-
21 blood
1) (the red fluid pumped through the body by the heart: Blood poured from the wound in his side.) blod2) (descent or ancestors: He is of royal blood.) ætt, slekt, opphav•- bloody
- bloodcurdling
- blood donor
- blood group/type
- blood-poisoning
- blood pressure
- bloodshed
- bloodshot
- bloodstained
- bloodstream
- blood test
- bloodthirsty
- bloodthirstiness
- blood transfusion
- blood-vessel
- in cold bloodblodIsubst. \/blʌd\/1) ( også overført) blod2) ( biologi) sevje, blod, saftdruens blod\/saft3) ( om slektskap) blod, herkomst4) ( gammeldags) laps, snobbbad blood ondt blod, fiendskapbe out for somebody's blood tørste etter noens blod, være ute etter skalpen til noen, være ute etter å ta noenblood and iron jern og blod, blodig kamp og våpenmaktblood is thicker than water blod er tykkere enn vannblood sport blodig\/voldsom sport (som jakt, hanekamp e.l)blue blood blått blod, kongelig bloddraw blood tappe blod, årelate forårsake blødning, såre til blods ( overført) krenke dypt, såre dyptgive blood gi blod, være blodgiverhave blood on one's hands ha blod på hendene, få hendene besudlet med blod, være skyldig i blodsutgytelsein cold blood kaldblodig, med overlegg, med velberådd hulet blood årelate, tappe blodmake somebody's blood boil få noen til å se rødt, få noen til å koke av sinnenew blood eller young blood nytt blod, friskt blod, nye\/unge talenterone's own flesh and blood se ➢ flesh, 1pass blood ha blod i urinenrelated by blood slekt gjennom blodsbåndrun blood blø, dryppe av blodrun\/be in the blood ligge i blodet, ligge i slektensomebody's blood freezes\/runs cold blodet isner i årene på noen, det går kaldt nedover ryggen på noensomebody's blood is up\/boiling man koker\/freser av sinne\/opphisselsetaste blood ( hverdagslig) få smaken på noe• she was scared at first, but once she had tasted blood she wanted to do nothing elsehun var redd til å begynne med, men da hun fikk smaken på det, ville hun ikke gjøre annetyou can't get blood out of a stone hvor intet er, har keiseren tapt sin rettIIverb \/blʌd\/1) ( om hunder) gi smak på blod2) årelate3) ( hverdagslig) innvie, ta opp (som medlem) -
22 eye
1. noun1) (the part of the body with which one sees: Open your eyes; She has blue eyes.) øye2) (anything like or suggesting an eye, eg the hole in a needle, the loop or ring into which a hook connects etc.) øye, hekte, krok, ring3) (a talent for noticing and judging a particular type of thing: She has an eye for detail/colour/beauty.) øye, blikk2. verb(to look at, observe: The boys were eyeing the girls at the dance; The thief eyed the policeman warily.) kaste et blikk på, se på, øyne- eyeball- eyebrow
- eye-catching
- eyelash
- eyelet
- eyelid
- eye-opener
- eye-piece
- eyeshadow
- eyesight
- eyesore
- eye-witness
- before/under one's very eyes
- be up to the eyes in
- close one's eyes to
- in the eyes of
- keep an eye on
- lay/set eyes on
- raise one's eyebrows
- see eye to eye
- with an eye to something
- with one's eyes opensentrum--------øyeIsubst. \/aɪ\/1) ( anatomi) øye2) blikk, øye, oppsikt3) (om potet, om sommerfuglvinge) øye4) forklaring: noe som minner om menneskets synsorgan i form eller fasong, vanligvis i sammensetninger5) malje, ring, bøyle6) ( tau) løkke, bukt7) ( på økseskaft e.l.) skafthull8) ( sjøfart) baug, forstavn9) ( meteorologi) sentrum10) fotocelle11) (hverdagslig, også private eye) (privat)detektivbe all eyes gi udelt oppmerksomhet, følge nøye medan eye for an eye øye for øyeas far as the eye can see så langt øyet rekkerbefore\/under the (very) eyes of somebody rett foran øynene på noen, rett foran nesen på noenbe up to the\/one's eyes (in) something være i noe til opp over ørene, ha noe opp over ørene, være nedgravet i noeby (the) eyes etter øyemålclap\/lay\/set eyes on se påclose\/shut one's eyes to something se gjennom fingrene med, lukke øynene forcry one's eyes out gråte seg halvt i hjeldo somebody in the eye ( hverdagslig) ta noen ved nesenan eye for colours fargesansthe eye of the storm stormsentereyes front! ( militærvesen) se rett frem!, retning fremad!eyes left! ( militærvesen) se til venstre!get one's eyes in ( britisk) gjøre seg kjent medget one's eye in få et trenet øye, øve opp evnen til avstandsbedømmelsegive an eye to something holde et øye med noe, følge med på noegive somebody the (glad) eye ( hverdagslig) flørte med noenhave an eye for ha øye for, ha sans forhave an eye to\/on skjele til, se på ha i kikkerten, tenke på, streve etter, ha et godt øye til• he has an eye to\/on her moneyhave an eye to business ha forretningssanshave an eye to the main chance være om seghave eyes bigger than one's stomach\/belly magen blir mett før øynene(only) have eyes for (bare) ha øye forhave half an eye on something følge halvveis med, være ukonsentrerthave (all) one's eyes about one ha øynene med seghave one's eyes on ha et godt øye tilha i kikkerten, være ute etterse, ha øye påhook and eye ( søm) hektein the eyes of somebody i noens øyne, etter noens menigin the eye(s) of the law i lovens øynebe in the public eye være gjenstand for offentlig oppmerksomhet, være en offentlig personjudge by the eyes ta (noe) på øyemålkeep an eye (up)on holde øye med, passekeep an\/one's eye on the time passe på klokken, holde et øye med klokken, passe tidenkeep an eye out for holde utkikk etter, være oppmerksom påkeep one's eyes open\/peeled\/skinned ( hverdagslig) være på utkikk, ha øynene med seglive in the public eye leve et liv i offentlighetmake eyes at flørte med, blunke tilmind your eyes! ( hverdagslig) bruk øynene!, pass på!my eye! (gammeldags, hverdagslig) du store!never take one's eyes off ikke få øynene fra, ikke ta til seg øyneneopen one's eyes åpne øynene, sperre opp øynene ( overført) se klart, åpne øyneneopen somebody's eyes åpne noens øyne, få noen til å se klartprivate eye ( hverdagslig) (privat)detektivrun one's eye(s) over se gjennom, se over, gå gjennom, granske, fare over (med blikket)see eye to eye with somebody komme overens med noen, være enig med noensee something with half an eye se noe lett, tydelig kunne seset eyes on se (på)set one's eyes by holde av, skatte høyt, sette stor pris påset one's eyes on kaste sine øyne påstand eye to eye stå ansikt til ansiktstrike somebody's eyes ( overført) stikke noen i øynene, møte blikket til noenthere's more in\/to this than meets the eye det ligger noe mer bak dettethat's all my eye (and Betty Martin)! ( hverdagslig) i helsike heller!, den må du lenger ut på landet med!through the eye of the needle ( også overført) gjennom nåløyetto the eye tilsynelatendeturn one's eyes from ta øynene fra, vende blikket frabe under the eye of somebody være under noens oppsiktwhat the eye doesn't see, the heart doesn't grieve for\/over ( ordspråk) hva man ikke vet, har man ikke vondt avwhere are your eyes! er du blind!wink one's eye blunke (med det ene øyet)wink the other eye ( hverdagslig) lukke øynene for det helewipe one's eyes tørke tårenewipe somebody's eye ( slang) gi noen et blått øyewith a curious eye med et nysgjerrig blikk, forskende, våkenwith an eye to med hensyn til, med tanke på med den hensikt åwith one's eyes open ( også overført) med åpne øyneIIverb \/aɪ\/betrakte, mønstre, iaktta -
23 light
I 1. noun1) (the brightness given by the sun, a flame, lamps etc that makes things able to be seen: It was nearly dawn and the light was getting stronger; Sunlight streamed into the room.) lys2) (something which gives light (eg a lamp): Suddenly all the lights went out.) lampe, lys3) (something which can be used to set fire to something else; a flame: Have you got a light for my cigarette?) fyr(stikker)4) (a way of viewing or regarding: He regarded her action in a favourable light.) lys2. adjective1) (having light; not dark: The studio was a large, light room.) lys2) ((of a colour) pale; closer to white than black: light green.) lyse-3. lit verb1) (to give light to: The room was lit only by candles.) belyse2) (to (make something) catch fire: She lit the gas; I think this match is damp, because it won't light.) tenne på, ta fyr•- lighten- lighter- lighting
- lighthouse
- light-year
- bring to light
- come to light
- in the light of
- light up
- see the light
- set light to II1) (easy to lift or carry; of little weight: I bought a light suitcase for plane journeys.) lett2) (easy to bear, suffer or do: Next time the punishment will not be so light.) mild3) ((of food) easy to digest: a light meal.) lett4) (of less weight than it should be: The load of grain was several kilos light.) for lett5) (of little weight: Aluminium is a light metal.) lett6) (lively or agile: She was very light on her feet.) lett på foten7) (cheerful; not serious: light music.) lett, underholdende8) (little in quantity; not intense, heavy, strong etc: light rain.) lett, mild9) ((of soil) containing a lot of sand.) sandrik, lett•- lightly- lighten- light-headed
- light-hearted
- lightweight
- get off lightly
- make light of
- travel light III = light on - past tense, past participle lit [lit] - verb(to find by chance: While wandering round the town, we lit on a very cheap restaurant.)lett--------lys--------lyse--------opplyse--------tenne--------tennerIsubst. \/laɪt\/1) lys, belysning2) dagslys, dag3) tent lys, lampe, flamme4) fyr, varme, fyrstikk• may I have a light?5) (lys)skjær, (lys)skinn6) ( sjøfart) fyr, fyrlykt7) ( sjøfart) lanterne8) lysåpning, vindusåpning, vindusrute, (glass)rute (i drivhus e.l.)9) ( kunst) lysparti11) blikk, glimtbetween the lights i tussmørketbring to light ( spesielt overført) bringe for dagen, trekke frem i lysetby the light of i lyset fraby the light of nature intuitivt, umiddelbartcome to light ( spesielt overført) komme for dagen, bli kjentfalse lights vranglære falskt lysfast to light lysektefirst light gryning, demring, daggryflooded with light badet i lysgo out like a light (hverdagslig, om person) slokneget out of my light! ikke skygg for lyset!impervious to light ugjennomskinneligin a false light i et falskt lysin a good light i et godt lysin (the) light of i lys av, med kunnskap ompå bakgrunn av disse fakta \/ med dette for øyeleading light forklaring: person som er best i noe eller som fører an i utviklingen av noelight and shade lys og skyggethe light began to fail det begynte å skumrelære ( teater) rampelysnot see the matter in a particular light ikke se saken fra en bestemt sidenot worth a light ( hverdagslig) ikke verdt det duggplace something in a favourable light fremstille noe i et fordelaktig lysput on the light tenne lysetput out the light slokke lysetsee the light ( også see the light of day) se dagens lys, komme til verden, fødes offentliggjøres, publiseres, komme ut ( religion) bli frelst, bli vekket la seg overbevise, bli klar oversee the light at the end of the tunnel ( overført) se lyset i enden av tunnelenset light to sette fyr påshed\/throw light on ( overført) kaste lys over, bringe klarhet i, belyseshoot the traffic lights kjøre på rødt lyssit without a light sitte i mørketstand in one's own light ( også overført) skygge for seg selv, motarbeide seg selv, stå i veien for seg selvstand\/be in somebody's light stå i lyset for noen, skygge for noen ( overført) stå i veien for noenstrike a light! ( hverdagslig) du store!, i all verden!strike a light\/match tenne en fyrstikkII1) tenne, få fyr på2) tennes, ta fyr, begynne å brenne3) belyse, lyse opp4) lyse for, lyse noen (på vei), veilede, førelight a fire gjøre opp ild, tenne et bållight out lyse utlight to lyse tillight up tenne, tenne lyset( hverdagslig) tenne sigaretten, få fyr på pipen( overført) lyse oppIII1) ( om fugl) lande, sette seg, slå seg ned2) ( gammeldags) stige av, stige ut, stige ned3) komme over, treffe på, støte pålight along hjelpe til med å halelight from stige ned fralight into ( hverdagslig) angripe, skjelle ut, gå løs på, overfallelight upon støte på, treffeIVadj. \/laɪt\/lys, opplystlight blue lyseblåttVadj. \/laɪt\/1) lett, svak, forsiktig, mild, lett-2) for lett, ikke full vekt, undervektig3) lett lastet, lett4) ( sjøfart) uten last, tom5) ( militærvesen) lett, lettbevæpnet6) løs, sandete, lett7) ( om bakst) lett, luftig8) (om humør, stemninger e.l.) lett, lystig, munter9) ( om tåke) lett, tynn10) uviktig, ubetydelig, lett, svak11) tankeløs, lettsindig, flyktig, lettlevdhave a light touch se ➢ touch, 1light of lett påVIadv. \/laɪt\/lettget off light slippe lett unnatravel light reise med lett bagasje -
24 trim
trim 1. past tense, past participle - trimmed; verb1) (to cut the edges or ends of (something) in order to make it shorter and/or neat: He's trimming the hedge; She had her hair trimmed.)2) (to decorate (a dress, hat etc, usually round the edges): She trimmed the sleeves with lace.)3) (to arrange (the sails of a boat etc) suitably for the weather conditions.)2. noun(a haircut: She went to the hairdresser's for a trim.) stuss, trimming3. adjective(neat and tidy: a trim appearance.) ordentlig, nett, velstelt- trimly- trimness
- trimming
- in good trim
- in trimpynt--------redusere--------trimmeIsubst. \/trɪm\/1) stand, tilstand, orden2) form, kondis(jon)3) ( spesielt langs kantene på noe) utsmykning, pynt, dekorering4) ( på kjøretøy) pyntelister5) ( i kjøretøy) innredning6) utstyr, utrustning7) klipp(ing), stuss(ing), trimming8) beskjæring9) ( luftfart) trim10) (sjøfart, om skips dyptgående, oppmerket for og akter) amning, trim, styrlastighet11) (sjøfart, om seil) kantsettingget into trim sette i stand ( sport) få i form, komme i formout of trim (være) i uorden, (være) i dårlig stand ( spesielt sport) (være) ute av form, (være) i dårlig form ( sjøfart) ute av balanse ( sjøfart) feiltrimmet ( sjøfart) dårlig stu(v)etIIverb \/trɪm\/1) klippe, stusse, trimme2) beskjære, klippe til3) ( overført) skjære ned, redusere4) ( tømrerfag) hugge til, grovhugge, høvle til, grovhøvle5) pleie, skjøtte, passe, stelle, ta seg av, bringe i orden, pusse• can you trim the fire while I'm out?6) ( mekanikk) avgrate, skjegge, kantskjære, tilrette7) dekorere, smykke, pynte, garnere8) ( hverdagslig) banke, slå, beseire, danke ut9) ( hverdagslig) refse, irettesette, skjelle ut, ta ordentlig i skole10) ( hverdagslig) snyte, bedra, svindle14) ( overført) gå den gylne middelvei, kompromisse, tilpasse, innrette, vende kappen etter vinden, fisle, lefle• trim one's options according to...tilpasse meningene sine etter...trim down slanke seg, gå ned i vekttrim out skjære vekkIIIadj. \/trɪm\/1) nett, pen, ordentlig, sirlig2) i god stand, velordnet3) ( om person) slank (og fin), veltrent, velbygd, velformet4) ( gammeldags) velutrustet, velutstyrt, forberedttrim and tight fiks ferdig -
25 wash
woʃ 1. verb1) (to clean (a thing or person, especially oneself) with (soap and) water or other liquid: How often do you wash your hair?; You wash (the dishes) and I'll dry; We can wash in the stream.) vaske (seg)2) (to be able to be washed without being damaged: This fabric doesn't wash very well.) tåle vask, holde seg i vask3) (to flow (against, over etc): The waves washed (against) the ship.) skvulpe, skylle mot/over4) (to sweep (away etc) by means of water: The floods have washed away hundreds of houses.) skylle bort, hule ut2. noun1) (an act of washing: He's just gone to have a wash.) vask, stell2) (things to be washed or being washed: Your sweater is in the wash.) vask(etøy)3) (the flowing or lapping (of waves etc): the wash of waves against the rocks.) skvulp(ing), brus, bølgeslag4) (a liquid with which something is washed: a mouthwash.) -vann5) (a thin coat (of water-colour paint etc), especially in a painting: The background of the picture was a pale blue wash.) tynt lag, lavering6) (the waves caused by a moving boat etc: The rowing-boat was tossing about in the wash from the ship's propellers.) sjø, bølger•- washable- washer
- washing
- washed-out
- washerwoman
- washerman
- washcloth
- wash-basin
- washing-machine
- washing-powder
- washing-up
- washout
- washroom
- wash upvask--------vaskeIsubst. \/wɒʃ\/1) vask, vasking2) vask, vasketøy, skittentøy3) ( hverdagslig) vaskeri• did you send it to the wash?4) dønning, bølgeskvulp, bølgeslag, kjølvannsbølge5) (legemidler e.l) lotion, -vann• do you have a mouthwash?6) skyller, grisemat7) (hverdagslig, om drikke e.l.) skvip, søl8) (hverdagslig, overført) sludder, vrøvl9) ( geologi) vannerosjon, utvasking13) (amer.) tørt elveleie14) ( gruvedrift) malm16) ( metallurgi) plett, belegg, forgylling, forsølving, fornikling18) (murerfag, kjemi) slemming19) (børs, slang) fiktiv transaksjonin the wash til vask, på vaskIIverb \/wɒʃ\/1) vaske, skylle, bade2) vaske seg, skylle av seg3) vaske tøy4) ( om tøy e.l.) tåle vask, være vaskeekte5) ( om vann e.l.) skylle, strømme, fosse6) ( om vann e.l.) skylles, kastes, spyles7) ( om bølger e.l.) skylle mot, slå opp over, skylle inn over8) ( hverdagslig) duge, holde, stå sin prøve9) ( kjemi) vaske ut11) fukte, bløte, gjøre våt12) (kjemi, murerfag) vaske (ut), slemme14) (murerfag, maling) hvitte, kalke15) ( metallurgi) plettere, belegge, forgylle, forsølve, fornikle16) (børs, slang) foreta fiktivt kjøp og salgget washed vaske segwash ashore skylle i land, kaste i land, skylle opp på stranden skylles i land, kastes i land, skylles opp på strandenwash away vaske bort, spyle bort, skylle bort( overført) utslette, stryke utwash down vaske grundig, vaske nedskylle nedwash from renvaske frawash off vaske bort, vaske avgå bort i vask, mulig å vaske bort skylle bort, spyles bortwash one's dirty linen in public ( overført) foreta en offentlig skittentøyvaskwash one's hands vaske hendene ( forskjønnende) gå på toalettetwash one's hands of ( overført) toe sine hender, si fra seg ansvaret for, ikke ville ha noe mer å gjøre medwash out skylle ut, skylle bortregne bort( overført) glemme, utelukke• wash out the idea of going to the moon!( overført) sette en strek over, gi oppwash over skylle over, strømme over (murerfag, maling) kalke, hvitteIIIverb \/wɒʃ\/se ➢ separate, 3 -
26 border
'bo:də 1. noun1) (the edge of a particular thing: the border of a picture/handkerchief.) kant; bord2) (the boundary of a country: They'll ask for your passport at the border.) grense (område)3) (a flower bed round the edge of a lawn etc: a flower border.) kantbed2. verb((with on) to come near to or lie on the border of: Germany borders on France.) grense opp til; tangere3. noun(the border between one thing and another: He was on the borderline between passing and failing.) grensegrense--------kant--------randIsubst. \/ˈbɔːdə\/1) kant (av f.eks. mark), utkant, rand, bredd2) ( også overført) grense, grenseområde, grenseland3) ( håndarbeid) bord, brem4) list, ramme, innramning5) ( om blomsterbed) kantrabatt6) ( teater) soffittthe Border eller the Borders grensen mellom England og Skottland, grenseområdet mellom England og Skottlandon the border ved\/på grensenIIverb \/ˈbɔːdə\/1) kante, begrense, avgrense, innramme2) grense til, ligge like vedborder on\/upon ( også overført) grense til, stå på grensen til, nærme seg -
27 deep
di:p 1. adjective1) (going or being far down or far into: a deep lake; a deep wound.) dyp2) (going or being far down by a named amount: a hole six feet deep.) dyp, i dybden3) (occupied or involved to a great extent: He is deep in debt.) dyp, i stor grad4) (intense; strong: The sea is a deep blue colour; They are in a deep sleep.) dyp, mørke-5) (low in pitch: His voice is very deep.) mørk, dyp2. adverb(far down or into: deep into the wood.) dypt- deepen- deeply
- deepness
- deep-freeze 3. verb(to freeze and keep (food) in this.) fryse (inn), dypfryse- deep-sea- in deep waterdunkelIsubst. \/diːp\/1) dyp, dypt sted2) havdyp3) avgrunn, hullIIadj. \/diːp\/1) dyp (ned eller inn), dyptliggende2) bred3) vanskelig å fatte, uklar4) dypsindig5) dyptgående, grundig6) ( hverdagslig) listig, utstudert7) ( om lyd) dyp, dump, lav, mørk, fulltonig8) ( om farge) mørk, dyp, intensiv, mettet9) dyp, dypfølt, intensiv, umåteligdeep in dypt innviklet i, dypt involvert i, fordypet ideep in debt gjeld til oppover ørenedeep in love dypt forelsketdeep in thought i dype tankera deep one en dypsindig person en listig lømmeldeep pockets (amer., hverdagslig) romslig lommebok, (person som er) kilde til mye penger• there must be some deep pockets among your stockbroker friends?go off the deep end (amer., også jump off the deep end) forhaste seg ( hverdagslig) bli rasende, hisse seg oppbe in deep waters eller get into deep waters ( overført) være ute på dypt vann, komme ut på dypt vann, være i vanskeligheter, komme ut for vanskeligheterIIIadv. \/diːp\/( også overført) dypt, langtdeep down (in one's heart) innerst inne, i bunn og grunndrink deep drikke i store slurker -
28 field
fi:ld 1. noun1) (a piece of land enclosed for growing crops, keeping animals etc: Our house is surrounded by fields.) jorde, åker, eng2) (a wide area: playing fields (= an area for games, sports etc).) mark, slette, bane, område3) (a piece of land etc where minerals or other natural resources are found: an oil-field; a coalfield.) felt, leie4) (an area of knowledge, interest, study etc: in the fields of literature/economic development; her main fields of interest.) fagfelt/-område5) (an area affected, covered or included by something: a magnetic field; in his field of vision.) (magnet-/kraft)felt6) (an area of battle: the field of Waterloo; ( also adjective) a field-gun.) slagmark2. verb((in cricket, basketball etc) to catch (the ball) and return it.) gripe/stoppe (ballen) og returnere- fieldworkdisiplin--------felt--------flate--------flyplass--------jorde--------kule--------mark--------plan--------sfære--------slagmark--------slette--------åkerIsubst. \/fiːld\/1) jorde, åker, eng, mark, land2) felt, -felt, -plass• airfield3) område, fag(område)4) ( fysikk) felt5) ( militærvesen) felt, slagmark, slag6) ( sport) plass, baneidrettsplass \/ idrettsbane7) (sport, kollektiv) felt, deltakere8) (sport, cricket, baseball) utespiller, utelag9) (heraldikk, kunst e.l.) felt, bunn, bakgrunnback a horse against the field holde på en hest mot hele det øvrige feltetbring into the field føre i feltenfair field and no favour rettferdig behandlingfield of force kraftfeltfield of vision synsfelt, horisonthold the field holde skansen, ikke la seg beseirein the field ute på jordet i feltenin the field of politics på det politiske plankeep the field fortsette felttoget, holde standleft field (softball, baseball) venstre banedellose the field lide nederlagbe outside one's field ligge utenfor ens område, ikke være ens fagområdeplay the field gå ut med stadig nye mennesker av motsatt kjønnright field (softball, baseball) høyre banedelstudies in the field studier i felten, feltstudiertake the field dra i feltenwin the field gå av med seierenwork in the field arbeide på åkeren\/jordetIIverb \/fiːld\/1) (cricket, baseball) stoppe og returnere (ballen)2) ( sport) stille opp (et lag\/spillere)3) ( militærvesen) sette inn -
29 filter
'filtə 1. noun1) (a strainer or other device through which liquid, gas, smoke etc can pass, but not solid material: A filter is used to make sure that the oil is clean and does not contain any dirt; ( also adjective) filter paper.) filter2) (a kind of screening plate used to change or correct certain colours: If you are taking photographs in sun and snow, you should use a blue filter.) (lys-/farge)filter2. verb1) ((of liquids) to (become) clean by passing through a filter: The rain-water filtered into a tank.) filtrere, sive2) (to come bit by bit or gradually: The news filtered out.) sive ut•filterIsubst. \/ˈfɪltə\/1) filter (også fotografi og kjemi)2) sil, filterapparat3) (samferdsel, også filter signal) grønn pil (for svingende trafikk)IIverb \/ˈfɪltə\/1) filtrere, sile2) trakte (kaffe) (gjennom filter)3) filtreres, siles4) ( samferdsel) svinge av (fra stillestående fil)5) sive gjennomfilter into ta seg inn i, langsomt vinne innpass ifilter out (through) fjerne ved filtrering ta seg ut (igjennom)filter through ( også) sive gjennom, sno seg gjennom -
30 mix
miks 1. verb1) (to put or blend together to form one mass: She mixed the butter and sugar together; He mixed the blue paint with the yellow paint to make green paint.) blande2) (to prepare or make by doing this: She mixed the cement in a bucket.) blande sammen, mikse3) (to go together or blend successfully to form one mass: Oil and water don't mix.) blande seg4) (to go together socially: People of different races were mixing together happily.) komme sammen, omgås2. noun1) (the result of mixing things or people together: London has an interesting racial mix.) blanding2) (a collection of ingredients used to make something: (a) cake-mix.) blanding, røre•- mixed- mixer
- mixture
- mix-up
- be mixed up
- mix upblande--------blandingIsubst. \/mɪks\/1) blanding, sammenblanding2) ( matlaging) miks, blanding3) ( teknikk) miks, lydmiksing4) ( hverdagslig) forvirring, røre, rot5) ( hverdagslig) slagsmål6) ( film) overtoningIIverb \/mɪks\/1) blande (sammen), mikse (sammen), røre sammen2) ( ofte med nektelse) kunne blandes (sammen), kunne mikses (sammen)3) kombinere, forene4) (teknikk, om lyd) mikse5) ( film) overtone6) ( veterinærfag) krysse (raser)7) omgås, ha omgang med, vanke sammen, blande seg8) gå godt sammen, passe sammen, være forenligde går ikke bra sammen \/ de kommer ikke godt overensget (oneself) mixed up with the wrong people havne i dårlig selskapmix in være sosial, være omgjengelig, være harmoniskmix in society delta i selskapslivetmix it (up) ( hverdagslig) havne i slagsmål, begynne å slåssmix up forveksle, forbytte, blande sammen mikse sammenmixed up in involvert i, innblandet imix with somebody (amer.) komme på kant med noenmix with the world være ute blant folk -
31 moon
mu:n 1. noun1) (the heavenly body that moves once round the earth in a month and reflects light from the sun: The moon was shining brightly; Spacemen landed on the moon.) måne2) (any of the similar bodies moving round the other planets: the moons of Jupiter.) måne•- moonless- moonbeam
- moonlight 2. verb(to work at a second job, often at night, in addition to one's regular job: He earns so little that he has to moonlight.) jobbe svart- moonlit
- moon about/aroundmåne--------månelys--------måneskinnIsubst. \/muːn\/1) måne2) ( mest poetisk) måned3) (mest poetisk, også) måneskinnchange of the moon månedskiftefull moon fullmåneit's like crying\/asking for the moon eller it's baying the moon det er like vanskelig\/umulig som å hente ned månenthe man in the moon mannen i månennew moon nymåneonce in a blue moon en sjelden gang, aldribe over the moon være i den syvende himmelenpromise somebody the moon (and the stars) love noen gull og grønne skogershoot the moon ( slang) stikke uten å betalethere is a moon eller the moon is out det er måneskinnIIverb \/muːn\/ ( hverdagslig)1) drømme, drive2) vise baken til noenmoon (about\/around) drive dank, (gå omkring og) være giddesløs, vandre drømmende omkring, gå omkring med hodet i skyenemoon away drømme bort tiden, somle bort tidenmoon into each other's eyes stirre drømmende inn i øynene til hverandre -
32 ruin
'ru:in 1. noun1) (a broken, collapsed or decayed state: the ruin of a city.) ødeleggelse, ruin2) (a cause of collapse, decay etc: Drink was his ruin.) undergang, ruin3) (financial disaster; complete loss of money: The company is facing ruin.) ruin, undergang2. verb1) (to cause ruin to: The scandal ruined his career.) ødelegge, ruinere2) (to spoil; to treat too indulgently: You are ruining that child!) skjemme bort, ødelegge•- ruined
- ruins
- in ruinsruin--------ruinere--------øIsubst. \/ˈruːɪn\/1) ruin(er)2) ( overført) ødeleggelse, undergang, fall, ruin3) økonomisk ruin, konkurs4) ( overført) vrak, ruinbe\/lie in ruins ligge i ruinerbring ruin on bringe ulykke over, ruinerebring to ruin ruinere, styrte i avgrunnenfall into ruins falle i grus, falle i ruiner, forfallemother's ruin (britisk, gammeldags, spøkefullt) ginwork great ruin forårsake stor skadework somebody's ruin\/fall føre til noens fall\/ulykkeIIverb \/ˈruːɪn\/1) knuse, ruinere, bli ruinert2) skade, ødelegge, spolere3) svike4) skjemme bort (barn)ruin someone's hopes knuse håpet til noen -
33 background
1) (the space behind the principal or most important figures or objects of a picture etc: He always paints ships against a background of stormy skies; trees in the background of the picture.) bakgrunn2) (happenings that go before, and help to explain, an event etc: the background to a situation.) bakgrunn, forhistorie3) (a person's origins, education etc: She was ashamed of her humble background.) bakgrunn, opphavbakgrunnsubst. \/ˈbækɡraʊnd\/1) bakgrunn, bunn2) ( overført) bakgrunn, miljø, erfaring -
34 bar
1. noun1) (a rod or oblong piece (especially of a solid substance): a gold bar; a bar of chocolate; iron bars on the windows.) stang; barre, stykke, (fengsels)gitter, sprinkel2) (a broad line or band: The blue material had bars of red running through it.) stripe, strime3) (a bolt: a bar on the door.) bom, slå4) (a counter at which or across which articles of a particular kind are sold: a snack bar; Your whisky is on the bar.) bardisk, skranke5) (a public house.) bar, pub6) (a measured division in music: Sing the first ten bars.) takt; taktstrek7) (something which prevents (something): His carelessness is a bar to his promotion.) hindring8) (the rail at which the prisoner stands in court: The prisoner at the bar collapsed when he was sentenced to ten years' imprisonment.) skranke2. verb1) (to fasten with a bar: Bar the door.) sperre, stenge2) (to prevent from entering: He's been barred from the club.) stenge ute3) (to prevent (from doing something): My lack of money bars me from going on holiday.) (for)hindre, utelukke3. preposition(except: All bar one of the family had measles.) unntatt- barmaid- barman
- bar codebarIsubst. \/bɑː\/1) stang, søyle, bjelke, stolpe, barre, ribbe (også for høydehopp e.l.)2) ( på dør) bom, slå, tverrslå3) sandbanke, grunne4) hindring, sperre5) bar, (bar)disk6) ( jus) skranke i rettsal, domstol7) ( musikk) takt, taktstrek8) (av farge, lys e.l.) stripe, bånd, strek9) ( på medalje) stolpe (innebærer en dobbel utmerkelse)11) ( del av bissel) (munn)bittbar and bolt lås og slåbar of chocolate sjokoladeplatebar of soap såpestykkebar sinister ( heraldikk) symbol på utenomekteskapelig forholdbe called\/admitted to the Bar ( britisk) bli utnevnt til advokat, få advokatbevillingbe called within the Bar ( britisk) bli utnevnt til kongelig advokatbehind (prison) bars bak lås og slå, i fengselbe tried at the bar eller appear at the bar bli stilt for rettencoffee bar kaffebargo to the Bar ( britisk) bli advokatparallel bars ( turn) skrankestudy\/read for the Bar utdanne seg til advokat, studere justhe Bar ( britisk) advokatene, advokatstanden, advokatyrket ( i parlamentet) skranke (kun medlemmer kommer normalt innenfor)the prisoner at the bar den anklagede, arrestantentrial at bar rettssakIIsubst. \/bɑː\/(meteorologi, enhet for måling av lufttrykk) barIIIsubst. \/bɑː\/ eller croakerforklaring: en av flere fiskearter i ørnefiskfamilien, SciaenidaeIVverb \/bɑː\/1) sette bom for, stenge (med bommer), sperre2) lukke med slå3) avstenge, utestenge4) (for)hindre, utelukke5) forby6) utruste med stenger, utruste med striperbar oneself in stenge seg innebarred to the public stengt for allmenheten, ikke tilgjengelig for allmenhetenVprep. \/bɑː\/( spesielt britisk) unntatt, bortsett frabar none ingen unntak, uten unntakbar one unntatt én, med ett unntak -
35 boy
boi1) (a male child: She has three girls and one boy.) gutt2) (( as part of another word) a male (often adult) who does a certain job: a cowboy; a paper-boy.) -gutt•- boyhood- boyfriendsubst. \/bɔɪ\/1) gutt, guttunge, unggutt2) (gammeldags, nedsettende) (innfødt) tjener, forklaring: arbeider i koloniene, boybad boy rebell, enfant terribleboy! jøss!, søren også!• boy, isn't it hot!boys in blue ( slang) politimenn, politietboys will be boys gutter er (nå engang) gutterfrom a boy helt siden guttedagene, helt siden barndommen, allerede som guttjobs for the boys favorisering, nepotismeold boy tidligere elev\/student( hverdagslig) gammel mann, gamlinga wild boy en villbass, en villstyring -
36 buttonhole
noun (the hole or slit into which a button is put.) knapphullIsubst. \/ˈbʌtnhəʊl\/1) knapphull2) ( hverdagslig) knapphullsblomst, knapphullsbukettwith a buttonhole med en blomst i knapphulletIIverb \/ˈbʌtnhəʊl\/1) lage knapphull, sy knapphull, sy knapphullssting2) ( overført) slå kloen i, hake seg fast i (for å snakke med)• she buttonholed me at the bus stop and wanted to know everything about my holiday -
37 cloud
1.1) (a mass of tiny drops of water floating in the sky: white clouds in a blue sky; The hills were hidden in cloud.) sky2) (a great number or quantity of anything small moving together: a cloud of flies.) sverm3) (something causing fear, depression etc: a cloud of sadness.) skygge, slør, mørk sky2. verb1) ((often with over) to become cloudy: The sky clouded over and it began to rain.) bli overskyet, skye over, tykne til2) (to (cause to) become blurred or not clear: Her eyes were clouded with tears.) bli uklar/sløret3) (to (cause to) become gloomy or troubled: His face clouded at the unhappy news.) formørke, kaste en skygge over•- cloudy
- cloudburst
- under a cloudskyIsubst. \/klaʊd\/1) sky2) ( om insekter e.l.) sverm, sky3) ( i noe klart) uklarhet, grums4) ( overført) skygge, plett, mistanke, bekymring, sorga cloud on somebody's reputation en plett på noens rykteevery cloud has a silver lining etter regn kommer solskinn, over skyene er himmelen alltid blåon cloud nine\/seven ( hverdagslig) i den sjuende himmelunder a cloud upopulær, i unåde, under mistankeunder cloud i skyerup in the clouds eller have one's head in the clouds dagdrømme, være uten bakkekontaktIIverb \/klaʊd\/1) dekke med skyer2) mørkne, formørke, fordunkle, bli uklar, gjøre uklar3) ( overført) kaste (en) skygge over4) ( overført) flekke, sette en flekk på, plettecloud up\/over ( ofte) skye over, skye til, bli overskyet -
38 cold
kəuld 1. adjective1) (low in temperature: cold water; cold meat and salad.) kald2) (lower in temperature than is comfortable: I feel cold.) kald, kjølig3) (unfriendly: His manner was cold.) kald, kjølig, uvennlig2. noun1) (the state of being cold or of feeling the coldness of one's surroundings: She has gone to live in the South of France because she cannot bear the cold in Britain; He was blue with cold.) kulde2) (an illness with running nose, coughing etc: He has a bad cold; She has caught a cold; You might catch cold.) forkjølelse•- coldly- coldness
- cold-blooded
- cold war
- get cold feet
- give someone the cold shoulder
- give the cold shoulder
- in cold bloodkald--------kuldeIsubst. \/kəʊld\/1) ( også overført) kulde2) forkjølelsecatch (a) cold eller get a cold bli forkjøletcome in from the cold bli tatt inn i varmen, komme til heder og verdighet igjenleave out in the cold forsømme, gå for lut og kaldt vann ( også) fryse ut, holde utenforIIadj. \/kəʊld\/1) kald, frossen• feel\/be cold2) ( overført) følelsesløs, kald, kaldblodig, kjølig, hardhjertet, ufølsom3) ( atomteknikk) inaktiv, ikke-radioaktivcold as charity kald som stein, hard som steincold as ice se ➢ ice, 1cold comfort mager trøstcold feet ( også overført) kalde føttergive someone the cold shoulder gi noen en kald skulderin cold blood med kaldt blodknock someone cold slå noen bevisstløsleave someone cold ikke gjøre inntrykk påthrow\/pour cold water on (a proposal) avfeie, forkaste uten videre (f.eks. en plan) slå kaldt vann i blodet på, ta motet fraIIIadv. \/kəʊld\/ (amer., hverdagslig)1) helt, fullstendig, totalt2) perfekt -
39 dark
1. adjective1) (without light: a dark room; It's getting dark; the dark (= not cheerful) side.) mørk2) (blackish or closer to black than white: a dark red colour; a dark (= not very white or fair) complexion; Her hair is dark.) mørk3) (evil and usually secret: dark deeds; a dark secret.) mørk, dyster; hemmelig2. noun(absence of light: in the dark; afraid of the dark; He never goes out after dark; We are in the dark (= we have no knowledge) about what is happening.) mørke- darken- darkness
- keep it darkgretten--------muggen--------mutt--------mørk--------mørke--------natt--------tverrIsubst. \/dɑːk\/1) mørke2) mørk farge, mørkt parti3) ( overført) uvitenhet, uvisshetafter dark etter mørkets frembrudda shot\/stab in the dark et skudd i blindeat dark i skumringenbe afraid of the dark være mørkreddbefore dark før mørkets frembruddbe in the dark about være uvitende omIIadj. \/dɑːk\/1) mørkdet begynner å skumre \/ det begynner å bli mørkt2) ( brukt i sammensetninger) mørke-3) ( overført) mørk, svart, dyster, skummel4) ( overført) dunkel, fordekt, dyp, hemmelig, hemmelighetsfull5) (gammeldags, om person) svevende i uvitenhet, famlende i mørke, uopplysta dark secret en vel bevart hemmelighetdark deeds mørkets gjerningerkeep dark ( hverdagslig) holde seg gjemtkeep dark about ( hverdagslig) holde tett medthe dark side ( overført) nattesiden, skyggesiden -
40 glossy
adjective (smooth and shining: The dog has a glossy coat.) blank, skinnende, glansfullglattIsubst. \/ˈɡlɒsɪ\/( hverdagslig) se ➢ glossy magazineIIsubst. \/ˈɡlɒsɪ\/se ➢ glossy printIIIadj. \/ˈɡlɒsɪ\/blank, skinnende, blankpolertglossy blue blåskimrende
См. также в других словарях:
Blue and Sentimental — Studioalbum von Ike Quebec Veröffentlichung 1962 Label Blue Note … Deutsch Wikipedia
Blue-and-white Swallow — In Rio Grande do Sul, Brazil Scientific classification Kingdom … Wikipedia
Blue and white — may refer to: * Blue and White, one of two official fight songs of Duke University * The national colors of El Salvador, Finland, Greece, Guatemala, Honduras, Israel, Micronesia, Nicaragua, San Marino, Somalia (see also List of countries by… … Wikipedia
Blue and Gray — Студийный альбом … Википедия
Blue and White (Duke fight song) — Blue and White is one of the two official fight songs of Duke University, along with Fight! Blue Devils, Fight! The lyrics and music were written by G.E. Leftwich, Jr. [http://library.duke.edu/uarchives/history/songs.html Duke Songs] ] Lyrics… … Wikipedia
Blue and Green Diamond — Localisation Coordonnées … Wikipédia en Français
Blue-and-yellow Tanager — Male of the black backed nominate subspecies Conservation status … Wikipedia
Blue-and-white Mockingbird — Conservation status Least Concern … Wikipedia
Blue-and-White Flycatcher — Conservation status Least Concern … Wikipedia
Blue and Green Lines (Cleveland) — 67 Blue: Van Aken 67A Green: Shaker A two car train passes through Shaker Square … Wikipedia
Blue-and-yellow Macaw — Taxobox name = Blue and yellow Macaw image caption = image width = 210px status = LC status system = iucn3.1 regnum = Animalia phylum = Chordata classis = Aves ordo = Psittaciformes familia = Psittacidae subfamilia = Psittacinae tribus = Arini… … Wikipedia