-
1 bitten
Iverb \/ˈbɪtn\/perf. partisipp av ➢ biteIIadj. \/ˈbɪtn\/bitt, stukketbe bitten bli lurt, bli brent (i forretninger e.l.)bitten with something ( overført) besatt av noe, hekta på noeonce bitten twice shy av skade blir man klok, brent barn skyr ilden -
2 bite
1. past tense - bit; verb(to seize, grasp or tear (something) with the teeth or jaws: The dog bit his leg; He was bitten by a mosquito.) bite2. noun1) (an act of biting or the piece or place bitten: a bite from the apple; a mosquito bite.) bit, bitt, (insekt)stikk2) (the nibble of a fish on the end of one's line: I've been fishing for hours without a bite.) napp•- biting- bite the dustbite--------bitt--------stikkIsubst. \/baɪt\/1) bitt, stikk2) ( om fiske) napp3) bit, matbit, smakebit4) jafs, tygg5) tak, grep, feste6) bitt, tannstilling7) bitende kulde8) sviende smak, sviing (om f.eks. brennevin på tungen)9) ( overført) stikk, brodd, snerta bite and a sup noe å spise og drikkeput the bite on a person for money presse noen for pengerII1) bite, bite i\/på2) svi, etse3) tære på4) ( om hjul e.l.) ta, få tak, få feste5) ( overført) bite i, tygge på, hanskes med6) bite på kroken7) (austr., hverdagslig) bommebite back ta igjenbite somebody's head off bite av noen, avvise noen ( overført) karnøfle noen (gi noen en ørefik), drepe noen, kaste noen på dørhvis han oppdager det, kommer han til å drepe megbite off bite avbite off more than one can chew ta seg vann over hodet, ta munnen for fullbite one's lip ( overført) bite noe i seg bite seg i leppenbite one's tongue off bite tungen av seg• after I said that, I could have bitten my tongue offetter at jeg hadde sagt det, kunne jeg ha bitt tungen av megbite the dust ( hverdagslig) bite i gresset, dø, stupebite the hand that feeds one være utakknemlig mot sin velgjøreronce bitten, twice shy brent barn skyr ildenwhat's biting (you)? eller what's eating (you)? hva er det som rir deg?, hva er det i veien med deg? -
3 passive
'pæsiv1) (showing no interest, emotion etc, or not resisting an attack etc: The villagers showed passive resistance to the enemy) passiv2) (of the form of the verb used when the subject receives the action of the verb: The boy was bitten by the dog.) passiv•- passiveness
- passivitypassivIsubst. \/ˈpæsɪv\/ ( grammatikk)bare i uttrykkIIadj. \/ˈpæsɪv\/1) ( også grammatikk eller kjemi) passiv2) ikke arbeidende, bare understøttende3) viljeløs, motstandsløs4) sløv, likeglad, likegyldig5) uvirksompassive smoking se ➢ smoking, 1 -
4 snake
sneik 1. noun(any of a group of legless reptiles with long bodies that move along on the ground with a twisting movement, many of which have a poisonous bite: He was bitten by a snake and nearly died.) slange, orm2. verb(to move like a snake: He snaked his way through the narrow tunnel.) sno seg- snake-charmerorm--------slangeIsubst. \/sneɪk\/1) ( zoologi) slange, orm, snok (også overført)2) (hverdagslig, militærvesen) sersjantlike a cut snake ( hverdagslig) som gal, som en villmannlower than a snake's belly ( hverdagslig) uten moralsk ryggradmad\/silly as a (cut) snake ( hverdagslig) klin kokosnourish\/cherish a snake in one's bosom ( overført) nære en orm ved sitt brystraise\/wake snakes stikke hånden i et vepsebol, stelle til bråksee snakes se rosa elefanter (ha delirium)snake in the grass skjult fare slange i paradiset, falsk vennIIverb \/sneɪk\/1) sno seg, bukte seg, slynge seg2) (amer., hverdagslig) legge onde planersnake logs (amer.) slepe tømmerstokker
См. также в других словарях:
Bitten — Bitten, verb. irreg. act. Imperf. ich bath, Mittelwort gebethen, Imperat. bitte. 1) Die Erweisung eines Guten als eine Wohlthat oder Gefälligkeit von jemanden verlangen. Einen bitten. Einen um etwas bitten, und etwas von einem bitten. Fußfällig,… … Grammatisch-kritisches Wörterbuch der Hochdeutschen Mundart
bitten — Vst. std. (8. Jh.), mhd. bitten, ahd. bitten, as. biddian Stammwort. Aus g. * bed ja Vst. bitten , auch in gt. bidjan, anord. biđja, ae. biddan, afr. bidda, bidia. Das germanische Verb entspricht in allen lautlichen und morphologischen… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
bitten — bitten: Das gemeingerm. Verb mhd., ahd. bitten, got. bidjan, aengl. biddan, schwed. bedja hängt wahrscheinlich zusammen mit mhd. beiten, ahd. beitten »zwingen, drängen, fordern«, got. baidjan »zwingen«, aengl. bæ̅dan »zwingen, bedrängen,… … Das Herkunftswörterbuch
bitten — /ˈbɪtn/ (say bitn) verb 1. a past participle of bite. –adjective 2. Colloquial tricked; cheated …
Germanic strong verb — In the Germanic languages, a strong verb is one which marks its past tense by means of ablaut. In English, these are verbs like sing, sang, sung. The term strong verb is a translation of German starkes Verb , which was coined by the linguist… … Wikipedia
Essen (Verb.) — 1. Aeten unn Drinken holt Liw un Seel tosamen, bäter as n isern Band. – Goldschmidt, II, 22. 2. Assa Se, an1 trinka Se, Herr Pforr, sagte der Bauer, s kriegt s sunst de Kitsche2. (Schles.) 1) Und. 2) Katze. 3. Bei essen und trinken ohne Ruh setzt … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Leben (Verb.) — 1. Allens, wat liewet, dat liewet gêrn. (Waldeck.) Holl.: Al, wat leven heeft ontvangen, gaat op losse en looze gangen. (Harrebomée, II, 19.) 2. Anders lebt man bei uns, anders zu Rom. 3. Aso lang man lebt, thur (darf) män nit reden; as män… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Sein (Verb.) — 1. Biss, das du wilt (gesehen) sein. – Franck, I, 60a; Gruter, I, 18. Lat.: Quod videri vis esto. (Franck, I, 60a.) 2. Biss, dass du hörest oder gern sein wolltest. – Petri, II, 45. 3. Da wird sein, sagt der Apotheker. Wenn man etwas Gesuchtes… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
bite — verb (past bit; past participle bitten) 1》 use the teeth to cut into something. ↘(of a snake, insect, or spider) wound with a sting, pincers, or fangs. 2》 (of a tool, tyre, boot, etc.) grip or take hold on a surface. ↘(of an object) press … English new terms dictionary
bitte — bitten: Das gemeingerm. Verb mhd., ahd. bitten, got. bidjan, aengl. biddan, schwed. bedja hängt wahrscheinlich zusammen mit mhd. beiten, ahd. beitten »zwingen, drängen, fordern«, got. baidjan »zwingen«, aengl. bæ̅dan »zwingen, bedrängen,… … Das Herkunftswörterbuch
Bitte — bitten: Das gemeingerm. Verb mhd., ahd. bitten, got. bidjan, aengl. biddan, schwed. bedja hängt wahrscheinlich zusammen mit mhd. beiten, ahd. beitten »zwingen, drängen, fordern«, got. baidjan »zwingen«, aengl. bæ̅dan »zwingen, bedrängen,… … Das Herkunftswörterbuch