det praktiske das Praktische mit dem Schönen verbinden -
51 receive
rə'si:v1) (to get or be given: He received a letter; They received a good education.) motta, få2) (to have a formal meeting with: The Pope received the Queen in the Vatican.) ta imot3) (to allow to join something: He was received into the group.) ta opp, gi adgang4) (to greet, react to, in some way: The news was received in silence; The townspeople received the heroes with great cheers.) motta5) (to accept (stolen goods) especially with the intention of reselling (them).) begå heleri•- receiverfåverb \/rɪˈsiːv\/1) ta imot, motta, fåordrer\/bestillinger ekspederes omgående2) ( om inntekt) oppebære, motta3) motta, gi adgang til, innlemme, oppta4) bære5) oppta, holde på, samle opp, romme6) ( gammeldags) erkjenne, motta• Lord, receive my spiritbe received (into) bli opptatt som medlembe received into full favour bli tatt til nådebe at the receiving end være den som tar støyten, være den det går ut overreceive stolen goods begå heleri, være heler, gjøre seg skyldig i heleri -
52 wit
wit1) (humour; the ability to express oneself in an amusing way: His plays are full of wit; I admire his wit.) vidd, vittighet, åndfullhet2) (a person who expresses himself in a humorous way, tells jokes etc: He's a great wit.) slagferdig person, vittig hode3) (common sense, inventiveness etc: He did not have the wit to defend himself.) vett•- witless- - witted
- witticism
- witty
- wittily
- wittiness
- at one's wits' end
- keep one's wits about one
- live by one's wits
- frighten/scare out of one's wits
- out of one's witsforstand--------vett--------viddIsubst. \/wɪt\/1) vett, forstand, intelligens2) ånd, vidd3) intelligent person, forstandig person4) humoristisk person, vittig person5) ( gammeldags) skjønnåndbe at one's wit's end ikke vite sin arme råd, ikke vite verken ut eller inncollect one's wits samle tankeneflash of wit se ➢ flash, 1have a ready wit være slagferdighave\/keep one's wits about one ha hodet på rett plass, holde hodet kaldthave quick wits være snartenktin possession of one's five wits ved sine fulle femlive by one's wits være uten vanlig arbeid, leve på sin intelligens og snedighetlose one's wits miste hodet, miste besinnelsen, gå fra forstandenout of one's wits fra vettet, ikke riktig klokpit one's wits against prøve sine krefter motquick\/nimble wit rask oppfattelse, slagferdighetslow\/dull wit sen oppfattelsewits vett, intelligens forstand, åndsevnerIIverb (pret. og perf. partisipp: wist) \/wɪt\/( gammeldags) viteGod wot Gud skal viteto wit nemlig, det vil si -
53 ум
sb. ånd, forstand, hoved, klogskab* * *sb m1 fornuft2 klogskab, kløgt3 hovede, hjerne, begavelse4 eksemplerбез ума от чего-н. helt væk i ngt, ude af sig selv af ngtв уме 1) indenad; i hovedet 2) i menteв уме ли ты? er du rigtig klog? взяться ум komme til fornuft, blive klogereмне пришлд на умdet faldt mig ind, jeg fik den ideна уме\ tankerne, på sindeне в своём уме ikke rigtig klog, skør i boldenсвести c умd drive til vanvid, gøre tossetсойти c - dl) gå fra forstanden, blive tosset 2) о, по +præpпо + datvære helt fjollet ell. skør med ngtу него ум разум ходит det hele står stille for ham; han kan hverken sanse ell. samle. -
54 gala
I substantivN. (10. dec.) er en gallaforestilling
galabankett; galamiddag; galapremiär
II verbumgallabanket (festmåltid); gallamiddag; gallapremiere
1. samle penge ind ved hjælp af en gallaforestilling og lign. (hverdagssprog/slang)III uregelmæssigt verbum"När Lillan kom till jorden, det var i maj när göken gol...", linjer från "Majas visa" av Alice Tegnér
"Da L. kom til jorden (blev født), det var i maj, da gøgen galede...", linjer fra M's vise af A. T. (1864-1943, musiklærer, komponist, digter)
2. tale/synge med en skrigende stemme (især om kvinder) -
55 spika
verbum1. slå søm i2. bestemme, aftale (hverdagssprog/slang)3. bekendtgøre, offentliggøreFør offentliggjorde man sin akademiske afhandling ved at sømme den op til gennemsyn (efterprøvning)
-
56 vurm
substantivB. er besat af en samle(r)mani - det drejer sig om antikke tepotter
-
57 forene
vb.( samle) vereinigen, verbinden;forene det nyttige med det praktiske das Praktische mit dem Schönen verbinden -
58 brossla
verbum1. samle tømmer/ved/grene m.m. sammen så det er nemt at transportere vækI går och i dag har det huggits, brosslats och dragits ris som bara den
-
59 gala
I substantivN. (10. dec.) er en gallaforestillingSammensatte udtryk:galabankett; galamiddag; galapremiär
gallabanket (festmåltid); gallamiddag; gallapremiereII verbum1. samle penge ind ved hjælp af en gallaforestilling og lign. (hverdagssprog/slang)III uregelmæssigt verbum"När Lillan kom till jorden, det var i maj när göken gol...", linjer från "Majas visa" av Alice Tegnér
"Da L. kom til jorden (blev født), det var i maj, da gøgen galede...", linjer fra M's vise af A. T. (1864-1943, musiklærer, komponist, digter)2. tale/synge med en skrigende stemme (især om kvinder)IV Se: galla -
60 gå till
uregelmæssigt verbum1. gå til, foregåDu har aldrig berättat hur det egentligen gick till!
Du har aldrig fortalt hvordan det egentlig foregik!2. samle sig i stimer (fx om fisk), trives, vokse (fx om planter) m.m.3. kosteHur mycket kan den här byrån gå till?
Hvor meget koster denne her kommode?
См. также в других словарях:
bibliofili — bi|blio|fi|li sb., en (det at samle på sjældne bøger) … Dansk ordbog
Danish grammar — This article is part of the series on: Danish language Use: Alphabet Phonology Grammar Other topics … Wikipedia
Alte (das) — 1. Altes klappert, Neues klingt; Altes schleichet, Junges springt. – Mayer, II, 72; Körte2, 107. Das unbrauchbare Alte muss durch Besseres ersetzt werden; aber nicht alles, was klingt, ist gut. »Das Alte stürzt, es ändert sich die Zeit, und neues … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Ketil Stokkan — (nacido el 29 de abril de 1956, en Harstad) es un artista pop noruego que ha actuado como solista, así como el cantante de la banda noruega Zoo. En 1986 y 1990 representó a Noruega en el Festival de la Canción de Eurovisión.[1] [2] Stokkan ahora… … Wikipedia Español
Hand — 1. Alle Händ voll to dohne, seggt de ol Zahlmann1, on heft man êne. (Insterburg.) – Frischbier2, 1469. 1) Der Name eines Feldwächters in Insterburg. 2. Alten Händen hilft kein Nagelschminken. – Laus. Magazin, XXX, 251. Russisch Altmann V, 85. 3.… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Svend 3. Grathe — (Svend III), dansk medkonge sammen med Knud og Valdemar fra 1146 1157. Efter at faderen Erik Lam i 1146 trækker sig fra kongeposten, vælges Svend til konge på Sjælland og i Skåne, Jyderne derimod foretrækker Knud, Magnus søn. Det kommer til krig … Danske encyklopædi
Attentatet på Hitler — Den 20. juli 1944 foretog oberst Claus von Stauffenberg et attentat på Adolf Hitler i førerhovedkvarteret Ulveskansen i Rastenburg i Østprøjsen. To gange tidligere havde Stauffenberg undladt at gennemføre attentatet fordi Hermann Göring og… … Danske encyklopædi
Schuh — 1. Â nâe Schage schpîrd em de Êlsternûgen. (Siebenbürg. sächs.) – Schuster, 815b. Wer enge Schuhe trägt, fühlt die Hühneraugen. 2. Âbezuolt Schage kerzele gärn. (Siebenbürg. sächs.) – Schuster, 867. 3. Allerley Schuhe kan man nicht an einen Fuss… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Tod — 1. Allein der Todt zeigt an, woran man genug muss han. – Henisch, 1500, 24. 2. An den Tod denken, ist der Weg zur Weisheit. Den Arabern gegenüber hat man aber im allgemeinen jede Erwähnung des Todes zu vermeiden. Der Tod ist ein leidiges Wort;… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Apportør — Hund, der har den fornødne træning til at hente og bringe dødt eller såret vildt. Bruges også om jæger, der, især på større jagter, er tilstede med sin hund, med det formål at samle det skudte vildt op … Danske encyklopædi
Magnus den gode — Magnus den Gode, konge af Norge fra 1035 1047 og af Danmark 1042 1047, søn af den norske konge Olav den Hellige. I perioden 1028 1035 lever han i landflygtighed, men efter Knud den Stores død bliver han kaldt hjem og kåret til konge af de norske… … Danske encyklopædi