-
101 iffy
adj. \/ˈɪfɪ\/1) ( hverdagslig) uviss, usikker, problematisk, tvilsom2) tvilsom, mistenkelig3) famlende -
102 imposition
noun byrdebedrag--------lurerisubst. \/ˌɪmpəˈzɪʃ(ə)n\/1) innføring2) påbud, pålegg3) skatt, avgift4) byrde, belastning5) (britisk, skolevesen) straffelekse6) ( typografi) utskyting, ombrekking7) lureri, bedrageri, svik8) påprakkingimposition of hands håndspålegging -
103 inconvenient
inkən'vi:njənt 1. adjective(causing trouble or difficulty; awkward: He has come at a very inconvenient time.) upraktisk, ubeleilig2. verb(to cause trouble or difficulty to: I hope I haven't inconvenienced you.) bry, forstyrreadj. \/ˌɪnkənˈviːnjənt\/1) besværlig, ubeleilig2) ubekvem, upraktiskinconvenient to\/for someone upraktisk for noen, besværlig for noen, som ikke passer for noen -
104 infra dig
adj. \/ˌɪnfrəˈdɪɡ\/(forkortelse for latin: infra dignitatem) under ens verdighet, upassendebehave infra dig oppføre seg uverdig -
105 interviewee
subst. \/ˌɪntəvjuːˈiː\/intervjuobjekt -
106 juicy
adjective saftigsaftigadj. \/ˈdʒuːsɪ\/1) saftig, full av saft2) ( hverdagslig) saftig, pikant3) lekker, sexy, forførerisk4) (spesielt amer.) lønnsom, fordelaktig -
107 knob
nob1) (a hard rounded part standing out from the main part: a bedstead with brass knobs on.) kule2) (a rounded handle on or for a door or drawer: wooden door-knobs.) rundt håndtak, (dør)kule•- knobblyknutesubst. \/nɒb\/1) knapp, knott, kule, knopp, knagg, kul2) (rundt) håndtak, vrider3) liten (ofte rund) bit, klump, klatt4) (amer.) kolle, haug, knaus5) (vulgært, slang) pikk6) hode, skalle7) ( arkitektur) (ofte utskåret) dekorativt fremspringwith knobs on ( slang) og vel så det• the same to you with knobs on!takk det samme! \/ det kan du selv være! -
108 know
nəupast tense - knew; verb1) (to be aware of or to have been informed about: He knows everything; I know he is at home because his car is in the drive; He knows all about it; I know of no reason why you cannot go.) vite2) (to have learned and to remember: He knows a lot of poetry.) kunne3) (to be aware of the identity of; to be friendly with: I know Mrs Smith - she lives near me.) kjenne4) (to (be able to) recognize or identify: You would hardly know her now - she has become very thin; He knows a good car when he sees one.) kjenne igjen•- knowing- knowingly
- know-all
- know-how
- in the know
- know backwards
- know better
- know how to
- know the ropeskunneIsubst. \/nəʊ\/vitenbe in the know vite om, være informertII1) vite, være klar overhan ville ikke vite det \/ han var døv på det øret2) kunne, forstå, ha greie påkunne et språk \/ beherske et språk3) kjenne, kjenne igjen4) vite om, kjenne til5) være med på, oppleve6) (bibelsk, juridisk, gammeldags) kjenne, ha seksuell omgang med, ha kroppslig omgang medas far as I know eller for all I know så vidt jeg vetbefore you know where you are før man vet ordet av detcome\/get to know få vite, erfaredon't I know it ( hverdagslig) det skal være visst, ja visst er det det• A: it sure is hot today! B: yeah, don't I know it!A: det er jammen varmt i dag! B: ja, det skal være sikkert!don't know about that er ikke så sikker på det, vet ikke heltdon't you know vet du, ikke sant• she is very sweet, don't you knowhun er veldig søt, ikke sant?give somebody to know la noen få vite, meddele noennot know somebody to speak to (litterært, gammeldags) ikke kjenne en personlig (men vite hvem det er)jeg kjenner ham ikke personlig, men vet hvem han erI don't know that I agree with you jeg er ikke så sikker på om jeg er enig med degI know (amer., hverdagslig) ja, ikke sant?I wouldn't know ( hverdagslig) jeg har ingen anelse, jeg vet ikkeknow about kjenne til, vite om• oh yes, I know all about thatjo, det kjenner jeg godt tilfå vite omknow a good thing when one sees it kunne skille mellom bra og dårlig, vite hva som er braknow how to do something vite hvordan noe skal gjøresknow it from oneself vite det av egen erfaringknow no fear ikke vite hva frykt vil siknow of kjenne til, vite om, vitejeg kjenner til ham \/ jeg har hørt om hamknow one's business kunne sine ting, vite hva man snakker omknow oneself kjenne seg selvknow one's own mind vite hva man vil, ikke vingle eller vakleknow someone by name kjenne noen ved navnknow someone by sight kjenne noen av utseendeknow someone for what he\/she is vite hva noen (egentlig) står for, kjenne noens sanne ansiktknow someone to be a friend vite at en er en vennknow something by heart kunne noe utenat, kunne noe på ramsknow what one is about vite hva man gjørknow what's what ( hverdagslig) ikke være tapt bak en vogn, ha god greie på tinglet somebody know si fra, gi noen beskjedsi fra når du er klar, gi beskjed når du er klarnot if I know it ( hverdagslig) ikke så lenge jeg har noe jeg skulle ha sagtone never knows man kan aldri vitethat's all you know about it ( spøkefullt) det er hva du tror, du skulle bare visst du snakker som du har vett tilwhat do you know about that ( hverdagslig) det må jeg si, ser man detwho knows hvem vet, si detyou know (som) du vet, vet du, skjønner du, forstår du• he's a bit stupid, you know...han er litt dum, skjønner du• I was ill, you know -
109 Labour
'leibə 1. noun1) (hard work: The building of the cathedral involved considerable labour over two centuries; People engaged in manual labour are often badly paid.) kroppsarbeid2) (workmen on a job: The firm is having difficulty hiring labour.) arbeidskraft3) ((in a pregnant woman etc) the process of childbirth: She was in labour for several hours before the baby was born.) fødselsveer4) (used (with capital) as a name for the Socialist party in the United Kingdom.) Arbeiderpartiet2. verb1) (to be employed to do hard and unskilled work: He spends the summer labouring on a building site.) arbeide tungt, slite2) (to move or work etc slowly or with difficulty: They laboured through the deep undergrowth in the jungle; the car engine labours a bit on steep hills.) kjempe seg fram, streve•- laboriously
- laboriousness
- labourer
- labour court
- labour dispute
- labour-savingslitesubst. \/ˌleɪbə\/• vote Labour!Labour government arbeiderregjeringLabour leader leder for Arbeiderpartietlabour leader arbeiderleder fagforeningslederLabour member ( i Storbritannia) parlamentsmedlem for Arbeiderpartietthe labour movement arbeiderbevegelsen -
110 labour
'leibə 1. noun1) (hard work: The building of the cathedral involved considerable labour over two centuries; People engaged in manual labour are often badly paid.) kroppsarbeid2) (workmen on a job: The firm is having difficulty hiring labour.) arbeidskraft3) ((in a pregnant woman etc) the process of childbirth: She was in labour for several hours before the baby was born.) fødselsveer4) (used (with capital) as a name for the Socialist party in the United Kingdom.) Arbeiderpartiet2. verb1) (to be employed to do hard and unskilled work: He spends the summer labouring on a building site.) arbeide tungt, slite2) (to move or work etc slowly or with difficulty: They laboured through the deep undergrowth in the jungle; the car engine labours a bit on steep hills.) kjempe seg fram, streve•- laboriously
- laboriousness
- labourer
- labour court
- labour dispute
- labour-savingsliteIsubst. \/ˈleɪbə\/ eller labor1) arbeid, kroppsarbeid2) bry, anstrengelse, møye3) ( medisin) rier, veer, fødsel (prosessen)hun har rier \/ fødselen er i gang4) ( økonomi) arbeid, arbeidskraft5) arbeiderne, arbeiderklassenexpend labour on\/upon bruke krefter påforced labour ( jus) tvangsarbeidinduce labour ( medisin) sette i gang fødselen, indusere fødselenlabour exchange arbeidsformidlinglabour legislation arbeidslovgivninglabour of Hercules ( også Herculean labour)herkulesarbeid, kjempearbeid, kjempebedriftlabour of love noe man gjør for moro skyld, for fornøyelsens skyldhun gjorde det for sin egen skyld \/ av ren interessegratisarbeidlabour relations forholdet mellom partene i arbeidslivetlabour supply arbeidstilgang, tilgang på arbeidskraftlabour unrest uro på arbeidsmarkedeton\/in the labour market på arbeidsmarkedetorganized labour fagorganiserte arbeidere, fagorganisert arbeidskraftskilled labour fagarbeidere, fagfolkthe fruits of one's labour se ➢ fruit, 1unskilleded labour ufaglært arbeidskraft, grovarbeidIIverb \/ˈleɪbə\/ eller labor1) arbeide, arbeide hardt2) anstrenge seg, streve, ha vanskelig for noe3) arbeide seg frem, kjempe seg frem, kjempe seg av sted4) utbrodere, gå i detalj, tvære ut, legge for stor vekt på5) ( sjøfart) stampe, hugge, gå tungt, rulle6) (spes. amer.) trøtte, kjede, tynge, bry7) (gammeldags, jordbruk) dyrke, bruke jorden, drive jordbruk, bearbeidelabour a point overdrive et poeng, understreke noe for sterkt, tvære ut en saklabour at jobbe medlabour for streve etter, streve forlabour the obvious utbrodere, gå i detaljerlabour to do something anstrenge seg for å gjøre noelabour under slite med, kjempe med, dras med, lide medlabour under a delusion sveve i en villfarelse, leve i en (feilaktig) tro -
111 lad
læd(a boy or a youth: I knew him when he was a lad.) gutt(unge), ungguttfyr--------karsubst. \/læd\/1) ( hverdagslig) gutt, ung mann, unggutt• my ladgutten min \/ unge mann2) ( særlig britisk) kamerat, kompis, en av gutta3) (skotsk, om mann) forlovede, kjæreste4) ( britisk) stallgutt, hestepasser (uavhengig av kjønn)5) (britisk, hverdagslig) machoman, machotypea bit of a lad en glad laks, en hurragutt, en kjekkasa great lad with the ladies en pikenes jensbe one of the lads være en av guttabe quite a lad være litt av en kar, være litt av en kjekkas -
112 length
leŋƟ1) (the distance from one end to the other of an object, period of time etc: What is the length of your car?; Please note down the length of time it takes you to do this.) lengde, varighet2) (a piece of something, especially cloth: I bought a (3-metre) length of silk.) stykke, lengde3) (in racing, the measurement from end to end of a horse, boat etc: He won by a length; The other boat is several lengths in front.) (heste-/båt)lengde•- lengthen- lengthways/lengthwise
- lengthy
- at length
- go to any lengthslengdesubst. \/leŋθ\/1) lengde• what's the length of the wall?2) ( om tid) lengde, varighet, langvarighet3) strekning, utstrekning4) ( om størrelse) stykke, bit, lengde, stump5) (om tapet, stoff e.l.) lengde6) ( cricket) avstand (til ballens nedslag, den rette avstand til en kastet ball)7) (fonetikk, om vokal) lengdeat arm's length ( også overført) på en armlengdes avstand på strak armat full length meget utførlig, fullstendig, uttømmende i hele sin lengde, i sin fulle lengde, utstraktat great length meget utførlig, inngående, lenge og vel, detaljertat length til slutt, endelig lengeutførlig, omstendelig, inngående, i detalj langt om lengeat some length temmelig utførlig, ganske utførlig, ganske detaljertfall all one's length ramle så lang man ergo the whole length ( overført) ta skrittet fullt utgo to any\/all lengths gå til det ytterste, ikke vike tilbake for noe, ty til alle midlergo to great lengths ( overført) gå svært langt, strekke seg svært langtgo to the length of ( overført) gå så langt som åin length langkeep a good length (sport, spesielt cricket) holde rett avstand, kaste passe langtlength of time tida length of years en årrekkelie full length ligge så lang man erof some length lengre, av lengre varighetthroughout one's length i hele sin lengde -
113 like
I 1. adjective(the same or similar: They're as like as two peas.) lik, ens; liknende2. preposition(the same as or similar to; in the same or a similar way as: He climbs like a cat; She is like her mother.) som3. noun(someone or something which is the same or as good etc as another: You won't see his like / their like again.) make, like(mann), noe liknende4. conjunction((especially American) in the same or a similar way as: No-one does it like he does.) som- likely- likelihood
- liken
- likeness
- likewise
- like-minded
- a likely story!
- as likely as not
- be like someone
- feel like
- he is likely to
- look like
- not likely! II verb1) (to be pleased with; to find pleasant or agreeable: I like him very much; I like the way you've decorated this room.) like, være glad i2) (to enjoy: I like gardening.) like, være glad i•- likeable- likable
- liking
- should/would like
- take a liking tolik--------likeIsubst. \/laɪk\/like, noe som lignerand the like og den slags, og lignende (ting), med mer• music, painting, and the likemusikk, maling og lignende tingdo the like gjøre likeså, gjøre det sammegive like for like betale med samme mynt• did you ever hear the like?har du hørt på maken? \/ har du hørt slikt?not look upon someone's like again ( høytidelig) aldri få se noens like meror the like eller den slagsIIverb \/laɪk\/1) like, synes om, holde av2) foretrekke, (helst) ville hanår han vil \/ når det passer ham3) ville, ønske, ha lyst til• would you like a cup of tea?• what would you like?hva vil du ha? \/ hva skal det være?• he's a bit strange, if you like, but...han er kanskje litt underlig, men...4) ( gammeldags) behagehow do you like it? hva synes du om det?, hvordan smaker det? hvordan vil du ha det? hvordan trives du?like better foretrekke, like bedrelike it like det• like it or not, you'll do itlike somebody none the worse like noen like godtlike to do something ( også) gjerne gjøre noelike to know like å vite, gjerne vite, gjerne ha visst, det hadde vært moro å vite (også spøkefullt)not like doing something ikke like å gjøre noewell, I like that! ( spøkefullt) det må jeg si!you would like that, wouldn't you? ( også) det ville du nok likt!IIIadj. \/laɪk\/1) lik(edan), ens2) ( litterært) lignende, samme3) ( gammeldags eller dialekt) sannsynlig, trolig4) ( gammeldags eller dialekt) nær, nær vedin like manner på samme vis, likesåbe like være lik, ligne, se ut som• who do you think he is like?like father, like son eller like mother, like child eplet faller ikke langt fra stammenlike master, like man som herren er, så blir hans tjenerelike signs ( matematikk) samme fortegnthat's more like it det var bedre, det var andre boller, det var ikke så dumtwhat's he like? hvordan er han egentlig?, hvordan ser han ut?what's it like? hvordan er den?, hvordan ser den ut? hvordan smaker det? hvordan føles det?• what's the room like?what something is like hva noe er, hvordan noe tar seg utIVadv. \/laɪk\/( hverdagslig) liksom, så å siVprep. \/laɪk\/1) som, likesom, lik, på samme måte som2) lik, typisk (for)• that is just like him!det er så likt ham! \/ det er typisk han!3) (som) for eksempel• that is something like a record!anything like noenlundeanything like that noe sliktjust like that uten viderelike anything ( hverdagslig) som bare det, så inn i hampen, av alle krefter, av hele sitt hjerte, utrolig, kolossaltlike that som det, slik, sånn• don't shout like that!like this som dette, sliknothing like ( hverdagslig) ikke i det hele tatt, visst ikke, ikke på langt nær, ikke tilnærmelsesvissomething like ( hverdagslig) omkring, omtrent, om lag• something like £100noe lignende, noe i stil med, noenlunde• something like T. S. Eliotnoe i stil med T. S. Eliotsomehing like that noe i den stilen, noe sliktthat's somehing like! det var jammen saker!, sånn skal det være!, det var andre boller!VIkonj. \/laɪk\/1) ( hverdagslig) som, slik2) som om -
114 lip
lip1) (either of the folds of flesh which form the edge of the mouth: She bit her lip.) leppe2) (the edge of something: the lip of a cup.) rand, framspringende kant•- - lipped- lip-read
- lipstick
- pay lip-service tokant--------leppe--------randIsubst. \/lɪp\/1) ( anatomi) leppe2) ( botanikk) leppe3) kant, rand, leppe, støpekant, nebb, tut4) ( hverdagslig) frekkheter, fleip, nesevisheter5) fremspring, overkant6) ( musikk) embouchure, munnstilling, leppestilling, munnstykke7) ( mekanikk) skjær (på bor)8) (golf, også lip of hole) hullkantbite one's lip bite seg i leppenbutton the lip være stille, ikke si noe, kneppe igjen (munnen)curl one's lip geipe hånlig, se hånlig ut, hånlehang (up)on somebody's lips ( overført) henge ved noens lepper, sluke hvert ord noen sierit is on every lip eller it is on everybody's lips det er på alles lepperkeep a stiff upper lip ( overført) bite tennene sammen, ikke fortrekke en minelick one's lips eller smack one's lips slikke seg om munnenlips lepper, munnlower\/under lip underleppemy lips are sealed min munn er lukket (med sju segl)none of your lip! ( hverdagslig) ikke vær så nesevis!open one's lips si noe, åpne munnenpay lip service snakke etter munnenupper lip overleppeIIverb \/lɪp\/1) berøre med leppene2) ( gammeldags) kysse3) ytre mykt, hviske4) ( om vann) slikke5) ( golf) forklaring: slå ballen helt til kanten av et hull -
115 little
'litl 1. adjective1) (small in size: He is only a little boy; when she was little (= a child).) liten2) (small in amount; not much: He has little knowledge of the difficulties involved.) lite, litt3) (not important: I did not expect her to make a fuss about such a little thing.) lite(n)2. pronoun((only) a small amount: He knows little of the real world.) lite, litt3. adverb1) (not much: I go out little nowadays.) bare litt, ikke mye2) (only to a small degree: a little-known fact.) lite-3) (not at all: He little knows how ill he is.) ikke i det hele tatt•- a little- little by little
- make little ofkort--------lite--------liten--------littI1) liten, små (flertall)2) lille-, små- (flertall)3) liten, ung4) småskåren, smålig, lumpen5) kort stund, kort varighetlittle farmer småbrukerLittle Italy det italienske kvarteret (i storby)the little man vanlige mennesker, den lille mannlittle people (alver, nisser e.l.) småfolk ( folk i dårlige kår) småfolk, fattigfolk, småkarer småbarn, småungerdverger, små menneskera little thing en liten sak, en småtingen liten pjokk, en liten ungelittle things please little minds ( ordspråk) små barn, små glederII1) lite, ikke mye, ikke stort, knapt, i liten grad2) sjelden, ikke ofteIIIlite, ikke mye, knaptevery little helps\/counts hvert minste bidrag mottas med takk, alle monner drar, mange bekker små gjør en stor åin little ( gammeldags) i liten skala, i miniatyra little lite, en smule, en tanke, lite grannlitt av hvert \/ alt mulig( om tid) litt, et øyeblikk, en liten stund• wait a little!( om strekning) en liten bit, en turlittle better ikke stort bedrelittle by little litt etter litt, gradvis, etter hvertlittle or nothing lite eller ingenting, så godt som ingentinglittle short of nesten (det samme som)make little of bagatellisere, ikke gjøre stort vesen ut av, ikke bry seg stort om, slå bort forstå lite avno little ikke så lite, temmelig myenot a little ikke så lite, ganske mye, ganske, temmeligonly a little litt, knapt, minimalt -
116 luck
1) (the state of happening by chance: Whether you win or not is just luck - there's no skill involved.) skjebne2) (something good which happens by chance: She has all the luck!) hell (og lykke), flaks•- luckless- lucky
- luckily
- luckiness
- lucky dip
- bad luck!
- good luck!
- worse luck!flaks--------hell--------lykkeIsubst. \/lʌk\/1) lykke, flaks, hell, tur2) slump, skjebne, sjanseany luck? lykkes det?, ga det noe resultat?as luck would have it tilfeldigvis, skjebnen ville at• as luck would have it, I was therebad\/tough\/rotten\/hard luck (hverdagslig, ofte i utbrudd) uflaks, motgang• what bad luck!be in luck eller be in luck's way ha flaks, ha hellet med seg, være heldigbe out of luck ha uflaks, være uheldigby luck på slump, tilfeldigvisfor luck for å bringe lykkegood luck flaks, fremgang, medgang ( som utbrudd) lykke tilhalf your luck! heldiggrisenhere's luck! skål!, skål og lykke til!ill luck uflaks, uhelljust one's luck ( spøkefullt) typisk... flaks, dette skjer alltid med...luck of the draw et sjansespill, flaksena matter of luck et sjansespill, et spørsmål om flaks eller uflaks, et spørsmål om tilfeldigheterthe more's someone's luck så heldig for...no such luck! ( hverdagslig) makan til uflaks!så vel er det ikke!one's luck is in man er heldig, man har flaksone's luck is out man er uheldig, man har uflaksa piece of luck et lykketreff, fantastisk flakspush\/crowd one's luck ( hverdagslig) utfordre skjebnen spille høytride one's luck ikke ta sjanserrun of bad luck stadig uflaks, stadig motgangthe devil's own luck eller the luck of the devil kjempeflaks, griseflakstry one's luck prøve lykken, prøve seg påwith any luck eller with a bit of luck med litt flaks, hvis man er heldigworse luck dessverre• I didn't get the job, worse luckIIverb \/lʌk\/ (amer., hverdagslig)bare i uttrykkluck out (amer.) ha flaks, lykkes -
117 lump
1. noun1) (a small solid mass of no particular shape: The custard was full of lumps and no-one would eat it.) klump2) (a swelling: She had a lump on her head where she had hit it.) kul3) (a small cube-shaped mass of sugar.) sukkerbit2. verb((usually with together) to treat or think of as (all) alike.) ta under ett, skjære alle over én kam- lumpy- lumpiness
- lump sum
- if you don't like it
- you can lump ithevelse--------klumpIsubst. \/lʌmp\/1) klump, stykke, klatt, bit2) ( hverdagslig) haug, samling, mengde, masse3) ( medisin) kul, hevelse4) ( hverdagslig) treging, sløving, klumpin the lump eller by the lump samlet, under ett, stort settlump in the throat ( overført) en klump i halsenwork on the lump (britisk, hverdagslig) være dagarbeider (spesielt i byggebransjen)IIsubst. \/lʌmp\/( fiskearten Cyclopterus lumpus) rognkjeks, rognkall (hann)IIIverb \/lʌmp\/1) slå sammen2) klumpe seglump along lunte avsted, traske avstedlump down dumpe nedlump together slå sammen, pakke sammen( overført) skjære over en kam, se under ett klumpe seg sammen, stimle sammenIVverb \/lʌmp\/( hverdagslig) holde ut, finne seg i, takle motvillig, akseptere motvilliglike it or lump it enten du vil eller ei, enten du liker det eller ei -
118 money
(coins or banknotes used in trading: Have you any money in your purse?; The desire for money is a cause of much unhappiness.) penger- moneylender
- lose/make moneysubst. \/ˈmʌnɪ\/1) penger• your money or your life!2) penge-, økonomisk, finansiellcheap at\/for the money mye for pengeneearn a bit of money tjene en slantearn good money tjene godtbe flush of money ha nok av penger, være stinn av pengerjeg foretrekker Brown \/ jeg holder en knapp på Brownfront money ( slang) rede penger, forskuddsbetaling, forhåndsbetalingfunny money ( hverdagslig) lekepenger, falske penger, forklaring: ikke ordentlig valuta• I can't relate to this funny money, give me some real US dollars, pleasejeg skjønner meg ikke på disse lekepengene, vær så snill å gi meg ekte amerikanske dollarhard money kontanter, klingende myntbe hard up for money ha lite penger, være blakkhave\/get one's money's worth få valuta for pengenehave money to burn ha penger som gress, vasse i pengerbe in the money (hverdagslig, om person) være velbeslått, være velhavende, sitte godt i det (hverdagslig, om hest e.l.) være blant vinnerneit's isn't everybody's money ikke alle vil synes det er verdt prisenit's (good) money det tjener man (bra) på, det betaler segit's not my money ( hverdagslig) det er ikke noe for megkeep somebody in money forsyne noen med pengermade of money laget av penger, søkkrikmake money hand over fist ( hverdagslig) tjene penger som gress, skuffe inn pengermake the money fly sette fart på pengene, la pengene få ben å gå påman of money krøsus, kapitalistmarry money gifte seg til penger, bli rikt gift, gjøre et godt partimoney down! pengene på bordet!money in hand rede penger, kontantermoney takes you anywhere med penger kommer man hvor man vilplace money in ( handel) plassere penger i, sette penger i, investere ibe pushed for money være i pengeknipebe short of money ha lite penger, være (nesten) blakkthe money burns a hole in one's pocket pengene brenner hull i ens lomme, en klarer ikke å la være å bruke pengenethere is money in it det er penger å tjene på det, det kan man tjene penger påthrow good money after bad kaste bort penger på et håpløst foretagendethrow one's money about strø om seg med pengerturn one's money omsette sin kapital -
119 morsel
'mo:səl(a small piece of something, especially food: a tasty morsel of fish for the cat.) godbit, lekkerbiskensubst. \/ˈmɔːs(ə)l\/1) liten bit, smule, stump, stykke2) ( også overført) godbit, lekkerbisken -
120 mouthful
noun (as much as fills the mouth: a mouthful of soup; He ate the cake in two mouthfuls.) munnfullsubst. \/ˈmaʊθfʊl\/munnfull, bit, stykkeswallow something at a mouthful svelge alt på en gangwhat a mouthful eller that was a mouthful det var litt av en salveyou said a mouthful ( hverdagslig) det er så sant som det er sagt, det sa du noe
Страницы
См. также в других словарях:
bit — bit … Dictionnaire des rimes
bitərəfləşmə — «Bitərəfləşmək»dən f. is … Azərbaycan dilinin izahlı lüğəti
Bit — Saltar a navegación, búsqueda Bit es el acrónimo de Binary digit. (dígito binario). Un bit es un dígito del sistema de numeración binario. Mientras que en el sistema de numeración decimal se usan diez dígitos, en el binario se usan sólo dos… … Wikipedia Español
BIT — (binary digit) Contraction de l’expression anglaise binary digit (chiffre binaire), le terme bit prend en informatique trois significations différentes. Puisqu’on se trouve ici dans un système de numération à base 2, deux symboles (habituellement … Encyclopédie Universelle
Bit — [bɪt], das; [s], [s]: kleinste Einheit der Informationseinheit beim Computer: ein Byte besteht aus acht Bit; ein Bit steht entweder auf 0 oder auf 1. * * * bịt 〈EDV; Zeichen für〉 Bit * * * 1Bịt , das; [s], s <aber: eine Million Bits od.… … Universal-Lexikon
bit — bit1 [bit] n. [ME < OE bite, a bite < bītan, BITE] 1. the part of a bridle that goes into a horse s mouth, used to control the horse: see BRIDLE 2. anything that curbs or controls 3. the part of a pipestem held in the mouth: see PIPE 4. th … English World dictionary
bit — Ⅰ. bit [1] ► NOUN 1) a small piece or quantity. 2) (a bit) a short time or distance. 3) (also bit of fluff or stuff) informal a girl or young woman. ● a bit … English terms dictionary
bit.ly — bit.ly … Википедия
BIT — (homonymie) Cette page d’homonymie répertorie les différents sujets et articles partageant un même nom. Pour les articles homophones, voir Bite (homonymie) et Bitte (homonymie) … Wikipédia en Français
bit — BIT, biţi, s.m. (inform.) Unitate de măsură pentru cantitatea de informaţie (3) dintr un semnal, corespunzător logaritmului în baza 2. – Din engl., fr. bit. Trimis de paula, 03.09.2007. Sursa: DEX 98 bit (unitate de informaţie) s. m., pl. biţi… … Dicționar Român
Bit — Sn Binärzeichen per. Wortschatz fach. (20. Jh.) Entlehnung. Entlehnt aus ne. bit, einem Kunstwort ( blending ) aus ne. binary digit binäre Zahl . E. binary geht (wie auch nhd. binär) zurück auf l. bīnārius zwei enthaltend , zu l. bīnus je zwei ;… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
