-
1 be/go on the rampage
'ræmpei‹ (to rush about angrily, violently or in excitement, often causing great destruction.) ikke stå forhold til hverandre -
2 terrible
'terəbl1) (very bad: a terrible singer; That music is terrible!) forferdelig, grusom2) (causing great pain, suffering, hardship etc: War is terrible; It was a terrible disaster.) grusom, fryktelig3) (causing great fear or horror: The noise of the guns was terrible.) redselsfull, fryktelig•- terriblyavskyelig--------forferdelig--------fryktelig--------fæl--------skrekkeligadj. \/ˈterəbl\/forferdelig, forskrekkelig, fryktelig, skrekkelig, grusom -
3 good
ɡud 1. comparative - better; adjective1) (well-behaved; not causing trouble etc: Be good!; She's a good baby.)2) (correct, desirable etc: She was a good wife; good manners; good English.)3) (of high quality: good food/literature; His singing is very good.)4) (skilful; able to do something well: a good doctor; good at tennis; good with children.)5) (kind: You've been very good to him; a good father.)6) (helpful; beneficial: Exercise is good for you.; Cheese is good for you.)7) (pleased, happy etc: I'm in a good mood today.)8) (pleasant; enjoyable: to read a good book; Ice-cream is good to eat.)9) (considerable; enough: a good salary; She talked a good deal of nonsense.)10) (suitable: a good man for the job.)11) (sound, fit: good health; good eyesight; a car in good condition.)12) (sensible: Can you think of one good reason for doing that?)13) (showing approval: We've had very good reports about you.)14) (thorough: a good clean.)15) (healthy or in a positive mood: I don't feel very good this morning.)2. noun1) (advantage or benefit: He worked for the good of the poor; for your own good; What's the good of a broken-down car?) gode, vel, beste2) (goodness: I always try to see the good in people.) det gode3. interjection(an expression of approval, gladness etc.) godt!; flott!- goodness4. interjection((also my goodness) an expression of surprise etc.) gode Gud!; for Guds skyld!; gudskjelov!- goods- goody
- goodbye
- good-day
- good evening
- good-for-nothing
- good humour
- good-humoured
- good-humouredly
- good-looking
- good morning
- good afternoon
- good-day
- good evening
- good night
- good-natured
- goodwill
- good will
- good works
- as good as
- be as good as one's word
- be up to no good
- deliver the goods
- for good
- for goodness' sake
- good for
- good for you
- him
- Good Friday
- good gracious
- good heavens
- goodness gracious
- goodness me
- good old
- make good
- no good
- put in a good word for
- take something in good part
- take in good part
- thank goodness
- to the goodbra--------erfaren--------frisk--------god--------gyldig--------kyndig--------snill--------sunnIsubst. \/ɡʊd\/1) gode, velferd, nytte, gagn, vel• what good will it do?alt er til ditt eget beste\/det er for din skyld2) (det) gode, godtdo good handle riktig, gjøre godt, gjøre gode gjerninger gagne, gjøre nytte• eat fruit, it will do you goodspis frukt, det har du godt av• it does one good to...det er sunt å...for good (and all) for godt, én gang for alle, for alltid• I thought Michael wanted to visit us for a week, now it seems he's staying for goodfor good and ill på godt og vondtfor the good of the cause for en god sakis it any good? er det noen vits?, har det noe for seg?, har det noen hensikt?much good may it do you! ( ironisk) vel bekomme!, vær så god!be no good være ubrukelig, ikke være noe tesshan er ikke noe å samle på, han duger ikke til noedet er ingen vits, det hjelper ikke, det tjener ikke til noe, det har ingen hensiktnothing but good can come of it det kan ikke skadethe public good samfunnets vel, samfunnets besterender good for evil gjengjelde ondt med godtrepay good for evil gjengjelde ondt med godtthe supreme good det høyeste godethrough good and ill i gode og onde dagerbe to some good være til nytte, komme til nyttebe to the good være en fordel for, være et pluss forha til gode• I am £100 to the goodbe up to no good holde på med noe muffens, ha ondt i sinneIIadj. \/ɡʊd\/1) god, bra, pen• very good!bra!, kjempefint!• isn't that good enough?2) sunt, bra, velgjørende, godt, nyttig3) fersk, frisk, bra, god, godt4) spiselig• is it good enough to eat?5) flink, dyktig, god6) frisk, uskadd7) deilig, godt, behagelig• did you have a good night?• it's good to see you!8) snill, god, vennlig, hyggelig, lydig• will you be good enough to shut the door?9) skikkelig, grundig, real10) drøy11) god, morsom, gøyal, festlig• that's a good one!12) pålitelig, sikker, bra, solid14) ekte15) gyldig, god16) fin, fornem, god17) passende, rimelig18) ( ofte ironisk) god• how's your good man?and a good thing, too! ( hverdagslig) heldigvis!, takk og pris!as good as så godt som, nesten, praktisk taltbe good for være god for• he is good for £50,000• the cheque is good for £100orke, greie• are you good for a ten kilometres' walk?i stand til, kunnevære gyldigha god virkning på, være sunt forenough is as good as a feast se ➢ feast, 1feel good ha det bra, føle seg velfor good (and all) for alltid, definitivtgood breeding dannelse, takt og tone, god folkeskikkbe good enough to være så snill ågood faith god trogood for you! eller good on you! ( også ironisk) så fint!, det var bra!, så deilig!, godt gjort!, bra for deg!a good half godt og vel halvpartengood humour godt humør, godt lynne, elskverdighetgood looks pent utseende, skjønnhet, pent ytrea good many en hel del, ganske myegood offices vennetjenester, bona officiagood oil (austr., hverdagslig) pålitelig informasjonthe good people alvene, feenegood sense sunn fornuft, god dømmekraftthe Good Shepherd Jesusgood soil god jordgood to snill motgood 'un! ( hverdagslig) den var god!in good time i god tid til sin tidit's not all that good ( hverdagslig) så bra er det virkelig ikke, det er da ikke så braknow a good thing when one sees it forstå seg på hva som er bravery good utmerket -
4 nip
nip 1. past tense, past participle - nipped; verb1) (to press between the thumb and a finger, or between claws or teeth, causing pain; to pinch or bite: A crab nipped her toe; The dog nipped her ankle.) klype, bite2) (to cut with such an action: He nipped the wire with the pliers; He nipped off the heads of the flowers.) knipe, nappe av3) (to sting: Iodine nips when it is put on a cut.) svi4) (to move quickly; to make a quick, usually short, journey: I'll just nip into this shop for cigarettes; He nipped over to Paris for the week-end.) stikke innom som snarest5) (to stop the growth of (plants etc): The frost has nipped the roses.) svi, bite2. noun1) (the act of pinching or biting: His dog gave her a nip on the ankle.) bit2) (a sharp stinging quality, or coldness in the weather: a nip in the air.) napp, kjølig drag3) (a small drink, especially of spirits.) tår, knert•- nippy- nip something in the bud
- nip in the bud Isubst. \/nɪp\/1) klyp(ing), klemming, kniping2) skarp kulde, frost3) snev, bitIIsubst. \/nɪp\/tår, knert, dramhave a nip ta seg en tår, ta seg en liten dramIIIverb \/nɪp\/1) klype, klemme2) bite, glefse, nappe3) ( om kulde) bite (i)4) ( om vekstskudd e.l.) svi, skade5) knipe, nappe6) ( slang) rappe, nappe til seg7) ( hverdagslig) stikke, smette, svippe, ta en snarturnip (off) klype av, knipse av, bite avnip something in the bud ( overført) kvele noe i fødselenIVverb \/nɪp\/smådrikke, nippe (til) -
5 stroke
strəuk I noun1) (an act of hitting, or the blow given: He felled the tree with one stroke of the axe; the stroke of a whip.) slag, hogg2) (a sudden occurrence of something: a stroke of lightning; an unfortunate stroke of fate; What a stroke of luck to find that money!) lyn(nedslag); skjebnens ironi; lykketreff3) (the sound made by a clock striking the hour: She arrived on the stroke of (= punctually at) ten.) (klokke)slag4) (a movement or mark made in one direction by a pen, pencil, paintbrush etc: short, even pencil strokes.) (penne)strøk; blyantstrek5) (a single pull of an oar in rowing, or a hit with the bat in playing cricket.) åretak; slag6) (a movement of the arms and legs in swimming, or a particular method of swimming: He swam with slow, strong strokes; Can you do breaststroke/backstroke?) (svømme)tak7) (an effort or action: I haven't done a stroke (of work) all day.) slag, tak8) (a sudden attack of illness which damages the brain, causing paralysis, loss of feeling in the body etc.) slag(tilfelle)•II 1. verb(to rub (eg a furry animal) gently and repeatedly in one direction, especially as a sign of affection: He stroked the cat / her hair; The dog loves being stroked.) stryke, klappe2. noun(an act of stroking: He gave the dog a stroke.) kjærtegn, stryking, klappingslagIsubst. \/strəʊk\/1) stryking (med hånden), klapp2) kjærtegn, kosdifferent strokes for different folks ( hverdagslig) hver sin lyst\/smak, noen liker mora og noen liker dattera• well, I don't share your taste, but different strokes for different folksvel, jeg deler ikke din smak, men hver sin lystIIsubst. \/strəʊk\/1) slag, rapp2) hogg3) støt4) ( sport) slag5) (golf, også penalty stroke) straffeslag6) (klokke)slag7) (puls)slag, (hjerte)slag8) (vinge)slag9) ( teknikk) (stempel)slag10) (teknikk, i forbrenningsmotor) takt16) (roing, også stroke oar) stroke (bakerste roer i kapproingsbåt)17) anslag på skrivemaskin18) (skrå)strek19) brøkstrek20) strøkat a stroke eller at one stroke med ett (eneste) slag med ett slag, i ett slag, med ett, på en gangbe off one's stroke være i utakt være ute av slagdo a (good) stroke of business gjøre en god forretningkeep stroke ro i taktlittle strokes fell great oaks ( ordtak) liten tue kan velte stort lassnot do a stroke of work ikke gjøre et arbeidsslag ( overført) ikke legge to pinner i korson the stroke of på slagetpull\/row stroke ( roing) være strokeput someone off one's stroke forstyrre noen, distrahere noen bringe noen ut av fatningstroke of genius genistrek, genialt trekkstroke of luck lykketreff, kjempeflaksIIIverb \/strəʊk\/1) stryke, klappe2) stryke (med hånden) over3) kjærtegne, strykestroke down someone berolige noen, roe noen nedstroke someone the wrong way ( overført) stryke noen mot hårene, irritere noenIVverb \/strəʊk\/1) ( roing) ro taktåren, være stroke2) trekke en strek gjennom3) slå ned, trykke ned4) ( sport) slå (til) (en ball)stroke out stryke over, stryke ut (med en strek) -
6 fan
I 1. fæn noun1) (a flat instrument held in the hand and waved to direct a current of air across the face in hot weather: Ladies used to carry fans to keep themselves cool.) vifte2) (a mechanical instrument causing a current of air: He has had a fan fitted in the kitchen for extracting smells.) vifte, ventilator2. verb1) (to cool (as if) with a fan: She sat in the corner, fanning herself.) vifte2) (to increase or strengthen (a fire) by directing air towards it with a fan etc: They fanned the fire until it burst into flames.) puste på, få til å flamme oppII fæn noun(an enthusiastic admirer of a sport, hobby or well-known person: I'm a great fan of his; football fans; ( also adjective) fan mail/letters (= letters etc sent by admirers).) fan, beundrer, tilhenger, entusiastventilatorIsubst. \/fæn\/1) vifte2) ( teknikk) ventilator, vifte, blåser3) ( landbruk) frørensemaskin, kornrensemaskin4) (sjøfart, luftfart) propell(blad)5) ( på vindmølle) vingehjul6) (geologi, også alluvial fan) alluvialvifte, avleiringskjegle, avleiringsviftefan dance ( gammeldags) (naken)dans med store håndvifterhit the fan komme ut (bli plutselig vanskelig, flaut eller problemfylt)when the shit hits the fan ( vulgært) når helvete bryter løs, når det blir riktig jævligIIsubst. \/fæn\/1) ( hverdagslig) fan, supporter, entusiast, tilhenger, beundrer2) ( nedsettende) fanatiker, -idiotIIIverb \/fæn\/1) viftevinden viftet meg i ansiktet, vinden blåste svalende på ansiktet mitt2) ( også overført) få til å flamme opp, blåse liv i, puste til, blåse opp, egge opp, oppflamme3) spre i vifteform, legge i vifteform4) ( landbruk) rense (korn), blåse bort (agner)5) (amer., hverdagslig) skulke, skite ifan out spre i vifteform, spre segfan something (away) from vifte noe bort frafan the air fekte med armene i luften uten å treffe -
7 Nip
nip 1. past tense, past participle - nipped; verb1) (to press between the thumb and a finger, or between claws or teeth, causing pain; to pinch or bite: A crab nipped her toe; The dog nipped her ankle.) klype, bite2) (to cut with such an action: He nipped the wire with the pliers; He nipped off the heads of the flowers.) knipe, nappe av3) (to sting: Iodine nips when it is put on a cut.) svi4) (to move quickly; to make a quick, usually short, journey: I'll just nip into this shop for cigarettes; He nipped over to Paris for the week-end.) stikke innom som snarest5) (to stop the growth of (plants etc): The frost has nipped the roses.) svi, bite2. noun1) (the act of pinching or biting: His dog gave her a nip on the ankle.) bit2) (a sharp stinging quality, or coldness in the weather: a nip in the air.) napp, kjølig drag3) (a small drink, especially of spirits.) tår, knert•- nippy- nip something in the bud
- nip in the budsubst. \/nɪp\/(hverdagslig, nedsettende) guling (japaner) -
8 scrape
skreip 1. verb1) (to rub against something sharp or rough, usually causing damage: He drove too close to the wall and scraped his car.) skrape, skrubbe2) (to clean, clear or remove by rubbing with something sharp: He scraped his boots clean; He scraped the paint off the door.) skure3) (to make a harsh noise by rubbing: Stop scraping your feet!) gni, gnikke4) (to move along something while just touching it: The boat scraped against the landing-stage.) skrape5) (to make by scraping: The dog scraped a hole in the sand.) skrape, klore2. noun1) (an act or sound of scraping.) skraping, skrapende lyd2) (a mark or slight wound made by scraping: a scrape on the knee.) skrubbsår3) (a situation that may lead to punishment: The child is always getting into scrapes.) knipe, klemme•- scraper- scrape the bottom of the barrel
- scrape through
- scrape together/upskureIsubst. \/skreɪp\/1) skrapende lyd, skraping2) fordypning3) (hud)avskrapning, skrubbsår4) ( hverdagslig) krangel, bråk5) ( gammeldags) dypt bukk6) (medisin, hverdagslig) (livmors)utskrapning7) ( hverdagslig) tynt smørlag8) ( hverdagslig) klemme, knipe, forlegenhet9) kvaebows and scrapes bukking og skrapingIIverb \/skreɪp\/1) skrape, skrubbe2) ( om føtter e.l.) skrape med• stop scraping your feet!3) skrape, klore, krafse4) ( hverdagslig) gni (på), gnikke (på)5) ( om penn) krasse, skrape6) ( om smør) smøre et tynt lag7) rusle, slepe seg8) spare, være gjerrig9) (slang, om mann) ha samleie med, knullebow and scrape bukke og skrapescrape a living så vidt tjene nok til livets opphold, så vidt å få endene til å møtesscrape along eller scrape by bare så vidt få endene til å møtes, bare klare seg så vidtscrape (up) an aquaintance with somebody skaffe seg forbindelse med noen, forsøke å innlede bekjentskap med noenscrape off eller scrape away skrape\/skave bortscrape one's boots\/feet tørke av seg på føttenescrape out skrape ut\/ren, skrape ut av krafse (ut)scrape (the bottom of) the barrel ( spesielt overført) skrape bunnenscrape through (hverdagslig, om eksamen eller prøve) så vidt bestå, hangle\/slenge gjennomscrape together eller scrape up (møysommelig) skrape\/samle sammenscrimp and scrape spinke og spare -
9 active
'æktiv1) (energetic or lively; able to work etc: At seventy, he's no longer very active.) aktiv, energisk, virksom2) ((busily) involved: She is an active supporter of women's rights.) aktiv i, involvert i3) (causing an effect or effects: Yeast is an active ingredient in bread-making.) virksom4) (in force: The rule is still active.) gyldig5) ((of volcanoes) still likely to erupt.) aktiv6) (of the form of a verb in which the subject performs the action of the verb: The dog bit the man.)•- actively
- activityaktivIsubst. \/ˈæktɪv\/ eller the active( grammatikk) aktivIIadj. \/ˈæktɪv\/1) aktiv, flittig2) ( også militærvesen) virkende, virksom, i driften aktiv\/virksom vulkan3) livlig, levende4) ( grammatikk) aktivactive in aktivt med i -
10 cloud
1.1) (a mass of tiny drops of water floating in the sky: white clouds in a blue sky; The hills were hidden in cloud.) sky2) (a great number or quantity of anything small moving together: a cloud of flies.) sverm3) (something causing fear, depression etc: a cloud of sadness.) skygge, slør, mørk sky2. verb1) ((often with over) to become cloudy: The sky clouded over and it began to rain.) bli overskyet, skye over, tykne til2) (to (cause to) become blurred or not clear: Her eyes were clouded with tears.) bli uklar/sløret3) (to (cause to) become gloomy or troubled: His face clouded at the unhappy news.) formørke, kaste en skygge over•- cloudy
- cloudburst
- under a cloudskyIsubst. \/klaʊd\/1) sky2) ( om insekter e.l.) sverm, sky3) ( i noe klart) uklarhet, grums4) ( overført) skygge, plett, mistanke, bekymring, sorga cloud on somebody's reputation en plett på noens rykteevery cloud has a silver lining etter regn kommer solskinn, over skyene er himmelen alltid blåon cloud nine\/seven ( hverdagslig) i den sjuende himmelunder a cloud upopulær, i unåde, under mistankeunder cloud i skyerup in the clouds eller have one's head in the clouds dagdrømme, være uten bakkekontaktIIverb \/klaʊd\/1) dekke med skyer2) mørkne, formørke, fordunkle, bli uklar, gjøre uklar3) ( overført) kaste (en) skygge over4) ( overført) flekke, sette en flekk på, plettecloud up\/over ( ofte) skye over, skye til, bli overskyet -
11 foul
1. adjective1) ((especially of smell or taste) causing disgust: a foul smell.) illeluktende, stinkende2) (very unpleasant; nasty: a foul mess.) ekkel, motbydelig2. noun(an action etc which breaks the rules of a game: The other team committed a foul.) ureglementert spill, straffespark, juks3. verb1) (to break the rules of a game (against): He fouled his opponent.) bryte spillereglene2) (to make dirty, especially with faeces: Dogs often foul the pavement.) grise/skitne til•heslig--------motbydelig--------skitten--------stygg--------ubehagelig--------vulgærIsubst. \/faʊl\/1) ( sport e.l.) ikke tillatt spill, fusk, feil ball (baseball)2) ( seiling og fisking) kollisjon, sammenfiltring3) noe som er fælt, noe som er galt, noe som er ufyselig4) fotsykdom hos dyrcommit a foul ( sport) bryte en regelIIverb \/faʊl\/1) skitne til, forurense2) ( om dyr) skitne til med avføring3) vanære(s), besudle(s), bringe skam over4) tette til, tette seg, blokkere(s)5) ( sjøfart) kollidere med, komme i veien for6) ( sjøfart) floke (seg) til, sette seg fast7) ( sport) spille galt, bryte reglenefoul oneself gjøre i buksafoul one's own nest se ➢ nest, 1foul up ( hverdagslig) feile, tabbe seg ut, drite seg utIIIadj. \/faʊl\/1) ( om lukt og smak) avskyelig, fæl, ekkel2) ( om humør e.l.) dårlig, elendig3) moralsk avskyelig, skjendig4) ( sport) regelstridig, ugyldig, utenfor, gal, uærlighan kastet ballen utenfor \/ han kastet ballen galt5) (om vær, vei, sjø e.l.) vanskelig, farlig6) tilskitnet, forurenset7) tilstoppet, tilgrodd8) ( om mat) råtten9) ( om manuskript e.l.) full av feil, full av rettelserfall\/run foul of se ➢ fallfoul dealings se ➢ dealingfoul means se ➢ meansfoul papers se ➢ paperfoul weather se ➢ weatherhave a foul mouth se ➢ mouthIVadv. \/faʊl\/feil, ureglementert, på uærlig vis -
12 hard
1. adjective1) (firm; solid; not easy to break, scratch etc: The ground is too hard to dig.) hard, fast2) (not easy to do, learn, solve etc: Is English a hard language to learn?; He is a hard man to please.) vanskelig3) (not feeling or showing kindness: a hard master.) streng4) ((of weather) severe: a hard winter.) hard, streng5) (having or causing suffering: a hard life; hard times.) hard, vanskelig6) ((of water) containing many chemical salts and so not easily forming bubbles when soap is added: The water is hard in this part of the country.) hard, kalkrik2. adverb1) (with great effort: He works very hard; Think hard.) hardt, flittig2) (with great force; heavily: Don't hit him too hard; It was raining hard.) hardt, tungt3) (with great attention: He stared hard at the man.) skarpt, strengt, stivt4) (to the full extent; completely: The car turned hard right.) skarpt•- harden- hardness
- hardship
- hard-and-fast
- hard-back
- hard-boiled
- harddisk
- hard-earned
- hard-headed
- hard-hearted
- hardware
- hard-wearing
- be hard on
- hard at it
- hard done by
- hard lines/luck
- hard of hearing
- a hard time of it
- a hard time
- hard uptung--------vanskeligIsubst. \/hɑːd\/1) fast strand (som landingsplass)2) ( slang) straffearbeid3) ( slang) erigert penisIIadj. \/hɑːd\/1) hard, fast, stiv2) hard, kraftig3) hard, tøff, sterk, i form4) kraftig, ivrig, flittig5) vanskelig, besværlig, hard, tung6) ( om person) hardhjertet, følelsesløs, streng, strikt, fordringsfull7) ( om informasjon) pålitelig, nøktern8) ( om medikament) sterkt virkende, sterk, vanedannende9) ( om klima) streng, hard11) hard, grov14) ( om språklyd) hard, ustemt15) ( hverdagslig) alkoholholdig, sterk• oh no, I gave the children some of that hard ciderå nei, jeg har gitt barna litt av den alkoholholdige siderenbe hard on one's clothes slite klærne hardtbe hard on somebody være streng mot noen være urettferdig mot noen være skadelig for noenhard and fast fastsatt, definitiv, avgjort (sjøfart, om skip på grunn) ubevegelighard put to something finne noe svært vanskelighard to swallow se ➢ swallow, 2IIIadv. \/hɑːd\/1) hardt, sterkt, voldsomt, kraftig, intenst2) ivrig, flittig, hardt3) med besvær, med vanskelighet, med (stor) møye4) ( sjøfart) hardtbe hard up ( hverdagslig) sitte hardt i det, ha det vanskelig, være i pengeknipebe hard up for something (to do) mangle noe (å gjøre)follow hard on følge hakk i hæl -
13 spare
speə 1. verb1) (to manage without: No-one can be spared from this office.) spare/skåne for2) (to afford or set aside for a purpose: I can't spare the time for a holiday.) avse3) (to treat with mercy; to avoid injuring etc: `Spare us!' they begged.) spare, skåne4) (to avoid causing grief, trouble etc to (a person): Break the news gently in order to spare her as much as possible.) skåne5) (to avoid using, spending etc: He spared no expense in his desire to help us.) spare på6) (to avoid troubling (a person with something); to save (a person trouble etc): I answered the letter myself in order to spare you the bother.) spare for2. adjective1) (extra; not actually being used: We haven't a spare (bed) room for guests in our house.) ekstra, reserve-, til overs2) ((of time etc) free for leisure etc: What do you do in your spare time?) fri-3. noun1) (a spare part (for a car etc): They sell spares at that garage.) reservedel2) (an extra wheel etc, kept for emergencies.) reservedekk•- sparing- sparingly
- spare part
- spare rib
- and to spare
- to spareknapp--------overflødigIsubst. \/speə\/1) reservedel2) reservehjulIIverb \/speə\/1) avse, unnvære• can you spare a pound?• can you spare a few minutes?2) ( stivt) skåne, spare• spare me!3) spare for, skåne for, forskåne• spare me the details, please!4) spare på, bruke sparsomt5) reservere, sette\/legge til side6) være skånsom7) være sparsom, spareenough and to spare mer enn nokspare oneself spare\/skåne seg, spare sine krefterspare oneself the trouble spare seg bryet med å, ikke gjøre seg noe besvær med åspare someone's feelings være hensynsfull overfor noens følelserspare someone's life la være å drepe noenIIIadj. \/speə\/1) ekstra, ekstra-, reserve-, til overs, i reserve, ledig• I've lost my key, do you have a spare one?2) mager• he was a tall, spare man3) sparsom, knapp, enkel, magerspare cash penger man har til overs -
14 stall
I sto:l noun1) (a compartment in a cowshed etc: cattle stalls.) bås2) (a small shop or a counter or table on which goods are displayed for sale: He bought a newspaper at the bookstall on the station; traders' stalls.) utsalgsbod, stand•- stallsII 1. sto:l verb1) ((of a car etc or its engine) to stop suddenly through lack of power, braking too quickly etc: The car stalled when I was halfway up the hill.) gå i stå, få motorstopp2) ((of an aircraft) to lose speed while flying and so go out of control: The plane stalled just after take-off and crashed on to the runway.) miste fart, steile, stalle3) (to cause (a car etc, or aircraft) to do this: Use the brake gently or you'll stall the engine.) få til å gå i stå2. noun(a dangerous loss of flying speed in an aircraft, causing it to drop: The plane went into a stall.) fartstap, stallingIII sto:l verb(to avoid making a definite decision in order to give oneself more time.) trekke/hale ut tidabod--------bås--------spiltau--------standIsubst. \/stɔːl\/1) bås, spilltau2) stall, fjøs3) kiosk, salgsbod, markedsbod, utsalgssted, stand4) (britisk, teater, i flertall) parkett5) (britisk, teater) sete6) ( kirkelig) korstol (for kanniker), kirkestol7) fingersmokk8) (amer.) parkeringslomme9) ( motorteknikk) motorstopp11) ( hesteveddeløp) startboksin the stalls på parkettIIsubst. \/stɔːl\/1) lommetyvs medhjelper, lokkefugl (overført)2) ( hverdagslig) triks, knep (for å vinne tid eller komme unna)IIIverb \/stɔːl\/1) sette i bås, sette på stall2) dele opp en stall i båser, utstyre en stall med båser3) ( motorteknikk) kvele, forårsake kveling, forårsake motorstopp4) ( om motor) kveles, stoppe5) ( luftfart) steile, stalle6) ( luftfart) forårsake steiling, forårsake stalling7) kjøre fast, sette seg fast (i snø, gjørme e.l.)IVverb \/stɔːl\/ ( hverdagslig)1) komme med utflukter, prøve å vinne tid2) oppholde, somlequit stalling! ingen flere utflukter!, slutt å somle!stall for time prøve å vinne tidstall off oppholde, holde fra livet -
15 storm
sto:m 1. noun1) (a violent disturbance in the air causing wind, rain, thunder etc: a rainstorm; a thunderstorm; a storm at sea; The roof was damaged by the storm.) uvær2) (a violent outbreak of feeling etc: A storm of anger greeted his speech; a storm of applause.) storm; orkanaktig bifall2. verb1) (to shout very loudly and angrily: He stormed at her.) rase, skjelle og smelle2) (to move or stride in an angry manner: He stormed out of the room.) storme, styrte (ut)3) ((of soldiers etc) to attack with great force, and capture (a building etc): They stormed the castle.) storme•- stormy- stormily
- storminess
- stormbound
- stormtrooper
- a storm in a teacup
- take by stormstorm--------uværIsubst. \/stɔːm\/1) storm, uvær2) ( overført) storm, opprør, tumulter, kontrovers3) ( også overført) regn, skur4) ( også storm system) stormsystem, lavtrykkssystem5) vindstyrke 10 på Beaufort-skalaen6) ( militærvesen) storming, stormangrepbring a storm about one's ears pådra seg en storm av uviljego down a storm bli entusisastisk mottatt av publikumthe lull\/calm before the storm stille før stormenride (out) the storm\/gale ri (av) stormenstorm in a teacup ( britisk) storm i et vannglasstake by storm ( også overført) ta med stormup a storm (amer., hverdagslig) av hjertens lyst, med liv og lystnoen av de gamle korvennene mine kom og vi sang av hjertens lyst hele kveldenIIverb \/stɔːm\/1) ( overført) styrte, storme2) (spesielt amer., om vær) rase, storme3) ( spesielt militærvesen) storme, gå til angrep mot4) ( også overført) ta med stormstorm at someone kjefte på noen -
16 bad
bædcomparative - worse; adjective1) (not good; not efficient: He is a bad driver; His eyesight is bad; They are bad at tennis (= they play tennis badly).) dårlig2) (wicked; immoral: a bad man; He has done some bad things.) vond3) (unpleasant: bad news.) dårlig4) (rotten: This meat is bad.) bedervet, råtten, skjemt5) (causing harm or injury: Smoking is bad for your health.) skadelig6) ((of a part of the body) painful, or in a weak state: She has a bad heart; I have a bad head (= headache) today.) smertefull; svak7) (unwell: I am feeling quite bad today.) uvel8) (serious or severe: a bad accident; a bad mistake.) alvorlig, slem9) ((of a debt) not likely to be paid: The firm loses money every year from bad debts.) uerholdelig (fordring)•- badly- badness
- badly off
- feel bad about something
- feel bad
- go from bad to worse
- not bad
- too baddårlig--------slett--------vondIsubst. \/bæd\/1) ondskap, elendighet2) forklaring: debetsiden av en konto• I'm £90 to the badgo to the bad gå til grunne, gå i hundene (om person)take the bad with the good ta det onde med det gode, ta det som det kommerII1) ( om kvalitet) dårlig, ussel2) usunt, skadelig3) ( om mat) råtten, utskjemt4) ( om dyktighet) svak, ubegavet, dårlig5) ( om helse) syk, uvel, skadet6) alvorlig, lei, hard, skikkelig7) trist, sørgelig, ukoselig• did you hear the bad news?• that's too bad!8) slem, umoralsk, fordervet9) uekte, falsk, dårlig, ugyldigbe bad at være dårlig ifeel bad about someone\/something være lei seg angående noe(n), være ille til mote angående noe(n)III(amer., slang) kjempebra, stilig -
17 torture
'to: ə 1. verb(to treat (someone) cruelly or painfully, as a punishment, or in order to make him/her confess something, give information etc: He tortured his prisoners; She was tortured by rheumatism/jealousy.) torturere, pine2. noun1) (the act or practice of torturing: The king would not permit torture.) tortur2) ((something causing) great suffering: the torture of waiting to be executed.) seigpining, lidelse, kvalangst--------kval--------pine--------plage--------tortur--------torturereIsubst. \/ˈtɔːtʃə\/1) tortur, pinsel2) ( ofte i flertall) torturmetode3) lidelse, kval, pine, smerter4) ( overført) forvrengning, fordreining, (menings)forvanskning5) ( om materiale) hard belastningput someone to the torture underkaste noen tortur, utsette noen for tortursuffer the tortures of the damned ( religion) lide de fordømtes kvaler, lide alle helvetes kvalerIIverb \/ˈtɔːtʃə\/1) torturere, martre, pine, plage, mishandle2) ( overført) forvrenge, fordreie, forvanske -
18 distress
di'stres 1. noun1) (great sorrow, trouble or pain: She was in great distress over his disappearance; Is your leg causing you any distress?; The loss of all their money left the family in acute distress.) fortvilelse, bedrøvelse, smerte2) (a cause of sorrow: My inability to draw has always been a distress to me.) bekymring, skuffelse2. verb(to cause pain or sorrow to: I'm distressed by your lack of interest.) volde lidelse/bekymring, engste- distressinglybekymre--------nødIsubst. \/dɪˈstres\/1) elendighet, nød2) nødssituasjon, nødstilstand3) (om skip, fly) (havs)nød4) fattigdom5) smerte, sorg, fortvilelse, lidelse6) ( medisin) utmattelse, besvær7) ( jus) utpantning, utlegg, utleggsforretningin distress i nødlevy a distress (up)on gjøre utpantning hos ta pant iIIverb \/dɪˈstres\/1) sette i klemme, bringe i forlegenhet, gå hardt løs på2) utmatte, uttrette3) plage, pine, gjøre ulykkelig4) uroe, bekymre, forurolige5) ( jus) gjøre utpantning hos noen6) ( gammeldags) tvinge -
19 fatal
'feitl1) (causing death: a fatal accident.) dødelig2) (disastrous: She made the fatal mistake of not inviting him to the party.) skjebnesvanger, ødeleggende•- fatally- fatalityskjebnesvangeradj. \/ˈfeɪtl\/1) dødelig, dødbringende, med dødelig utgang, livsfarlig, livstruende, fatal2) ulykkesbringende, skjebnesvanger, ødeleggende, ulykkelig, fatal3) skjebne-, uunngåelig4) ( gammeldags) profetiskfatal accident dødsulykkefatal to skjebnesvanger for, ødeleggende forthe fatal shears ( poetisk) dødens saksthe fatal sisters ( mytologi) skjebnegudinnene, nornenethe fatal thread livstråden -
20 hot
hot1) (having or causing a great deal of heat: a hot oven; That water is hot.) varm, het2) (very warm: a hot day; Running makes me feel hot.) ubehagelig varm3) ((of food) having a sharp, burning taste: a hot curry.) krydret, sterk4) (easily made angry: a hot temper.) hissig, heftig5) (recent; fresh: hot news.) (rykende) fersk•- hotly- hot air
- hot-blooded
- hot dog
- hotfoot
- hothead
- hotheaded
- hothouse
- hot-plate
- be in
- get into hot water
- hot up
- in hot pursuit
- like hot cakeshet--------varmIverb \/hɒt\/ (britisk, hverdagslig)1) varme, gjøre varm2) bli varm, varmes3) gjøre aktiv, gjøre livlig, gjøre spennende4) bli aktiv, bli livlig, bli spennende5) gjøre farlig6) bli farlighot it up for somebody ( slang) gjøre det hett for noen, gjøre helvete hett for noenIIadj. \/hɒt\/1) varm, het• hot milk2) ( om person) som føler seg varm3) ( matlaging) sterk, brennende, skarp• hot foodsterkt krydret mat, sterk matpepperen svir\/brenner på tungen4) hissig, ilter, oppfarende5) ( hverdagslig) opphisset, kåt6) ( hverdagslig) sexy, tiltrekkende7) ( om farge) dyp, intens, sterk, kraftig8) ( hverdagslig) gunstig, fordelaktig, heldig9) ( slang) voldsom, heftig, kraftigen heftig\/voldsom kamp13) (hverdagslig, om informasjon) svært pålitelig14) populær, in, på moten, salgbar, etterspurt15) fremgangsrik, suksessrik, populær18) (jakt, om spor) friskt, ferskt20) (sport, spill, om spiller) svært dyktig21) (spill, lek) nær målet, nær svaret, nesten riktig22) ( om deltaker i løp eller konkurranse) som er storfavoritt23) (ballspill, om et slag, en retur e.l.) hard, vanskelig for motparten å håndtere24) (om musikk, særlig jazz) hot (sterkt rytmisk og følelsesladet), het, fengende, heftig25) (slang, om tyvegods) forklaring: spesielt lett identifiserbart og dermed vanskelig å omsette26) (slang, om person) ettersøkt, etterlyst, jaget av politiet28) ( om bil eller motor) trimmet31) ( elektronikk) strømførende, sterkstrøms-32) (britisk, hverdagslig) nylig utstedt (om statskasseveksel)become too hot for somebody ( overført) begynne å brenne under føttene på noenblow hot and cold se ➢ blow, 4boiling hot kokende varm, kokvarmbroiling hot stekende hetburning hot brennende het, brennhetget hot over something hisse seg opp over noego hot and cold (all over) kaldsvettehave a hot time ( hverdagslig) gå hett for seg, gå varmt for segbe hot føle seg varmbe hot and bothered være bekymret, være sint, være irriterthot and hot rykende varm, kokende varma hot chase en vill jakthot colours intense farger, sterke fargerbe hot for eller be hot on something ivre for, være entusiastisk for, være tent på, være begeistret forhot news hete nyheter, het nyhethot off the press ( hverdagslig) fersk fra trykkerietbe hot on something være streng, være hard, være nådeløsvære begeistret for noe, ha entusiasme for noe, være tent på noehan er sportsbilentusiast\/ han vet mye om sportsbilervite mye om noe, være kunnskapsrik i noehot on the trail på rett spor hakk i hælhot pace voldsomt tempo, hardt tempohot rhythms heftige rytmerhot temper voldsomt temperament, hissig temperamenthot tip hett tipshot under the collar sint, irritertin hot haste i et oppjaget tempomake it hot for somebody ( hverdagslig) gjøre livet surt for noen, trakassere noen, gjøre det hett for noennot so hot ingenting å rope hurra for, midt på treet, sånn passesell like hot cakes selge som varmt hvetebrødIIIadv. \/hɒt\/1) ( britisk) hardt, grundig, strengt2) ivrig, med ivergive somebody it hot gå hardt til verks (mot noen)
См. также в других словарях:
The Neverhood — Box art of The Neverhood Developer(s) The Neverhood, Inc. Publisher(s) … Wikipedia
The Saint of Dragons — is a fantasy novel by Jason Hightman. It is his first book and the first of a series, the second of which is called Samurai. PremiseThe premise of the novel is that Dragons (also known as Serpents, Serpentines, Pyrothraxes or Draconians) are in… … Wikipedia
The Guardian Cycle — is a series of five adult contemporary fantasy novels by Julia Gray.Novels# The Dark Moon (2001) # The Jasper Forest (2001) # The Crystal Desert (2002) # The Red Glacier (2003) # Alyssa s Ring (2003)ettingThe setting for the books is the… … Wikipedia
Strive to Survive Causing the Least Suffering Possible — Infobox Album | Name = Strive To Survive Causing Least Suffering Possible Type = Album Artist = Flux of Pink Indians | Released = 1983 Recorded = Genre = Anarcho Punk Label = Spiderleg Records Producer = Reviews =| Last album = This album =… … Wikipedia
The Amanda Show — Format Sketch comedy Variety show Created by Dan Schneider Starring Amanda Bynes … Wikipedia
The Legend of Zorro — Directed by Martin Campbell Produced by Steven Spielberg … Wikipedia
The Old Man and the Lisa — The Simpsons episode Mr. Burns gives Lisa her first cut of his profits Episode no. 174 Prod. code … Wikipedia
The Cursed Videotape — is a fictional item in the series of books and films. Seemingly a normal home recorded videotape, the tape carries a curse that will kill anyone who watches it, within seven days (thirteen days in the television series). In the earlier Japanese… … Wikipedia
The Aryan Brotherhood in Oz — The Aryan Brotherhood in the TV series Oz is a gang of white supremacist inmates led by Vernon Schillinger. OverviewThroughout the series, they have a feud with the Muslim inmates, inmate Tobias Beecher and several others who come across their… … Wikipedia
The Nature of Rationality — is an exploration of practical rationality written by Robert Nozick and published in 1993. It views human rationality as an evolutionary adaptation. Its delimited purpose and function may be responsible for biases and blind spots, possibly… … Wikipedia
The Trix — Winx Club character First appearance Welcome to Magix/More Than High School (4kids version) Voiced by Icy: Lisa Ortiz (4kids English), Elenor Noble (Rai English) Stormy: Suzy Myers (4kids English) (Stormy) Darcy: Caren Manuel (4kids English) … Wikipedia