-
101 naufrage
m1. кораблекруше́ние;sauvé d'un naufrage — уцеле́вший <спа́сшийся> при кораблекруше́нии; faire naufrage — терпе́ть/ по= кораблекруше́ние; les passagers ont fait naufrage — пассажи́ры попа́ли в кораблекруше́ниеle naufrage d'un bateau — кораблекруше́ние;
2. fig. круше́ние, ги́бель f;le naufrage d'un pays — ги́бель стра́ныle naufrage des espoirs (des ambitions) — круше́ние [всех] наде́жд (честолюби́вых устремле́ний);
-
102 permettre
vt.1. (autoriser) разреша́ть/разреши́ть, позволя́ть/позво́лить (surtout avec l'inf);vous permettez que je sorte? — разреши́те <позво́льте>, ∫ я вы́йду <∑ [мне] вы́йти>?; il se croit tout permis — он счита́ет, что ему́ всё дозво́леноle médecin m'a permis les œufs et la viande (de sortir, de fumer) — врач разреши́л мне есть яйца́ и мя́со (гуля́ть, кури́ть);
║ (tolérer):je ne permettrai pas qu'on se moque de moi — я не позво́лю (↑не потерплю́), что́бы на́до мной издева́лись
2. (laisser) позволя́ть, дава́ть ◄даю́, -ёт►/ дать* возмо́жность <основа́ния>;rien ne permet de penser que... — ничто́ не даёт основа́ний ду́мать, что...; le beau temps m'a permis de sortir — хоро́шая пого́да позво́лила мне <∑ благодаря́ хоро́шей пого́де я смог> вы́браться <вы́йти> из дому́; permettre tous les espoirs — дава́ть осно́вания для са́мых сме́лых наде́жд; ● il n'est pas permis d'être aussi bétel — как то́лько таки́х дурако́в земля́ те́рпит!; comme il n'est pas permis — так, что да́льше не́кудаl'étroitesse de la rue ne permet pas le stationnement bilatéral — у́зость у́лицы не позво ля́ет паркова́ть маши́ны по обе́им сторона́м;
3. (politesse) позволя́ть; разреша́ть;s'il est permis de s'exprimer ainsi — е́сли мо́жно так вы́разиться; permettez-moi de vous présenter mon ami — позво́льте <разреши́те> предста́вить вам моего́ дру́га; permettez-moi de vous dire que... — позво́льте сказа́ть вам, что...; permettezl je voudrais dire un mot... — позво́льте <послу́шайте>, я хоте́л бы сказа́ть то́лько одно́ сло́во!si vous permettez — е́сли позво́лите; с ва́шего позволе́ния;
■ vpr.- se permettre -
103 se bercer
vpr.1. кача́ться, пока́чиваться; ↑раска́чиваться;il se \se bercerçait dans son hamac — он кача́лся [, лёжа] в гамаке́
2. fig. те́шить себя́ (+);se laisser \se bercer par son imagination — отдава́ться/отда́ться во власть [своего́] воображе́нияse \se bercer de faux espoirs — те́шить себя́ напра́сной наде́ждой;
-
104 se concrétiser
оформля́ться/офо́рмиться; получа́ть/получи́ть ◄-'чит► конкре́тное выраже́ние; конкретизи́роваться;peu à peu, sa pensée se \se concrétisera — его́ мысль постепе́нно конкретизи́ровалась
║ (se réaliser) реализова́ться ipf. et pf.;nos espoirs finiront par se \se concrétiser — в конце́ концо́в на́ши наде́жды осуществя́тся <сбу́дутся>
-
105 écrouler
vpr.1. qulamoq, qulab tushmoq, ag‘darilmoq, chilparchin bo‘lmoq; buzilmoq, buzilib ketmoq2. fig. barbod bo‘lmoq, yo‘qqa chiqmoq, puchga chiqmoq; halokatga yo‘liqmoq, qulamoq; muvaffaqiyatsizlikka uchramoq; yemirilmoq; ses espoirs se sont écroulés uning umidlari puchga chiqdi; l'empire s'écroula imperiya yemirildi3. fam. o‘zini tashlamoq; ag‘nab, dumalab yotmoq; biroz cho‘zilib olmoq, cho‘zilib yotmoq, yastanib yotmoq; s'écrouler de rire kulgidan dumalab qolmoq. -
106 mettre
I vt.1. qo‘ymoq, joylamoq, tashlamoq; mettez cela ici, là, autre part buni bu yerga, u yerga, boshqa joyga qo‘ying; mettre sur ustiga qo‘ymoq; mettre dans ichiga qo‘ymoq, kiritmoq; mettre du vin en bouteilles vinoni shishalarga quymoq; mettre en terre yerga o‘ tqazmoq, ko‘mmoq; mettre à un endroit joylamoq; mettre près, auprès de yaqinlashtirmoq; mettre ses mains derrière le dos qo‘lini orqasiga qilmoq2. joylamoq; mettre un enfant sur sa chaise bolani kursiga o‘ tqazmoq; mettre qqn. sur la route biron kishiga yo‘l ko‘rsatmoq; fig. mettre qqn. sur la voie biron kishini yo‘lga solmoq3. joylamoq, qo‘yib qo‘ymoq; il a mis son fils en pension u bolasini pansionga joyladi; mettre en place joyiga, olib qo‘ymoq; mettre qqn. à la porte biron kishini haydab chiqarmoq; loc. mettre au monde, au jour dunyoga keltirmoq4. kiyib yurmoq, taqib yurmoq; mettre des gants qo‘lqop kiyib yurmoq5. qo‘shmoq, solmoq, taqmoq; mettre un ingrédient dans un plat ovqatga massaliq solmoq; elle s'est mis une barrette dans les cheveux u sochiga to‘g‘nog‘ich taqdi6. joylamoq, joylashtirmoq, o‘rnatmoq; mettre le couvert, la table dasturxon yozmoq, stol tuzamoq; il a fait mettre l'électricité dans la grange u omborxonaga elektr tushirtirdi7. (à) sarflamoq, qo‘shmoq; mettre du soin à se cacher, de l'énergie à faire qqch. yashirinish tashvishini qilmoq, biron ishni qilish uchun kuch-quvvat sarflamoq; loc. il y a mis du sien u yonidan to‘ladi8. (dans, en, à) solmoq, qo‘ymoq (ichiga); mettre de grands espoirs en qqn. biron kishiga katta umid bog‘lamoq9. (à) belgilamoq, aniqlamoq (baho, narx haqida), sarflamoq; mettre plusieurs jours à faire qqch. biror narsa qilish uchun bir necha kun sarflamoq; y mettre le prix narxini belgilamoq, to‘lamoq10. qo‘zg‘amoq, tug‘dirmoq, sabab bo‘lmoq; il a mis le désordre, le trouble partout u hamma joyda tartibsizlik, notinchlik tug‘dirdi11. yozmoq, yozib qoldirmoq; mettre son nom sur un album albomda o‘z nomini yozib qoldirmoq; fam. mettons que o‘ylaymizki, niyat qilamizki, mo‘ljallaymizki, taxmin qilamizki12. loc.fam. mettre les bouts, les voiles juftakni rostlamoq, urmoq; on les met juftakni uramiz13. yangi bir holatga qo‘ymoq; mettre qqn. debout birovni tikka qilib qo‘ymoq; mettre bas, à bas qulatmoq; mettre bas tug‘moq (hayvonga nisbatan); la chienne a mis bas it tug‘di14. ma'lum bir holatga keltirmoq; voulez-vous mettre le loquet, le verrou? ilmoqni tushirib, zulfinni surib solib qo‘ya olasizmi?15. yangi bir holatga qo‘ymoq, o‘tkazmoq; mettre du blé en gerbe bug‘doyni bog‘lamoq; mettre un texte en français matnni fransuz tiliga tarjima qilmoq; mettre à holatga qo‘ymoq, solmoq; mettre un bassin à sec hovuzning suvini quritmoq16. mettre qqch. ou qqn. dans, en, à qo‘ymoq, keltirmoq (biror holatga); mettre en état tayyor holatga keltirmoq; mettre en contact uchrashtirmoq; mettre en présence muhayyo qilmoq; mettre en lumière, en cause oshkor qilmoq, xavf ostiga qo‘ymoq; mettre au point un appareil de photo fotoapparatni tayyor holatga keltirmoq; mettre qqn. à mort birovni qatl qilmoq; mettre en mouvement harakatga keltirmoq; mettre en vente savdoga qo‘ymoq; mettre en oeuvre harakatga keltirmoq, ishga solmoq, amalga oshirmoq17. biror narsani ishga solmoq, harakatga keltirmoq; il met la radio à partir de six heures du matin u radioni ertalabgi soat oltidan boshlab qo‘yadiII se mettre vpr.1. joylashmoq, joy olmoq, joy egallamoq, o‘tirmoq, yotmoq; mets-toi dans ce fauteuil, sur ce canapé bu kresloga, bu divanga o‘tir; se mettre à la fenêtre deraza yoniga turmoq; elle s'est mise au lit u o‘rniga yotdi; se mettre à l'abri o‘zini panaga olmoq; loc. ne plus savoir où se mettre o‘zini qayerga qo‘yarini bilmay qolmoq2. joylashgan, qo‘yilgan bo‘lmoq; je ne sais pas où se mettent les assiettes men tarelkalarni qayerga qo‘yilishini bilmayapman3. bo‘lmoq; elle s'est mise en colère u achchiqlandi; uning jahli chiqdi; elles se sont mises d'accord ular kelishib olishdi4. ma'lum holatni egallamoq; se mettre à genoux tiz cho‘kmoq; se mettre en civil grajdancha, oddiy hayotga o‘ tmoq5. se mettre à qilishni boshlamoq, kirishmoq; se mettre au travail ishga kirishmoq; se mettre aux mathématiques matematikani o‘rganishga kirishmoq; se mettre à faire qqch. biror narsa qilishni boshlamoq6. loc. n'avoir rien à se mettre kiygiday narsasi bo‘lmaslik7. fam. do‘pposlashmoq; qu'est-ce qu'ils se mettent! nega ular do‘pposlashishyapti! -
107 modicité
nf.1. ozlik, arzimaslik, o‘rta-miyonalik; la modicité de son revenu daromadining ozligi2. ozlik, kichiklik; la modicité de ses espoirs umidining ozligi. -
108 réduire
I vt.1. (qqn à, en) olib kelmoq, aylantirmoq; réduire des populations en esclavage, au désespoir aholini qullikka olib kelmoq, umidsizlikka tushirmoq; sa maladie le réduit à l'inaction kasali uni harakatsiz qilib qo‘ydi; réduire qqn. au silence biror kishini gapirtirmay qo‘ymoq2. yanchib, yakson qilib tashlamoq; réduire une résistance, l'opposition qarshilikni, oppozitsiyani yanchib tashlamoq; en être réduit à borib yetmoq, kuni qolmoq; il en est réduit à mendier uning kuni tilanchilikka qoldi3. (qqch à) soddalashtirmoq, qisqartirmoq, bo‘lmoq; réduire des fractions au même dénominateur kasrni umumiy maxrajga qisqartirmoq, keltirmoq; réduit à sa plus simple expression iloji boricha soddalashtirmoq4. (qqch en) narsani maydalamoq, bo‘lmoq; aylantirmoq; réduire un objet en miettes, en morceaux, en pièces; en bouillie, en poudre narsani mayda bo‘lakchalarga, parchalarga bo‘lmoq; qaynatmaga, kukunga aylantirmoq, tuymoq, ezmoq, maydalamoq5. qisqartirmoq, kamaytirmoq; réduire le nombre de trains poyezdlar sonini qisqartirmoq; j'ai réduit mes frais men xarajatlarimni qisqartirdim; réduire la vitesse tezlikni kamaytirmoq; réduire un texte matnni qisqartirmoq; kichraytirmoq, mo‘jazlashtirmoq; réduire une photographie rasmni kichraytirmoqII se réduire vpr.1. biror natijaga olib bormoq, oqibati biror narsa bo‘lib chiqmoq, biror narsadan iborat bo‘lmoq; ses espoirs se sont réduits à rien uning umidlari puchga chiqdi; ses économies se réduisent à peu de chose uning tejashlari kam natija berdi2. (en) aylanmoq, aylanib qolmoq; se réduire en poudre, en cendre changga, kulga aylanmoq3. o‘z xarajatlarini qisqartirmoq, chegaralamoq; o‘zini tiymoq; je vais être obligé de me réduire men xarajatlarimni qisqartirishga majbur bo‘laman.vt.méd. o‘rniga solmoq, o‘rniga keltirmoq (suyak, chiqib qolgan a'zoni); réduire une fraction singan suyakni solmoq. -
109 ruiner
I vt.1. buzmoq, yomonlashtirmoq, ishdan chiqarmoq; ruiner sa santé sog‘lig‘ini buzmoq2. buzib yubormoq; yo‘qqa, chippakka chiqarmoq; cet échec a ruiné tous ses espoirs bu omadsizlik uning hamma niyatlarini yo‘qqa chiqardi3. sindirmoq, xonavayron qilmoq, xarob qilmoq; ruiner un concurrent raqibni sindirmoq; tu veux me ruiner! sen meni xonavayron qilmoqchimisan! ce n'est pas ça qui nous ruinera bu narsa bizni xonavayron qilib yubormaydiII se ruiner vpr. o‘zini o‘zi xonavayron qilmoq, bor-yo‘g‘idan ajralmoq; il s'est ruiné au jeu u o‘yinda bor-yo‘g‘idan ajraldi; se ruiner en cadeaux de noël pulni yangi yil sovg‘asiga sarflab qo‘ymoq. -
110 envoler
-
111 évanouir
-
112 fonder
См. также в других словарях:
Espoirs — Der Begriff Espoirs (frz., dt.: Hoffnungen) oft auch U 23 genannt bezeichnet in verschiedenen Sportarten eine Nachwuchsklasse, z.B. im Pétanque und Radsport, wo diese Altersklasse offiziell Männer U23 heißt. Siehe auch: Klasseneinteilung im Sport … Deutsch Wikipedia
Equipe de France espoirs de football — Équipe de France espoirs de football France Espoirs … Wikipédia en Français
Équipe de France de football Espoirs — Équipe de France espoirs de football France Espoirs … Wikipédia en Français
Équipe de France espoirs de football — Équipe de France Espoirs … Wikipédia en Français
Équipe de france espoirs de football — France Espoirs … Wikipédia en Français
Ligue nationale de basket-ball Espoirs — Infobox compétition sportive Ligue nationale de Basket Espoirs Généralités Organisateur(s) LNB Éditions 23 … Wikipédia en Français
Championnat d'Europe de football espoirs 2011 — Infobox compétition sportive Championnat d Europe de football espoirs 2011 Généralités Sport Football … Wikipédia en Français
Reporters d'Espoirs — ONG reconnue d intérêt général créée en 2003, Reporters d Espoirs a pour mission de promouvoir dans les médias des informations et des contenus porteurs de solutions[1]. En mettant en lumière des informations innovantes et porteuses d avenir dans … Wikipédia en Français
Championnat d'Europe de football espoirs 2013 — Infobox compétition sportive Championnat d Europe de football espoirs 2013 Généralités Sport Football … Wikipédia en Français
Championnat D'Europe De Football Espoirs 2009 — Chronologie des compétitions Cha … Wikipédia en Français
Championnat D'europe De Football Espoirs 2009 — Chronologie des compétitions Cha … Wikipédia en Français