-
1 fine art
(art that appeals immediately to the senses, eg painting, sculpture, music etc: Painting is one of the fine arts.) kunst, de skjønne kunster -
2 work of art
(a painting, sculpture etc.) kunstverksubst.kunstverk -
3 fine
I 1. adjective1) ((usually of art etc) very good; of excellent quality: fine paintings; a fine performance.) fin, glimrende2) ((of weather) bright; not raining: a fine day.) fin, pen, deilig, vakker3) (well; healthy: I was ill yesterday but I am feeling fine today!) fin, bra, i fin form4) (thin or delicate: a fine material.) fin, tynn, lett5) (careful; detailed: Fine workmanship is required for such delicate embroidery.) fin, detaljert6) (made of small pieces, grains etc: fine sand; fine rain.) fin(malt), finknust, fin(kornet)7) (slight; delicate: a fine balance; a fine distinction.) fin, subtil, smekker8) (perfectly satisfactory: There's nothing wrong with your work - it's fine.) fin2. adverb(satisfactorily: This arrangement suits me fine.) fint, bra, godt3. interjection(good; well done etc: You've finished already - fine!) fint!; flott!; storartet!- finely- finery
- fine art II 1. noun(money which must be paid as a punishment: I had to pay a fine.) bot, mulkt, avgift2. verb(to make (someone) pay a fine: She was fined $10.) ilegge bot, bøtlegge(s)bot--------fin--------mulkt--------pen--------skjønn--------vakkerIsubst. \/faɪn\/1) ( jus) bot, mulkt, bøtestraff• impose a fine of £100 on him2) vakkert værfine for contempt of court ( jus) rettergangsbotin fine kort sagt, i ett ord til sistIIverb \/faɪn\/1) bøtelegge, idømme bot• they fined him £100han ble idømt en bot på £1002) rengjøre, raffinere, rense (væske, spesielt øl og vin), klare3) ( om metaller) ferske4) fortynne, spisse, gjøre skarp5) ( overført) modifisere, bortforklare6) ( om væske) klarne, rengjøres, rensesfine away\/down fortynnes, smalne, minske, svinne bort, smelte bort ( om væske) bli fin, bli klar, klarnefine up (austr., hverdagslig, om været) klarneIIIadj. \/faɪn\/1) utmerket, dyktig, ordentlig, fremstående, fin• that's very fine but...det er vel og bra, men...2) vakker, storartet, stilig, flott, fin3) (om dag, vær) pen, vakker, fin (betyr ofte at det ikke regner)det regnet hele morgenen, men det ble pent senere• what a fine morning!4) elegant, fin, dannet, verdig5) utsøkt, forfinet, edel6) ( spøkefullt) fin, nydelig• a fine excuse!7) fin, finkornet, tynn, spiss, kvass, skarp, smal, sped8) ( om metaller e.l.) ren9) (om sinne, omdømme e.l.) følsom, skarp10) ( om forskjell e.l.) subtil, fin, litenfine! bra!, utmerket! javel, da!, OK!fine doings ( også ironisk) fine greiera fine fellow stilig karfine manners gode manererfine print ( boktrykking) liten skriftfine writing høylitterært språkI feel fine jeg har det brain fine kort sagt, som en oppsummeringone fine day en vakker dag, en gangthis is a fine mess! her ser det ut!you're a fine one to talk! og det sier du!IVadv. \/faɪn\/fint, utmerket -
4 classic
1) (standard or best: the classic example.) klassisk2) ((of literature, art etc) of the highest quality.) klassisk, førsteklasses3) ((of dress etc) simple, elegant and traditional.) stilrein, elegant, tidløs, klassiskklassiskIsubst. \/ˈklæsɪk\/1) klassiker2) ( spesielt hesteveddeløp) tradisjonelt arrangement, klassisk arrangementclassics klassiske språk\/studier\/forfattereIIadj. \/ˈklæsɪk\/klassisk, ren, tidløs -
5 classical
'klæsikəl 1. adjective1) ((especially of literature, art etc) of ancient Greece and Rome: classical studies.) klassisk2) ((of music) having the traditional, established harmony and/or form: He prefers classical music to popular music.) klassisk3) ((of literature) considered to be of the highest class.) klassisk•- classic2. noun1) (an established work of literature of high quality: I have read all the classics.) klassiker2) ((in plural) the language and literature of Greece and Rome: He is studying classics.) gresk og latin (språk og litteratur)adj. \/ˈklæsɪk(ə)l\/1) klassisk2) tradisjonell -
6 patron
'peitrən1) (a person who supports (often with money) an artist, musician, writer, form of art etc: He's a patron of the arts.) beskytter, sponsor, mesen2) (a (regular) customer of a shop etc: The manager said that he knew all his patrons.) fast kunde, stamgjest•- patronize
- patronise
- patronizing
- patronising
- patronizingly
- patronisingly
- patron saintsubst. \/ˈpeɪtr(ə)n\/, \/ˈpætr(ə)n\/1) beskytter, protektor, velynder2) stamkunde, stamgjest3) ( romerske antikken) patron4) ( kirkelig) patronatsherre, skytsherre -
7 academy
ə'kædəmi 1. plural - academies; noun1) (a higher school for special study: Academy of Music.) høyskole2) (a society to encourage science, art etc: The Royal Academy.) akademi3) (a type of senior school.) privat videregående skole•- academic2. noun(a university or college teacher.) universitets-/høyskolelærer- academicallyakademisubst. \/əˈkædəmɪ\/1) akademi, høyere undervisningsanstalt, høyskole2) lærd litterært selskap, lærd kunstnerisk selskap, akademiAcademy award ( filmpris) Oscar (det amerikanske filmakademiets utmerkelse)academy of music musikkhøyskole, musikkonservatoriumriding academy rideskole -
8 conservatory
kən'sə:vətri, ]( American) -to:riAmerican - conservatories; noun1) (a kind of greenhouse, or a glass-walled part of a building, in which plants are grown.) drivhus, vinterhage2) (a school of music, art etc.) konservatoriumdrivhusIsubst. \/kənˈsɜːvətrɪ\/1) drivhus2) vinterhage3) (musikk)konservatorium4) et sted for bevaring av noeIIadj. \/kənˈsɜːvətrɪ\/bevarende -
9 critic
'kritik1) (a person who judges or comments on books, art etc: He is the book critic for the local newspaper.) kritiker, (bok)anmelder2) (a person who finds fault: His critics would say that he is unsuitable for the job.) kritisk røst/person, dommer•- critical- critically
- criticize
- criticise
- criticismsubst. \/ˈkrɪtɪk\/1) kritiker, anmelder (av film, bok, musikk, kunst e.l.)2) kritisk person, streng dommer3) ( ved disputas) opponent -
10 reproduction
1) (the act or process of reproducing: He is studying reproduction in rabbits.) formering, forplantning2) (a copy (of a work of art etc): These paintings are all reproductions.) reproduksjon, kopisubst. \/ˌriːprəˈdʌkʃ(ə)n\/1) reproduksjon, gjengivelse, kopi2) ( biologi) forplantning, formering, regenerasjon3) reprodusering, kopiering -
11 interest
'intrəst, ]( American) 'intərist 1. noun1) (curiosity; attention: That newspaper story is bound to arouse interest.) interesse2) (a matter, activity etc that is of special concern to one: Gardening is one of my main interests.) interesse3) (money paid in return for borrowing a usually large sum of money: The (rate of) interest on this loan is eight per cent; ( also adjective) the interest rate.) rente(r)4) ((a share in the ownership of) a business firm etc: He bought an interest in the night-club.) andel, rettighet5) (a group of connected businesses which act together to their own advantage: I suspect that the scheme will be opposed by the banking interest (= all the banks acting together).) forretningsverden/-interesser2. verb1) (to arouse the curiosity and attention of; to be of importance or concern to: Political arguments don't interest me at all.) interessere (seg for), være interessert i2) ((with in) to persuade to do, buy etc: Can I interest you in (buying) this dictionary?) interessere for, gjøre interessert i•- interesting
- interestingly
- in one's own interest
- in one's interest
- in the interests of
- in the interest of
- lose interest
- take an interestinteresse--------rente--------tidsfordrivIsubst. \/ˈɪntrəst\/, \/ˈɪnt(ə)rest\/1) interesse2) interesse, beste, egen fordel3) interesse, engasjement4) ( handel og økonomi) andel, rettighet, innsats, aksjepost5) ( økonomi) fordring6) ( økonomi og overført) rente, renter7) ( også interests) interesserte kretser, gruppe av interessenterkapitalinteressen, kapitalistenerederne, sjøfartsinteresseneaccrued interest ( økonomi) påløpne renterat interest ( om lån) mot rentebear\/carry\/return\/yield interest ( økonomi) gi rente, forrente seg, forrentesbe in someone's interest stå på noens side, begunstige noendraw interest ( økonomi) trekke renterfeel\/take\/have an interest in interessere seg forfeel\/take no interest in ikke interessere seg for• Mr. Brown took no interest in the bookMr. Brown hadde ingen interesse av bokenflagging interest synkende interessehave an interest in (doing) something ha interesse av (å gjøre) noeknow one's own interest vite sitt eget bestelend money at\/on interest eller put out money at\/on interest låne ut penger mot rentelook after one's own interests eller attend to one's interests ivareta (sine) egne interesserof interest interessant, av interessepay interest on ( økonomi) betale rente avreturn something with interest ( overført) betale med rentersink one's own interest sette til side egne interessersphere of interest interessesfære, interesseområdewatch someone's interests bevare noens interesser, ivareta noens interesserwithout interest ( økonomi) rentefrittIIverb \/ˈɪntrəst\/, \/ˈɪnt(ə)rest\/1) interessere, gjøre interessert2) angå, interessereinterest oneself in interessere seg forinterest someone in gjøre noen interessert i, vekke noens interesse for -
12 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
13 culture
1) (a form or type of civilization of a certain race or nation: the Jewish culture.) kultur2) (improvement of the mind etc by education etc: He was an enthusiastic seeker of culture.) dannelse, kultur; utdanning3) (educated taste in art, literature, music etc: He thinks that anyone who dislikes Bach is lacking in culture.) dannelse, kultivering, kulturbevissthet4) ((a) cultivated growth of bacteria etc.) bakteriekultur5) (the commercial rearing of fish, certain plants etc.) akvakultur, plantekultur•- cultural- culturedkulturIsubst. \/ˈkʌltʃə\/1) kultur• can African culture survive in London?2) ( biologi e.l.) dyrking, kultur3) ( forfining) kultur, (ånds)dannelsea man of culture et kultivert menneske, et (ut)dannet menneskeIIverb \/ˈkʌltʃə\/1) ( biologi) dyrke, kultivere2) dyrke, utdanne, forfine -
14 model
'modl 1. noun1) (a copy or representation of something usually on a much smaller scale: a model of the Taj Mahal; ( also adjective) a model aeroplane.) modell2) (a particular type or design of something, eg a car, that is manufactured in large numbers: Our car is a 1999 model.) modell3) (a person who wears clothes etc so that possible buyers can see them being worn: He has a job as a male fashion model.) mannekeng, (foto)modell4) (a person who is painted, sculpted, photographed etc by an artist, photographer etc: I work as an artist's model.) modell5) (something that can be used to copy from.) mønster6) (a person or thing which is an excellent example: She is a model of politeness; ( also adjective) model behaviour.) forbilde2. verb1) (to wear (clothes etc) to show them to possible buyers: They model (underwear) for a living.) vise klær (som mannekeng)2) (to work or pose as a model for an artist, photographer etc: She models at the local art school.) stå modell3) (to make models (of things or people): to model (the heads of famous people) in clay.) lage modeller, forme4) (to form (something) into a (particular) shape: She modelled the clay into the shape of a penguin; She models herself on her older sister.) modellere, forme (etter)•modell--------modellere--------modellering--------mønsterIsubst. \/ˈmɒdl\/1) modell, fotomodell, mannekeng, utstillingsfigur, voksdukke2) mønster, eksempel til etterfølgelse, forbilde, mønster-, modell-3) ( hverdagslig) bilde, avbilde4) ( om gjenstand i forminsket utgave) modell5) ( om design) modell, typemodel of bilde påmake somebody one's model eller take somebody for one's model gjøre noen til sitt forbildeon the model of etter mønster avsit\/pose as a model sitte\/stå modellIIverb \/ˈmɒdl\/1) modellere, forme2) planlegge, anlegge, innrette3) ( overført) forme, utforme4) vise (frem) (som mannekeng)5) stå modell, være mannekengmodel oneself after\/on\/upon somebody forsøke å etterligne noen, forsøke å ta etter noenmodel somebody after\/on\/upon (ut)forme noe etter, med... som forbilde -
15 nature
'nei ə1) (the physical world, eg trees, plants, animals, mountains, rivers etc, or the power which made them: the beauty of nature; the forces of nature; the study of nature.) natur(en)2) (the qualities born in a person; personality: She has a generous nature.) natur3) (quality; what something is or consists of: What is the nature of your work?) art, type, beskaffenhet4) (a kind, type etc: bankers and other people of that nature.) slag, type•- - natured- in the nature ofnatursubst. \/ˈneɪtʃə\/1) natur2) naturen3) ( personlig holdning) vesen, karakter, natur, beskaffenhet4) art, slag, sort, type• knives, forks and other things of this naturekniver, gafler og andre ting av denne typen5) lynne, legningby nature av naturease nature gjøre sitt fornødnefrom nature ( kunst) etter naturenin nature's garb i Adams\/Evas drakt, nakenbe in the nature of ha karakter av, være liketydende medsomething in the nature of noe i stil med, noe slags -
16 strain
I 1. strein verb1) (to exert oneself or a part of the body to the greatest possible extent: They strained at the door, trying to pull it open; He strained to reach the rope.) anstrenge (seg), stramme, anspenne2) (to injure (a muscle etc) through too much use, exertion etc: He has strained a muscle in his leg; You'll strain your eyes by reading in such a poor light.) overanstrenge; vrikke3) (to force or stretch (too far): The constant interruptions were straining his patience.) være en tålmodighetsprøve4) (to put (eg a mixture) through a sieve etc in order to separate solid matter from liquid: She strained the coffee.) sile, filtrere2. noun1) (force exerted; Can nylon ropes take more strain than the old kind of rope?) stramming; belastning, påkjenning2) ((something, eg too much work etc, that causes) a state of anxiety and fatigue: The strain of nursing her dying husband was too much for her; to suffer from strain.) press, overanstrengelse, påkjenning3) ((an) injury especially to a muscle caused by too much exertion: muscular strain.) forstrekning, forstuing4) (too great a demand: These constant delays are a strain on our patience.) prøvelse, påkjenning•- strained- strainer
- strain off II strein noun1) (a kind or breed (of animals, plants etc): a new strain of cattle.) rase, -stamme2) (a tendency in a person's character: I'm sure there's a strain of madness in her.) anlegg, element3) ((often in plural) (the sound of) a tune: I heard the strains of a hymn coming from the church.) tone, melodibelastning--------forstuing--------låt--------melodi--------raseIsubst. \/streɪn\/1) spenning, tøying, strekk(ing), stramming2) ( teknikk) påkjenning, belastning, trykk3) press, stress, påkjenning, belastning, prøvelse4) utmattelse, overanstrengelse5) ( medisin) forstrekning, vrikking, forstuing6) tone, (sinns)stemning7) stilat full strain ( gammeldags) med stort besværbe a strain on something slite på noe, tære på noebe under severe strain være under sterkt press være utsatt for harde påkjenningerin lofty strains i høystemte ordelagput a great strain on utsette for en stor belastning, sette på en hard prøvestand the strain motstå presset tåle påkjenningenIIsubst. \/streɪn\/1) slekt, ætt, familie2) avstamning, herkomst3) ( biologi) stamme4) ( biologi) rase, sort, art5) anstrøk, trekk, element, tendens, snev6) (arve)anlegg, genIIIverb \/streɪn\/1) anstrenge seg, streve, slite2) overanstrenge, overbelaste3) ( medisin) forstrekke, forstue, vrikke4) spenne, strekke, stramme5) utnytte, dra veksler på6) presse, tøye, gjøre vold på7) overskride8) stille på prøve, prøve9) slite, hale, rykke11) ( ved avføring) trekke sammen musklenestrain (off) sile av, sile bortstrain after anstrenge seg for å få, være ute etter jage etterstrain a point avvike sine prinsipper, gjøre et unntakstrain a point in someone's favour gjøre et (spesielt) unntak for noenstrain at streve med, slite med slite (og dra) inære betenkeligheter vedstrain at a gnat and swallow a camel sile(r) myggen, men sluke(r) kamelenstrain every nerve anstrenge seg til det ytterste, sette alt inn påstrain one's ears lytte spent, spisse ørerstrain oneself anstrenge seg til det ytterste overanstrenge segstrain one's eyes kikke spent, skjerpe blikket (over)anstrenge øynenestrain one's voice snakke så høyt man kan, synge så høyt man kan anstrenge stemmen sin, presse stemmen sinstrain someone to one's bosom trykke noen til sitt bryststrain the law tøye loven (vel langt), tolke loven altfor liberalt -
17 type
I noun(a kind, sort; variety: What type of house would you prefer to live in?; They are marketing a new type of washing powder.) typeII 1. noun1) ((a particular variety of) metal blocks with letters, numbers etc used in printing: Can we have the headline printed in a different type?) skrifttype2) (printed letters, words etc: I can't read the type - it's too small.) skrift2. verb(to write (something) using a typewriter: Can you type?; I'm typing a letter.) skrive på maskin, taste inn- typing- typewriting
- typist
- typewriterskrift--------slagIsubst. \/taɪp\/1) type, art, slag, sort2) -type, -lignende3) (typisk) representant, (ur)type4) ( hverdagslig) individ, type, fyr5) symbol, sinnbilde6) ( typografi) type, skrift(type), stil7) ( typografi) trykk8) ( typografi) satsdesignation of type typebetegnelseextra bold type ( typografi) fet skriftin large type ( typografi) med store typer, med stor skriftmovable types ( typografi) løse typerrun true to type være typeektesize of type ( typografi) skriftgradIIverb \/taɪp\/1) skrive på maskin2) være et typisk eksempel på, eksemplifisere3) symbolisere4) ( medisin) typebestemme5) forklaring: stadig gi skuespiller samme type rollertype out skrive ut (på maskin e.l.)type up renskrive (på maskin e.l.) -
18 black
blæk 1. adjective1) (of the colour in which these words are printed: black paint.) svart2) (without light: a black night; The night was black and starless.) svart; belgmørk3) (dirty: Your hands are black!; black hands from lifting coal.) svart, svertet4) (without milk: black coffee.) svart (kaffe)5) (evil: black magic.) svart magi, svartekunst6) ((often offensive: currently acceptable in the United States, South Africa etc) Negro, of African, West Indian descent.) neger-, svart (person)7) ((especially South Africa) coloured; of mixed descent (increasingly used by people of mixed descent to refer to themselves).) farget (person)2. noun1) (the colour in which these words are printed: Black and white are opposites.) svart; sverte2) (something (eg paint) black in colour: I've used up all the black.) svart(farge), det svarte3) ((often with capital: often offensive: currently acceptable in the United states, South Africa etc) a Negro; a person of African, West Indian etc descent.) neger, en svart (person)3. verb(to make black.) farge svart, sverte- blacken
- black art/magic
- blackbird
- blackboard
- black box
- the Black Death
- black eye
- blackhead
- blacklist 4. verb(to put (a person etc) on such a list.) svarteliste, sette på svarteliste5. noun(the act of blackmailing: money got by blackmail.) pengeutpressing- Black Maria
- black market
- black marketeer
- blackout
- black sheep
- blacksmith
- black and blue
- black out
- in black and whiteneger--------skammelig--------sort--------svart--------sverteIsubst. \/blæk\/1) svart, svart farge2) sverte, sotflekk, sotflak3) sørgedrakt, svart, svarte klær4) mørke, bekmørke, svart natt5) streikebryter6) ( sjakk e.l.) svart7) ( britisk) forklaring: en type solbærdrikk eller solbærblandevannput up a black ( gammeldags slang) gjøre en tabbeIIverb \/blæk\/sverte, farge mørkt, farge svart, svartpolereblack somebody's eye gi noen et blått øye( medisin) få kortvarig hukommelsestap, få jernteppe (om tekst e. l.) stryke over, stryke ut, fjerne mørklegge, blende, bli mørkelagtIIIadj. \/blæk\/1) ( farge) svart, mørk2) svart, farget3) aboriginal4) ( overført) dyster, mørk, svart, tragiskbe not as black as one is painted være bedre enn sitt rykteblack and blue gul og blåblack as ink svart som blekk, svart som kull, bekmørkblack coffee svart kaffe, kaffe uten fløte\/melkblack comedy svart komedieblack grapes blå druerblack humour svart humorblack lie svart\/ondskapsfull løgna black look et mørkt blikkblack prospects dystre fremtidsutsikterblack stump se ➢ stump, 2declare black eller declare as black svarteliste, erklære blokkerteverything went black alt ble mørkt ( overført) det svartnet for meg\/ham\/henne, jeg\/han\/hun besvimtebe in a black mood være trist (til sinns)in black and white svart på hvitt, skriftligde hadde det svart på hvitt \/ de hadde det skriftligi svart og hvittthings look black ( overført) det ser mørkt ut -
19 Master
1. feminine - mistress; noun1) (a person or thing that commands or controls: I'm master in this house!) herre; frue2) (an owner (of a slave, dog etc): The dog ran to its master.) herre3) (a male teacher: the Maths master.) lærer4) (the commander of a merchant ship: the ship's master.) skipsfører, kaptein5) (a person very skilled in an art, science etc: He's a real master at painting.) mester6) ((with capital) a polite title for a boy, in writing or in speaking: Master John Smith.) herr, mester2. adjective((of a person in a job) fully qualified, skilled and experienced: a master builder/mariner/plumber.) mester-3. verb1) (to overcome (an opponent, handicap etc): She has mastered her fear of heights.) overvinne, få bukt med2) (to become skilful in: I don't think I'll ever master arithmetic.) mestre, beherske•- masterfully
- masterfulness
- masterly
- masterliness
- mastery
- master key
- mastermind 4. verb(to plan (such a scheme): Who masterminded the robbery?) være hjernen bak- master stroke
- master switch
- master of ceremoniesherre--------rektorsubst. \/ˈmɑːstə\/1) herre (skotsk, eldste sønn av viscount eller baron)2) bestyrer (ved visse institusjoner), leder3) ( før guttenavn) herr4) (dialekt, tilsvarer sir, Mr.) min herreMaster of... -magister, cand.... -mesterMaster of Arts (MA) cand. philol. (hovedfag i språklig-historisk-filosofiske fag)Master of Engineering sivilingeniørMaster of Fox hounds eller Master of hounds leder av revejaktMaster of Mining eller Master of Metallurgy cand. min. (bergverksingeniør)Master of Philosophy (amer.) magisterMaster of Science cand. real. (hovedfag i matematikk), cand. scient. (hovedfag i naturvitenskapelig disiplin)Master of the Chase hoffjegermesterMaster of the Horse hoffstallmesterMaster of the King's\/Queen's Music hoffkapellmesterMaster of the Rolls (i England og Wales, jus) president i ankedomstolMaster's (degree) hovedfag(seksamen) -
20 master
1. feminine - mistress; noun1) (a person or thing that commands or controls: I'm master in this house!) herre; frue2) (an owner (of a slave, dog etc): The dog ran to its master.) herre3) (a male teacher: the Maths master.) lærer4) (the commander of a merchant ship: the ship's master.) skipsfører, kaptein5) (a person very skilled in an art, science etc: He's a real master at painting.) mester6) ((with capital) a polite title for a boy, in writing or in speaking: Master John Smith.) herr, mester2. adjective((of a person in a job) fully qualified, skilled and experienced: a master builder/mariner/plumber.) mester-3. verb1) (to overcome (an opponent, handicap etc): She has mastered her fear of heights.) overvinne, få bukt med2) (to become skilful in: I don't think I'll ever master arithmetic.) mestre, beherske•- masterfully
- masterfulness
- masterly
- masterliness
- mastery
- master key
- mastermind 4. verb(to plan (such a scheme): Who masterminded the robbery?) være hjernen bak- master stroke
- master switch
- master of ceremoniesherre--------rektorIsubst. \/ˈmɑːstə\/1) ( også overført) herre, mester, overmann2) eier, herre, husherre• is your master home?3) ( arbeidsgiver) leder, sjef4) ( sjøfart) kaptein (på handelsfartøy), skipper, skipsfører, navigasjonsoffiser (på krigsfartøy)5) ( skolevesen) lærer (spesielt ved public schools), rektor (ved visse university colleges)6) ( frimurerordenen) stormester7) ( også overført) læremester8) ( også overført) mester, (stor) kunstner9) original, mønster, standardact the master spille herre, innta sjefsrollenjack of all trades and master of none person som kan litt på mange områder, men som ikke er ekspert på noelike master like man som herren, så tjenerenmake oneself master of ta herredømmet over, gjøre seg til leder for lære seg å beherske, lære seg å mestrebe master of eie noe, være herre over, råde over, disponerebeherske, mestrebestemme over sin skjebne, være sin egen lykkes smedthe master's desk kateterbe one's own master være sin egen herreserve many masters tjene mange herrerIIsubst. \/ˈmɑːstə\/( skute) -masterIIIverb \/ˈmɑːstə\/1) bli herre over, overvinne, overmanne2) styre, lede3) beherske, mestre4) sette seg grundig inn i, tilegne seg, lære seg5) fremstille en (kopi)originalIVadj. \/ˈmɑːstə\/1) mesterlig2) mester-3) hoved-• a master plan\/project)4) over-, leder-5) herskende, dominerende, ledende• master motives\/principles
См. также в других словарях:
Art Contemporain — Cet article fait partie de la série Art contemporain Artistes … Wikipédia en Français
Art athée — Art contemporain Cet article fait partie de la série Art contemporain Artistes … Wikipédia en Français
Art contemporain — L expression « art contemporain » désigne de façon générale et globale l ensemble des œuvres produites depuis 1945 à nos jours, et ce quelle qu en soit le style et la pratique esthétique. Dans cette classification périodique, l art… … Wikipédia en Français
Art — Pour les articles homonymes, voir Art (homonymie). L’art[note 1] est une activité humaine, le produit de cette activité ou l idée que l on s en fait, s adressant délibérément aux sens, aux émotions et à l intellect. On peut dire que l art est le… … Wikipédia en Français
Art manifesto — The Art manifesto has been a recurrent feature associated with the avant garde in Modernism. Art manifestos are mostly extreme in their rhetoric and intended for shock value to achieve a revolutionary effect. They often address wider issues, such … Wikipedia
art — [ ar ] n. m. • Xe, d ab. « science, savoir », puis « moyen, méthode »; lat. ars, artis; souv. fém. jusqu au XVIe I ♦ Ensemble de moyens, de procédés réglés qui tendent à une fin. 1 ♦ (1160) Vx Moyen d obtenir un résultat (par l effet d aptitudes… … Encyclopédie Universelle
ETC -Revue d'art actuel- — ETC {{{nomorigine}}} Pays … Wikipédia en Français
Art Safavide — Histoire de l art Série Arts de l Islam Périodes Art omeyyade Art abbasside Art fatimide Iran autonome … Wikipédia en Français
ETC — Pays Québec Langue français, Périodicité trimestrielle … Wikipédia en Français
ART - L’objet culturel — Une lecture attentive des œuvres d’art nous montre que la figuration, loin d’être l’approximation toujours menacée d’un «réalisme» trop généralement valorisé, est une expression complexe de l’ordre social; elle obéit plus généralement à une… … Encyclopédie Universelle
Art Brut — Pour les articles homonymes, voir Art brut (homonymie). Pour l art premier ou primitif, production des sociétés traditionnelles ou primitives, voir Arts premiers. Art brut est un terme inventé par le peintre Jean Dubuffet pour désigner les… … Wikipédia en Français