-
1 verbero
verbero verbero, avi, atum, are бить, сечь -
2 verberō
verberō ōnis, m [verber], one worthy of stripes, a scoundrel, rascal: Eho, verbero! T.: fundum a verberone Curtilio possideri.* * *Iverberare, verberavi, verberatus Vbeat, strike, lashII -
3 verberō
verberō āvī, ātus, āre [verber], to beat, strike, lash, knock: tormentis Mutinam: aquila aethera verberat alis, V.: sidera (unda), V.: navem (Auster), H.—To punish by striking, lash, scourge, whip, flog, beat, drub: homines: virgis oculos: laterum costas ense, O.—Fig., to attack, lash, chastise, plague, torment, harass: os tuum senatūs convicio verberari noluisti: sermonibus aures, Ta.* * *Iverberare, verberavi, verberatus Vbeat, strike, lashII -
4 verbero
[st1]1 [-] verbero, āre: - tr. - frapper, battre, fouetter, maltraiter (en paroles), rabrouer. [st1]2 [-] verbero, ōnis, m.: vaurien, pendard.* * *[st1]1 [-] verbero, āre: - tr. - frapper, battre, fouetter, maltraiter (en paroles), rabrouer. [st1]2 [-] verbero, ōnis, m.: vaurien, pendard.* * *I.Verbero, verberas, pen. corr. verberare. Liu. Batre, Frapper.\Verberare vrbem tormentis. Cic. La batre d'artillerie.\Verberat alas hirundo. Plaut. Bat des ailes.\Vineae verberatae grandine. Horat. Greslees, Batues de gresle.\Verberare cogitationis conuitio. Q. Cicero. Blasmer aucun en sa pensee.II.Verbero, pen. corr. verberonis, m. g. Plaut. Digne d'estre batu et fouetté, Grenier à coups de poing. -
5 verbero
1.verbĕro, āvi, ātum, 1 (old form verberit for verberarit, Fest. p. 230, 15 e leg. Serv. ad Tull.; inf. verberarier, Plaut. As. 2, 3, 7; id. Most. 3, 1, 92), v. a. [verber], to lash, scourge, whip, flog, beat, drub (class.; syn.: ferio, pulso).I.Lit.: So. Sum obtusus pugnis pessume. Am. Quis te verberavit? Plaut. Am. 2, 1, 60:b.pulsare verberareque homines,
Cic. Verr. 2, 5, 54, § 142; so (with pulsare) id. ib. 2, 3, 26, §66: civem Romanum,
id. Rep. 2, 31, 54:matrem,
id. Vatin. 5, 11; cf.:parentem, servum injuriā,
id. Fin. 4, 27, 76:oculos virgis,
id. Verr. 2, 5, 43, § 112:laterum costas ense,
Ov. M. 4, 727; Mart. 7, 94, 6; Dig. 47, 10, 5 proöem.— Absol.:quo firme verberaturi insisterent,
Suet. Calig. 26:caudā verberando excutere cibum,
Plin. 32, 2, 5, § 12. —Prov.:noli verberare lapidem, ne perdas manum,
Plaut. Curc. 1, 3, 41.—Transf., of inanimate things, to beat, strike, lash, knock, etc.:II.locum coaequato et paviculis verberato,
Cato, R. R. 91:tormentis Mutinam verberavit,
Cic. Phil. 8, 7, 20:aquila aethera verberat alis,
Verg. A. 11, 756:verberat ictibus auras,
id. ib. 5, 377:fundā amnem,
id. G. 1, 141; cf.:sidera (unda),
id. A. 3, 423:agros nive (Juppiter),
Stat. Th. 5, 390:undas (Aufidus),
to lash, Luc. 2, 407; cf.:navem (Auster),
Hor. Epod. 10, 3:puppim (Eurus),
Val. Fl. 1, 639.—In a comic pun, Plaut. Am. 1, 1, 177.—Trop., to lash, chastise, plague, torment, harass with words:2.aliquem verbis,
Plaut. Truc. 1, 2, 17:ne me ut surdo verbera aures,
id. Mil. 4, 1, 204:senatus convicio verberari,
Cic. Pis. 26, 63; cf.:verberavi te cogitationis tacito duntaxat convicio,
id. Fam. 16, 26, 1:orator in dicendo exercitatus hac ipsā exercitatione istos verberabit,
id. de Or. 3, 21, 79:aures sermonibus,
Tac. Agr. 41; Petr. 132.verbĕro, ōnis, m. [1. verbero], one worthy of stripes, a scoundrel, rascal:ain' tu vero verbero?
Plaut. Am. 1, 1, 128; Cic. Att. 14, 6, 1; Plaut. Am. 1, 1, 187; id. Ps. 4, 7, 63; id. As. 2, 4, 10; 2, 4, 78; 3, 3, 79; id. Capt. 3, 4, 19 al.; Ter. Phorm. 4, 4, 3; 5, 6, 10. -
6 verbero
I ōnis m. [ verbero ]заслуживающий палки, негодяй Pl, Ter, C etc.II verbero, āvī, ātum, āre [ verber ]1)а) бить, сечь ( aliquem pulsare verberareque C); ударять, рубить ( costas ense O); обстреливать, поражать ( Mutĭnam tormentis C); хлестать ( oculos virgis C)frutex, quem verberando equo gestant Ap — ветка, которую они носят для подстёгивания лошадиб) посыпать ( agros nive St)noli v. lapĭdem, ne perdas manum погов. Pl — не бей камня, чтобы не остаться без рукиaliquem furtīvis subinde osculis v. Pt — украдкой то и дело целовать кого-л.2) разбивать, разрушать ( vineas grandine H)3) толкать, швырять ( puppim VF)4) обрызгивать ( sidera undā V)5) удручать, мучить, терзать ( aures alicujus sermonibus T)6) бичевать, карать (aliquem convicio C; verbis Pl); оскорблять ( aliquem contumeliis Pt) -
7 verbero
1. verbero, āvī, ātum, āre (verber), schlagen, klopfen, stoßen, werfen, treffen, an etwas prallen, I) im allg.: locum paviculis, Cato: sal super id (vulnus) duobus digitis verberatur, wird darauf geklopft, Cels.: os, ins Gesicht, Plin. ep.: os manibus, Tac.: oculos Galli alis atque unguibus (von einem Raben), Eutr.: aethera alis, Verg.: Charybdis sidera verberat undā, berührt, Verg.: chelyn plectro, schlagen, rühren, Sen. poët.: Mutinam tormentis, beschießen, Cic.: piscem ferulā, weich klopfen, Plin.: vineae grandine verberatae, geschlagen, zerschlagen, Hor.: verberari sole, imbre, ventis, getroffen werden, Plin.: verberari in faciem, Plin. Secund.: mihi vox aures verberat, schlägt, prallt an mein Ohr, Plaut. – absol., caudā verberando (durch Schlagen mit dem Schwanze) excutere cibum (die Lockspeise), von Fischen, Plin. 32, 12. – II) insbes., züchtigend schlagen, bes. mit einer Rute, Peitsche, Geißel u. dgl., peitschen, geißeln, 1) eig. (während pulsare = klopfen mit der Faust oder sonst einem rohen Werkzeug), alqm v., verb. alqm pulsare verberareque od. et verberare, Cic. u.a.: alcis oculos virgis, Cic.: alqm ense, Ov.: alqm flagellis v., Suet.: alqm verberatum necare, Liv.: verberatos crucibus affigere, Liv. – 2) bildl., geißeln, schlagen, züchtigen, plagen, os alcis convicio, Cic.: orator istos verberabit, Cic.: alqm verbis, Plaut. (vgl. verbis————tamquam flagris verberati, Lact.): alcis aures sermonibus, die Ohren heiß machen, Tac.: ne mi ut surdo verbera aures, schone meine Ohren, Plaut. mil. 799 R. – ⇒ Archaist. verberit = verberaverit, Lex Ser. Tullii bei Fest. 230 (b), 15. – Parag. Infin. verberarier, Plaut. asin. 387 u.a.————————2. verbero, ōnis, m. (verber), eig. einer, der Schläge verdient, ein Schimpfwort, Schlingel, Galgenstrick, Schurke, Plaut. Amph. 284; capt. 551 u.a. Ter. Phorm. 684. Cic. ad Att. 14, 6, 1. Gell. 1, 26, 8. Apul. met. 8, 31 u. 10, 9. -
8 verbero [1]
1. verbero, āvī, ātum, āre (verber), schlagen, klopfen, stoßen, werfen, treffen, an etwas prallen, I) im allg.: locum paviculis, Cato: sal super id (vulnus) duobus digitis verberatur, wird darauf geklopft, Cels.: os, ins Gesicht, Plin. ep.: os manibus, Tac.: oculos Galli alis atque unguibus (von einem Raben), Eutr.: aethera alis, Verg.: Charybdis sidera verberat undā, berührt, Verg.: chelyn plectro, schlagen, rühren, Sen. poët.: Mutinam tormentis, beschießen, Cic.: piscem ferulā, weich klopfen, Plin.: vineae grandine verberatae, geschlagen, zerschlagen, Hor.: verberari sole, imbre, ventis, getroffen werden, Plin.: verberari in faciem, Plin. Secund.: mihi vox aures verberat, schlägt, prallt an mein Ohr, Plaut. – absol., caudā verberando (durch Schlagen mit dem Schwanze) excutere cibum (die Lockspeise), von Fischen, Plin. 32, 12. – II) insbes., züchtigend schlagen, bes. mit einer Rute, Peitsche, Geißel u. dgl., peitschen, geißeln, 1) eig. (während pulsare = klopfen mit der Faust oder sonst einem rohen Werkzeug), alqm v., verb. alqm pulsare verberareque od. et verberare, Cic. u.a.: alcis oculos virgis, Cic.: alqm ense, Ov.: alqm flagellis v., Suet.: alqm verberatum necare, Liv.: verberatos crucibus affigere, Liv. – 2) bildl., geißeln, schlagen, züchtigen, plagen, os alcis convicio, Cic.: orator istos verberabit, Cic.: alqm verbis, Plaut. (vgl. verbis tamquam flagris verberati, Lact.): alcis aures sermonibus, die Ohren heiß machen, Tac.: ne mi ut surdo verbera aures, schone meine Ohren, Plaut. mil. 799 R. – / Archaist. verberit = verberaverit, Lex Ser. Tullii bei Fest. 230 (b), 15. – Parag. Infin. verberarier, Plaut. asin. 387 u.a.
-
9 verbero [2]
2. verbero, ōnis, m. (verber), eig. einer, der Schläge verdient, ein Schimpfwort, Schlingel, Galgenstrick, Schurke, Plaut. Amph. 284; capt. 551 u.a. Ter. Phorm. 684. Cic. ad Att. 14, 6, 1. Gell. 1, 26, 8. Apul. met. 8, 31 u. 10, 9.
-
10 verbero
негодяй (1. un. C. 9, 11).Латинско-русский словарь к источникам римского права > verbero
-
11 verbero
, verberavi, verberatum, verberare 1бичевать, бить, сечь; ударять, рубить; хлестать; обстреливать, поражать -
12 con-verberō
con-verberō āvī, ātus, āre, to strike, beat: os suum, Cu. -
13 dē-verberō
dē-verberō āvī, —, āre, to thrash, cudgel soundly: homines usque ad necem, T. -
14 dī-verberō
dī-verberō —, ātus, āre, to strike asunder, cut, cleave, divide: sagittā auras, V.: fluctūs, Cu. -
15 ē-verberō
ē-verberō —, —, āre, to strike violently, beat: clipeum alis, V.: cineres alis, O.: hastis os, Cu. -
16 re-verberō
re-verberō —, —, āre, to repel, cause to rebound: Indus saxis reverberatur, Cu. -
17 trāns-verberō
trāns-verberō —, —, āre, to strike through, thrust through, pierce through, transfix: bestia venabulo transverberatur: abiete pectus, V. -
18 adverbero
ad-verbero, —, —, āreударять, бить (unguibus armos, sc. equi St) -
19 converbero
con-verbero, āvī, ātum, āre1) сильно бить, разбивать (os suum QC; faciem PM, Ap)2) бичевать, клеймить ( vitia Sen) -
20 deverbero
dē-verbero, āvī, —, āreотколотить, избить ( aliquem usque ad necem Ter)
См. также в других словарях:
Verbĕro — (lat.), einer, welcher Schläge verdient, od. durch Schläge so abgestumpft ist, daß er sie gar nicht mehr fühlt … Pierer's Universal-Lexikon
batre — Batre, act. penac. Est frapper ou par injure ou pour correction, Caedere, verberare, Et vient de ce vieux mot Latin Batuo, duquel Plaute, Ciceron et Pline usent, qui signifie frapper, ainsi que dit est. De là sont appelez les Batus, voyez Batus.… … Thresor de la langue françoyse
foüet — I. Foüet, ou Escourgée, Flagrum, Flagellum, Mastix. Foüet et escourgée de cuir de toreau, Taurea. Le son du coup du foüet, Tax. Qui est digne d avoir le foüet, Mastigia. II. Qui a eu dix fois le foüet, Homo decies verbero, vel decimum verbero. B … Thresor de la langue françoyse
Verbena — Verbena … Wikipédia en Français
Filz (2), der — 2. Der Filz, des es, plur. die e, ein verworren in einander geschlungenes Gewebe von Wolle oder Haaren, und was dem ähnlich ist. 1. Eigentlich. So ist im gemeinen Leben, ein Filz in den Haaren, ein Haufen in einander verwickelter und verwirrter… … Grammatisch-kritisches Wörterbuch der Hochdeutschen Mundart
Verbena — Verbena … Wikipédia en Français
SUBVERBUSTUS — apud Tertullian. de Pallio, c. 4. Enimvero iam dudum censoriae intentionis episcyniô dispersô, quamum denotatui passivitas offert? libertinos in equestribus, subverbustos in liber alibus, dediditios in ingenuis vespillo, leno, lanista tecum… … Hofmann J. Lexicon universale
verberare — ver·be·rà·re v.tr. (io vèrbero) LE frustare; percuotere, battere: fremere udimmo tutto il Mare nostro | come quando lo verberan le forti | ale dell ostro (D Annunzio) {{line}} {{/line}} DATA: sec. XIV. ETIMO: dal lat. vĕrbĕrāre, der. di verbera,… … Dizionario italiano
ԳԱՆ — (ի, ից.) NBH 1 0528 Chronological Sequence: Unknown date, Early classical, 10c, 11c, 12c, 13c գ. πληγή, μάστιξ, βάσανος Flagellum, verber, pulsatio Ծեծ. ձաղկանք. հարուած գաւազանի, եւ ապտակի. վէր, եւ բախումն. պատուհաս. խրատ. քէօթէկ, տայագ, վուրուշ … հայերեն բառարան (Armenian dictionary)
ԿՈՇԿՈՃԵՄ — (եցի.) NBH 1 1115 Chronological Sequence: Unknown date, Early classical, 10c, 11c ն. τυμπανίζω fustibus ad necem caedo συγκόπτω verbero. Չարչար գտնել կոճիւք փայտի կամ թմբչաւ. թոպել. բրածեծ առնել. խոշտանգել. քարկոծել, յօշատել, կտտամահ սպանանել.… … հայերեն բառարան (Armenian dictionary)
ՀԱՐԿԱՆԵՄ — (հարի, հա՛ր.) NBH 2 0063 Chronological Sequence: Unknown date, Early classical, 5c, 6c, 7c, 8c, 10c, 11c, 12c ն. τύπτω, πατάσσω, βασανίζω percutio, caedo, verbero եւն. Արմատն ո՛չ է Հարկ, այլ Հար (որոյ սաստկականն է Զարկ), եւ Վէր. եւ Ուռն. ուստի… … հայերեն բառարան (Armenian dictionary)