-
61 daylight
1) (( also adjective) (of) the light given by the sun: daylight hours.) dagslys2) (dawn: To get there on time we must leave before daylight.) daggrysubst. \/ˈdeɪlaɪt\/1) dagslys, daggry2) tomrom, mellomrom, lukebeat\/knock the (living) daylights out of somebody ( hverdagslig) rundjule noenclear as daylight klart som dagendarken somebody's daylights ( slang) gi noen en blåveisin broad daylight midt på lyse dagenin daylight i dagslys i full offentlighetlet daylight into somebody ( hverdagslig) stikke ned noen, skyte noenlet daylight into something kaste lys over noescare the (living) daylights out of somebody ( hverdagslig) skremme vettet av noensee daylight se en lysning, se et resultat, være over det verste komme ut, se dagslys demreshow daylights ( om strømper) ha (store) hull -
62 deduce
di'dju:s(to work out from facts one knows or guesses: From the height of the sun I deduced that it was about ten o'clock.) slutte, utlede (fra)1) (the act of deducing.) utledning, deduksjon
2) (something that has been deduced: Is this deduction accurate?) deduksjon
slutteverb \/dɪˈdjuːs\/1) slutte seg til, dra en slutning2) utlede, dedusere -
63 disappear
disə'piə1) (to vanish from sight: The sun disappeared slowly below the horizon.) forsvinne, bli borte2) (to fade out of existence: This custom had disappeared by the end of the century.) bli borte, forsvinne3) (to go away so that other people do not know where one is: A search is being carried out for the boy who disappeared from his home on Monday.) gjemme seg, forsvinne•forsvinneverb \/ˌdɪsəˈpɪə\/1) forsvinne, bli borte2) slutte å eksistere -
64 disperse
di'spə:s1) (to (cause to) scatter in all directions: Some seeds are dispersed by the wind.) spre (seg) til alle kanter2) (to (cause to) spread (news etc): Information is dispersed by volunteers who distribute leaflets.) spre(s)3) (to (cause to) vanish: By this time the crowd had dispersed.) drive bort, forsvinne•verb \/dɪˈspɜːs\/1) spre, spre seg, spres2) oppløse, bli oppløst, forsvinne3) (kjemi, teknikk) dispergere, finfordele4) (om stråler, bølger) bryte, spre -
65 droop
dru:p1) (to (cause to) hang down: The willows drooped over the pond.) henge slapt ned2) ((of a plant) to flop from lack of water: a vase of drooping flowers.) holde på å visne, synke sammenIsubst. \/druːp\/1) forklaring: det å henge ned, lute eller synke2) nedstemthet, motløshetIIverb \/druːp\/1) henge (slapt ned), (begynne å) visne, senke (seg)2) helle, lute3) svinne, synke sammen, bli matt, bli motløs4) ( om samtale) gå tregt5) ( poetisk) synke, gå ned -
66 dry
1. adjective1) (having little, or no, moisture, sap, rain etc: The ground is very dry; The leaves are dry and withered; I need to find dry socks for the children.) tørr2) (uninteresting and not lively: a very dry book.) tørr, kjedelig3) ((of humour or manner) quiet, restrained: a dry wit.) stille, rolig, underfundig4) ((of wine) not sweet.) tørr2. verb(to (cause to) become dry: I prefer drying dishes to washing them; The clothes dried quickly in the sun.) tørke, tørre, herde- dried- drier
- dryer
- drily
- dryly
- dryness
- dry-clean
- dry land
- dry off
- dry upironisk--------tørke--------tørr--------tørreIsubst. \/draɪ\/1) tørke, tørking2) tørt sted3) tørrhet4) ( politikk) hauk, kompromissløs politiker5) (amer., hverdagslig) forbudstilhenger (dvs. tilhenger av brennevinsforbud)IIverb \/draɪ\/1) tørke2) tørke ut, tømme3) bli tørr, gå tørr, løpe tørrbe dried up with thirst være uttørket, forgå av tørstdry off (a cow) ( næringsmiddelfag) sinedry out bli tørrlagt, slutte å drikkedry up tørke inn, tørke bort, gå tørr, tørke ut, bli uttørket ( om ku e.l.) tørke ut, slutte å melke( hverdagslig) bli stille, glemme det man skal sidry up! ( hverdagslig) hold kjeft!, ti stille!hang (up) to dry henge (opp) til tørkIIIadj. \/draɪ\/1) tørr (også overført), uttørket2) ( om ku e.l.) gir ikke melk3) ( gammeldags) tørket (om frukt e.l.)4) tørrlagt (hvor det er forbudt med salg og servering av alkohol)5) ( hverdagslig) tørr i halsen, tørst• feel dry6) som man blir tørst av7) kjedelig, uinteressant, tørr8) stiv, kald, hard, kjølig, spiss, spydigdry bread tørt brød, brød uten smørdry cough tørrhostedry humour tørr humor, tørrvittighetdry shampoo tørrshampo -
67 dusk
((the time of) partial darkness after the sun sets; twilight.) skumring(stid), tussmørke- dusky- duskinessgrålysning--------skumring--------tussmørkeIsubst. \/dʌsk\/skumring, tussmørkeat dusk i skumringenin the dusk of the evening i kveldsmørketIIverb \/dʌsk\/( poetisk) skumre, mørkne, bli mørktIIIadj. \/dʌsk\/( poetisk) mørk, tussmørk -
68 East
i:st 1. noun1) (the direction from which the sun rises, or any part of the earth lying in that direction: The wind is blowing from the east; The village is to the east of Canton; in the east of England.) øst, østlig del2) ((also E) one of the four main points of the compass: He took a direction 10° E of N / east of north.) øst2. adjective1) (in the east: the east coast.) øst-, østlig2) (from the direction of the east: an east wind.) østlig3. adverb(towards the east: The house faces east.) (mot) øst, i østlig retning, østpå, østover- easterly- eastern
- easternmost
- eastward
- eastwards
- eastward
- the Eastøstthe subst. \/ħɪˈiːst\/1) Østen, Østerland, Orienten2) ( i USA) øststatene3) ( historisk) Øst-Europa -
69 effectual
-
70 equinox
'ekwinoks(the time when the sun crosses the equator, about March 21 and September 23.) jevndøgnsubst. \/ˈiːkwɪnɒks\/, \/ˈekwɪnɒks\/1) jevndøgn, ekvinoktium2) jevndøgnspunktautumnal equinox høstjevndøgnvernal equinox eller spring equinox vårjevndøgn -
71 exclude
ik'sklu:d1) (to prevent (someone) from sharing or taking part in something: They excluded her from the meeting.) holde utenfor, utelukke2) (to shut out; to keep out: Fill the bottle to the top so as to exclude all air.) holde ute3) (to leave out of consideration: We cannot exclude the possibility that he was lying.) utelukke, se bort fra•- excludingutelukkeverb \/ɪkˈskluːd\/, \/ekˈskluːd\/1) stenge (noen\/noe) ute, nekte (noen) adgang2) utelukke, se bort (i) fra3) forebygge, avskjæreexcluding packing eller packing excluded eksklusive emballasje -
72 exposure
- ʒə1) ((an) act of exposing or state of being exposed: Prolonged exposure of the skin to hot sun can be harmful.) det å være utsatt for2) (one frame of a photographic film etc: I have two exposures left.) eksponering, bilde, opptakbilde--------eksponering--------foto--------fotografi--------utsettingsubst. \/ɪkˈspəʊʒə\/, \/ekˈspəʊʒə\/1) det å være utsatt for, blottstilling2) utsatt stilling, risiko3) avdekking, blotting, fremvisning4) ( fotografering) eksponering, belysning, bilde, opptak, eksponeringstid5) avsløring, skandale6) utstilling• did you like our exposure of ceramics in the window?7) (i forhold til vind, sol e.l) beliggenhet8) ( historisk) utsetting (av barn for å dø)9) ( forsikring) skademaksimum11) ( telematikk) nærføringdie from exposure fryse ihjelindecent exposure ( jus) blottingmake an exposure gjøre skandaletime of exposure eksponeringstid ( medisin) bestrålingstid -
73 face
feis 1. noun1) (the front part of the head, from forehead to chin: a beautiful face.) ansikt2) (a surface especially the front surface: a rock face.) overflate, forside3) (in mining, the end of a tunnel etc where work is being done: a coal face.) stuss, stuff2. verb1) (to be opposite to: My house faces the park.) vende (ut) mot, stå like overfor2) (to turn, stand etc in the direction of: She faced him across the desk.) snu/vende seg mot, stå med fronten mot3) (to meet or accept boldly: to face one's fate.) avfinne seg med, akseptere konsekvensene av•- - faced- facial
- facing
- facecloth
- facelift
- face-powder
- face-saving
- face value
- at face value
- face the music
- face to face
- face up to
- in the face of
- lose face
- make/pull a face
- on the face of it
- put a good face on it
- save one's faceansikt--------blikk--------fjes--------geip--------grimaseIsubst. \/feɪs\/1) ansikt, fjes2) ansiktsuttrykk, oppsyn, mine, grimase, utseende3) prestisje4) (over)flate5) forside, fremside, fasade (på bygning)6) avers (på mynt e.l.), medalje7) rettside, utside, overside, ytterside8) urskive, tallskive9) landskapsform, terreng, topografi10) bane (på hammer eller ambolt)11) egg (på kniv e.l.)13) ( gruvedrift) bruddsted15) ( på stein eller klippe) side16) ( tannlegefag) tyggeflate17) ( militærvesen) front (av formasjon)face to face ansikt til ansiktfall (flat) on one's face ( også overført) falle pladask, falle rett i bakken, mislykkes totalt, gå på trynetfly in the face of gå rakt på, rase rett imot ( overført) trosse, sette seg opp motfull face forfraget face (amer., slang) oppnå respekt, status, få anerkjennelseget out of someone's face slutte å irritere noen, slutte å plage noenhave the face to være frekk nok tilher\/his face is her\/his fortune hun\/han lever på sitt utseendein somebody's face rett (opp) i ansiktet\/fjeset på noenlike for nesen på noenin (the) face of (stilt) overfor, ansikt til ansikt medpå tross av, til tross forkeep a straight \/serious face holde maskenlie on one's face ligge på magenlong face lang i ansiktet, lang i maskenlook somebody in the face se noen rett i øynenelose face miste ansikt, tape ansiktmake\/pull a face skjære ansikter, skjære grimasermake a long face bli lang i maskenmake\/pull faces (at) gjøre grimaser (til)off his\/her face støvle full, helt kanonpull a face gjøre grimaserpull a long face bli lang ansiktetput a bold\/brave face on it gjøre gode miner til slett spillput the best face one can on it holde masken så godt man kan fremstille saken som man best kansave (one's) face redde skinnet, redde sitt eget skinnset one's face against sette seg tvert imotshow one's face vise seg, stikke hodet innshut your face! ( slang) hold kjeft!tell something to someone's face si noe rett opp i ansiktet til noenthat puts a new face on the matter det forandrer saken, det setter saken i et nytt lysto somebody's face rett (opp) i ansiktet på noen, åpent, slik at noen ser\/hører detwipe one's face tørke seg i ansiktetwipe something off the face of the earth eller wipe something off the map utslette noe (fullstendig)IIverb \/feɪs\/1) vende ansiktet mot, vende fronten mot, stå\/være vendt (ut) mot, se mot, ha forsiden mot, ligge motvende seg mot noen\/vende ansiktet mot noen• in which direction does the house face?2) ( også overført) stå overfor, møte, stå foran, stå ansikt til ansikt med3) møte (modig), trosse, se i øynene, gjøre front mot• face dangers\/the enemy• let's face it - he is...vi må erkjenne at han... \/ man kan ikke komme fra at han...4) legge med billedsiden opp (spillekort, brev e.l.)5) ( tekstilfag) forsyne med slag, besette, kante6) forsterke, sko, fôre7) kle, belegge8) ( bygg) forblende, fôre9) ( mekanikk) overflatebehandle, sletthøvle, jevne, avrette (en flate), planere, skjerpe (om stein)10) farge, tilsette fargestoff (om te)11) ( militærvesen) la gjøre front mot, la foreta en vendingabout face! helt om!• right\/left about face!(helt) høyre\/venstre om!be faced by bli møtt avbe faced with stå\/være stilt overfor, ha utsikt til, ha foran segface about\/round snu seg helt rundtface down konfrontere tvinge i senk, kue, undertrykkeface it out stå på, ikke gi segface on to ha utsikt overface out klare, få bukt medface the consequences ta konsekvenseneface the music bli konfrontert med de ubehagelige konsekvensene av sine handlingerface towards ha blikket rettet mot, se motface up to møte (modig), se i øynene ta stilling til, ta tak i• face up to the fact that...bøye seg for, forsone seg med, stå for -
74 fervid
-
75 filter
'filtə 1. noun1) (a strainer or other device through which liquid, gas, smoke etc can pass, but not solid material: A filter is used to make sure that the oil is clean and does not contain any dirt; ( also adjective) filter paper.) filter2) (a kind of screening plate used to change or correct certain colours: If you are taking photographs in sun and snow, you should use a blue filter.) (lys-/farge)filter2. verb1) ((of liquids) to (become) clean by passing through a filter: The rain-water filtered into a tank.) filtrere, sive2) (to come bit by bit or gradually: The news filtered out.) sive ut•filterIsubst. \/ˈfɪltə\/1) filter (også fotografi og kjemi)2) sil, filterapparat3) (samferdsel, også filter signal) grønn pil (for svingende trafikk)IIverb \/ˈfɪltə\/1) filtrere, sile2) trakte (kaffe) (gjennom filter)3) filtreres, siles4) ( samferdsel) svinge av (fra stillestående fil)5) sive gjennomfilter into ta seg inn i, langsomt vinne innpass ifilter out (through) fjerne ved filtrering ta seg ut (igjennom)filter through ( også) sive gjennom, sno seg gjennom -
76 flame
fleim 1. noun(the bright light of something burning: A small flame burned in the lamp.) flamme2. verb1) (to burn with flames: His eyes flamed with anger.) flamme, brenne, blusse opp2) (to become very hot, red etc: Her cheeks flamed with embarrassment.) bli varm/blussende rød•- flaming- flammable
- flame of the forestbrann--------bål--------flamme--------fyr--------lueIsubst. \/fleɪm\/1) flamme, lue2) ( overført) ild, glød3) ( hverdagslig) flamme, kjæresteadd fuel to the flames se ➢ fuel, 1be in flames stå i lys lue, stå i flammercommit to the flames overgi til flammenefan the flames puste til ildenflame of something anfall av noethe flames of sunset solnedgangens glødgo down in flames ( hverdagslig) gå ned med dunder og brak, lide et nederlaggo up in flames gå opp i flammerIIverb \/fleɪm\/1) flamme, lyse, gløde, blusse2) signalisere (med ild)3) varme med flamme, sterilisere med flamme4) lyse opp med flammer5) brenne6) ( matlaging) flambere7) (EDB, på Internett) bedrive flaming, utsette noen for ordkrighun ble utsatt for flaming etter sitt kontroversielle oppslag på oppslagstavlaflame up flamme opp, bruse opp rødme, bli blussende rød -
77 garish
'ɡeəriʃ(unpleasantly bright or showy: His shirts are very garish.) grell, prangende- garishly- garishnessglorete--------grelladj. \/ˈɡeərɪʃ\/1) prangende, glorete, fargerik2) blendende, stikkende3) grell, skrikende4) spraglete, brokete -
78 glaring
1) (unpleasantly bright; too bright: the glaring sun; glaring colours.) blendende/skjærende lyst, gloret2) (obvious: a glaring error.) skrikende, grell, grovgrelladj. \/ˈɡleərɪŋ\/1) blendende, skjærende, skarp, grell2) stirrende, glanende, skulende3) skrikende, grell, glorete4) slående, påtakelig, åpenbar, iøyenfallende, skjærende -
79 glory
'ɡlo:ri 1. plural - glories; noun1) (fame or honour: glory on the field of battle; He took part in the competition for the glory of the school.) ære, heder2) (a source of pride, fame etc: This building is one of the many glories of Venice.) herlighet, prakt(stykke)3) (the quality of being magnificent: The sun rose in all its glory.) glans, prakt2. verb(to take great pleasure in: He glories in his work as an architect.) glede seg over, sole seg i glansen av- glorify- glorification
- glorious
- gloriouslyglansIsubst. \/ˈɡlɔːrɪ\/1) ære, heder2) fremste pryd, (grunn til) stolthet, berømmelse3) ( religion) lovprisning, takksigelse4) salighet(en), evig ære5) (lysende) herlighet, prakt, glans, stas6) ( religion) gloria, nimbusbask in the reflected glory of eller bathe in the reflected glory of sole seg i glansen avdays in glory storhetstidfor glory for ærens skyldglory (be)! i all verden!Glory (be) to God ære være Gudgo to glory ( hverdagslig) møte sin skaper (dø)in (all) one's glory ( hverdagslig) på sitt høydepunkt, på toppen, i all sin glans, i sin glansperiode• when he's teaching, he's in his glory thesaints in glory de saligesend to glory ( hverdagslig) sende til himmels (dø)to the greater glory of God til større ære for Gud (jesuittenes valgspråk)win glory on the field of battle vinne på ærens markIIverb \/ˈɡlɔːrɪ\/bare i uttrykkglory in være stolt over, glede seg over, sette sin ære i, juble over, være stolt av, være kry for triumfere, hovere over, skryte av -
80 greenhouse effect
noun ((singular) the gradual heating of the atmosphere caused by air pollution which traps energy from the sun.) drivhuseffektsubst.drivhuseffekt
См. также в других словарях:
Sun Microsystems — Sun Microsystems, Inc. Logo used from the 1990s until acquisition by Oracle Former type Subsidiary Industry Computer systems Computer software Fate … Wikipedia
Sun Ch'üan — Dōng Wú Dàdì (東吳大帝) Familienname: Sūn (孙/孫) Vorname: Quán (权/權) Großjährigkeitsname (Zi): Zhòngmóu (仲謀/仲谋) Großjährigkeitsname (Hao) … Deutsch Wikipedia
Sun Quan — Wú Dàdì (吳大帝) Familienname: Sūn (孙/孫) Vorname: Quán (权/權) Großjährigkeitsname (Zi): Zhòngmóu (仲謀/仲谋) Postumer Titel … Deutsch Wikipedia
Sun Country Airlines — IATA SY ICAO SCX Callsign SUN COUNTRY Founded June 1982 … Wikipedia
Sun Hao — (* 242; † 284) war der Sohn von Sun He und der vierte und letzte Kaiser der Wu Dynastie. Inhaltsverzeichnis 1 Frühes Leben 2 Frühe Regierung 3 Spätere Regierung … Deutsch Wikipedia
Sun Ce — Portrait de Sun Ce d après une édition du Roman des Trois Royaumes de la dynastie Qing. Chef de guerre de Wu Naissance 175 d … Wikipédia en Français
Sun Quan — Grand empereur des Wu occidentaux Portrait de Sun Quan en tant que premier empereur de Wu. Noms … Wikipédia en Français
Sun Microsystems — Sun Microsystems … Википедия
Sun Ce's conquests in Jiangdong — Part of the wars of the Three Kingdoms Date 194 –199 CE Location Jiangnan region, China … Wikipedia
SUN — Microsystems Unternehmensform Aktiengesellschaft Gründung … Deutsch Wikipedia
SUN Microsystems — Unternehmensform Aktiengesellschaft Gründung … Deutsch Wikipedia