-
41 wrong
roŋ 1. adjective1) (having an error or mistake(s); incorrect: The child gave the wrong answer; We went in the wrong direction.) galt, uriktig2) (incorrect in one's answer(s), opinion(s) etc; mistaken: I thought Singapore was south of the Equator, but I was quite wrong.) som tar feil3) (not good, not morally correct etc: It is wrong to steal.) galt4) (not suitable: He's the wrong man for the job.) gal, upassende5) (not right; not normal: There's something wrong with this engine; What's wrong with that child - why is she crying?) i veien, ikke normal2. adverb(incorrectly: I think I may have spelt her name wrong.) galt, feil3. noun(that which is not morally correct: He does not know right from wrong.) urett, (det som er) galt4. verb(to insult or hurt unjustly: You wrong me by suggesting that I'm lying.) krenke, gjøre urett (mot)- wrongful- wrongfully
- wrongfulness
- wrongly
- wrongdoer
- wrongdoing
- do someone wrong
- do wrong
- do wrong
- go wrong
- in the wrongfeil--------feilaktig--------forkjært--------gal--------usannIsubst. \/rɒŋ\/1) urett, urettferdighet2) fornærmelse3) ( jus) kriminalitet, overgrep4) ( gammeldags) skadebe in the wrong ta feildo (a person) wrong gjøre urett mot noendo wrong to skadeget in wrong with somebody (amer.) komme på kant med noen, falle i unåde hos noenin the wrong feilaktigskyldigretten visste at han var skyldig, men de kunne ikke bevise detknow right from wrong se ➢ right, 1a private wrong overgrep begått mot enkeltpersonera public wrong forklaring: forbrytelse mot fellesskapet statlig overgrepput somebody in the wrong legge skylden på noen, mistenkeliggjøre noen, stille noen i et ufordelaktig lystwo wrongs don't make a right man gjør ikke en urett godt igjen ved å begå en nythe wrong is not all on one side feilen ligger ikke bare på den ene sidenIIverb \/rɒŋ\/1) forurette, krenke2) begå urett mot, være urettferdig mot, gjøre urett, feilbedømme3) mistenkeliggjørebe wronged lide urettwrong somebody (out) of something urettvist berøve noen for noeIIIadj. \/rɒŋ\/1) urett, uriktig, galt, urettferdig2) vrang3) feil, feilaktig, gal, urett, uriktig4) ulagebe on the wrong road ha kommet på avveierget on the wrong side of somebody ta noen på feil måte komme på kant med noenget out on the wrong side of the bed stå opp med det gale benet førstget something down the wrong way få noe i vrangstrupenget the wrong version of something ( hverdagslig) misforstå noe, oppfatte noe feilgo the wrong way gå seg vill, komme feil gå galt forfalle, spore av ( om mat) sette seg i vrangstrupengo the wrong way about something begynne på feil måte, gripe saken feil an, begynne i gal endego the wrong way to work gå feilaktig til verksprove somebody wrong bevise at noen tar feilput somebody wrong with komme på kant medtake somebody the wrong way ta noen på feil måte misforstå noentake the\/a wrong course ( også overført) slå inn på feil vei, ta feil veiwith the wrong end first\/foremost bak fremIVadv. \/rɒŋ\/1) uriktig, urett2) feil, galt, ukorrektgo wrong komme på avveier, spore av mislykkes, slå feil ( hverdagslig) gå i stykker( om mat) bli skjemt -
42 bang
bæŋ 1. noun1) (a sudden loud noise: The door shut with a bang.) hardt slag2) (a blow or knock: a bang on the head from a falling branch.) knall, smell2. verb1) (to close with a sudden loud noise: He banged the door.) smelle, slå igjen2) (to hit or strike violently, often making a loud noise: The child banged his drum; He banged the book down angrily on the table.) slå3) (to make a sudden loud noise: We could hear the fireworks banging in the distance.) smelle, dundre•- bangerslagIsubst. \/bæŋ\/1) slag, smell, knall, skrall, brak2) (hverdagslig, amer.) fart, futt3) (hverdagslig, amer.) spenning4) (EDB, mest amer.) utropstegn5) ( vulgært) knull, sexpartnerbangs lugg, pannelugggo off\/over with a bang ( hverdagslig) bli en knallsuksesssonic bang lydmursmellwith a bang med et brak, med et smell, pladaskIIverb \/bæŋ\/1) banke, dunke, smelle til, smelle igjen, dundre2) ( sport) treffe, råke, slå (en ball)3) (vulgært, om mann) knulle4) (amer.) klippe pannelugg5) ( slang) sette (rusgift)sprøyte på seg selv, sette seg et skuddbang about eller bang around romsterebang away at something hamre løs på noe plaffe løs på noebang someone up (britisk, hverdagslig) sette noen i fengselbang something up slå noe i stykkerIIIadv. \/bæŋ\/( hverdagslig) akkurat, nøyaktigbang in the middle akkurat midt i, akkurat midt påbang on course på helt riktig sporbang on time helt presis, til akkurat riktig tidbang up to date helt modernebe bang on være perfekt, være helt riktigIVinterj. \/bæŋ\/bom, pang, vipsgo bang eksplodere, smelle -
43 class
1. plural - classes; noun1) (a group of people or things that are alike in some way: The dog won first prize in its class in the dog show.) klasse, art, slag2) ((the system according to which people belong to) one of a number of economic/social groups: the upper class; the middle class; the working class; ( also adjective) the class system.) klasse3) (a grade or rank (of merit): musicians of a high class.) kvalitets-, førsteklasses4) (a number of students or scholars taught together: John and I are in the same class.) klasse5) (a school lesson or college lecture etc: a French class.) time, forelesning6) ((American) a course or series of lectures, often leading to an examination.) kurs, -undervisning2. verb(to regard as being of a certain type: He classes all women as stupid.) klassifisere, sette i bås- class-roomklasseIsubst. \/klaːs\/1) klasse (i samfunnet), klassevesen, kastevesen2) gruppe, kategori, klasse, art, sort3) ( skolevesen) klasse, leksjon, (skole)time, kurs4) klasse, kvalitet, førsteklasses (foranstilt), av klasse5) (amer.) årgang, årskull, årsklasse1993-kullet \/ avgangskullet fra 1993• he is a Harvard man, class of 93be in class (amer., om lærer) ha time, undervisebe in the same class være av samme klassecut class skulkein a class by itself i en klasse for segin class i timen, under leksjonentake a class ( om lærer) ha en klasse, ha time, undervise ( universitet) ta «honours degree», forklaring: ta B.A.-eksamenthe unpropertied classes de eiendomsløse klassene, de ubemidledeup in class ( hverdagslig) av fullgod kvalitetIIverb \/klaːs\/1) sette i klasse, innordne, klassifisere2) regnesclass among regne (med) blant, regne tilclass as regnes somclass with sette i klasse med, likestille med -
44 dead
ded 1. adjective1) (without life; not living: a dead body; Throw out those dead flowers.) død, livløs2) (not working and not giving any sign of being about to work: The phone/engine is dead.) død, i ustand, strømløs3) (absolute or complete: There was dead silence at his words; He came to a dead stop.) absolutt, fullstendig2. adverb(completely: dead drunk.) totalt, fullstendig- deaden- deadly 3. adverb(extremely: deadly dull; deadly serious.) svært, dødsens, døds-- dead end- dead-end
- dead heat
- dead language
- deadline
- deadlockdødIsubst. \/ded\/bare i uttrykkin the\/at dead of night midt på natten, i nattens mulm og mørkein the dead of winter midt på (den) kaldeste vinterenrise from the dead stå opp fra de dødethe dead de dødeIIadj. \/ded\/1) død, livløs, tørr, vissen2) dødslignende, dyp3) ( om kroppsdel) død, følelsesløs, nummen, stiv4) ( om følelser) ufølsom, uimottagelig5) fullstendig utkjørt, utslitt6) ( om farge) matt, glansløs, død7) sluknet, oppbrukt, utbrent8) ( om jord) gold, ufruktbar9) ( om lov eller bestemmelse) ugyldig, som ikke lenger er i kraft11) akkurat, nøyaktig, (treff)sikker, presispå nøyaktig samme plan\/nivå12) ( hverdagslig) fullstendig, absolutt, helt, brå13) ( hverdagslig) dau, matt, trett, uinteressant14) urørlig, stillestående• dead air15) stille, tyst, uaktuell, flau, mattet dødt\/flaut marked16) ( elektrisitet) spenningsløs, strømløs17) ( om hus eller sted) forlatt, ubebodd, utdødd19) (slang, om flaske eller glass) tom20) (sport, lek) ute21) ( om overflate) jevn, slett, ensformig22) rettuavgjort løp \/ dødt løpbe dead meat ( hverdagslig) være i kjempevanskeligheter, ligge tynt anbe dead to være uimottagelig forbe dead to (all feelings of) shame ikke eie skamvett, ikke eie skam i livetbe in dead earnest mene fullt alvorcome to a dead stop tverrstoppe, bråstoppe, ikke komme av flekkendead and gone (hverdagslig, også overført) død og begravet, borte (for lenge siden)dead as a\/the dodo fullstendig utdødddead from the neck up ( hverdagslig) tykk i hodet, hjernedøddead men tell no tales ( ordtak) de døde sladrer ikkedead on ( hverdagslig) midt i blinken, på en prikk, presis• your description of him is dead on, it fits perfectlybeskrivelsen din av ham er midt i blinken, den stemmer perfektdead on one's feet ( hverdagslig) kjempetrøttdead to the world ( hverdagslig) død for omverden, helt borte, i dyp søvn ( hverdagslig) beruset, stupfullflog a dead horse se ➢ horse, 1go dead dovne bli stille, slukne, ta slutthit the dead centre of the target ( også overført) treffe midt i blinkenin the dead hours of midt på, i mørkesteleave someone for dead forlate noen i troen at han\/hun er død ( sport) legge noen langt bak seg, distansere noen klartover my dead body ( overført) over mitt likstrike someone dead slå noen i hjelwouldn't be seen\/caught dead in\/with\/at ( hverdagslig) vil ikke for sitt bare liv bli sett i\/med\/påIIIadv. \/ded\/1) ( hverdagslig) død-, døds-, dødelig, drepende2) ( hverdagslig) totalt, aldeles, absolutt, fullstendig, kjempe-3) beint, rett, rakt, direktebe dead set on ( hverdagslig) for enhver pris ville, ha satt seg i hodet at en skal( hverdagslig) ha slått inn påcut somebody dead ( hverdagslig) ikke hilse på noen, behandle noen som luftdead against stikk imotdead on time nøyaktig i rute -
45 form
I 1. fo:m noun1) ((a) shape; outward appearance: He saw a strange form in the darkness.) form, skikkelse2) (a kind, type or variety: What form of ceremony usually takes place when someone gets a promotion?) type, form, slag3) (a document containing certain questions, the answers to which must be written on it: an application form.) formular, skjema4) (a fixed way of doing things: forms and ceremonies.) formalitet, formsak5) (a school class: He is in the sixth form.) (skole)klasse2. verb1) (to make; to cause to take shape: They decided to form a drama group.) danne, stifte2) (to come into existence; to take shape: An idea slowly formed in his mind.) ta form, danne seg3) (to organize or arrange (oneself or other people) into a particular order: The women formed (themselves) into three groups.) opprette, danne4) (to be; to make up: These lectures form part of the medical course.) danne, utgjøre•- be in good form
- in the form of II fo:m noun(a long, usually wooden seat: The children were sitting on forms.) (tre)benkart--------blankett--------fasong--------figur--------form--------formular--------klasse--------skikkelse--------skjema--------slag--------sortIsubst. \/fɔːm\/1) form, utforming, fasong2) skikkelse, figur3) form, versjon4) skjema, blankett5) benk (uten rygg), skolebenk6) (skole)klasse, kull7) manerer, oppførsel8) ( grammatikk) ordform9) ( sport) form, kondisjon• he is in\/on great form for the match10) støpeform11) (boktrykking, også forme) formbe off\/out of form ( sport e.l.) ikke være i form, være utrentfor form's sake for formens skyld, for ordens skyldin due form i behørig formin form i (god) kondisjon (fysisk og mentalt)i riktig formin the form of i form avlose form ( om veddeløpshester e.l.) miste formen, være i dårlig form, ha dårlig kondisjonlow forms of life ( biologi) lavere former for livrun true to form eller be true to form oppføre seg som ventet, være seg selv liktake form ta formtake the form of forme seg tilIIverb \/fɔːm\/1) danne (seg), stifte(s)2) forme (ved opplæring eller trening)3) utvikle, skaffe seg, stifte4) tenke ut, utforme i tankene, danne seg, gjøre seg opp• have you formed an opinion?5) utgjøre6) ( militærvesen) formere (seg), stille (seg) opp, danne formasjon• form two deep!form into forme seg til, danne seg tilform up stille seg opp -
46 green
ɡri:n 1. adjective1) (of the colour of growing grass or the leaves of most plants: a green hat.) grønn2) (not ripe: green bananas.) umoden, grønn3) (without experience: Only someone as green as you would believe a story like that.) uerfaren, grønn, uøvd4) (looking as if one is about to be sick; very pale: He was green with envy (= very jealous).) grønnblek, grønn (av misunnelse)2. noun1) (the colour of grass or the leaves of plants: the green of the trees in summer.) grønt, grønnfarge2) (something (eg paint) green in colour: I've used up all my green.) grønt, grønnfarge3) (an area of grass: a village green.) grøntarealer, park4) (an area of grass on a golf course with a small hole in the centre.) green5) (concerned with the protection of the environment: green issues; a green political party.)•- greenish- greens
- greenfly
- greengage
- greengrocer
- greenhouse
- greenhouse effect
- the green lightmisunnelig--------parkIsubst. \/ɡriːn\/1) grønt2) grønnfarge, grønnmaling3) gress, gressplen, eng4) (golf, også putting green) green5) (amer., hverdagslig, også green folding, green paper, green stuff, long green) penger, cash• is that all the green you got on you?6) ( slang) gress (marihuana)do you see any green in my eye? ( hverdagslig) tror du virkelig jeg er så naiv?forklaring: grønne kvister og grener til pynt, særlig til julin the green i den grønne ungdommenrub of the green ( golf) tilfeldig hendelsethe village green løkka, forklaring: grøntareale i en mindre byIIverb \/ɡriːn\/1) gjøre grønn, gjøre miljøvennlig, bli miljøbevisst2) male grønn, gjøre grønnmale over med grønt \/ kle i grønt3) ( slang) lure, narre4) forklaring: plante trær i urbane områderhan beplanter byen \/ han gjør byen grønngreen out skyte nye\/friske skudd, knoppesIIIadj. \/ɡriːn\/1) grønn2) grønnsaks-3) fersk, ny4) ( om grønnsaker) umoden, grønn5) ( om ved) rå, fuktig6) ( overført) grønn, umoden, uerfaren, naiv7) ( litterært) frisk, levende8) miljøbevisst, miljøvennlig, grønn9) ( overført) grønn, grønnblekgreen food grønnsakera green hand en uerfaren arbeidsmanngreen table grønt bord, spillebordgreen with envy\/jealousy grønn av misunnelseI'm not as green as I'm cabbage-looking jeg er ikke så dum som jeg ser utlittle green men ( romvesener) små grønne menn -
47 honour
'onə 1. noun1) (respect for truth, honesty etc: a man of honour.) ære, heder, ærbødighet2) ((the keeping or increasing of) a person's, country's etc good reputation: We must fight for the honour of our country.) ære3) (fame; glory: He won honour on the field of battle.) heder4) (respect: This ceremony is being held in honour of those who died in the war.) (til) ære (for)/minne (om)5) (something which a person feels to be a reason for pride etc: It is a great honour to be asked to address this meeting.) ære, heder6) (a title, degree etc given to a person as a mark of respect for his services, work, ability etc: He has received many honours for his research into cancer.) æres-/hedersbevisning, utmerkelse7) ((with capital: with His, Your etc) a title of respect used when talking to or about judges, mayors etc: My client wishes to plead guilty, Your Honour.) herr dommer/borgermester2. verb1) (to show great respect to (a person, thing etc): We should honour the Queen.) ære, heder2) (to do, say etc something which is a reason for pride, satisfaction etc to: Will you honour us with your presence at the meeting?) beære3) (to give (someone) a title, degree etc as a mark of respect for his ability etc: He was honoured for his work with the mentally handicapped.) hedre, utmerke4) (to fulfil (a promise etc): We'll honour our agreement.) innfri, honorere•- honorary- honourable
- honours
- in honour bound
- honour bound
- on one's honour
- word of honour Isubst. \/ˈɒnə\/ eller honor1) ære2) høyaktelse, vørdnad, heder, aktelse3) ærbødighet4) verdighet, opphøydhet5) æresfølelse, ære, æresbegrep, æreskodeks6) ære, privilegium7) ( hos kvinne) kyskhet, ærbarhet8) ( kortspill) honnør, honnørkort9) ( golf) honour, honnør (det å være den første som slår tee-en fordi man vant ved siste hull), det å ha honnørenacceptance for honour ( handel) hedersintervensjon, intervensjonsaksept, aksept av nødlidende vekselacceptor for honour honorantdo honour to gjøre ære på vise ærbødighet overfor, hylledo somebody the honour of gjøre noen den æredo the honours opptre som vert, være den som serverer maten, være den som heller i glassenethe field of honor slagstedet, slagmarkenhave the honour of ha den ære åhonour bright ( hverdagslig) hånden på hjertet, jeg lover, æresord (også som spørsmål), kors på halsen (også som spørsmål)honours ( også) utmerkelser, æresbevisninger, hederstegn, hedersbevisninger (akademisk, også honours degree) forklaring: universitetsgrad ( akademisk) utmerkelse ved en eksamen, laudhonours are even ( britisk) det er en jevn kampan honours man en person som skal avlegge\/har avlagt honours degreehonours of war ( militærvesen) privilegier (gitt til beseiret fiende)honour(s) school eller honour(s) course høyere (spesial)kurs for honours degreehonour were honour is due æres den som æres børin honour bound moralsk forpliktet, æresforpliktetin honour of for å feire, for å hedre, til minne om, i anledningit's a great honour to me det er meg en stor ære, det er en stor ære for mega man of honour en hedersmann, en ærens mannmeet with honour ( økonomi) innløsemilitary honours militær honnør (ved begravelsen av en medsoldat)on my honour på æresord, med hånden på hjerteton my honour and conscience på ære og samvittighetbe on one's honour to være bundet på heder og ære til å, være bundet av sitt æresord tilpay somebody the last honours vise noen den siste ære, følge noen til gravenplace of honour hedersplass, æresplasspoint of honour æressakput someone on his honour avkreve noen æresordthere is honour among thieves det finnes æresfølelse selv blant tyverto somebody's honour be it said til ens heder må det sieswith the full honours med leverop (ved utbringelsen av en skål)word of honour æresord, hedersordIIverb \/ˈɒnə\/ eller honor1) respektere høyt, høyakte2) utmerke, hedre3) ( handel) innfri, honorere, løse inn (veksel)4) akseptere, ta imot5) ( religion) tilbe, høyakte6) beærebe honoured være beæret, ha den ærehonour a challenge ta imot en utfordringhonour somebody with gjøre noen den ære å, beære noen med, hedre noen med• will you honour me with a visit? -
48 middle
'midl 1. noun1) (the central point or part: the middle of a circle.) midte2) (the central area of the body; the waist: You're getting rather fat round your middle.) liv, midje, beltested2. adjective(equally distant from both ends: the middle seat in a row.) midterst, midt-- middling- middle age
- middle-aged
- Middle Ages
- Middle East
- middleman
- be in the middle of doing something
- be in the middle of somethingmidten--------sentrumIsubst. \/ˈmɪdl\/1) midt, midte2) liv, midje3) (grammatikk, verbform) medium4) (logikk, også middle term) mellombegrep5) ( sport) forklaring: sentring fra vingen til midtbanen (i fotball)in the middle of i midten av, midt (ute) påmidt under, midt ijeg var midt i lunsjen, jeg holdt på å spise lunsjin the middle of nowhere utenfor allfarvei, langt fra folk, langt ute i bushenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen helseløsIIverb \/ˈmɪdl\/1) plassere i midten2) ( sjøfart) brette på midten3) ( sport) sentre fra vingen til midtbanen (i fotball), slå med midten av balltreet (i cricket)IIIadj. \/ˈmɪdl\/1) midterst, i midten, midtre, midt-2) mellomst, mellom-3) gjennomsnitt-, gjennomsnitts-4) ( språkvitenskap) mellom-, middel- (mellom moderne og eldre versjon av språk)5) (sjøfart, om mast eller seil) midtre, midt-, mellom-6) (grammatikk, om verbform i noen språk) medium (mellom aktiv og passiv)take a middle course gå en middelvei, inngå et kompromiss -
49 process
'prəuses, ]( American) 'pro- 1. noun1) (a method or way of manufacturing things: We are using a new process to make glass.) metode, framgangsmåte, prosess2) (a series of events that produce change or development: The process of growing up can be difficult for a child; the digestive processes.) prosess3) (a course of action undertaken: Carrying him down the mountain was a slow process.) prosess, sak2. verb(to deal with (something) by the appropriate process: Have your photographs been processed?; The information is being processed by computer.) behandle, bearbeide; framkalle- in the process ofbehandle--------prosedyre--------prosess--------sakIsubst. \/ˈprəʊses\/, vanlig i amerikansk: \/ˈprɒsses\/1) prosess, gang, forløp2) ( kjemi) prosess3) ( spesielt teknikk) metode, fremgangsmåte4) prosess, utvikling5) prosedyre, fremgangsmåte6) ( jus) prosess, rettergang, rettsforfølgelse, sak7) ( jus) stevning8) (spesielt anatomi, zoologi og biologi) utvekst, fremspring, tapp, tagg9) ( boktrykking) reproduksjonbe in the process foregå, gå for seg, være i gangin process of i gang med å, i ferd med å, på vei til åin process of time med tiden, i tidens løpin the process samtidig, i prosessen, underveisIIverb \/ˈprəʊses\/, vanlig i amerikansk: \/ˈprɒsses\/1) ( teknikk e.l.) behandle, foredle, bearbeide2) preparere3) ( EDB) (data)behandle4) undersøke, analysere5) ( boktrykking) reprodusere6) ( fotografering) fremkalle og kopiere7) (rutine)behandle8) ( jus) reise eller anlegge sak mot, stevne9) utvinneIIIverb \/prəˈses\/( hverdagslig) gå i prosesjon -
50 rough
1. adjective1) (not smooth: Her skin felt rough.) ru, knudret, ujevn2) (uneven: a rough path.) ujevn, humpet3) (harsh; unpleasant: a rough voice; She's had a rough time since her husband died.) hard, barsk4) (noisy and violent: rough behaviour.) grov, voldelig5) (stormy: The sea was rough; rough weather.) stormfull, grov6) (not complete or exact; approximate: a rough drawing; a rough idea/estimate.) røff, grov2. noun1) (a violent bully: a gang of roughs.) bølle, ramp2) (uneven or uncultivated ground on a golf course: I lost my ball in the rough.) utenfor fairwayen, rough•- roughly- roughness
- roughage
- roughen
- rough diamond
- rough-and-ready
- rough-and-tumble
- rough it
- rough outbarsk--------grov--------grovkornet--------ru--------råIsubst. \/rʌf\/1) ( spesielt britisk) pøbel, ramp, bølle2) kladd, utkast, skisse3) (golf, bare i entall) rough4) uslipt diamant, edelstein5) vanskelighet, ubehag6) ( på hestesko) broddin (the) rough i stikkordsform cirka, anslagsvis i grove trekk, i det store og hele ( om edelstein) ubehandlettake the rough with the smooth ta det onde med det godethe rough side of one's tongue i glatte lagthrough rough and smooth i vått og tørt, i medgang og motgang, i gode og onde dagerIIverb \/rʌf\/1) grovhugge, blokke ut2) skarpsko (en hest)3) ri inn (en hest)4) (amer., sport) rufferough in\/out skissere, gjøre et utkast tilrough it ( hverdagslig) leve primitivt, slite hardtrough someone up the wrong way irritere noen, ta noen på feil måterough up banke noen opp, mishandle frese opp, gjøre ujevn, rufse tilIIIadj. \/rʌf\/1) ( om overflate) ubehandlet, rå, grov, ru, ujevn2) ( om dyr) raggete, lurvete, bustete3) (nedsettende, om mennesker) grov, røff, rå, ubehøvlet, upolert4) vanskelig, krevende, ubehagelig5) røff, rå, primitiv, voldelig, voldsom6) (hverdagslig, britisk) urettferdig, urimelig7) (om vær\/vind) surt, stormfull(t)8) ( om terreng) kupert, ulendt, krevende• they tried to find the burying ground, but the country was so rough they had to give it upde prøvde å finne gravplassen, men terrenget var så ulendt at de måtte gi opp9) ( hverdagslig) uvel, dårlig, deprimert10) kortfattet, summarisk12) omtrentlig, grovat a rough estimate se ➢ estimate, 1be rough on someone være urimelig mot noengo through a rough school se ➢ school, 1in rough outlines i grove trekkrough justice se ➢ justiceIVadv. \/rʌf\/1) grovt2) rått, voldsomt3) hardt, hensynsløst, urettferdigcut up rough begynne å bråke, begynne å yppelive rough leve primitivtplay rough bryte reglene, sette hardt mot hardtsleep rough være uteligger, sove på gaten, sove under åpen himmeltreat somebody rough behandle noen dårlig\/urimelig -
51 thread
Ɵred 1. noun1) (a thin strand of cotton, wool, silk etc, especially when used for sewing: a needle and some thread.) tråd2) (the spiral ridge around a screw: This screw has a worn thread.) gjenge3) (the connection between the various events or details (in a story, account etc): I've lost the thread of what he's saying.) tråd2. verb1) (to pass a thread through: I cannot thread this needle; The child was threading beads.) træ2) (to make (one's way) through: She threaded her way through the crowd.) åle seg gjennom, sno seg gjennom•garn--------trådIsubst. \/θred\/1) ( også overført) tråd2) garn3) fiber4) smal stripe, tynn stripe5) sildrebekk6) ( gruvedrift) tynn malmåre7) ( mekanikk) (skrue)gjenge(r)8) ( mål på garn) 1 1\/2 yard (1, 37 m)gather up the threads samle trådenehun samlet\/bandt sammen trådene i fortellingenhang by a thread eller hang on a single thread henge i en (tynn) trådhave a dry thread on one ha en tørr tråd på kroppen, ha en tørr tråd på segin threads eller worn to a thread tynnslittlose the thread miste trådenthe main thread den røde trådenthread and thrum to alen av samme stykkeIIverb \/θred\/1) træ, træ i2) danne en snor gjennom, gå som en tråd gjennom3) bukte seg frem, sno seg frem4) mate med film5) åle seg frem, sno seg frem6) ( teknikk) gjengeskjære, gjenge (opp)thread a film ( om filmfremviser) sette i en film, mate med filmthread beads eller thread pearls træ perler på en snorthread one's way through eller thread one's course through sno seg frem gjennom, bane seg vei gjennomthread out a path lete seg frem langs en sti, følge en vei -
52 ace
eis1) (the one in playing-cards: the ace of spades.) ess2) (a person who is expert at anything: He's an ace with a rifle.) ener, stjerne3) (a serve in tennis in which the ball is not touched by the opposing player.)4) (the ``one'' on dominoes or dice.)essIsubst. \/eɪs\/1) ( kortspill) ess, ener på terning2) ( golf) hull-i-ett3) ( om person) ess, stjerne, helt, ener4) flygeress, stjernepilot, mesterflyger5) ( tennis) serve-essace! bravo!, mesterlig!ace of hearts\/clubs\/spades\/diamonds hjerteress\/kløveress\/sparess\/ruteressbe an ace at være en kløpper ideuce ace en toer og en ener på terningkasthave an ace up one's sleeve ( overført) ha en trumf på hånden, ha noe i bakhånd, ha et ess i ermethold all the aces ( også overført) sitte med alle essene, sitte med trumfkorteneplay one's ace spille ut sitt beste kortwithin an ace of like ved, på nippet til, en hårsbredd fraIIverb \/eɪs\/1) (amer.) forklaring: klare (en prøve) lett og med beste karakter2) slå noen, utkonkurrere noen3) ( tennis) få inn et serve-ess mot4) ( golf) gjøre hull-i-ett, gå i hull med ett slag, gå i hullace in (to something) komme seg med på noe fordi man er heldigace out være heldig, ha flaksace someone out slå\/utmanøvrere noenIIIadj. \/eɪs\/stjerne-ace reporter se ➢ reporter -
53 channel
' ænl 1. noun1) (the bed of a stream or other way through which liquid can flow: a sewage channel.) kanal, renne, leie2) (a passage of deeper water in a river, through which ships can sail.) skipslei3) (a narrow stretch of water joining two seas: the English Channel.) kanal, strede, sund4) (a means of sending or receiving information etc: We got the information through the usual channels.) kanal, bane5) ((in television, radio etc) a band of frequencies for sending or receiving signals: BBC Television now has two channels.) kanal2. verb1) (to make a channel in.) lage/grave ut en kanal2) (to direct into a particular course: He channelled all his energies into the project.) kanaliserekanal--------renneIsubst. \/ˈtʃænl\/1) kanal, sund2) elveleie, leie3) seilløp, led4) renne, kanal, rennestein5) (EDB, radio eller TV) kanal6) fure, kannelyr, rifle7) ( overført) fure, bane, spor, linje, retning, medium, kanal, vei, instansgjennom de vanlige kanalene \/ den vanlige veienthrough (the) official channels ad tjenesteveiIIverb \/ˈtʃænl\/1) lage kanaler i, lage furer i, grave ut2) rifle, kannelere3) lede, kanalisere -
54 chime
1. noun((the ringing of) a set of tuned bells: the chime of the clock.) (klokke)klang, kiming2. verb1) (to (cause to) ring: The church bells chimed.) kime, ringe2) ((of a clock) to indicate the time by chiming: The clock chimed 9 o'clock.) slå, ringekiming--------klokkespillIsubst. \/tʃaɪm\/ eller chimb( snekring) lagg (på tønne)IIsubst. \/tʃaɪm\/1) ( instrument) klokkespill, klokker2) klokkespilling, klokkeklang, melodi3) ( om vers) klang, rytme4) ( overført) harmoni, samklang, samsvarchimes klokkeklang, melodiIIIverb \/tʃaɪm\/1) ringe (med), slå (med), klinge, kime, lyde2) synge (monotont), lese (i talekor)chime in avbryte, skyte inn, si seg enig i, samstemme• 'of course', he chimed in'selvsagt', skjøt han innchime in with eller chime with harmonere med, være i samsvar med, stemme overens med, passe sammen med -
55 crash
kræʃ 1. noun1) (a noise as of heavy things breaking or falling on something hard: I heard a crash, and looked round to see that he'd dropped all the plates.) brak2) (a collision: There was a crash involving three cars.) krasj, ulykke, velt3) (a failure of a business etc: the Wall Street crash.) krakk, konkurs4) (a sudden failure of a computer: A computer crash is very costly.)2. verb1) (to (cause to) fall with a loud noise: The glass crashed to the floor.) brake, knuse, smadre2) (to drive or be driven violently (against, into): He crashed (his car); His car crashed into a wall.) brase (sammen med/inn i), krasje3) ((of aircraft) to land or be landed in such a way as to be damaged or destroyed: His plane crashed in the mountains.) krasje, styrte (ned/inn i)4) ((of a business) to fail.) gå konkurs5) (to force one's way noisily (through, into): He crashed through the undergrowth.) brase/ramle (gjennom/inn i)6) ((of a computer) to stop working suddenly: If the computer crashes, we may lose all our files.)3. adjective(rapid and concentrated: a crash course in computer technology.) intensiv-- crash-land Isubst. \/kræʃ\/1) brak, skrall2) krasj, kollisjon (med bil, motorsykkel, e.l.)3) ( luftfart) flystyrt, flyulykke, havari, krasjlanding4) ( børs) krakk, krasj5) ( EDB) datakrasj, totalsammenbrudd6) ( hverdagslig) et sted å sove, et sted å overnatte• need a crash for the night, can I stay at your place?jeg trenger et sted å sove i natt, kan jeg bli hos deg?crash of thunder tordenskrallIIsubst. \/kræʃ\/( tekstil) dreilIIIverb \/kræʃ\/1) ( om kjøretøy) kollidere, krasje (med)2) knuse(s), gå i knas, smadre, sprekke3) brase i vei, brase frem, ruse med et brak, fare med et brak4) ( luftfart) styrte (med), få til å styrte, krasj(lande), havarere5) smelle, slå med et brak6) ( EDB) bryte sammen, krasje7) ( økonomi) gå konkurs, krakke, krasje, falle sammen, gjøre bankerott, gå nedenom8) ( også gatecrash) komme uinnbudt, skaffe seg adgang til9) ( slang) sove over, ligge over, sovne (av utmattelse)crash a party komme uinnbedt til en festcrash into brase\/ramle inn i, smelle inn i, krasje medcrash out sove\/ligge over duppe av, slukne, sovne (av utmattelse)IVadj. \/kræʃ\/forsert, intensivVinterj. \/kræʃ\/krasjfall crash falle med et brakgo crash eller fall crash fare med et brak -
56 credit
'kredit 1. noun1) (time allowed for payment of goods etc after they have been received: We don't give credit at this shop.) kreditt, avbetaling2) (money loaned (by a bank).) lån3) (trustworthiness regarding ability to pay for goods etc: Your credit is good.) godt skussmål, kredittverdighet4) ((an entry on) the side of an account on which payments received are entered: Our credits are greater than our debits.) kredittpostering5) (the sum of money which someone has in an account at a bank: Your credit amounts to 2,014 dollars.) beløp på en konto6) (belief or trust: This theory is gaining credit.) støtte7) ((American) a certificate to show that a student has completed a course which counts towards his degree.) vekttall for et fullført kurs; deleksamen2. verb1) (to enter (a sum of money) on the credit side (of an account): This cheque was credited to your account last month.) godskrive, kreditere2) ((with with) to think of (a person or thing) as having: He was credited with magical powers.) tillegge, tilskrive3) (to believe (something) to be possible: Well, would you credit that!) tro (på), feste lit til•- creditably
- creditor
- credits
- credit card
- be a credit to someone
- be a credit to
- do someone credit
- do credit
- give someone credit for something
- give credit for something
- give someone credit
- give credit
- on credit
- take the credit for something
- take credit for something
- take the credit
- take creditkreditt--------sitatIsubst. \/ˈkredɪt\/1) ( handel) kreditt2) anseelse, (godt) rykte, tiltro3) ære, anerkjennelse, heder, berømmelse4) (britisk, universitet) forklaring: karakter over ståkarakter5) (amer., skolevesen eller universitet, også credit hour) poeng, kurspoengbalance to someone's credit saldo i ens favørbe a credit to gjøre ære på, være en heder forbe in high credit stå høyt i kurscredit where credit is due æres den som æres børcredit with kreditt hosdo someone credit tjene noen til heder\/rosget credit for få ros for, få erkjennelse for, få takk forget the credit for something få æren for noe• I did the work, and she got the creditgive credit to tro på, feste lit tilgive someone credit for something rose noen for noe, gi noen æren for noe tro noe om noen, tiltro noen noelend credit to bestyrke, støtte riktigheten avon credit på kreditt, på kritaon the credit side på plussidenplace credit in tro på, stole pårevolving credit ( bank) løpende kredittIIverb \/ˌkredɪt\/1) tro (på), ha tro (på), ha tiltro til, feste lit til2) gi æren (for), få æren (for)3) ( handel) godskrive, krediterecredit an account godskrive en kontocredit someone with an amount eller credit an amount to someone kreditere\/godskrive noen (for) et beløpcredit someone with something eller credit something to someone tiltro noen noe, tro at noen er noe, tro at noen har (gjort) noe -
57 due
dju: 1. adjective1) (owed: I think I'm still due some pay; Our thanks are due to the doctor.) skyldig2) (expected according to timetable, promise etc: The bus is due in three minutes.) (for)ventet3) (proper: Take due care.) behørlig, passende2. adverb(directly South: sailing due east.) rett (sør, nord, osv)3. noun1) (what is owed, especially what one has a right to: I'm only taking what is my due.) det som tilkommer noen/som en har fortjent, fortjeneste2) ((in plural) charge, fee or toll: He paid the dues on the cargo.) avgift, kontingent•- duly- due to
- give someone his due
- give his dueforfallen--------skyldigIsubst. \/djuː\/1) det man er skyldig, det man skylder2) det man har rett til, det som tilkommer en• to give him his due, he is very cleverfor å yte ham rettferdighet, må man innrømme at han er dyktigdues toll, avgifterfor a full due ( hverdagslig) endelig, definitivthave one's due få som fortjent, ytes rettferdighetmore than one's due mer enn man har krav påIIadj. \/djuː\/1) som skal betales2) skyldig, forfalt (til betaling)• when is the rent due?3) tilbørlig, behørig, passende4) ( i henhold til rute e.l.) betimelig, skal være\/komme, ventetjeg skal være i \/ komme til London i kveldtoget skal være her \/ er ventet klokken 6after due consideration etter nøye overveielseas is due and fitting som seg hør og børbe\/become\/fall due forfalle (til betaling)be due for something stå for tur tilbe due to skyldes, tilkomme, ha sin årsak iskulle (i henhold til avtale\/rute e.l.)due reward velfortjent lønndue to på grunn avin due course (of time) med tiden, i rett tid, når den tid kommerin due time i rett tid, i tidekeep due time være punktligwages due innestående lønn, lønn til godewhen due på forfallsdagen, ved forfallIIIadv. \/djuː\/rett -
58 launch
I 1. lo:n verb1) (to make (a boat or ship) slide into the water or (a rocket) leave the ground: As soon as the alarm was sounded, the lifeboat was launched; The Russians have launched a rocket.) sjøsette; skyte opp2) (to start (a person, project etc) off on a course: His success launched him on a brilliant career.) innlede, starte, lansere3) (to throw.) kaste, slynge ut2. noun((an) act of launching.) sjøsetting; utskyting; start, lansering- launch into
- launch out II lo:n noun(a large, power-driven boat, usually used for short trips or for pleasure: We cruised round the bay in a motor launch.) stor motorbåtetablere--------grunne--------opprette--------sjøsette--------stifteIsubst. \/lɔːn(t)ʃ\/1) ( sjøfart) sjøsetting, stabelavløping2) (militærvesen, romfart) utskyting, oppskyting, avfyring3) ( sjøfart) barkasse, motorbåt, storbåt4) ( sjøfart) forklaring: større motorbåt for passasjertrafikk, ferje, motorferje5) ( sjøfart) bedding, slippIIsubst. \/lɔːn(t)ʃ\/se ➢ launchingIIIverb \/lɔːn(t)ʃ\/1) sjøsette, skyve ut båt2) sette ut i sjøen3) slenge ut, kaste4) ( overført) slenge ut, kaste mot, kaste5) (militærvesen, romfart) skyte opp, skyte ut, sende opp, avfyre6) starte, sette i gang7) lansere, presentere, føre fremlaunch a blow at someone ( også overført) rette et slag mot noenlaunch into kaste seg inn i, kaste seg ut i, pådra segbriste ut ilaunch into eternity gå inn i evigheten, dø sende ut i evigheten, forårsake noens dødlaunch out against somebody ( overført) angripe noen, legge seg etter noenlaunch out\/forth sette i gang, gå i gang legge ut, ta til orde sløse, være uforsiktig med pengerlaunch out into kaste seg inn i våge seg ut på, innlate seg på sveve ut ilaunch out on kaste seg ut på, gå i gang med legge ut om, snakke om i det vide og det brede -
59 notice
'nəutis 1. noun1) (a written or printed statement to announce something publicly: He stuck a notice on the door, saying that he had gone home; They put a notice in the paper announcing the birth of their daughter.) oppslag; kunngjøring2) (attention: His skill attracted their notice; I'll bring the problem to his notice as soon as possible.) oppmerksomhet3) (warning given especially before leaving a job or dismissing someone: Her employer gave her a month's notice; The cook gave in her notice; Please give notice of your intentions.) oppsigelse, varsel2. verb(to see, observe, or keep in one's mind: I noticed a book on the table; He noticed her leave the room; Did he say that? I didn't notice.) legge merke til, bemerke- noticeably
- noticed
- notice-board
- at short notice
- take notice ofmelding--------oppslag--------plakat--------varselIsubst. \/ˈnəʊtɪs\/1) oppmerksomhet, kjennskap2) (i avis e.l.) notis, kort anmeldelse3) melding, meddelelse4) ( formelt) tilkjennegivelse, kunngjøring, bekjentgjøring5) oppslag6) varsel, forvarsel, meddelelse på forhånd7) oppsigelseat short notice på kort varselbeneath notice ikke verd å legge merke tilgive notice underrette, varsle, si fra( om en ansatt) si opplawful notice ( jus) lovlig varselnotice of appeal ( jus) ankeerklæringput up a notice sette opp et oppslag, sette opp en meddelelseserve notice varsko, tilkjennegi, meddeletake no notice of blåse i, ikke ta notis av, ikke bry seg omtake notice legge merke til omverdenen, reagere på omverdenen ( overført) våkne, spisse øreneuntil\/till further notice inntil videreIIverb \/ˈnəʊtɪs\/1) bemerke, legge merke til, iaktta, konstatere, se, gi akt på, vøre, observere2) nevne, omtale, bemerke3) skrive en kort anmeldelse (om teaterstykke e.l.) -
60 sweet
swi:t 1. adjective1) (tasting like sugar; not sour, salty or bitter: as sweet as honey; Children eat too many sweet foods.) søt2) (tasting fresh and pleasant: young, sweet vegetables.) fersk, frisk3) ((of smells) pleasant or fragrant: the sweet smell of flowers.) søt, god-(lukt)4) ((of sounds) agreeable or delightful to hear: the sweet song of the nightingale.) behagelig5) (attractive or charming: What a sweet little baby!; a sweet face/smile; You look sweet in that dress.) søt, sjarmerende6) (kindly and agreeable: She's a sweet girl; The child has a sweet nature.) søt, snill, elskverdig2. noun1) ((American candy) a small piece of sweet food eg chocolate, toffee etc: a packet of sweets; Have a sweet.) konfekt, sukkertøy2) ((a dish or course of) sweet food near or at the end of a meal; (a) pudding or dessert: The waiter served the sweet.) dessert3) (dear; darling: Hallo, my sweet!) kjære; skatt•- sweeten- sweetener
- sweetly
- sweetness
- sweetheart
- sweet potato
- sweet-smelling
- sweet-temperedblid--------dessert--------søt--------yndigIsubst. \/swiːt\/1) karamell, sukkertøy2) (søt) dessert3) søtt(søte) fruktvinerIIadj. \/swiːt\/1) ( om smak) søt, usaltet, ikke bitter2) ( også overført) fersk, frisk, ren, pen3) deilig, skjønn, herlig4) ( om duft) mild, velduftende, søt• don't the roses smell sweet!5) ( om lyd) vellydende, melodisk, skjønn6) ( om utseende) søt, nydelig, yndig, bedårende7) ( om personlighet e.l.) god, elskverdig, snill, elskelig, inntagende, vennlig, betagende8) deilig, kjær, dyrebar, elsket• home, sweet homehjem, kjære hjem• my sweet one!9) lettstelt, problemfriat one's own sweet will ( spøkefullt) som man selv behagerbe sweet on someone ( hverdagslig) være forelsket i noenrevenge is sweet hevnen er søtsweet butter usaltet smørsweet jazz sweet jazz, pseudojazzsweet milk fersk melk, søt melksweet temper godt lynneIIIadv. \/swiːt\/søt, god, nydelig
См. также в других словарях:
The Course of Empire — is a five part series of paintings created by Thomas Cole in the years 1834 36. It is notable in part for reflecting popular American sentiments of the times, when many saw pastoralism as the ideal phase of human civilization, while fearing that… … Wikipedia
The Course of Time — Author(s) Robert Pollok Illustr … Wikipedia
par for the course — {n. phr.}, {informal} Just what was expected; nothing unusual; a typical happening. Usually refers to things going wrong. * /Mary is very clumsy so it was par for the course when she bumped into the table and broke the vase./ * /When John came… … Dictionary of American idioms
par for the course — {n. phr.}, {informal} Just what was expected; nothing unusual; a typical happening. Usually refers to things going wrong. * /Mary is very clumsy so it was par for the course when she bumped into the table and broke the vase./ * /When John came… … Dictionary of American idioms
To lay the course — Lay Lay (l[=a]), v. t. [imp. & p. p. {Laid} (l[=a]d); p. pr. & vb. n. {Laying}.] [OE. leggen, AS. lecgan, causative, fr. licgan to lie; akin to D. leggen, G. legen, Icel. leggja, Goth. lagjan. See {Lie} to be prostrate.] 1. To cause to lie down,… … The Collaborative International Dictionary of English
In the course of — Course Course (k[=o]rs), n. [F. cours, course, L. cursus, fr. currere to run. See {Current}.] 1. The act of moving from one point to another; progress; passage. [1913 Webster] And when we had finished our course from Tyre, we came to Ptolemais.… … The Collaborative International Dictionary of English
Stay the course — is a phrase used in the context of a war or battle meaning to pursue a goal regardless of any obstacles or criticism. The modern usage of this term was popularized by United States presidents George W. Bush and Ronald Reagan. Bush originally used … Wikipedia
Perverting the course of justice — Perverting the course of justice, in English, Canadian (see article 139 of Canadian Criminal Code), and Irish law, is a criminal offence in which someone prevents justice from being served on himself or on another party. It is a common law… … Wikipedia
Westward the Course of Empire Takes Its Way — is a 33 1/4 x 43 3/8 inch painted mural currently displayed behind the Western staircase of the House of Representatives chamber in the United States Capitol Building. The mural was painted by Emanuel Gottlieb Leutze in 1861 and symbolizes… … Wikipedia
Afghanistan in the Course of History — (original title Afghanistan Dar Maseere Tareekh ) is a two volume historical book about Afghanistan s history. It is written Ghulam Muhammad Ghobar.Links*http://www.cpol.net/history/ *http://www.afghanland.com/history/ghobar.html… … Wikipedia
Course equivalency — is the term used in higher education describing how a course offered by one college or university relates to a course offered by another. If a course is viewed as equal or better than the course offered by the receiving college or university, the … Wikipedia