-
61 say
sei 1. 3rd person singular present tense - says; verb1) (to speak or utter: What did you say?; She said `Yes'.) si, erklære, uttrykke2) (to tell, state or declare: She said how she had enjoyed meeting me; She is said to be very beautiful.) si, uttale; sies3) (to repeat: The child says her prayers every night.) si fram, be4) (to guess or estimate: I can't say when he'll return.) si, anslå, tippe2. noun(the right or opportunity to state one's opinion: I haven't had my say yet; We have no say in the decision.) ha noe å si; si sin mening- saying- have
- I wouldn't say no to
- let's say
- say
- say the word
- that is to saybefale--------siIsubst. \/seɪ\/utsagn, replikk, ordhave a say ha noe man skulle ha sagthave one's say eller say one's say si sin mening, si hva man har på hjertet, synge uthave the last say ha siste ord i sakenhear say høre (at det sies), høre rykte omII1) si sin mening• well said!2) forklare, påstå, erklære, oppgi3) si sin mening, mene, synes4) si, vite5) stå• what does the letter say?6) uttale, si• how do you say that in Norwegian?7) lese, be8) ( om anslag) omtrent, sånn cirka, la oss si• a few of them, say a dozen, agreednoen få av dem, la oss si et dusin, var enige• he is, say, fifty9) si meg, hør her• say, do you want one of these?hør her, vil du ha en av disse?10) (amer., i utrop) det får en si!, maken!, nei men!• say, that's a pretty dress!all said and done eller when\/after all is said and done når alt kommer til alt, til sjuende og sistbe free to say innrømmeeasier said than done eller sooner said than done lettere sagt enn gjortgo without saying si seg selv, være selvsagtI'll say! det skal være sikkert og visst! jammen, sannelig, gjett om• I'll say she was furious!I say sier du det?, det kan du ikke mene! ( gammeldags) hør nå her, si meg• I say, have you ever seen this animal before?si meg, har du noen gang sett dette dyret før?(gammeldags, noe overraskende eller gledelig) jammen!, nei men!, det får en si!, sannelig!no saying ikke godt å sino sooner said than done som sagt, så gjortnothing to say ikke noe å si, ikke noe å snakke omnot to say for ikke å si• he is chubby, not to say fathan er lubben, for ikke å si fetegentlig ikkesay about\/of si angående\/omsay against tale imotsay a good word for someone\/something legge inn et godt ord for noe\/noensay for oneself si til sitt forsvar• have you nothing to say for yourself?være stille, være ordknappsaying and doing are (two) different things eller saying is one thing and doing is another det er lettere sagt enn gjortsaying that eller so saying med disse ord(ene)say one's prayers be, lese sine bønner be aftenbønnsay over lese opp fra hukommelsen, si utenatsay something again si noe igjen, gjenta noe skrive opp noe• you can say that again!say something for tale for, tale til fordel forsi noe til fordel forsays who? ( slang) hvem sier det?, hvem har sagt det?say the word si ifra• you only have to say the word!say to si tilsay to oneself si til seg selvsay when! (hverdagslig, ved servering av mat eller drikke) si stoppsomething to say en høne å plukkeso saying med disse ordto say nothing of for ikke å snakke omto say the least i det minste, mildt sagtthat is to say det vil si, dvs., nemligyou said it! (amer.) nettopp!, der sa du det!, nemlig! -
62 scarcely
1) (only just; not quite: Speak louder please - I can scarcely hear you; scarcely enough money to live on.) nesten ikke, knapt2) (used to suggest that something is unreasonable: You can scarcely expect me to work when I'm ill.) neppe, knaptknapt--------neppeadv. \/ˈskeəslɪ\/1) nesten ikke, bare så vidt2) knapt (nok), snaut (nok)3) neppe, så visst ikkescarcely anybody nesten ingen, knapt noenscarcely ever nesten aldri -
63 sense
sens 1. noun1) (one of the five powers (hearing, taste, sight, smell, touch) by which a person or animal feels or notices.) sans2) (a feeling: He has an exaggerated sense of his own importance.) følelse3) (an awareness of (something): a well-developed musical sense; She has no sense of humour.) sans for, følelse4) (good judgement: You can rely on him - he has plenty of sense.) (sunn) fornuft, vett5) (a meaning (of a word).) betydning6) (something which is meaningful: Can you make sense of her letter?) noe fornuftig/meningsfullt2. verb(to feel, become aware of, or realize: He sensed that she disapproved.) føle, merke, sanse- senselessly
- senselessness
- senses
- sixth senseforstand--------føle--------følelse--------kjenne--------sansIsubst. \/sens\/1) sans2) følelse, sans, -sans, -følelse3) vett, forstand, (sunn) fornuft, klokskaphun er en forstandig kvinne, hun har en god porsjon sunn fornufthan burde hatt bedre vett, han burde ha visst bedre4) mening, hensikt, vits• what is the sense of staying here?5) oppfatning6) betydning, forstand• in what sense are you using the word?7) stemning, holdning, felles oppfatning8) ( matematikk) retning, pilretningbring somebody to his senses få noen til å ta til fornuft, snakke noen til fornuftcome to one's senses komme til seg selv, få tilbake bevisstheten komme til fornuftcommon sense alminnelig folkevett, sunn fornuftgo out of one's senses miste forstanden, bli galin a broader\/wider\/larger sense i videre forstandin a limited\/narrow\/restricted sense i begrenset forstandin a literal sense i bokstavelig forstandin a sense på en måte, på sett og vis, forsåvidtbe in full enjoyment\/possession of one's senses være ved sine fulle femin more senses than one i mer enn én forstandbe in one's right senses være ved sine fulle fembe in one's senses med fornuften i beholdin the proper sense i egentlig forstandin the strict sense of the word i strengeste forstandlose one's senses miste besinnelsen miste bevissthetenmake sense gi mening, være forståelig, være fornuftigdet er ubegripelig, jeg fatter det ikkebli klok på• can you make sense of what he says?moral sense evne til å skille mellom rett og galt, moralbegrep, samvittighetout of one's senses fra vettet, fra sans og samling, galhan drev meg fra sans og samling, han gjorde meg galbe out of one's senses være fra vettet• are you out of your senses?er du fra vettet?, har du mistet forstanden?recover one's senses komme til sans og samling komme til bevissthet igjensee sense ta fornuften fangen, ta til fornuft, ta til vettetsense of følelse for\/av, fornemmelse avsense of direction retningssanssense of duty pliktfølelsesense of justice ( jus) rettsbevissthet, rettsoverbevisningsense of locality stedsanssense of occasion følelse for hva som passer seg (i visse situasjoner) evne til å utnytte en situasjonsense of propriety sans for det som passer seg, anstendighetsfølelsesense of smell luktesansthe sense of touch berøringssansena sixth sense en sjette sansspeak sense to somebody snakke fornuft med noentalk sense si noe fornuftigIIverb \/sens\/1) fornemme, kjenne, merke, føle, sanse, oppfatte2) ( hverdagslig) forstå, fatte3) ( militærvesen) observere -
64 sleep
sli:p 1. past tense, past participle - slept; verb(to rest with the eyes closed and in a state of natural unconsciousness: Goodnight - sleep well!; I can't sleep - my mind is too active.) sove2. noun((a) rest in a state of natural unconsciousness: It is bad for you to have too little sleep, since it makes you tired; I had only four hours' sleep last night.) søvn- sleeper- sleepless
- sleepy
- sleepily
- sleepiness
- sleeping-bag
- sleeping-pill / sleeping-tablet
- sleepwalk
- sleepwalker
- put to sleep
- sleep like a log/top
- sleep off
- sleep onsove--------søvnIsubst. \/sliːp\/søvndrop off to sleep sovne, falle i søvnget (off) to sleep sovne, få sove, falle i søvngo to sleep sovne, legge seg til å sove, falle i søvnlose sleep miste søvn, bli søvnløsput to sleep få til å sov(n)elegge til sengsavlive, ta livet avtalk during one's sleep snakke i søvnewalk during sleep gå i søvneII1) ( også overført) sove• did you sleep well?2) ha soveplass til, huse over natten, losjere3) ( overført) være inaktiv, holde seg i rosleep around ( hverdagslig) ligge med hvem som helst, være lett på trådensleep away sove bortsleep in ( om tjenestefolk e.l.) bo på arbeidsplassen forsove seg sove lenge (om morgenen)sleep like a log eller sleep like a top sove som en steinsleep off sove bort, sove utsleep on something ( overført) sove på noesleep out ( om tjenestefolk e.l.) ha eget bosted sove borte sove under åpen himmelsleep the sleep of the just sove den rettferdiges søvnsleep through the alarm sove mens vekkerklokken ringersleep with ( om samleie) ligge medsleep with one eye open sove lettsleep with one's fathers ( overført) ha gått til sine fedre, hvile i familiegraven -
65 such
1. adjective1) (of the same kind as that already mentioned or being mentioned: Animals that gnaw, such as mice, rats, rabbits and weasels are called rodents; He came from Bradford or some such place; She asked to see Mr Johnson but was told there was no such person there; I've seen several such buildings; I've never done such a thing before; doctors, dentists and such people.) slik; som; eller en liknende; sånn2) (of the great degree already mentioned or being mentioned: If you had telephoned her, she wouldn't have got into such a state of anxiety; She never used to get such bad headaches (as she does now).) slik, sånn3) (of the great degree, or the kind, to have a particular result: He shut the window with such force that the glass broke; She's such a good teacher that the headmaster asked her not to leave; Their problems are such as to make it impossible for them to live together any more.) slik, sånn4) (used for emphasis: This is such a shock! They have been such good friends to me!) slik, sånn, så2. pronoun(such a person or thing, or such persons or things: I have only a few photographs, but can show you such as I have; This isn't a good book as such (= as a book) but it has interesting pictures.) den som; som sådan- suchlike- such-and-such
- such as it isslik--------sånndeterm. \/sʌtʃ\/1) slik, sådan, sånn2) ( nedsettende) den slags3) lignende• tea, coffee and such drinkste, kaffe og lignende drikker4) ( i utbrudd) så• such big books!• we had such fun!5) så stor6) det7) i sitt slag8) den slags, sånt noe, sliktand such (like) og denslags, og slik(e), og lignendeas such som sådan(t)i egenskap av, i kraft avno such thing! absolutt ikke!, langt ifra!some such thing noe sånt, noe lignende, noe i den stilensuch a slik en\/ei\/et, slikesuch and such den og den, det og det, de og desuch another en likedan, makensuch a one slik en\/eisuch as sånn som( gammeldags) de som for eksempel, så somkjøretøy, for eksempel bilerslik somdet lille (som)such as it is sånn som det nå er, slik det nå erdu kan få min, selv om den ikke er mye å skryte av• the crowd, such as it was, soon dispersedflokken, liten som den var, spredte seg snart• the food, such as it was, was cheapmaten var ikke mye å skryte av, men den var iallfall billigsuch that slik at -
66 tab
tæb1) (a small flat piece of some material attached to, or part of, something larger, which stands up so that it can be seen, held, pulled etc: You open the packet by pulling the tab.) flik, klaff2) (a strip of material attached to a piece of clothing by which it can be hung up: Hang your jacket up by the tab.) hempe3) (a piece of material with a person's name or some other mark on it, attached to a piece of clothing so that its owner can be identified.) merkelapp, etikettmerkelappIsubst. \/tæb\/1) lapp, flik, klaff (til å trekke i)2) øreklaff3) stropp, hempe4) hank5) ( til å åpne brus- eller ølboks med) ring6) etikett, (lite) skilt, lapp, merkelapp7) ( på kartotekkort) fane, rytter8) kvittering, bong, kassalapp9) (militærvesen, på uniform) gradsbetegnelse, distinksjon10) ( hverdagslig) regning, notakeep tabs on eller keep a tab on holde øye med, sjekke, føre kontroll medIIsubst. \/tæb\/forkortelse for tablet (narkotika), tabulatorIIIverb \/tæb\/1) forsyne med lapp, sette lapp på2) ( spesielt amerikansk) holde øye med, sjekke3) ( spesielt amerikansk) betegne4) utpeke5) anslå, bestemme, fastsettetab as betegne som -
67 taste
teist 1. verb1) (to be aware of, or recognize, the flavour of something: I can taste ginger in this cake.) smake (av)2) (to test or find out the flavour or quality of (food etc) by eating or drinking a little of it: Please taste this and tell me if it is too sweet.) smake på3) (to have a particular flavour or other quality that is noticed through the act of tasting: This milk tastes sour; The sauce tastes of garlic.) smake (av)4) (to eat (food) especially with enjoyment: I haven't tasted such a beautiful curry for ages.) spise, smake5) (to experience: He tasted the delights of country life.) smake2. noun1) (one of the five senses, the sense by which we are aware of flavour: one's sense of taste; bitter to the taste.) smak2) (the quality or flavour of anything that is known through this sense: This wine has an unusual taste.) smak; bouquet3) (an act of tasting or a small quantity of food etc for tasting: Do have a taste of this cake!) smaksprøve4) (a liking or preference: a taste for music; a queer taste in books; expensive tastes.) smak5) (the ability to judge what is suitable in behaviour, dress etc or what is fine and beautiful: She shows good taste in clothes; a man of taste; That joke was in good/bad taste.) god smak•- tasteful- tastefully
- tastefulness
- tasteless
- tastelessly
- tastelessness
- - tasting
- tasty
- tastinesssmak--------smakeIsubst. \/teɪst\/1) smak, smakssans2) bismak3) forsmak4) ( overført) smak, sanshun har dyr smak \/ hun har dyre interesser5) smaksretning, mote6) smaksprøve, smakebit7) klunk, dråpe, skvettarbiter of taste se ➢ arbitera bad\/bitter\/nasty taste in the mouth ( også overført) en vond smak i munnen, en ubehagelig ettersmakbe to everyone's taste falle i smak hos alle bli satt pris på av allebe to somebody's taste falle i noens smak, være i noens smakeach to his taste eller everyone to his taste hver og en har sin smakgive somebody a taste of the whip la noen få smake piskenhave a taste of ha en (for)smak av smake tilin bad taste smakløs(t), usmakeligtaktløs(t)kritikkløs(t)in good taste smakfull(t) taktfull(t)a matter of taste en smakssaka taste for smak for, smak påtastes smak, interesse smak og behagto taste etter behag, etter smakIIverb \/teɪst\/1) smakejeg har ingen smak for tiden \/ jeg har mistet smakssansen for tiden2) smake av, smake på, prøvesmake, kjenne smaken av• can you taste anything special?3) få smake (på), få prøve (på), erfare4) få smak(en) på, få sans(en) for, liketaste blood få blod på tanntaste of smake (av), ha en (bi)smak avdet smaker salt \/ det har en (bi)smak av salt -
68 terminal
'tə:minəl 1. noun1) (a building containing the arrival and departure areas for passengers at an airport or one in the centre of a city or town where passengers can buy tickets for air travel etc and can be transported by bus etc to an airport: an air terminal.) terminal2) (a usually large station at either end of a railway line, or one for long-distance buses: a bus terminal.) endestasjon, terminal3) (in an electric circuit, a point of connection to a battery etc: the positive/negative terminal.) pol, kontakt4) (a device linked to a computer by which the computer can be operated.) terminal2. adjective((of an illness etc) in the final stage before death: This ward is for patients with terminal cancer.) uhelbredeligIsubst. \/ˈtɜːmɪnəl\/1) slutt(del), avslutning, endepunkt, spiss2) grense3) sluttstasjon, endestasjon, terminal4) ( elektrisistet) klemme, kabelfeste5) ( elektrisistet) pol6) ( EDB) terminalIIadj. \/ˈtɜːmɪnl\/1) slutt-, ende-, topp-, ytterst, ytter-, avsluttende, siste2) grense-3) ( botanikk) endestilt (dannet i spissen av en gren eller stilk)4) termin-5) ( medisin) dødelig, uhelbredelig, i siste stadiumterminal ward se ➢ ward, 1 -
69 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
70 type
I noun(a kind, sort; variety: What type of house would you prefer to live in?; They are marketing a new type of washing powder.) typeII 1. noun1) ((a particular variety of) metal blocks with letters, numbers etc used in printing: Can we have the headline printed in a different type?) skrifttype2) (printed letters, words etc: I can't read the type - it's too small.) skrift2. verb(to write (something) using a typewriter: Can you type?; I'm typing a letter.) skrive på maskin, taste inn- typing- typewriting
- typist
- typewriterskrift--------slagIsubst. \/taɪp\/1) type, art, slag, sort2) -type, -lignende3) (typisk) representant, (ur)type4) ( hverdagslig) individ, type, fyr5) symbol, sinnbilde6) ( typografi) type, skrift(type), stil7) ( typografi) trykk8) ( typografi) satsdesignation of type typebetegnelseextra bold type ( typografi) fet skriftin large type ( typografi) med store typer, med stor skriftmovable types ( typografi) løse typerrun true to type være typeektesize of type ( typografi) skriftgradIIverb \/taɪp\/1) skrive på maskin2) være et typisk eksempel på, eksemplifisere3) symbolisere4) ( medisin) typebestemme5) forklaring: stadig gi skuespiller samme type rollertype out skrive ut (på maskin e.l.)type up renskrive (på maskin e.l.) -
71 under
1. preposition1) (in or to a position lower than, or covered by: Your pencil is under the chair; Strange plants grow under the sea.) under2) (less than, or lower in rank than: Children under five should not cross the street alone; You can do the job in under an hour.) under, mindre enn3) (subject to the authority of: As a foreman, he has about fifty workers under him.) under4) (used to express various states: The fort was under attack; The business improved under the new management; The matter is under consideration/discussion.) under2. adverb(in or to a lower position, rank etc: The swimmer surfaced and went under again; children aged seven and under.) under, ned(e)- under-underIadv. \/ˈʌndə\/1) (neden)under2) under vann3) ( om narkose) borte, bevisstløsas under i likhet med nedenståendedown under se ➢ downgo under synke mislykkes ( ved narkose) miste bevissthetenunder way i gangIIprep. \/ˈʌndə\/1) ( om posisjon eller retning) under, innunder, bortunder, oppunder, inn under, bort under, opp under, innenfor, nedenfor, foran, ved foten av, i skyggen av2) (om dominans, autoritet eller kontroll) under, bundet av, hos• everything's under control!• I can't say anything, I'm under a vowjeg kan ikke si noe, jeg er bundet av et løfte3) (om lover, regler og avtaler) i samsvar med, etter, i henhold til4) ( om kategorisering) under, på5) (om beløp, tall eller norm) under, mindre enndette brevet er datert den 5.6) ( om prosess eller tilstand) under, ispørsmålet som ble diskutert, var svært ømtålig7) ( landbruk) tilsådd med, beplantet med -
72 wear
weə 1. past tense - wore; verb1) (to be dressed in or carry on (a part of) the body: She wore a white dress; Does she usually wear spectacles?)2) (to arrange (one's hair) in a particular way: She wears her hair in a pony-tail.)3) (to have or show (a particular expression): She wore an angry expression.)4) (to (cause to) become thinner etc because of use, rubbing etc: This carpet has worn in several places; This sweater is wearing thin at the elbows.)5) (to make (a bare patch, a hole etc) by rubbing, use etc: I've worn a hole in the elbow of my jacket.)6) (to stand up to use: This material doesn't wear very well.)2. noun1) (use as clothes etc: I use this suit for everyday wear; Those shoes won't stand much wear.) klær, tøy2) (articles for use as clothes: casual wear; sportswear; leisure wear.) -klær, -tøy3) ((sometimes wear and tear) damage due to use: The hall carpet is showing signs of wear.) slitasje4) (ability to withstand use: There's plenty of wear left in it yet.) slitestyrke; noe å slite på•- wearable- wearer
- wearing
- worn
- wear away
- wear off
- wear out
- worn outantrekk--------bruk--------bæreIsubst. \/weə\/1) bruk• what do you have in wear?2) ( spesielt i sammensetning) -klær, -tøy• do you have travel wear?3) slitasje4) holdbarhet, slitestyrkebe the worse for wear være sliten, være medtatt være såretfair wear and tear normal slitasjefor everyday wear til hverdagsbrukhave seen hard wear ha vært med i mange år, være godt brukt, være slitt, ha sett bedre dagerthe worse for wear slitt, medtatt (også overført)wear and tear slitasje, tidens tann• does it show (signs of) wear and tear?II1) ha på seg, være kledd i, bære• what shall I wear?• she always carries her gloves, she never wears themhun har alltid hanskene i hånden, hun har dem aldri på seg2) kle seg i, bruke, gå med• do you wear lipstick?3) ha, vise4) ( også overført) slite (på), tære (på)• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg ut5) slites, bli slitt6) trampe på, kjøre opp, grave (ut)7) (britisk, hverdagslig) finne seg i, gå med på, tolererehan løy for meg, men det fant jeg meg ikke i8) ( sjøfart) føre (flagg)9) holde, tåle, vare10) ( hverdagslig) holde (stikk)wear away slite bort\/ned, utslette, stryke utinskripsjonen er slitt bort fortæres, svinne hen, forsvinne, ta slutttålmodigheten hennes begynte å ta slutt fordrive, få til å gå, slepe seg av stedwear down slite(s) ned, slite(s) ut\/bort• do you want this worn down table?hælene mine er nedslitt på den ene siden trette(s) ut, slite på\/ut, bli utslittbryte(s) ned, overvinnewear off gå over, gi seg, avtaslite(s) av• as the century wore on, nothing changedetter som århundret slepte seg av sted, ble ingenting forandretwear oneself to a shadow slite seg fullstendig utwear oneself to death slite seg i hjel• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg i hjelwear one's heart on one's sleeve stille sine følelser til skuewear on somebody gå noen på nervene, irritere noenwear out slite(s) ut\/ned, forbruke, gjøre slutt på• did you wear out your clothes?trette ut, utmatte, slite utfordrive, få til å gå, slepe avstedwear out one's welcome trekke for store veksler på folks gjestfrihet, bli for lengewear something into holes slite hull på noewear something thin bruke noe til det er tynnslittwear something to rags slite noe helt utwear something well kle noewear the trousers ( overført) være herre i husetwear thin bli tynnslitt( overført) (begynne å) bli gjennomsiktig, (begynne å) ta slutt, (begynne å) bli tynnslittwear through slite igjennom, slite hull på, slite avwear well holde bra, være holdbar, være slitesterk holde seg godtIII( sjøfart) dreie av, svinge, kuvende -
73 with
wið1) (in the company of; beside; among; including: I was walking with my father; Do they enjoy playing with each other?; He used to play football with the Arsenal team; Put this book with the others.) med, på2) (by means of; using: Mend it with this glue; Cut it with a knife.) med3) (used in expressing the idea of filling, covering etc: Fill this jug with milk; He was covered with mud.) med, av4) (used in describing conflict: They quarrelled with each other; He fought with my brother.) med5) (used in descriptions of things: a man with a limp; a girl with long hair; a stick with a handle; Treat this book with care.) med6) (as the result of: He is shaking with fear.) av7) (in the care of: Leave your case with the porter.) hos8) (in relation to; in the case of; concerning: Be careful with that!; What's wrong with you?; What shall I do with these books?) med9) (used in expressing a wish: Down with fascism!; Up with Manchester United!) medav--------medprep. \/wɪħ\/, foran ustemt konsonant også: \/wɪθ\/1) (om samhørighet, følge eller retning) med, i selskap med, sammen med, samt, og, til, i• come with us!• John, with his two brothers, arrived laterJohn, samt hans to brødre, kom senere2) (om (karakteristisk) trekk, klesplagg e.l.) med3) ( om middel eller materiale) med, for, av4) (om holdning, behandling eller fremgangsmåte) med, mot, på5) ( om ansvar) til, hos, for• leave it with me!6) ( om nærhet eller forhold) hos, her hos, blant, (i likhet) med, når det gjelder, for• what does she want with me?når det gjelder ham, kan du aldri vite• we must conclude, with her, that the forecast was optimisticvi må, i likhet med henne, konkludere med at prognosen var optimistisk7) ( om samtidighet) med, i takt med, i proporsjon med8) ( om ansettelse eller tjenesteforhold) for, hos• he works with Smith & Co.han arbeider for Smith & Co.• Mr. Smith is no longer with usHr. Smith jobber ikke her lenger9) ( om årsak eller påvirkning) av, med10) (om strid, kontrast eller skille) mot, med11) ( om motsetning) (på) tross (av), med• I like her, with all her faultsbe with someone være enig med noen, støtte noen, holde med noen• are you with me?( hverdagslig) forstå hva noen mener, henge med• are you with me?with it ( hverdagslig) moderne, in våken, kvikk i tillegg, dessutenwith that\/this dermed, med det -
74 rely on
1) (to depend on or need: The people on the island relied on the supplies that were brought from the mainland; I am relying on you to help me.)2) (to trust (someone) to do something; to be certain that (something will happen): Can he rely on him to keep a secret?; He can be relied on; That is what will probably happen, but we can't rely on it.) -
75 abide
(to put up with; to tolerate: I can't abide noisy people.) utstå, fordra- abide byavvente--------stå1) (om regel, bestemmelse) overholde2) utstå (i nektende og spørrende setninger)3) ( litterært) avvente, vente (på)4) ( litterært) vedbli, forbli5) ( litterært) oppholde seg, ha opphold, boabide by (om regel, bestemmelse) overholde, stå ved, rette seg etter -
76 beat
past tense; see beathjerteslag--------puls--------rytme--------slagIsubst. \/biːt\/1) rytme, (taktfaste\/regelmessige) slag\/lyder, trommeslag, dunking, takt, taktslag, taktdel2) distrikt, (interesse)område, patruljeringsområde (for politimann)3) ( fysikk) svevning4) ( radio) svingning5) (avisspråk, amer.) fin nyhet, godbit, sensasjon6) forkortelse for beatnik, beatnik-beat frequency støtfrekvens, beatfrekvensbeat poet beatnikpoetII1) slå, piske, hamre2) ( matlaging) vispe, piske3) slå, beseire, overvinne, overgå4) (amer., slang) snyte5) ( om rytme) banke, slå, tromme6) (etter vilt, under klappjakt) drive7) ( om regn) slå, piske, tromme8) forbløffe, være uforståelig for9) (om solen, også beat down) stekebeat about ( sjøfart) krysse (opp) mot vindenbeat about for ( overført) lete etterbeat about the bush gå som katten rundt\/om den varme grøtenbeat a path\/trail gå opp en sti, gå oftebeat a retreat gå til retrett, trekke seg raskt tilbakebeat eggs piske eggbeat it! ( slang) stikk!, forsvinn!beat off slå tilbakebeat one's breast slå seg på brystetbeat somebody to a frazzle se ➢ frazzle, 1beat someone out of something (amer., slang) snyte noen for noebeat someone to it komme noen i forkjøpetbeat someone to somewhere komme frem før noenbeat the air slå i luften gjøre noe til ingen nyttebeat the streets ( hverdagslig) gå gate opp og gate nedbeat time slå takten, trampe takten, klappe taktenbeat up ( hverdagslig) jule opp, mishandlecan you beat it\/that? ( hverdagslig) har du hørt på maken!, slå den!if you can't beat them, join them man må tute med de ulver som er uteIIIadj. \/biːt\/( hverdagslig) utmattet, utkjørt, slått ut -
77 begin
bi'ɡinpresent participle - beginning; verb(to come or bring, into being, to start: He began to talk; The meeting began early.) begynne- beginner
- to begin withbegynne--------startebegynne (på)begin by doing begynne med å gjørebegin something begynne på noebegin to do something eller begin doing something begynne å gjøre noebegin with something begynne med noecan't begin to do something være helt ute av stand til å gjøre noeto begin with for det første til å begynne medwell begun is half done vel\/godt begynt er halvt fullendt -
78 best
best 1. adjective, pronoun((something which is) good to the greatest extent: the best book on the subject; the best (that) I can do; She is my best friend; Which method is (the) best?; The flowers are at their best just now.) best2. adverb(in the best manner: She sings best (of all).) best3. verb(to defeat: He was bested in the argument.) overgå, beseire- best man- bestseller
- the best part of
- do one's best
- for the best
- get the best of
- make the best of it Isubst. \/best\/1) best, finest2) fordel3) beste klær, finklær4) ( sport) rekord, bestenoteringall the best ha det så bra, lykke til, mange hilsenerat best i beste fallat one's best på sitt beste, som best, i storformbest of all aller best, det aller bestebe best of friends være bestevennerdo one's very best gjøre så godt man kan, gjøre sitt aller bestefor the best i beste hensikt med det beste resultatget six of the best ( hverdagslig) få seks slag, få julingget\/have the best of someone få overtaket på noenbe in the best of health være i toppform, være ved god helselook one's best se godt utmake the best of something gjøre det beste ut av noe, få mest mulig ut av noebe one of the best være hyggelig, være grepahan er en hyggelig kar \/ han er en grepa karto the best of one's ability etter beste evne, så godt man kanto the best of one's knowledge såvidt man vetIIverb \/best\/1) overvinne, slå2) overgå3) få overtaket overIIIadj. \/best\/bestbest part of det meste av, størsteparten avput one's best foot forward gjøre sitt besteIVadv. \/best\/mest, størst, høyestsomebody had best do something det er best at noen gjør noe, noen bør gjøre noe, noen må gjøre noe -
79 blame
bleim 1. verb1) (to consider someone or something responsible for something bad: I blame the wet road for the accident.) gi noe/noen skylden (for)2) (to find fault with (a person): I don't blame you for wanting to leave.) klandre, bebreide2. noun(the responsibility (for something bad): He takes the blame for everything that goes wrong.) skylddaddel--------dadle--------skyldIsubst. \/bleɪm\/1) skyld2) kritikk, klanderbear the blame eller take the blame bære ta på seg skyldenincur blame pådra seg kritikklay\/fix\/put\/throw\/cast the blame (up)on somebody legge skylden på noen, gi noen skyldenno blame attaches to him\/her det faller ingen skyld på ham\/henne, han\/hun er uskyldigIIverb \/bleɪm\/klandre, dadle, dømmebe to blame ha skylden, være skyldig, være ansvarligblame somebody for something eller blame something (up)on somebody legge skylden på noen for noe, laste noen for noehave only oneself to blame ha seg selv å takke, ha selv skyld i det som har hendtI can't blame eller I don't blame jeg vil ikke klandre..., jeg støtter...,... har min fulle sympati• she said she'll never ring him again, and I don't blame herhun sa at hun aldri vil ringe ham igjen, og det holder jeg med henne i -
80 blood
1) (the red fluid pumped through the body by the heart: Blood poured from the wound in his side.) blod2) (descent or ancestors: He is of royal blood.) ætt, slekt, opphav•- bloody
- bloodcurdling
- blood donor
- blood group/type
- blood-poisoning
- blood pressure
- bloodshed
- bloodshot
- bloodstained
- bloodstream
- blood test
- bloodthirsty
- bloodthirstiness
- blood transfusion
- blood-vessel
- in cold bloodblodIsubst. \/blʌd\/1) ( også overført) blod2) ( biologi) sevje, blod, saftdruens blod\/saft3) ( om slektskap) blod, herkomst4) ( gammeldags) laps, snobbbad blood ondt blod, fiendskapbe out for somebody's blood tørste etter noens blod, være ute etter skalpen til noen, være ute etter å ta noenblood and iron jern og blod, blodig kamp og våpenmaktblood is thicker than water blod er tykkere enn vannblood sport blodig\/voldsom sport (som jakt, hanekamp e.l)blue blood blått blod, kongelig bloddraw blood tappe blod, årelate forårsake blødning, såre til blods ( overført) krenke dypt, såre dyptgive blood gi blod, være blodgiverhave blood on one's hands ha blod på hendene, få hendene besudlet med blod, være skyldig i blodsutgytelsein cold blood kaldblodig, med overlegg, med velberådd hulet blood årelate, tappe blodmake somebody's blood boil få noen til å se rødt, få noen til å koke av sinnenew blood eller young blood nytt blod, friskt blod, nye\/unge talenterone's own flesh and blood se ➢ flesh, 1pass blood ha blod i urinenrelated by blood slekt gjennom blodsbåndrun blood blø, dryppe av blodrun\/be in the blood ligge i blodet, ligge i slektensomebody's blood freezes\/runs cold blodet isner i årene på noen, det går kaldt nedover ryggen på noensomebody's blood is up\/boiling man koker\/freser av sinne\/opphisselsetaste blood ( hverdagslig) få smaken på noe• she was scared at first, but once she had tasted blood she wanted to do nothing elsehun var redd til å begynne med, men da hun fikk smaken på det, ville hun ikke gjøre annetyou can't get blood out of a stone hvor intet er, har keiseren tapt sin rettIIverb \/blʌd\/1) ( om hunder) gi smak på blod2) årelate3) ( hverdagslig) innvie, ta opp (som medlem)
См. также в других словарях:
Can — Can, v. t. & i. Note: [The transitive use is obsolete.] [imp. {Could}.] [OE. cunnen, cannen (1st sing. pres. I can), to know, know how, be able, AS. cunnan, 1st sing. pres. ic cann or can, pl. cunnon, 1st sing. imp. c[=u][eth]e (for cun[eth]e); p … The Collaborative International Dictionary of English
CAN — bezeichnet: einen meist männlichen Vornamen, siehe Can (Vorname) den alternativen Titel des deutschen Fernsehfilms „Wut“ von Züli Aladag, siehe Wut (Fernsehfilm) eine deutsche Rockband, siehe Can (Band) im Graffiti die Sprühdose (englisch für:… … Deutsch Wikipedia
can — noun. Can is the word generally used in BrE for the container when the contents are liquid (a can of beer / a can of soup). When the contents are solid, tin is more usual (a tin of beans / a tin of peaches) but can is used for this too in AmE.… … Modern English usage
CaN — bezeichnet: den männlichen Vornamen türkischen Ursprungs, siehe Can (Vorname) den alternativen Titel des deutschen Fernsehfilms Wut von Züli Aladag, siehe Wut (Fernsehfilm) die deutsche Rockband, siehe Can (Band) im Graffiti die Sprühdose… … Deutsch Wikipedia
Can — bezeichnet: den männlichen Vornamen türkischen Ursprungs, siehe Can (Vorname) den alternativen Titel des deutschen Fernsehfilms Wut von Züli Aladag, siehe Wut (Fernsehfilm) die deutsche Rockband, siehe Can (Band) im Graffiti die Sprühdose… … Deutsch Wikipedia
Can. — bezeichnet: den männlichen Vornamen türkischen Ursprungs, siehe Can (Vorname) den alternativen Titel des deutschen Fernsehfilms Wut von Züli Aladag, siehe Wut (Fernsehfilm) die deutsche Rockband, siehe Can (Band) im Graffiti die Sprühdose… … Deutsch Wikipedia
Can-Am — Saltar a navegación, búsqueda Can Am es una empresa canadiense fabricante de motocicletas, subsidiaria de Bombardier Recreational Products, una empresa multinacional también de origen canadiense. Origen y desarrollo La empresa se originó en 1973 … Wikipedia Español
can — can1 [kan; , kən] v.aux. pt.could [ME < OE, 1st & 3d pers. sing., pres. indic., of cunnan, know, have power to, be able; common Gmc < IE base * gen , *gno > L gnoscere, KNOW; orig. meaning “to be able mentally or spiritually,” as… … English World dictionary
can — Ⅰ. can [1] ► MODAL VERB (3rd sing. present can; past could) 1) be able to. 2) used to express doubt or surprise: he can t have finished. 3) used to indicate that something is typically the case: he could be very moody. 4) be permit … English terms dictionary
Can — Cette page d’homonymie répertorie les différents sujets et articles partageant un même nom. {{{image}}} Sigles d une seule lettre Sigles de deux lettres > Sigles de trois lettres … Wikipédia en Français
can — vb Can, may are often confused in use. In its commonest sense can expresses ability, whether physical or mental {he can climb this pole} {he is only four, but he can read} {he will do it if he possibly can} {when Duty whispers low, thou must, the … New Dictionary of Synonyms