-
61 pipe
1. noun1) (a tube, usually made of metal, earthenware etc, through which water, gas etc can flow: a water pipe; a drainpipe.) rør, ledning2) (a small tube with a bowl at one end, in which tobacco is smoked: He smokes a pipe; ( also adjective) pipe tobacco.) pipe3) (a musical instrument consisting of a hollow wooden, metal etc tube through which the player blows or causes air to be blown in order to make a sound: He played a tune on a bamboo pipe; an organ pipe.) (bambus-/orgel-/sekke)pipe2. verb1) (to convey gas, water etc by a pipe: Water is piped to the town from the reservoir.) lede/legge i rør2) (to play (music) on a pipe or pipes: He piped a tune.) spille på fløyte3) (to speak in a high voice, make a high-pitched sound: `Hallo,' the little girl piped.) pipe•- piper- pipes
- piping 3. adjective((of a sound) high-pitched: a piping voice.) pipende, skjærende- pipeline
- piping hotblåse--------rørIsubst. \/paɪp\/1) rør, ledning, rørledning• gas pipe2) pipe, tobakkspipe3) ( musikk) pipe, fløyte, orgelpipe, sekkepipe (i flertall), panfløyte (i flertall)4) (gammeldags, spesielt om sang) stemme5) ( om fugl) sang, fløyt, fløyting, pipping, piping6) ( anatomi) luftrør7) (sjøfart, også boatswain's pipe) båtsmannspipe8) ( volummål for vin) pipe (britisk 477 liter)9) ( geologi) kraterrør11) ( metallurgi) lunker, pipedance to somebody's pipe danse etter noens pipefill a pipe stoppe en pipepipe of peace se ➢ peace pipepipes sekkepipe, panfløyteput that in your pipe and smoke it! enten du liker det eller ikke!, det får du finne deg i!IIverb \/paɪp\/1) spille, blåse, spille på fløyte (pipe, sekkepipe)2) ( om fugl) synge3) (om vind, kule e.l.) hvine4) ( elektronikk) overføre via kabel (f.eks. TV-program)5) legge i rør, lede i rør6) utstyre med rør7) (matlaging, om kake e.l.) pynte8) ( håndarbeid) besette med snorer, pynte med snorer9) ( sjøfart) pipe, gi signal med båtsmannspipe10) skrike ut, skrike frem11) (botanikk, om f.eks nelliker) formere med stiklingerpipe away (sjøfart, om skip) blåse avgangssignal forpiped music bakgrunnsmusikk fra høyttalerpipe one's eye gråte, grinepipe up ( hverdagslig) si noe plutselig, heve sin røst spille opp, stemme opp -
62 sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnIsubst. \/saʊnd\/1) lyd2) tone, klang3) ( dialekt) besvimelse4) ( overført) betydning, implikasjon5) ( gammeldags) bud, varsel6) ryktegive a hollow sound lyde hult, gi fra seg en hul lydlike the sound of one's own voice like å høre sin egen stemmeout of sound of utenfor hørevidde avsound archives fonotek, lydarkivsound reproduction lydgjengivelsewithin (the) of sound of innenfor hørevidde avIIsubst. \/saʊnd\/( medisin) sondeIIIsubst. \/saʊnd\/1) ( geografi) sund2) ( zoologi) svømmeblæreIVverb \/saʊnd\/1) høres, lyde, låte, gi lyd, klinge2) gi lyd med, la lyde3) virke, høres ut4) ( spesielt militærvesen) blåse til, beordre5) forkynne, utbasunere6) prøve (ved lungeundersøkelse e.l., medisin), lytte påsound a bell ringe med en klokkesound a coin prøve klangen til en myntsound a gong slå på en gongong slå ansound a note slå an en tone, stemme opp, spillesound a trumpet blåse på en trompetsound each letter uttale hver bokstavsound off ( hverdagslig) si fra, synge ut ( hverdagslig) skrike, skryte, holde tale, legge ut (amer., militærvesen) regne\/markere takten (amer., militærvesen, slang) rope opp sitt navn og nummersound someone's chest ( medisin) lytte på noens lungersound someone's praise(s) lovprise noensound the alarm slå alarm, trykke på alarmknappen, la alarmen gåsound the all-clear ( militærvesen) melde 'faren over'sound the attack\/retreat ( militærvesen) blåse til angrep\/retrettsound the hour slå timeslagetsound the note of alarm uttrykke urosound the note of warning rette en advarende pekefinger, mane til forsiktighetVverb \/saʊnd\/1) ( sjøfart) peile, lodde2) ( medisin) sondere, undersøke med sonde3) ( overført) sondere terrenget, peile, ta pulsen på, føle seg frem, undersøke4) ( om hval e.l.) synke, dykkesound someone out on something forsøke å finne ut hva noen synes om noe• have you sounded him out yet?sound the depth lodde dybdenVIadj. \/saʊnd\/1) sunn, frisk2) uskadd, feilfri3) solid, forsvarlig, ordentlig, skikkelig, god, pålitelig, velbegrunnet, holdbar4) fornuftig, sunn, sikker, solid, bra, klok5) dyktig, flink6) ordentlig, skikkelig, real, grundig7) ( jus) gyldig, lovligas sound as a nut\/bell frisk som en fiskbe sound on ha gode kunnskaper om, ha tilstrekkelig innsikt isafe and sound trygg og uskadda sound advice et godt rådsound fruit frisk frukta sound investment en trygg investeringa sound mind in a sound body en sunn sjel i et sunt legemea sound principle et fornuftig prinsippsound sleep dyp søvnsound teeth gode tennera sound thrashing en skikkelig omgang (juling)a sound title to land et gyldig skjøtesound timber friskt\/feilfritt virkeVIIadv. \/saʊnd\/( gammeldags) godtsleep sound eller be sound asleep sove dypt\/godtsound-thinking citizens fornuftige borgere -
63 whistle
'wisl 1. verb1) (to make a shrill, often musical, sound by forcing one's breath between the lips or teeth: Can you whistle?; He whistled to attract my attention; He whistled a happy tune.) plystre2) (to make such a sound with a device designed for this: The electric kettle's whistling; The referee whistled for half-time.) plystre, fløyte, pipe3) (to make a shrill sound in passing through the air: The bullet whistled past his head.) hvine, pipe4) ((of the wind) to blow with a shrill sound.) ule, pipe2. noun1) (the sound made by whistling: He gave a loud whistle to his friend across the road.) plystring; fløyting, pip(ing)2) (a musical pipe designed to make a whistling noise.) fløyte3) (an instrument used by policemen, referees etc to make a whistling noise: The referee blew his whistle at the end of the game.) fløytefløyte--------plystreIsubst. \/ˈwɪsl\/1) plystring2) (signal)fløyte, pipe3) hvisling, piping, susing4) trilling, kvitring, synging5) fløyting, fløyt6) (britisk, slang) dressblow the whistle on ( slang) sette en stopper for, avblåseregjeringen satte en stopper for prosjektet sladre på, angislå alarm om(as) clean as a whistle meget ren ( slang) rensket (for bevis)wet one's whistle ( hverdagslig) fukte strupenworth the whistle verdt litt besvær, umaken verdtIIverb \/ˈwɪsl\/1) plystre2) fløyte, blåse (i fløyte)3) pipe, suse, hvisle4) kvitre, slå triller, synge5) (slang, seksuelt) suge, sokke, ha munnsex medlet somebody go whistle ( hverdagslig) be noen dra til helsikewhistle away ( overført) blåse i, gi blaffen iwhistle back plystre på, plystre tilbakewhistle down the wind tale for døve ører svikte, ikke bry seg omwhistle for plystre på, plystre etter ( hverdagslig) se langt etter, vente forgjeves på, bare glemme, skyte en hvit pinn etterwhistle for a wind (in a calm) (sjøfart, hverdagslig) vente på vindwhistle in the dark forsøke å spille modigwhistle in the wind plystre i motvindwhistle off ( overført) blåse iwhistle one's way plystre hele veien, gå i fred og rowhistle to plystre på -
64 vesicle
-
65 bladder
blad·der [ʼblædəʳ, Am -ɚ] n[Harn]blase f;full \bladder volle Blase;to empty one's \bladder die Blase entleeren -
66 empty
1. adjective1) leer; frei [Sitz, Parkplatz]2) (coll.): (hungry)2. noun 3. transitive verbI feel a bit empty — ich bin ein bisschen hungrig
1) (remove contents of) leeren; (finish using contents of) aufbrauchen; (eat/drink whole contents of) leer essen [Teller]/leeren [Glas]4. intransitive verb1) (become empty) sich leeren2) (discharge)empty into — [Fluss, Abwasserkanal:] münden in (+ Akk.)
* * *['empti] 1. adjective2) (unoccupied: an empty house.) leer3) ((with of) completely without: a street quite empty of people.) leer4) (having no practical result; (likely to be) unfulfilled: empty threats.) leer2. verb1) (to make or become empty: He emptied the jug; The cinema emptied quickly at 10.30; He emptied out his pockets.) leeren2) (to tip, pour, or fall out of a container: She emptied the milk into a pan; The rubbish emptied on to the ground.) (sich) entleeren3. noun(an empty bottle etc: Take the empties back to the shop.) das Leergut- academic.ru/24080/emptiness">emptiness- empty-handed
- empty-headed* * *emp·ty[ˈem(p)ti]I. adj1. (with nothing inside) leer; (with no people) ship, train leer; house, flat leer stehend attr; castle unbewohnt; (without cargo) unbeladen; (unfurnished) unmöbliert; (not taken) chair freithe larder was \empty of food in der Speisekammer waren keine Lebensmittel mehryou shouldn't drink alcohol on an \empty stomach du solltest auf nüchternen Magen keinen Alkohol trinken\empty of people menschenleerto stare into \empty space ins Leere starren2. FOOD nährstoffarm\empty calories wertlose Kalorienher life felt \empty ihr Leben fühlte sich leer anto lead an \empty existence ein armseliges Leben führen\empty gestures/promises/threats/words leere Gesten/Versprechungen/Drohungen/Worte\empty talk hohles GeredeII. vt<- ie->▪ to \empty sth etw [ent]leerenhe emptied the bath er ließ das Wasser aus der Badewannehe emptied the contents of the tin into the saucepan er schüttete den Inhalt der Dose in den Kochtopfto \empty one's bladder/bowels seine Blase/seinen Darm entleerento \empty a bottle eine Flasche ausleerento \empty sth into the sink etw in den Ausguss [o SCHWEIZ Schüttstein] [o SCHWEIZ Spültrog] schüttenIII. vi<- ie->IV. n* * *['emptI]1. adj (+er)1) leer; (= unoccupied) house leer stehend attr; seat, chair, space, place freiapart from them the room was empty — außer ihnen war niemand im Zimmer
there were no empty seats on the bus —
the house was just an empty shell — das Haus bestand nur aus nackten Mauern
on an empty stomach — mit leerem Magen; take drug, drink alcohol auf leeren Magen
to be running on empty (person, organization etc) — am Ende sein
empty vessels make the most sound (Prov) — die am wenigsten zu sagen haben, reden am meisten
See:→ also empty-headed, empty-handed2)(= devoid)
the parks are empty of children —3) (fig: meaningless, dreary) words, phrase, marriage, gesture, promise, threat, feeling leer; dream, hope verloren; life, days, weeks leer, unausgefüllt; (= expressionless) face, expression, eyes leer, ausdruckslosto feel empty — ein leeres Gefühl or ein Gefühl nt
that empty feeling — dieses leere Gefühl, dieses Gefühl der Leere
2. n usu pl3. vt1) leeren; container (ent)leeren; box, room ausräumen; house räumen; glass, bottle leeren; (by drinking) austrinken; pond, tank ablassen, leeren; lorry abladenher singing emptied the hall in ten minutes flat —
2) (= pour) liquid, contents ausgießen, leerenhe emptied it into another container — er goss es in ein anderes Gefäß um
4. vi(water) auslaufen, abfließen; (rivers) münden, sich ergießen (liter) (into in +acc); (theatre, streets) sich leerenthe sink is not emptying properly — der Ausguss läuft nicht richtig ab
* * *empty [ˈemptı]A adj (adv emptily)1. leer:a) sich (innerlich) leer fühlen,b) umg Kohldampf schieben;empty nesters Eltern, deren Kinder (erwachsen und) aus dem Haus sind;empty-nest syndrome PSYCH Syndrom, das dann auftritt, wenn die Kinder (erwachsen und) aus dem Haus sind; → stomach A 1, vessel 12. leer (stehend), unbewohnt:stand empty leer stehen3. leer, unbeladen:empty weight Eigen-, Leergewicht nempty of joy freudlos;empty of meaning nichtssagend;empty of traffic leer5. fig leer, nichtssagend, inhaltslos:empty promises leere Versprechungen;empty talk leeres oder hohles GeredeB v/t1. (aus)leeren, entleeren, leer machen, ein Fach etc ausräumen, einen Lastwagen etc abladen, eine Pfeife ausklopfen:empty one’s bladder die Blase entleeren2. ein Glas etc leeren, leer trinken, austrinken, einen Teller etc leeren, leer essen3. ein Haus etc räumen4. schütten, leeren, gießen ( alle:into in akk)6. berauben (of gen):empty sth of its importance einer Sache ihre Bedeutung nehmenC v/i1. leer werden, sich leeren2. sich ergießen, münden ( beide:into the sea ins Meer)* * *1. adjective1) leer; frei [Sitz, Parkplatz]2) (coll.): (hungry)2. noun(bottle) leere Flasche; (container) leerer Behälter3. transitive verb1) (remove contents of) leeren; (finish using contents of) aufbrauchen; (eat/drink whole contents of) leer essen [Teller]/leeren [Glas]4. intransitive verb1) (become empty) sich leeren2) (discharge)empty into — [Fluss, Abwasserkanal:] münden in (+ Akk.)
* * *adj.inhaltslos adj.leer adj. v.ausleeren v.leeren v. -
67 blister
-
68 air pocket
air pocket1 BERGB Blase f (Gaseinschluss); Luft f (Gaseinschluss, Blase)air pocket2 TECH, VERD Lufteinschluss m (z. B. in Rohrleitung) -
69 cobweb
'kobweb(a spider's web: You can't have cleaned this room - there are cobwebs in the corner.) spindelvevspindelvevsubst. \/ˈkɒbweb\/kingelvev, spindelvevblow away the cobwebs få litt frisk luft ( overført) blåse støvet av hjernenrid something of its cobwebs tørke støvet av noe, blåse støvet av noe kvitte seg med gammelt skrot -
70 flourish
1. verb1) (to be healthy; to grow well; to thrive: My plants are flourishing.) trives, vokse godt, florere2) (to be successful or active: His business is flourishing.) blomstre, gå strykende3) (to hold or wave something as a show, threat etc: He flourished his sword.) vifte/svinge med2. noun1) (an ornamental stroke of the pen in writing: His writing was full of flourishes.) krusedull, snirkel, sving2) (an impressive, sweeping movement (with the hand or something held in it): He bowed and made a flourish with his hat.) feiende bevegelse, flott gestus3) (an ornamental passage of music: There was a flourish on the trumpets.) fanfare•fanfare--------snirkelIsubst. \/ˈflʌrɪʃ\/1) snirkel, løkke (på bokstav), krusedull2) floskel, store ord3) feiende bevegelse4) ( musikk) fanfareflourish of trumpets trompetfanfarein full flourish ( gammeldags) i full vigørsound a flourish blåse fanfare, blåse touchewith a flourish med en feiende bevegelsewith a (great) flourish of trumpets med (kraftig) trompetfanfareIIverb \/ˈflʌrɪʃ\/1) ( overført) blomstre, gå godt, gå strykende2) (om planter, levende vesener) trives3) virke, være på topp, være på høydenhan virket rundt år 400 f.Kr.4) skryte, vise frem, vifte med5) ( musikk) gi touche, lage fanfare, preludere6) svinge, vifte7) pynte med snirkler, skjære ut -
71 hype
sprøyteIsubst. \/haɪp\/ (hverdagslig, nedsettende)1) reklamekampanje, jippo, PR-, gimmick2) triks, knepIIsubst. \/haɪp\/ ( slang)1) stikk, skudd, injeksjon2) sprøyte, kanyle3) sprøytenarkoman, knarkerIIIverb \/haɪp\/ (hverdagslig, nedsettende)1) hausse opp, blåse opp, reklamere overdrevent2) lure, trikse3) økeIVverb \/haɪp\/ ( slang) ta et skudd (narkotika) -
72 overblow
1) blåse opp for mye\/hardt, pumpe opp for mye\/hardt2) blåse (ut)over3) ( musikk) overblåse4) ( også overført) rase ut\/over -
73 resurrect
verb \/ˌrezəˈrekt\/1) vekke opp fra de døde, kalle tilbake til livet, gjenoppstå2) ( overført) blåse nytt liv i, vekke, gjenopplive, få nytt liv i, gjenoppta3) ( hverdagslig) grave oppbe resurrected gjenoppstå, bli vekket til live igjen, våkne til nytt liv -
74 resuscitate
(to bring (a person) back to consciousness.) gjenopplivegjenoppliveverb \/rɪˈsʌsɪteɪt\/1) gjenopplive2) våkne til live igjen, komme til live igjen3) ( overført) blåse nytt liv i -
75 revive
1) (to come, or bring, back to consciousness, strength, health etc: They attempted to revive the woman who had fainted; She soon revived; The flowers revived in water; to revive someone's hopes.) komme til bevissthet; gjenopplive2) (to come or bring back to use etc: This old custom has recently (been) revived.) vekke til live, gjenoppta•- revivalgjenoppliveverb \/rɪˈvaɪv\/1) gjenopplive, få liv i, kvikne til, livne til2) ( overført) blåse nytt liv i, friske opp, gjenopplive, live opp, våkne til live igjen, vekke til live igjen3) sende i reprise, ha nypremiere på• the amateur actors revived «The Tempest»amatørskuespillerne hadde nypremiere på «Stormen»4) ( om klær og hår) farge, friske opp farge5) ( kjemi) tilbakeføre til naturlig tilstand\/formrevive someone's hopes gi noen nytt håp -
76 snort
sno:t 1. verb1) ((usually of animals) to force air noisily through the nostrils, breathing either in or out: The horses snorted impatiently.) snøfte, pruste, fnyse2) ((of people) to make a similar noise, showing disapproval, anger, contempt, amusement etc: She snorted at the very suggestion that she was tired.) fnyse2. noun(an act of snorting: a snort of impatience; She gave a snort of laughter.) fnys(ing), prustingsnøfteIsubst. \/snɔːt\/1) fnysing, prusting2) ( slang) styrketår, hjertestyrker, dram3) snorkel4) ( slang) forklaring: kokain snust inn gjennom nesenIIverb \/snɔːt\/1) fnyse, pruste, snøfte2) sniffe, snuse3) ( overført) fnyse, blåse (av)4) ( hverdagslig) brøle av lattersnort at blåse foraktelig avsnort cocaine sniffe kokainsnort out pruste frem -
77 snuff
I noun(powdered tobacco for sniffing up into the nose: He took a pinch of snuff.) snus(tobakk)II verb(to snip off the burnt part of the wick of (a candle or lamp).) klippe av veken, slokkesnyteIsubst. \/snʌf\/1) åndedrag, drag2) (tobakk, oftest i pulverform) snus, prisbe up to snuff ikke være tapt bak en vogn, være med på notene være i god stand, være i orden, normaltake snuff snuseIIsubst. \/snʌf\/tanne, utbrent vekeIIIverb \/snʌf\/bruke snus, snusesnuff tobacco bruke snussnuff up trekke inn i nesen, trekke opp i nesen, snuse i segIVverb \/snʌf\/blåse ut, slokke, snyte (et lys)get snuffed ( slang) bli drept, døsnuff a candle snyte et lys, slokke et lyssnuff (out) a rebellion slå ned et opprør, knuse et opprørsnuff (out) hopes drepe alt håp -
78 spout
1. verb1) (to throw out or be thrown out in a jet: Water spouted from the hole in the tank.) sprute, blåse2) (to talk or say (something) loudly and dramatically: He started to spout poetry, of all things!) deklamere, lire av seg2. noun1) (the part of a kettle, teapot, jug, water-pipe etc through which the liquid it contains is poured out.) tut2) (a jet or strong flow (of water etc).) stråleIsubst. \/spaʊt\/1) tut2) ( bygg) nedløpsrør, utkaster, skråbrett3) (av vann, damp e.l.) jevn strøm, jevn stråle4) skypumpe5) skybrudd6) ( britisk slang) pantelånerkontor7) ( gammeldags) sjakt (i pantelånerkontor)8) transportrenne, sjakt (for korn, mel e.l.)up the spout ( britisk slang) ødelagt, ferdig, fortapt, dukken, håpløspantsatt, hos onkel gravid, på tjukkenIIverb \/spaʊt\/1) sprøyte, sprute, blåse (som en hval)2) sprøyte ut, sprute ut, spy ut3) ( hverdagslig) snakke i det vide og det brede, dosere4) ( hverdagslig) lire av seg, deklamere5) (gammeldags, hverdagslig) stampe, pantsette -
79 tattoo
tə'tu:, ]( American) tæ- 1. American - tattoos; verb(to make coloured patterns or pictures on part of a person's body by pricking the skin and putting in dyes: The design was tattooed on his arm.) tatovere2. noun(a design tattooed on the skin: His arms were covered with tattoos.) tatovering- tattooedtatoveringIsubst. \/təˈtuː\/, \/tæˈtuː\/1) ( militærvesen) tappenstrek2) tromming, hamring3) militærparade, militæroppvisning, tattoobeat a tattoo tromme, hamre (med fingrene)IIsubst. \/təˈtuː\/, \/tæˈtuː\/tatoveringIIIverb \/təˈtuː\/, \/tæˈtuː\/1) tromme (med fingrene), hamre, slå2) ( militærvesen) blåse tappenstrektattoo on\/at tromme påIVverb \/təˈtuː\/, \/tæˈtuː\/tatovere -
80 trumpet
1. noun1) (a brass musical wind instrument with a high, clear tone: He plays the trumpet; He played a tune on his trumpet.) trompet2) (the cry of an elephant: The elephant gave a loud trumpet.) trompetstøt2. verb(to play the trumpet.) trompetere, gjalle- blow one's own trumpettrompetIsubst. \/ˈtrʌmpɪt\/1) trompet, basun (bibelsk), signalhorn2) ( for tunghørte) hørerør3) trakt, tut4) megafon, ropert5) ( botanikk) trompetblomst (om ulike traktformede blomster)6) trompetist7) trompetstøt, trompetskrall8) ( om elefant) trompetering, trompetstøt9) ( gammeldags) sendebud, heroldblow one's own trumpet skryte av seg selv, reklamere for seg selvblow the trumpet blåse trompetflourish of trumpets se ➢ flourish, 1sound the trumpet blåse i basunen, slå på stortrommen, reklamere for noeIIverb \/ˈtrʌmpɪt\/1) spille trompet, trompetere2) ( spesielt overført) utbasunere, forkynne (høylytt)3) ( om elefant) trompetere
См. также в других словарях:
blase — blase … Dictionnaire des rimes
blasé — blasé … Dictionnaire des rimes
Blase — Blase … Deutsch Wörterbuch
blase — ou blaze [ blaz ] n. m. • 1885, 1889; p. ê. de blason ♦ Arg. fam. 1 ♦ Nom de personne. Un faux blase. 2 ♦ (1915) Nez. ⇒ blair, 2. tarin. Un vilain blase. ● blase ou blaze nom masculin (de blason) Nez. Nom de personne. ● … Encyclopédie Universelle
blasé — blase ou blaze [ blaz ] n. m. • 1885, 1889; p. ê. de blason ♦ Arg. fam. 1 ♦ Nom de personne. Un faux blase. 2 ♦ (1915) Nez. ⇒ blair, 2. tarin. Un vilain blase. ● blase ou blaze nom masculin ( … Encyclopédie Universelle
blasé — blasé, ée (blâ zé, zée) part. passé. Un homme blasé. Un estomac blasé. • Vous ne ramènerez pas au vin de Bourgogne des gens blasés qui s enivrent de mauvaise eau de vie, VOLT. Lettr. Touraille, 5 juill. 1774. Blasé par les voluptés. • Je… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
blase — see BLASÉ (Cf. blasé) … Etymology dictionary
Blase — Blase,die:1.〈mitLuftgefüllterHohlraum〉Luftblase–2.⇨Blutblase–3.⇨Eiterblase–4.⇨Bande–5.⇨Clique Blase 1.Hautblase,Bläschen,Eiterbläschen,Pickel;landsch.,österr.:Wimmerl 2.→Gruppe … Das Wörterbuch der Synonyme
blasé — bored from overindulgence, 1819, from Fr. blasé, pp. of blaser to satiate (17c.), of unknown origin. Perhaps from Du. blazen to blow (related to English BLAST (Cf. blast)), with a sense of puffed up under the effects of drinking … Etymology dictionary
Blase — Blase, 1) rundliche Höhlung mit eingeschlossener Luft, die entweder durch diese selbst, durch Eindringen u. Ausdehnen entstanden ist, od. doch das Ansehen hat, auf solche Weise entstanden zu sein. So bilden sich bes. Luft Blasen unter Entbindung… … Pierer's Universal-Lexikon
Blase — (Vesīca), bei den Tieren ein häutiges Behältnis für Flüssigkeiten, z. B. Gallenblase; im engern Sinne die Harnblase; bei den Fischen soviel wie Schwimmblase. – In der Heilkunde nennt man Blasen (bullae) Erhebungen der Oberhaut von der… … Meyers Großes Konversations-Lexikon