-
41 twinge
twin‹(a sudden sharp pain: He felt a twinge (of pain) in his neck; a twinge of regret.) stikk (av smerte)stikkIsubst. \/twɪn(d)ʒ\/( også overført) stikkende smerte, smerteanfall, hugg, stikk, sting, rykkinga twinge of conscience samvittighetsnag, samvittighetskvalIIverb \/twɪn(d)ʒ\/1) ( føle smerte) stikke, gjøre vondt, svi, føle en stikkende smerte2) ( påføre smerte) stikke, gi et stikk, volde en stikkende smerte -
42 twitch
twi 1. verb1) (to (cause to) move jerkily: His hands were twitching.) rykke, sprelle2) (to give a little pull or jerk to (something): He twitched her sleeve.) nappe2. noun(a twitching movement.) trekning, rykkingnappe--------rykkIsubst. \/twɪtʃ\/1) rykning, (krampe)trekning, (muskel)sammentrekning2) stikkende smerte, sting, stikk3) rykk, napp4) ( veterinærfag) brems (slags tauløkke rundt nesen på en hest)5) ( på strengeinstrument) fingergreptwitch at something rykke i noetwitch of something stikk av noeIIsubst. \/twɪtʃ\/se ➢ twitch grassIIIverb \/twɪtʃ\/1) ha rykninger i, få krampetrekninger2) rykke til i, stikke i3) rykke (i), dra (i), nappe (i)4) ( om strengeinstrument) ta fingergrep påtwitch at something plukke på noetwitch off rive av med et (rykk) slite avtwitch one's ears ( om dyr) lee på ørenetwitch somebody by something nappe noen i noe -
43 unburden
verb \/ˌʌnˈbɜːdn\/lette, befri fra en byrdeunburden one's conscience lette samvittigheten sin (dvs. tilstå)unburden oneself eller unburden one's heart\/mind lette sitt hjerte -
44 uneasy
((of a person or a situation etc) troubled, anxious or unsettled: When her son did not return, she grew uneasy.) bekymret, engstelig, urolig- unease- uneasily
- uneasinessengstelig--------nervøsadj. \/ˌʌnˈiːzɪ\/1) urolig, bekymret, engstelig, ille til mote2) sjenert, tafatt, forlegen, usikkerbe uneasy about eller feel uneasy about være bekymret for, uroe seg over -
45 unscrupulous
(having no conscience or scruples; wicked: He is an unscrupulous rogue.) hensynsløs, uten skrupleradj. \/ˌʌnˈskruːpjʊləs\/samvittighetsløs, skruppelløs, hensynsløs -
46 voice
vois 1. noun1) (the sounds from the mouth made in speaking or singing: He has a very deep voice; He spoke in a quiet/loud/angry/kind voice.) stemme, røst, mål2) (the voice regarded as the means of expressing opinion: The voice of the people should not be ignored; the voice of reason/conscience.) folkeopinion; medbestemmelsesrett, stemme2. verb1) (to express (feelings etc): He voiced the discontent of the whole group.) gi uttrykk for, (la) komme til orde2) (to produce the sound of (especially a consonant) with a vibration of the vocal cords as well as with the breath: `Th' should be voiced in `this' but not in `think'.) stemme•- voiced- voiceless
- voice mail
- be in good voice
- lose one's voice
- raise one's voicemæle--------røst--------stemmeIsubst. \/vɔɪs\/1) stemme, røst, mål, mæle2) stemmeleie3) ytring, (uttalt) mening, ønske4) medbestemmelsesrett5) ( gammeldags) (valg)stemme, votum6) talerør7) ( musikk) (sang)stemme8) (grammatikk, om verb) formfind one's voice gjenvinne talens brukfind voice in gi seg uttrykk igive voice to gi uttrykk forhave a voice in everything alltid ha et ord med i lagethave a voice in the matter ha noe man skulle ha sagt, ha et ord med i lagethave a voice somewhere ha noe å si et stedhun har absolutt noe å si i ledelsen \/ hun har absolutt gjennomslag i ledelsenin a loud voice med høy stemmekeep one's voice down snakke lavt, være stillepassive voice passiv formraise one's voice heve stemmen, bli høyrøstet ta ordet, ta til orderaise one's voice against protestere motwith one voice med én stemme, med én munn, enstemmigIIverb \/vɔɪs\/1) ytre, uttrykke, gi uttrykk for2) ( språkvitenskap) stemme• many Norwegians forget to voice the «s» in words like «busy»3) ( musikk) stemme -
47 war
wo: 1. noun((an) armed struggle, especially between nations: Their leader has declared war on Britain; The larger army will win the war; the horrors of war; ( also adjective) He is guilty of war crimes.) krig, krigs-2. verb(to fight: The two countries have been warring constantly for generations.) føre krig, krige- warlike- warrior
- war correspondent
- war-cry
- war-dance
- warfare
- warhead
- warhorse
- warlord
- warmonger
- warpaint
- warship
- wartime
- war of nerveskrigIsubst. \/wɔː\/( også overført) krig, kamp, stridcarry a war into something føre krig inn ideclare war (on\/against) erklære krig (mot)gang war gangsterkrig, bandekrig, krig mellom rivaliserende gjengergo to the wars ( gammeldags) dra ut i krigengo to war gå til krig, erklære krig, bryte fredenhave a war on with someone ( også overført) ha en feide med noenin the wars ( hverdagslig) i hardt væron a war footing\/establishment ( også overført) på krigsfotthe powers at war de krigførende makterwage war on someone føre krig mot noenwar of attrition utmattelseskrigwar of independence frihetskrig, uavhengighetskrigwar of words ordkrigwar scare krigsfryktthe wars of the elements elementenes raserithe war to end all wars krigen som skal få slutt på alle kriger (brukes særlig om 1. verdenskrig)war to the knife\/death krig på knivenIIverb \/wɔː\/( også overført) krige, føre krig, ligge i krig (med noen)war against krige mot, føre krig motkjempe med, være i konflikt med -
48 weight
1) (the amount which a person or thing weighs: He's put on a lot of weight (= got much fatter) over the years.) vekt, tyngde2) (a piece of metal etc of a standard weight: seven-pound weight.) lodd3) (a heavy object, especially one for lifting as a sport: He lifts weights to develop his muscles.) byrde4) (burden; load: You have taken a weight off my mind.) tyngde, vekt5) (importance: Her opinion carries a lot of weight.) vektbyrde--------lodd--------tyngde--------vektIsubst. \/weɪt\/1) vekt, tyngde, vektmengde• how can you lose a ten-ton weight of coal?• have you experienced any loss of weight?2) byrde3) lodd4) brevpresse5) ( overført) tyngde, byrde, trykk6) vekt, betydning, innflytelse• do you attach weight to what he's saying?7) tyngdepunkt hos, den samlede kraft (til)8) ( sport) vekt(klasse) (boksing), vektbelastning (hesteveddeløp)9) ( teknikk) trykk, belastning, last10) ( statistikk) vekta matter of weight en viktig sakbe a weight off one's mind være en lettelse for enbe over weight være overvektigbe under weight være undervektigby weight i løsvekt, etter vektgive a light weight ( ved salg) gi for lav vekthave a weight lifted from one's heart\/chest få en sten løftet fra brystet sittin weight på (vekten)lose weight gå ned i vekt, ta avnet weight nettovektof full weight med hele sin tyngdepull one's weight ro av alle krefter ta sin del av ansvaret, dra sin del av lasset, gjøre sittom alle legger seg i selen, kommer vi til å vinneput on weight gå opp i vekt, legge på segput the weight ( sport) støte kuleputting the weight ( sport) kulestøtset of weights loddsetttake the weight off one's feet ( hverdagslig) hvile bena, sette seg nedthrow one's weight about\/around ( hverdagslig) blære seg, gjøre seg viktig, vise seg• don't mind him, he's just throwing his weight aboutikke bry deg om ham, han bare viser segthrow one's weight (behind) (hverdagslig, overført) gjøre sin innflytelse gjeldendethrow the weight of one's influences into the scales anvende all sin innflytelseunit of weight vektenhetweights and measures mål og vektworth one's weight in gold ( overført) verdt sin vekt i gullIIverb \/weɪt\/1) gjøre tyngre, utstyre med tyngde2) ( også overført) belaste, tynge (ned)3) ( overført) tilrettelegge, tilpasse, vinkle• interests which weight policy in the direction of...interesser som styrer politikken i retningen av...4) ( teknikk) fortynge, fylle• is this weighted silk?5) ( statistikk) veieweight an argument legge frem et argument (på en god måte)weight down overlasteweighted average (matematikk, statistikk) veiet middeltall -
49 worm
wə:m 1. noun(a kind of small creeping animal with a ringed body and no backbone; an earth-worm.) mark2. verb1) (to make (one's way) slowly or secretly: He wormed his way to the front of the crowd.) sno/åle seg, snike2) (to get (information etc) with difficulty (out of someone): It took me hours to worm the true story out of him.) lirke/lure noe ut av enmark--------ormIsubst. \/wɜːm\/1) ( hverdagslig) mark, ormleddormrundorm, nematode (vitenskapelig)flatorm5) larve6) (små)kryp7) ( overført) (menneske)kryp, utøy, stakkar8) ( slang) politimann9) ( ofte i flertall) invollsorm, mark i magen12) mani, lidenskap, orm13) Arkimedes' skruecan of worms se ➢ can, 1even a worm will turn det finnes grenser for tålmodighetrise to a\/the worm ( om fisk) nappe (på mark)the worm of... noe som nagerIIverb \/wɜːm\/1) orme seg, åle seg, krype2) lokke, lure3) kurere for mark4) rense planter for mark5) ( teknikk) lage gjenger (på skruer e.l.)6) lete etter markworm in sno\/snike seg innworm into skaffe seg adgang tilinnynde seg hosworm out of sno seg ut avworm somebody out utmanøvrere noenworm something out of somebody\/something lure noe ut av noen\/noe, lure noe fra noen\/noe -
50 go against
1) (to oppose or refuse to act on: A child should never go against his parents' wishes.) gå imot2) (to be unacceptable to: This goes against my conscience.) stride mot
См. также в других словарях:
Conscience — conscience … Philosophy dictionary
CONSCIENCE — Le mot latin conscientia est naturellement décomposé en «cum scientia». Cette étymologie suggère non seulement la connaissance de l’objet par le sujet, mais que cet objet fait toujours référence au sujet lui même. Le terme allemand Bewusstsein… … Encyclopédie Universelle
Conscience — • The individual, as in him customary rules acquire ethical character by the recognition of distinct principles and ideals, all tending to a final unity or goal, which for the mere evolutionist is left very indeterminate, but for the Christian… … Catholic encyclopedia
conscience — CONSCIENCE. s. f. Lumière intérieure, sentiment intérieur par lequel l homme se rend témoignage à luimême du bien et du mal qu il fait. Conscience timorée. Conscience délicate. Conscience scrupuleuse. Conscience tendre. Bonne conscience.… … Dictionnaire de l'Académie Française 1798
conscience — Conscience. s. f. Lumiere interieure, sentiment interieur, par lequel l homme se rend tesmoignage à luy mesme du bien & du mal qu il fait. Conscience honorée conscience delicate. conscience scrupuleuse. conscience tendre. bonne conscience.… … Dictionnaire de l'Académie française
conscience — Conscience, Dire en sa conscience, Bona fide dicere. A ma conscience, Selon ce que je pense, Ex animi sententia. Homme de bonne conscience, Religiosus. Loyauté et bonne conscience, Religio et fides, B. Une exemplaire d une droite et bonne… … Thresor de la langue françoyse
Conscience — Con science, n. [F. conscience, fr. L. conscientia, fr. consciens, p. pr. of conscire to know, to be conscious; con + scire to know. See {Science}.] 1. Knowledge of one s own thoughts or actions; consciousness. [Obs.] [1913 Webster] The sweetest… … The Collaborative International Dictionary of English
conscience — con·science adj: exempting persons whose religious beliefs forbid compliance conscience laws, which allow physicians...to refuse to participate in abortions W. J. Curran Merriam Webster’s Dictionary of Law. Merriam Webster. 1996 … Law dictionary
CONSCIENCE (H.) — CONSCIENCE HENRI (1812 1883) Écrivain flamand. Épris de son pays, Conscience résolut d’écrire en une langue que la bourgeoisie francophone de l’époque considérait comme un patois destiné au vulgaire. Le romantisme nationaliste lui inspira Le Lion … Encyclopédie Universelle
conscience — early 13c., from O.Fr. conscience conscience, innermost thoughts, desires, intentions; feelings (12c.), from L. conscientia knowledge within oneself, sense of right, a moral sense, from conscientem (nom. consciens), prp. of conscire be (mutually) … Etymology dictionary
conscience — [kän′shəns] n. [OFr < L conscientia, consciousness, moral sense < prp. of conscire < com , with + scire, to know (see SCIENCE): replacing ME inwit, knowledge within] 1. a knowledge or sense of right and wrong, with an urge to do right;… … English World dictionary
