-
1 smell
1. smel noun1) (the sense or power of being aware of things through one's nose: My sister never had a good sense of smell.) luktesans2) (the quality that is noticed by using this power: a pleasant smell; There's a strong smell of gas.) lukt, duft, -os3) (an act of using this power: Have a smell of this!) lukt2. smelt verb1) (to notice by using one's nose: I smell gas; I thought I smelt (something) burning.) lukte, være2) (to give off a smell: The roses smelt beautiful; Her hands smelt of fish.) lukte, dufte, stinke3) (to examine by using the sense of smell: Let me smell those flowers.) lukte på•- - smelling- smelly
- smelliness
- smell outaroma--------dufte--------lukt--------lukteIsubst. \/smel\/1) lukt, duft, odør2) luktesans3) dunst, eimhave a good\/bad smell lukte godt\/vondttake\/have a smell at lukte påII1) lukte (på), lukte (av), kjenne lukten av, dufte• smell these roses, aren't they lovely?lukt på disse rosene, er de ikke skjønne?2) ( overført) lukte, være, mistenke, ane, merke3) stinke, lukte, dunsteon the smell of an oily rag billig, knegent, av ingenting, av luft og kjærlighetsmell a rat ane uråd, ha på følelsen at noe ikke stemmer, lukte lunten, ane ugler i mosensmell around\/about ( hverdagslig) gå og lure, snoke omkringsmell at something lukte på noesmell blood ( hverdagslig) få teften av blodsmell of lukte, stinke( også overført) ha et anstrøk av, tyde påsmell of the lamp være boklig, være abstrakt, være et skrivebordsproduktsmell out ( hverdagslig) være, snuse oppsmell out a fox ( overført) snuse opp, komme på sporetsmell out a secret ( overført) komme på sporet av en hemmelighetsmell the roses (amer., hverdagslig) sette pris på små gleder, sette pris på de nære tingsmell up (amer.) fylle med (sin) lukt, lukte\/spre (sin) lukt i -
2 divine
1. adjective1) (of or belonging to God or a god: divine wisdom.) guddommelig2) (very good or excellent: What divine weather!) vidunderlig, skjønn2. verb(to find out by keen understanding: I managed to divine the truth.) spå, ane intuitivt, gjette- diviner
- divining
- divinityguddommeligIsubst. \/dɪˈvaɪn\/( hverdagslig) teolog, geistligIIverb \/dɪˈvaɪn\/1) ( gammeldags) oppdage, merke2) forutsi, spå3) ane, gjette seg til, gjennomskue4) lete med ønskekvistIIIadj. \/dɪˈvaɪn\/1) guddommelig, hellig2) guds-, tros-3) gudbenådet, overmenneskelig4) ( hverdagslig) guddommelig, herlig, himmelsk• what divine weather!5) søt, bedårendedivine intervention hjelp fra oven -
3 rat
1. noun1) (a small animal with a long tail, like a mouse but larger: The rats have eaten holes in those bags of flour.) rotte2) (an offensive word for an unpleasant and untrustworthy person.) rotte, svin; tyster, angiver2. verb1) (to break an agreement, promise etc.) svikte, la (noen) i stikken2) (to betray one's friends, colleagues etc: The police know we're here. Someone must have ratted.) tyste på, angi•- rat race- smell a ratrotteIsubst. \/ræt\/1) ( en av flere gnagerarter) rotte2) ( pattedyr i slekten Rattus) rotte3) (hår)valk4) ( slang) ufordragelig person5) ( spesielt politikk) overløper, forræder, desertør6) ( slang) angiver, tyster, sviker7) ( slang) streikebryter8) ( slang) lokkeduehave\/got the rats (gammeldags, hverdagslig) sture, deppelook like a drowned rat være helt gjennomvåtrats! sludder!, tøys!see (pink) rats ( hverdagslig) se rosa elefanter (i delirium)smell a rat ( hverdagslig) ane uråd, ane ugler i mosenIIverb \/ræt\/ ( slang)1) tyste, sladre2) stikke av, gå over til fienden, svikte, hoppe av3) være streikebryter4) ansette streikebrytere5) være lokkedue6) fange rotterrat on someone angi noen, sladre på noen stikke av fra noen, svikte noen -
4 sniff
snif 1. verb1) (to draw in air through the nose with a slight noise.) snufse, snøfte2) (to do this in an attempt to smell something: The dog sniffed me all over; He sniffed suddenly, wondering if he could smell smoke.) snuse på2. noun(an act of sniffing.) snufs(ing), snus(ing)snufse--------snuseIsubst. \/snɪf\/1) snufs, snufsing2) snøft, snøfting, fnys, fnysing3) snusing, innånding, åndedrag4) duft, sniff, dunstIIverb \/snɪf\/1) snufse2) snuse, lukte på, snuse, sniffe3) ( overført) være, mistenke, ane4) ( også overført) snøfte, fnyse, rynke på nesen5) kjenne lukten avsniff a scandal ane en skandalesniff at rynke på nesen til, se ned påsniff danger være faresniff up trekke inn gjennom nesen -
5 suspect
1. sə'spekt verb1) (to think (a person etc) guilty: Whom do you suspect (of the crime)?; I suspect him of killing the girl.) mistenke2) (to distrust: I suspected her motives / air of honesty.) mistro3) (to think probable: I suspect that she's trying to hide her true feelings; I began to suspect a plot.) ha en mistanke om2. noun(a person who is thought guilty: There are three possible suspects in this murder case.) mistenkt3. adjective(not trustworthy: I think his statement is suspect.) mistenkelig, suspekt- suspicious
- suspiciously
- suspiciousnessane--------mistenke--------mistenktIsubst. \/ˈsʌspekt\/mistenkt (person)IIverb \/səˈspekt\/1) mistenke, nære mistanke (til)2) mistro, betvile, tvile på3) ane, anta, ha en mistanke om4) være mistenksomsuspect someone of something mistenke noen for noeIIIadj. \/ˈsʌspekt\/1) mistenkt2) tvilsom, mistenkelig, suspekt -
6 Adam
'ædəm - not know someone from Adampersonnavn \/ˈædəm\/( bibelsk) AdamAdam's ale\/wine ( om drikkevann) gåsevinas old as Adam gammel som Metusalem, utgammelnot to know someone from Adam å ikke ane hvem noen er, å ikke kjenne noen igjen -
7 ancestor
'ænsistə, ]( American) -ses-American - ancestress; noun(a person who was a member of one's family a long time ago and from whom one is descended.) stamfar/-mor, forfedre/-mødre- ancestrystamfarsubst. \/ˈænsəstə\/1) stamfar, ane2) ( biologi) opphav3) ( teknikk e.l.) forløper til, tidligere utgave avancestors forfedre, aner, tidligere slektsledd -
8 anticipate
æn'tisəpeit1) (to expect (something): I'm not anticipating any trouble.) (for)vente; se fram til2) (to see what is going to be wanted, required etc in the future and do what is necessary: A businessman must try to anticipate what his customers will want.) forutse•verb \/ænˈtɪsɪpeɪt\/1) (for)vente, regne med, forutse, ane2) se frem til3) foregripe, komme i forkjøpet4) fremskynde5) ta på forskudd, bruke på forskudd6) ( økonomi) betale før forfallbe anticipated by somebody komme noen i forkjøpetanticipate one's income gjøre overslag over inntektene sine ta lønn på forskuddanticipate one's ruin grave sin egen grav -
9 bone
bəun 1. noun1) (the hard substance forming the skeleton of man, animals etc: Bone decays far more slowly than flesh.) bein2) (a piece of this substance: She broke two of the bones in her foot.) bein2. verb(to take the bones out of (fish etc).) ta bein ut av, renske for bein- bony- bone china
- bone idle
- a bone of contention
- have a bone to pick with someone
- have a bone to pick with
- to the bonebein--------knokkelIsubst. \/bəʊn\/ben, knokkel(as) dry as a bone (så) tørr som knuskthe bare bones of something byggesteiner\/grunnvoll for noebones kastanjetter, skramleinstrumenter ( hverdagslig) terninger dominobrikker spiler (i korsett)bred in the bones medfødt, som ligger i blodetbe chilled\/frozen to the bone iskald tvers igjennomde var iskalde tvers igjennom \/ kulden gikk gjennom marg og ben på demfeel something in one's bones kjenne noe på seg, ane noe i margen, forstå noe intuitivthard as bone hard som flinthave a bone to pick with somebody ha en høne å plukke med noenjump (on) someone's bones ( slang) ha sex med noenlive (very) near the bone leve på sultegrensenmake no bones about ( hverdagslig) ikke ha noen betenkeligheter med\/mot, ikke kvie seg for ikke stikke under en stolmake old bones ( om person) bli gammelnear the bone eller close to the bone på kanten, taktløs på sultegrensenpoint the bone at (austr.) utøve trolldom mot, forhekse ( slang) svikte, bringe ulykke over ( slang) utpeke som skyldigwork one's fingers\/oneself to the bone arbeide som en trell, slite seg i hjelwork somebody to the bone la noen arbeide som en slaveIIverb \/bəʊn\/1) bene ut (fisk eller kjøtt)2) ( slang) rappe, naske3) ( slang) pugge4) forklaring: sette inn spiler i korsettbone up on something ( slang) studere noe intenst -
10 doubt
1. verb1) (to feel uncertain about, but inclined not to believe: I doubt if he'll come now; He might have a screwdriver, but I doubt it.) tvile på, (be)tvile2) (not to be sure of the reliability of: Sometimes I doubt your intelligence!) tvile på, ha sine tvil2. noun(a feeling of not being sure and sometimes of being suspicious: There is some doubt as to what happened; I have doubts about that place.) tvil, usikkerhet, frykt- doubtful- doubtfully
- doubtfulness
- doubtless
- beyond doubt
- in doubt
- no doubttvil--------tvileIsubst. \/daʊt\/tvil, uvisshet, usikkerhet, betenkelighetall reasonable doubt ( jus) all rimelig tvilbeyond\/past (all) doubt hevet over (enhver) tvil, hevet over (all) tvilgive somebody the benefit of the doubt la tvilen komme noen til godehave doubts about \/ as to ha tvil om, ha tvil når det gjelder, ha mistanker om, ha mistanker når det gjelder, ha betenkeligheter når det gjelderbe in doubt være i tvil, tvile, være usikker, være uvissmake no doubt vær du sikker• make no doubt, he will winvær du sikker, han kommer til å vinneno doubt uten tvil, utvilsomt, (helt) sikkert, nok• you won, no doubtdet hersker\/er ingen tvil om detnaturligvis, selvfølgelig• he wanted to help, no doubtthrow doubt (up)on trekke noe i tvil, tvile på, betvile, sette spørsmålstegn vedwhen in doubt om man er i tvil, om man er usikkerwithout (a) doubt uten tvil, utvilsomtwithout\/beyond a shadow of doubt eller without\/beyond the shadow of a doubt uten skygge av tvilIIverb \/daʊt\/1) tvile, betvile, tvile på, være uviss, ikke tro på, mistro• I doubt whether\/ifjeg tviler på om\/hvorvidt2) ( gammeldags eller dialekt) frykte, ane, mistenkedoubting Thomas ( bibelsk) tvileren Tomas, skeptiker (overført)doubt of tvile på -
11 forebode
varsleverb \/fɔːˈbəʊd\/1) varsle, forutsi, være et varsel om2) ane, frykte, ha bange anelser -
12 imagine
i'mæ‹in1) (to form a mental picture of (something): I can imagine how you felt.) forestille/tenke seg2) (to see or hear etc (something which is not true or does not exist): Children often imagine that there are frightening animals under their beds; You're just imagining things!) innbille seg3) (to think; to suppose: I imagine (that) he will be late.) regne med, gå ut fra•- imagination
- imaginativeverb \/ɪˈmædʒɪn\/1) forestille seg, tenke seg, ane, drømme2) gjette, mistenke, anta, tro3) innbille seg, få for seg4) ( gammeldags) tenke ut, planleggeI can imagine jeg kan tenke meg, jeg kan forestille megI can't imagine jeg begriper ikke• why he came so late, I can't imagine(just) imagine! bare tenk deg det!, bare tenk!, tenk bare!, tenke seg til!imagine oneself back in drømme seg tilbake tilyou can't imagine du aner ikke, du har ingen anelse, du begriper ikke -
13 misgive
(poetisk, om hjerte eller sinn) gjøre engstelig, forurolige, bekymrehave one's heart misgive oneself begynne å ane uråd, få bange anelser, bli fylt av engstelse -
14 presage
Isubst. \/ˈpresɪdʒ\/1) forvarsel, omen, varsel2) forutfølelse, forutanelse3) ( gammeldags) spådomof evil presage illevarslendepresage of forutfølelse om, forutanelse omIIverb \/ˈpresɪdʒ\/1) bebude, varsle om2) (forut)ane, ha en forutanelse om3) ( gammeldags) spå, forutsi -
15 psych
verb \/saɪk\/ eller psyche ( hverdagslig)1) psykoanalysere2) psyke seg (forberede seg mentalt)psyched up i storformpsych out ane, kjenne på seg (hva noen har tenkt å gjøre) falle sammen, kollapse psyke utpsych up peppe opp, psyke opp -
16 reck
verb \/rek\/ ( gammeldags eller poetisk)1) akte, ense, bekymre (seg) for2) angå, vedrøre• what recks it him?3) kjenne til, fornemme, ane -
17 rock
I rok noun1) ((a large lump or mass of) the solid parts of the surface of the Earth: The ship struck a rock and sank; the rocks on the seashore; He built his house on solid rock.) stein(masse), klippe, skjær, fjell2) (a large stone: The climber was killed by a falling rock.) stein3) (a type of hard sweet made in sticks: a stick of Edinburgh rock.) peppermyntestang•- rockery- rocky
- rockiness
- rock-bottom
- rock-garden
- rock-plant
- on the rocks II rok verb1) (to (cause to) swing gently backwards and forwards or from side to side: The mother rocked the cradle; This cradle rocks.) gynge, vogge2) (to swing (a baby) gently in one's arms to comfort it or make it sleep.) lulle, vogge3) (to shake or move violently: The earthquake rocked the building.) ryste, skake•- rocker- rocky
- rockiness
- rocking-chair
- rocking-horse
- off one's rocker III rok((also rock music) music or songs with a strong, heavy beat and usually a simple melody: She likes rock; ( also adjective) a rock band.) rock(emusikk); rocke-bergart--------fjell--------klippe--------stein--------steinmaterialeIsubst. \/rɒk\/1) ( også overført) klippe, fjell2) fjellgrunn3) kampestein, småstein (amer. og austr.)4) ( geologi) stein, bergart5) skjær6) ( britisk) sukkerstang, polkagris7) (amer., slang) diamant, edelsten8) ( slang) gryn, spenn9) ( narkotika) crackas firm as (a) rock stø som fjell, klippefastbe on the rocks være ødelagt, ha havarert, være mislykket, ha gått i stykkerekteskapet deres har gått i stykker stå på bar bakke, være helt ribbetbetween a rock and a hard place mellom barken og vedenget one's rocks off (vulgært, om menn) få tømt seg, få orgasmego on the rocks havarere, gå i stykkerhave rocks in one's head være stokk dumon the rocks ( om drink) med is• I'd like a whisky on the rocks, pleasejeg tar en whisky med is, takkpile up the rocks tjene rått med penger, håve inn pengerrun upon the rocks ( også overført) gå på grunn, lide skipbruddsee rocks ahead oppdage\/ane skjulte farersolid as a rock klippefast, stø som fjellIIsubst. \/rɒk\/se ➢ rock 'n' roll, 1IIIsubst. \/rɒk\/1) gynging, vugging2) ( historisk) håndrokk, teinIVverb \/rɒk\/1) gynge, vugge, bysse2) ( også overført) ryste, sjokkere, sette i bevegelse3) rocke, spille rock, danse til rockemusikk4) lulle5) ( gruvedrift) riste, vaskerock along (amer., hverdagslig) stå pårock the boat ødelegge alt sammen, forstyrre freden\/balansenrock with laughter riste av latter -
18 smoke
sməuk 1. noun1) (the cloudlike gases and particles of soot given off by something which is burning: Smoke was coming out of the chimney; He puffed cigarette smoke into my face.) røyk2) (an act of smoking (a cigarette etc): I came outside for a smoke.) røyk2. verb1) (to give off smoke.) ryke, ose, røyke2) (to draw in and puff out the smoke from (a cigarette etc): I don't smoke, but he smokes cigars.) røyke3) (to dry, cure, preserve (ham, fish etc) by hanging it in smoke.) røyke•- smoked- smokeless
- smoker
- smoking
- smoky
- smoke detector
- smokescreen
- go up in smokedamp--------dunst--------eim--------os--------ryke--------røyk--------røyke--------røyking--------sigarettIsubst. \/sməʊk\/1) røyk, os, gass2) ( hverdagslig) røyk, blås, noe å røyke på (også hasj, marihuana e.l.)3) (amer., slang) billig sprit, blanding av tresprit og vann4) ( slang) forklaring: nedsettende betegnelse på svart person5) (amer.) bedraggo like smoke ( hverdagslig) gå med veldig fart, gå lynsnart, gå som et oljet lynhave\/take a smoke ta seg en røykno smoke without fire ( ordtak) ingen røyk uten ildsmoke and mirrors løgn og bedrag, oppspinnthe big smoke ( hverdagslig) byenIIverb \/sməʊk\/1) ryke, ose, dampe2) røyke• may I smoke?3) konservere ved å røyke4) røykbeise5) gjøre mørkere med røyk6) ( slang) rase, kjøre i stor fart7) ( gammeldags) ane, legge merke til, være, mistenke8) ( militærvesen) røyklegge, legge røykteppe over9) ( overført) tilsløre, tåkelegge10) ( om leirdue) smadre(s)11) (slang, praktisering av fellatio) sokkesmoke along fare i vei, rase av stedsmoked glasses ( til bruk ved solformørkelse) mørke\/sotsvertede brillersmoked windows sotede vinduersmoke someone out ( overført) presse noen til å avsløre noesmoke something out ( overført) tvinge frem, avsløresmoke up fylle med røyk, røyklegge -
19 stick
I stik past tense, past participle - stuck; verb1) (to push (something sharp or pointed) into or through something: She stuck a pin through the papers to hold them together; Stop sticking your elbow into me!) stikke2) ((of something pointed) to be pushed into or through something: Two arrows were sticking in his back.) stikke (ut)3) (to fasten or be fastened (by glue, gum etc): He licked the flap of the envelope and stuck it down; These labels don't stick very well; He stuck (the broken pieces of) the vase together again; His brothers used to call him Bonzo and the name has stuck.) klistre; klebe; lime; bli sittende4) (to (cause to) become fixed and unable to move or progress: The car stuck in the mud; The cupboard door has stuck; I'll help you with your arithmetic if you're stuck.) sitte fast, sette til veggs•- sticker- sticky
- stickily
- stickiness
- sticking-plaster
- stick-in-the-mud
- come to a sticky end
- stick at
- stick by
- stick it out
- stick out
- stick one's neck out
- stick to/with
- stick together
- stick up for II stik noun1) (a branch or twig from a tree: They were sent to find sticks for firewood.) pinne, tørrkvist2) (a long thin piece of wood etc shaped for a special purpose: She always walks with a stick nowadays; a walking-stick / hockey-stick; a drumstick.) stokk; kølle; (tromme)stikke; (lyse)stake3) (a long piece: a stick of rhubarb.) stang•- get hold of the wrong end of the stick- get the wrong end of the stickkjepp--------pinne--------stokkIsubst. \/stɪk\/1) pinne, kvist2) kjepp, stokk, stav3) ( overført) trussel (om straff), straff, kjeft4) ( sport) stav, kølle, kø5) stang, bit, stykke6) ( musikk) taktstokk7) ( på kost e.l.) skaft8) (luftfart, hverdagslig) (styre)spak, styrepinne, stikke9) ( hverdagslig) menneske, -pinnecarry the big stick vise sin makt, sette makt bak ordeneget on the stick (amer., slang) sette fart, skynde påget the rough end of the stick være syndebukk, bli urettferdig behandletgive somebody stick kjefte på noen, bruke kjeft på noen, gi noen en overhalinggive somebody the stick la noen få smake stokkenhave the wrong end of the stick ( hverdagslig) være på feil spor, misforståin a cleft stick i knipe, i klemme, ute å kjøremore than one can shake a stick at ( hverdagslig) mer enn man kan anepolicy of the big stick ( overført) politisk eller militær maktII1) stikke, kjøre2) sette fast, feste3) klistre, klebe, klistre opp, sette (fast), slå opp, sette opp4) ( hverdagslig) legge, slenge, putte, sette5) ( også overført) sitte fast, sette seg fast, henge fast, feste seg6) ( hverdagslig) (for)bli, holde seg7) ( hverdagslig) holde ut, tåle, utstå8) ( hverdagslig) sette opp, skrive opp, føre opp9) ( slang) få til å betale10) ( om hagearbeid) støtte (med pinne e.l.)get stuck ( også overført) kjøre seg fast, stå fast, ikke komme seg videreget stuck in\/into eller stick into sette seg fast i ( med entusiasme) sette i gang med, grave seg ned i, ta fatt på, komme i gang medstick a pig stikke en gris (drepe den) ( jakt) jage\/drepe et villsvin (med spyd)stick around ( hverdagslig) holde seg i nærhetenstick at nothing ikke vike tilbake for noe, ikke sky noe middelstick by ( hverdagslig) være lojal mot, være trofast mot, holde fast vedstick down ( hverdagslig) sette ned, legge ned klebe igjen, klistre igjenskrive nedstick 'em up! eller stick your hands up! ( under et ran) hendene i været!stick fast sitte fast stå fast, være urokkeligstick it on somebody (britisk, hverdagslig) slå noen, denge noenstick it out holde ut, finne seg istick it up your arse (britisk, vulgært) dra til helvete, faen hellerstick it up your ass (amer., vulgært) dra til helvete, faen hellerstick one's neck out stikke hodet frem, stille seg lagelig til for huggstick out stikke seg ut, være påfallende, være iøynefallende stikke ut, rekke utstick out a mile eller stick out like a sore thumb ( hverdagslig) synes på lang avstand, være til å ta og føle påstick out for holde fast på kravet omstick somebody for something kreve noen for noe, få noen til å betale for noe• what did they stick you for that?stick to sitte fast på, klebe (seg) fast påholde seg til• stick to the point!holde, stå fast ved, fastholdestick together ( om venner) henge sammen, holde sammen (i tykt og tynt)stick to one's guns ( i diskusjon e.l.) holde på sitt, ikke gi segstick to one's last bli ved sin leststick to one's post bli på sin poststick up for forsvare, ta i forsvarstick up to ( hverdagslig) gjøre (kraftig) motstand motstick with ( hverdagslig) holde sammen med, være sammen med -
20 suggest
sə'‹est, ]( American also) səɡ-1) (to put (an idea etc) before another person etc for consideration; to propose: He suggested a different plan; I suggest doing it a different way; She suggested to me one or two suitable people for the committee; I suggest that we have lunch now.) foreslå2) (to put (an idea etc) into a person's mind; to hint: Are you suggesting that I'm too old for the job?; An explanation suddenly suggested itself to me.) antyde; melde seg, trenge seg på•antyde--------foreslåverb \/səˈdʒest\/, \/səɡˈdʒest\/1) foreslå2) henstille, anmode3) antyde, gi et vink om, gi et hint om, la forstå, la ane4) tyde på, vitne om, tale for5) minne om, lede tankene hen på, vekke assosiasjoner om, fremkalle• what does it suggest to you?6) inspirere, gi ideen til, vekke7) påstå, mene, hevde• do you suggest that I'm lying?8) suggererebe suggested by være foranlediget avI suggest that... ( jus) er det ikke (snarere) slik å forstå at...suggest itself dukke opp, melde seg, oppstå
Страницы
- 1
- 2
См. также в других словарях:
âne — âne … Dictionnaire des rimes
âne — [ an ] n. m. • asne Xe ; lat. asinus 1 ♦ Mammifère sauvage ou domestique (équidés), plus petit que le cheval, à grosse tête et longues oreilles, à robe généralement grise. ⇒ ânesse, ânon, baudet, bourricot, bourrique, vx 1. grison; et aussi… … Encyclopédie Universelle
ane — ane·ma·tize; ane·mo·gen·ic; ane·thum; ane·zeh; chlor·ane·mia; chlo·ro·ane·mia; dec·ane; di·ane; di·ox·ane; eth·ane; Gam·mex·ane; hep·ta·dec·ane; hex·ane; lep·i·do·mel·ane; leuk·ane·mia; mel·ane; mel·ane·mia; meth·ane; non·a·dec·ane;… … English syllables
âne — ÂNE. s. m. Bête de somme qui a de fort grandes oreilles. Un âne qui brait. Ane sauvage. ne domestique. Le bât d un âne. Bâter un ânc. Aller sur un âne. Monter sur un âne. f♛/b] On dit d Une chose plus longue que large, et dont les côtés font une… … Dictionnaire de l'Académie Française 1798
ANE — Cette page d’homonymie répertorie les différents sujets et articles partageant un même nom. {{{image}}} Sigles d une seule lettre Sigles de deux lettres > Sigles de trois lettres … Wikipédia en Français
Añe — Saltar a navegación, búsqueda Añe Bandera … Wikipedia Español
anė — ×anė̃ prt. Gs žr. anei: Anė̃ iš vietos vežimo nepajudino Skr. Anė girdėt nenorėjo BsPII235. Jau aš nepakeliu baltų rankelių, anė šilko kasnykėlio Drs. Aš nežinau anė ko, anė kaĩp (nieko nežinau) Mžš. Pas mus dobilų nėr, anė nėr (visiškai nėra)… … Dictionary of the Lithuanian Language
Ane — or ANE may refer to: * Ane, Netherlands, a village in Overijssel, Netherlands, also ** Battle of Ane (1227), a battle fought near the village * ane, a suffix in organic chemistry, or specifically ** alkanes, which take this suffix * Ancient Near… … Wikipedia
Ane' s B&B — (Svankær,Дания) Категория отеля: Адрес: Hedegårdsvej 8, 7755 Svankær, Дания … Каталог отелей
ANE — ist der Name des holländischen Dorfes Ane (Ort) Die Abkürzung ANE steht für: Abgeordneter Nationaler Experte Ancient Near East (deutsch: Alter Orient) Angers (IATA Code für den Flughafen in Frankreich) Arbeitskreis Neue Erziehung Asociación… … Deutsch Wikipedia
Añe — Données générales Pays … Wikipédia en Français
