-
101 record
1. 'reko:d, -kəd, ]( American) -kərd noun1) (a written report of facts, events etc: historical records; I wish to keep a record of everything that is said at this meeting.) opptegnelse; protokoll2) (a round flat piece of (usually black) plastic on which music etc is recorded: a record of Beethoven's Sixth Symphony.) grammofonplate3) ((in races, games, or almost any activity) the best performance so far; something which has never yet been beaten: He holds the record for the 1,000 metres; The record for the high jump was broken/beaten this afternoon; He claimed to have eaten fifty sausages in a minute and asked if this was a record; ( also adjective) a record score.) rekord4) (the collected facts from the past of a person, institution etc: This school has a very poor record of success in exams; He has a criminal record.) register, rulleblad, fortid2. rə'ko:d verb1) (to write a description of (an event, facts etc) so that they can be read in the future: The decisions will be recorded in the minutes of the meeting.) skrive opp, opptegne2) (to put (the sound of music, speech etc) on a record or tape so that it can be listened to in the future: I've recorded the whole concert; Don't make any noise when I'm recording.) ta opp, synge/snakke inn3) ((of a dial, instrument etc) to show (a figure etc) as a reading: The thermometer recorded 30°C yesterday.) vise4) (to give or show, especially in writing: to record one's vote in an election.) protokollføre, bokføre•- recorder- recording
- record-player
- in record time
- off the record
- on recorddokument--------rekordIsubst. \/ˈrekɔːd\/1) fortegnelse, opptegnelse, journal, registrering2) offisiell opptegnelse, vitnesbyrd, akt, arkivdokument, noe som er oppbevart for ettertiden, arkiv, register, logg3) ( jus) (retts)protokoll4) fortid, kjente fakta om en person, rulleblad, merittliste, rykte5) ( hverdagslig) kriminelt rulleblad6) ( gammeldags) innspilling, opptak, plate7) rekordclean record rent rulleblad ( overført) uplettet fortidcourt of record domstol hvis avgjørelse e.l. føres til protokollscut a record ( hverdagslig) spille inn en plate\/skivefor the record for ordens skyld, for å unngå misforståelserhave the record of being ha ord på seg for å væreit is a matter of record det er dokumentertkeeper of the records arkivarkeep to the record holde seg til sakenleave\/place\/put on record protokollføre, registrere, opptegneno record was kept of det ble ikke gjort noen opptegnelse over, det ble ikke ført noen protokoll overnot be on record det kan ikke dokumenteres det sier historien ingenting omoff the record utenfor protokollen, uoffisieltpå stående fot, improviserton record gjennom tidene, som er registrertplace something on record ( overført) fastslå noe, konstatere noerecord changer (gammeldags, om platespiller) plateskifterrecord of arrivals ( post) ankomstbokset the record straight få saker og ting på plass, få klarhet i det heleIIverb \/rɪˈkɔːd\/1) opptegne, skildre, gjengi, fortelle, skrive ned, notere ned, registrere, journalføre, føre register over2) ( offisielt) bokføre, føre til protokolls, protokollføre, protokollere, føre inn (i en protokoll), notere, bevare for ettertiden3) ( om lyd) spille inn, synge inn, snakke inn, ta opp, lage opptak av4) ( om måleapparat) registrere, vise5) ( post) rekommanderesend something by recorded delivery ( post) sende noe rekommandertrecorded times historisk tidrecord hits ( ved skyting) markere treffIIIadj. \/ˈrekɔːd\/rekordaktig, rekord- -
102 report
rə'po:t 1. noun1) (a statement or description of what has been said, seen, done etc: a child's school report; a police report on the accident.) rapport, melding; innstilling2) (rumour; general talk: According to report, the manager is going to resign.) rykte, folkesnakk3) (a loud noise, especially of a gun being fired.) smell, brak, drønn2. verb1) (to give a statement or description of what has been said, seen, done etc: A serious accident has just been reported; He reported on the results of the conference; Our spies report that troops are being moved to the border; His speech was reported in the newspaper.) avgi rapport om, rapportere, melde2) (to make a complaint about; to give information about the misbehaviour etc of: The boy was reported to the headmaster for being rude to a teacher.) melde, rapportere3) (to tell someone in authority about: He reported the theft to the police.) melde, rapportere4) (to go (to a place or a person) and announce that one is there, ready for work etc: The boys were ordered to report to the police-station every Saturday afternoon; Report to me when you return; How many policemen reported for duty?) møte fram/opp, melde seg•- reporter- reported speech
- report backrapportIsubst. \/rɪˈpɔːt\/1) rapport, redegjørelse, (inn)beretning2) ( av en komité) betenkning, innstilling3) referat, reportasje4) (britisk, skolevesen) vitnesbyrd5) knall, brakaccording to report etter hva ryktene forteller, etter det folk sier, ifølge rykteneby (common) report av omtalemake a report avgi (en) rapport, avgi (en) redegjørelseof good report med godt ryktereport of the proceedings ( fra domsforhandlinger e.l.) protokollIIverb \/rɪˈpɔːt\/1) rapportere, avlegge rapport, meddele2) (an)melde, innrapportere3) ( om utvalg e.l.) avgi en betenkning\/rapport4) melde seg (hos), stille (hos)• as soon as you get here, you report to the manager5) fortelles, ryktes6) ( om journalist) referere, lage en reportasje omit is reported that det sies at, det ryktes atreport back (komme tilbake og) avlegge rapportreport back after absence melde seg etter fraværreport for skrive for, være reporter forreport for duty se ➢ dutyreport on rapportere om, lage reportasje omreport oneself melde seg (hos), stille (hos) melde seg selv (f.eks. til politiet)report progress avlegge tilstandsrapport, avlegge fremgangsrapportreport sick sykemelde segreport someone sick sykemelde noenreport to ha som sjef, være underordnetjeg har bestyreren som (min) sjef, bestyreren er min overordnede -
103 row
I rəu noun(a line: two rows of houses; They were sitting in a row; They sat in the front row in the theatre.) rekke, radII 1. rəu verb1) (to move (a boat) through the water using oars: He rowed (the dinghy) up the river.) ro2) (to transport by rowing: He rowed them across the lake.) ro2. noun(a trip in a rowing-boat: They went for a row on the river.) rotur- rower- rowing-boat
- row-boat III noun1) (a noisy quarrel: They had a terrible row; a family row.) krangel, husbråk2) (a continuous loud noise: They heard a row in the street.) bråk, brudulje, spetakkelbråk--------krangel--------rad--------rekke--------ro--------strid--------tretteIsubst. \/rəʊ\/1) rad, rekke2) benkerad, rad3) ( strikking eller hekling) omgang, rad4) trang gate, smuga hard\/long row to hoe en hard nøtt å knekke, en vanskelig oppgavehoe one's own row passe sine egne sakerin a row på rad og rekkepå rad, i et strekkin rows på rad og rekkeIIsubst. \/raʊ\/1) ( høyrøstet) krangel2) bråk, spetakkel, støy• what's the row?• why don't you kick up a row about it?get into a row bli skjelt uthave a row kranglehold\/shut your row! ( slang) hold kjeft!make\/kick up a row lage bråk, skape leven, lage spetakkelstop that row! hold opp med det bråket!IIIsubst. \/raʊ\/roturbe out for a row være ute og rogo for a row ro seg en turIVverb \/rəʊ\/1) ro• he rows No. 5 in the Oxford crew2) ro om kapp med, konkurrere motrow a race ro om kappVverb \/raʊ\/1) krangle, bråke, lage bråk2) skjelle ut, kjefte pårow with someone krangle med noen -
104 scare
skeə 1. verb(to startle or frighten: You'll scare the baby if you shout; His warning scared her into obeying him.) gi en støkk, skremme2. noun1) (a feeling of fear or alarm: The noise gave me a scare.) støkk, skrekk, sjokk2) (a feeling of fear or panic among a large number of people: a smallpox scare.) panikk•- scared- scarecrow
- scaremonger
- scare away/offskremmeIsubst. \/skeə\/1) skrekk, forskrekkelse, støkk, panikk2) skrekk-, panikk-get a scare få en skrekk i livet, bli forskrekket\/skremtgive someone a scare gi noen en skrekk i livetIIverb \/skeə\/1) skremme2) skremme opp, spre frykt blant, skape panikk\/uro blant3) forskrekke, bli forskrekket, bli skremtbe scared stiff eller be scared dead bli livreddscare easily være lettskremtscare off\/away skremme bort\/vekk ( overført) avskrekkescare somebody out of his\/her wits skremme vettet av noenscare somebody to death eller scare the life out of somebody eller scare the hell out of somebody eller scare the shit out of somebody ( slang eller vulgært) skremme livet av noen, skremme livskiten av noenscare up (amer., slang) (frem)skaffe, få tak i, fikse, oppdrive -
105 scatter
'skætə1) (to (make) go or rush in different directions: The sudden noise scattered the birds; The crowds scattered when the bomb exploded.) spre (seg)2) (to throw loosely in different directions: The load from the overturned lorry was scattered over the road.) strø•- scattering
- scatterbrain
- scatterbrained Isubst. \/ˈskætə\/spredningIIverb \/ˈskætə\/1) spre (ut), spre seg2) spre, splitte, sprenge3) strø -
106 scrape
skreip 1. verb1) (to rub against something sharp or rough, usually causing damage: He drove too close to the wall and scraped his car.) skrape, skrubbe2) (to clean, clear or remove by rubbing with something sharp: He scraped his boots clean; He scraped the paint off the door.) skure3) (to make a harsh noise by rubbing: Stop scraping your feet!) gni, gnikke4) (to move along something while just touching it: The boat scraped against the landing-stage.) skrape5) (to make by scraping: The dog scraped a hole in the sand.) skrape, klore2. noun1) (an act or sound of scraping.) skraping, skrapende lyd2) (a mark or slight wound made by scraping: a scrape on the knee.) skrubbsår3) (a situation that may lead to punishment: The child is always getting into scrapes.) knipe, klemme•- scraper- scrape the bottom of the barrel
- scrape through
- scrape together/upskureIsubst. \/skreɪp\/1) skrapende lyd, skraping2) fordypning3) (hud)avskrapning, skrubbsår4) ( hverdagslig) krangel, bråk5) ( gammeldags) dypt bukk6) (medisin, hverdagslig) (livmors)utskrapning7) ( hverdagslig) tynt smørlag8) ( hverdagslig) klemme, knipe, forlegenhet9) kvaebows and scrapes bukking og skrapingIIverb \/skreɪp\/1) skrape, skrubbe2) ( om føtter e.l.) skrape med• stop scraping your feet!3) skrape, klore, krafse4) ( hverdagslig) gni (på), gnikke (på)5) ( om penn) krasse, skrape6) ( om smør) smøre et tynt lag7) rusle, slepe seg8) spare, være gjerrig9) (slang, om mann) ha samleie med, knullebow and scrape bukke og skrapescrape a living så vidt tjene nok til livets opphold, så vidt å få endene til å møtesscrape along eller scrape by bare så vidt få endene til å møtes, bare klare seg så vidtscrape (up) an aquaintance with somebody skaffe seg forbindelse med noen, forsøke å innlede bekjentskap med noenscrape off eller scrape away skrape\/skave bortscrape one's boots\/feet tørke av seg på føttenescrape out skrape ut\/ren, skrape ut av krafse (ut)scrape (the bottom of) the barrel ( spesielt overført) skrape bunnenscrape through (hverdagslig, om eksamen eller prøve) så vidt bestå, hangle\/slenge gjennomscrape together eller scrape up (møysommelig) skrape\/samle sammenscrimp and scrape spinke og spare -
107 scurry
1. verb((usually with away, off etc) to run with short, quick steps: It began to rain and we scurried home.) pile (av gårde), vimse2. noun(an act or a noise of hurrying: a scurry of feet.) vimsing, raskt løpIsubst. \/ˈskʌrɪ\/1) jag(ing), rush, hastverk2) ( sport) raskt løp eller ritt3) sky, virvel, bygethe scurry of feet lyden av ilende føtterIIverb \/ˈskʌrɪ\/1) ( om dyr) smette, pile, vimse2) skynde seg, styrte\/fare av sted, jage -
108 silence
1. noun1) ((a period of) absence of sound or of speech: A sudden silence followed his remark.) stillhet2) (failure to mention, tell something etc: Your silence on this subject is disturbing.) taushet2. verb(to cause to be silent: The arrival of the teacher silenced the class.) få til å tie, bringe til taushet3. interjection(be silent!) ti/vær stille!- silencer- silent
- silently
- in silence Isubst. \/ˈsaɪləns\/stillhet, taushetbreak silence bryte stillhetenin silence i (all) stillhet, uten et ordkeep\/preserve silence bevare tausheten, forholde seg taus, tiepass\/vanish into silence gå i glemmebokaput\/reduce somebody to silence bringe noen til taushet roe ned noensilence! stille!, ti still!silence gives consent den som tier, samtykkersilence is golden taushet er gullIIverb \/ˈsaɪləns\/bringe til taushet, gjøre stum, få til å tie• silence the noise! -
109 silencer
-
110 siren
(a kind of instrument that gives out a loud hooting noise as a (warning) signal: a factory siren.) sirenesubst. \/ˈsaɪərən\/ eller syren1) ( mytologi og overført) sirene2) sirene, alarm -
111 sniff
snif 1. verb1) (to draw in air through the nose with a slight noise.) snufse, snøfte2) (to do this in an attempt to smell something: The dog sniffed me all over; He sniffed suddenly, wondering if he could smell smoke.) snuse på2. noun(an act of sniffing.) snufs(ing), snus(ing)snufse--------snuseIsubst. \/snɪf\/1) snufs, snufsing2) snøft, snøfting, fnys, fnysing3) snusing, innånding, åndedrag4) duft, sniff, dunstIIverb \/snɪf\/1) snufse2) snuse, lukte på, snuse, sniffe3) ( overført) være, mistenke, ane4) ( også overført) snøfte, fnyse, rynke på nesen5) kjenne lukten avsniff a scandal ane en skandalesniff at rynke på nesen til, se ned påsniff danger være faresniff up trekke inn gjennom nesen -
112 snore
-
113 snort
sno:t 1. verb1) ((usually of animals) to force air noisily through the nostrils, breathing either in or out: The horses snorted impatiently.) snøfte, pruste, fnyse2) ((of people) to make a similar noise, showing disapproval, anger, contempt, amusement etc: She snorted at the very suggestion that she was tired.) fnyse2. noun(an act of snorting: a snort of impatience; She gave a snort of laughter.) fnys(ing), prustingsnøfteIsubst. \/snɔːt\/1) fnysing, prusting2) ( slang) styrketår, hjertestyrker, dram3) snorkel4) ( slang) forklaring: kokain snust inn gjennom nesenIIverb \/snɔːt\/1) fnyse, pruste, snøfte2) sniffe, snuse3) ( overført) fnyse, blåse (av)4) ( hverdagslig) brøle av lattersnort at blåse foraktelig avsnort cocaine sniffe kokainsnort out pruste frem -
114 soften
verb (to make or become soft or softer, less strong or less painful: The thick walls softened the noise of the explosion.) dempe, myke opp, svekke, formildemildneverb \/ˈsɒfn\/1) bløtgjøre, myke opp, gjøre myk, gjøre bløt, bløtlegge2) dempe, mildne, lindre, svekke, gjøre svakere3) formildne, mildne, gjøre mildere stemt4) mykne, bli mildere, mildnessoften someone's heart få noens hjerte til å mykne, gjøre noen bløt om hjertetsoften the shock dempe sjokketsoften up ( også overført) gjøre mør, mørne, bryte ned, knekke -
115 sonic boom
(a sudden loud noise heard when an aircraft which is travelling faster than the speed of sound passes overhead.) overlydssmellsubst.overlydsmell -
116 splash
splæʃ 1. verb1) (to make wet with drops of liquid, mud etc, especially suddenly and accidentally: A passing car splashed my coat (with water).) skvette, sprute, søle2) (to (cause to) fly about in drops: Water splashed everywhere.) plaske, sprute, skvette3) (to fall or move with splashes: The children were splashing in the sea.) plaske4) (to display etc in a place, manner etc that will be noticed: Posters advertising the concert were splashed all over the wall.) slå stort opp2. noun1) (a scattering of drops of liquid or the noise made by this: He fell in with a loud splash.) plask2) (a mark made by splashing: There was a splash of mud on her dress.) flekk, skvett3) (a bright patch: a splash of colour.) sterk fargeeffektplaskIsubst. \/splæʃ\/ eller splosh1) plask, plasking, skvalp(ing), skvulp(ing)2) sprøyt, skvett, sprut, stenk, skyll3) (farget) flekk, sterk fargeeffekt, livlig fargeeffekt4) det å stille til skue, flotte segmake a splash ( hverdagslig) vekke oppsikt, vekke sensasjon strø penger omkring seg, slå på stortrommenIIverb \/splæʃ\/ eller splosh1) plaske, skvette, sprute, søle2) oversprøyte, (be)stenke3) ( om sollys e.l.) skinne grelt, stråle (overdådig)4) gi sterk fargeeffekt, sette farger på5) (hverdagslig, om nyheter) slå stort opp, lage fete overskrifter avsplash oneself plaske vann på segsplash one's money about ( hverdagslig) strø om seg med pengersplash out flotte seg, være raus med pengersplash out on unne seg, spandere på segsplash over skvalpe ut\/overIIIadv. \/splæʃ\/ eller sploshpladaskIVinterj. \/splæʃ\/ eller sploshplask -
117 stampede
stæm'pi:d 1. noun(a sudden wild rush of wild animals etc: a stampede of buffaloes; The school bell rang for lunch and there was a stampede for the door.) stormløp, vill flukt2. verb(to (cause to) rush in a stampede: The noise stampeded the elephants / made the elephants stampede.) flykte i vill panikk, stormepanikkIsubst. \/stæmˈpiːd\/1) (om hester, kveg e.l.) vill flukt, panikkartet flukt2) ( om mennesker) masseflukt, panikk, stormløp3) (amer.) spontan massebevegelse4) (amer.) rodeo5) (amer. og kanadisk) forklaring: årlig feiring med rodeo, konkurranser, utstillinger, dans e.l.IIverb \/stæmˈpiːd\/1) flykte i panikk, flykte til alle kanter, løpe løpsk2) skremme på flukt, skape panikk blant -
118 START
I 1. verb1) (to leave or begin a journey: We shall have to start at 5.30 a.m. in order to get to the boat in time.) dra av gårde, komme av sted, starte2) (to begin: He starts working at six o'clock every morning; She started to cry; She starts her new job next week; Haven't you started (on) your meal yet?; What time does the play start?) begynne, starte3) (to (cause an engine etc to) begin to work: I can't start the car; The car won't start; The clock stopped but I started it again.) starte (opp), sette i gang4) (to cause something to begin or begin happening etc: One of the students decided to start a college magazine.) starte, begynne med2. noun1) (the beginning of an activity, journey, race etc: I told him at the start that his idea would not succeed; The runners lined up at the start; He stayed in the lead after a good start; I shall have to make a start on that work.) start(strek), begynnelse2) (in a race etc, the advantage of beginning before or further forward than others, or the amount of time, distance etc gained through this: The youngest child in the race got a start of five metres; The driver of the stolen car already had twenty minutes' start before the police began the pursuit.) forsprang•- starter- starting-point
- for a start
- get off to a good
- bad start
- start off
- start out
- start up
- to start with II 1. verb(to jump or jerk suddenly because of fright, surprise etc: The sudden noise made me start.) fare opp/sammen2. noun1) (a sudden movement of the body: He gave a start of surprise.) støkk, rykk2) (a shock: What a start the news gave me!) sjokkbegynne--------rykke--------start--------starte( historisk) forkortelse for Strategic Arms Reduction Talks -
119 start
I 1. verb1) (to leave or begin a journey: We shall have to start at 5.30 a.m. in order to get to the boat in time.) dra av gårde, komme av sted, starte2) (to begin: He starts working at six o'clock every morning; She started to cry; She starts her new job next week; Haven't you started (on) your meal yet?; What time does the play start?) begynne, starte3) (to (cause an engine etc to) begin to work: I can't start the car; The car won't start; The clock stopped but I started it again.) starte (opp), sette i gang4) (to cause something to begin or begin happening etc: One of the students decided to start a college magazine.) starte, begynne med2. noun1) (the beginning of an activity, journey, race etc: I told him at the start that his idea would not succeed; The runners lined up at the start; He stayed in the lead after a good start; I shall have to make a start on that work.) start(strek), begynnelse2) (in a race etc, the advantage of beginning before or further forward than others, or the amount of time, distance etc gained through this: The youngest child in the race got a start of five metres; The driver of the stolen car already had twenty minutes' start before the police began the pursuit.) forsprang•- starter- starting-point
- for a start
- get off to a good
- bad start
- start off
- start out
- start up
- to start with II 1. verb(to jump or jerk suddenly because of fright, surprise etc: The sudden noise made me start.) fare opp/sammen2. noun1) (a sudden movement of the body: He gave a start of surprise.) støkk, rykk2) (a shock: What a start the news gave me!) sjokkbegynne--------rykke--------start--------starteIsubst. \/stɑːt\/1) begynnelse, start2) forsprang3) startplass, start4) rykkat the start i begynnelsenby fits and starts rykkvis, støtvisfor a start ( hverdagslig) for det førstefrom start to finish fra begynnelse til slutt, fra start til målget\/have the start of ( gammeldags) ha et forsprang på, ha en fordel fremforgive a start rykke til, fare sammengive somebody a start gi noen et forspranggi noen en støkk, få noen til å rykke tilgive somebody a start in life gi noen en god start i livet, hjelpe noen fremmake a fresh start begynne på nyttmake an early start starte tidlig, bryte opp tidlig, gi seg i vei tidligIIverb \/stɑːt\/1) begynne (på\/med), starte (på\/med)2) dra av sted, gi seg i vei, sette i gang, (begynne) å bevege seg, reise av gårde3) rykke til, fare opp, fare sammen4) (poetisk, litterært) plutselig komme til syne5) ( teknikk) løsne, gå opp, gi seg6) ( jakt) drive opp, jage oppstart afresh begynne på nytt, begynne forfrastart in ( hverdagslig) begynne å skravle, begynne å pratestart in on (amer.) begynne å gjøre, begynne å ta seg av(begynne å) kritiserestart off begynne, starte, innledesette i gang, bevege segfå (noen) til å begynne, få (noen) til å ta fatt( hverdagslig) begynne, sette i gang, ta fattstart somebody\/something doing something få noen til å gjøre noedet fikk oss til å tenke \/ det gav oss noe å tenke påstart something stelle i stand bråkstart up rykke til, fare opp starteto start with for det første til å begynne med -
120 still
I 1. stil adjective1) (without movement or noise: The city seems very still in the early morning; Please stand/sit/keep/hold still while I brush your hair!; still (= calm) water/weather.) stille2) ((of drinks) not fizzy: still orange juice.) ikke musserende2. noun(a photograph selected from a cinema film: The magazine contained some stills from the new film.) stillfoto- stillborn II stil adverb1) (up to and including the present time, or the time mentioned previously: Are you still working for the same firm?; By Saturday he had still not / still hadn't replied to my letter.) fremdeles2) (nevertheless; in spite of that: Although the doctor told him to rest, he still went on working; This picture is not valuable - still, I like it.) likevel3) (even: He seemed very ill in the afternoon and in the evening looked still worse.) endablid--------ennå--------fredelig--------likevel--------stilleIsubst. \/stɪl\/1) ( poetisk) stillhet2) ( film og foto) still, stillbilde, stillfoto3) destillasjonsapparat, destillerapparat4) brennevinsbrenneriIIverb \/stɪl\/1) stille, tilfredsstille2) bringe til taushet3) berolige, dempe, bli\/gjøre stille, roeIIIadj. \/stɪl\/1) stille, rolig2) (om vin, mineralvann e.l.) ikke musserende, uten kullsyre, som ikke bruserstill water runs deep stille vann har dypest grunnIVadv. \/stɪl\/1) stille, rolig• sit still!2) fremdeles, stadig, ennå• are you still here?3) ( ved komparativ) enda• you are good, but I am better still!du er god, men jeg er enda bedre!4) ( gammeldags) bestandigkeep still holde seg i ro, sitte stilleVkonj. \/stɪl\/likevel, dog• it was futile, but still they fought• still, he is your brother
См. также в других словарях:
Noise (music) — Noise music Stylistic origins Modernism 20th century classical music Electronic art music Musique concrète Electroacoustic music Performance art Free improvisation Cultural origins Early 1910s Europe Typical instruments … Wikipedia
Noise figure — (NF) is a measure of degradation of the signal to noise ratio (SNR), caused by components in a radio frequency (RF) signal chain. The noise figure is defined as the ratio of the output noise power of a device to the portion thereof attributable… … Wikipedia
Noise rock — Stylistic origins Noise music, experimental rock, punk rock, avant garde, no wave, psychedelic rock, avant garde jazz Cultural origins Late 1970s United States, Australia Typical instruments … Wikipedia
Noise shaping — is a technique typically used in digital audio, image, and video processing, usually in combination with dithering, as part of the process of quantization or bit depth reduction of a digital signal. Its purpose is to increase the apparent signal… … Wikipedia
Noise regulation — includes statutes or guidelines relating to sound transmission established by national, state or provincial and municipal levels of government. After the watershed passage of the United States Noise Control Act of 1972,[1] other local and state… … Wikipedia
Noise health effects — are the health consequences of elevated sound levels. Elevated workplace or other noise can cause hearing impairment, hypertension, ischemic heart disease, annoyance, sleep disturbance, and decreased school performance. Changes in the immune… … Wikipedia
Noise (audio) — Noise in audio, recording, and broadcast systems refers to the residual low level sound (usually hiss and hum) that is heard in quiet periods of a programme. In audio engineering, it can refer either to the acoustic noise from loudspeakers, or to … Wikipedia
Noise measurement — is carried out in various fields. In acoustics, it can be for the purpose of measuring environmental noise, or part of a test procedure using white noise, or some other specialised form of test signal. In electronics it relates to the sensitivity … Wikipedia
Noise mitigation — is a set of strategies to reduce noise pollution. The main areas of noise mitigation or abatement are: transportation noise control, architectural design, and occupational noise control. Roadway noise and aircraft noise are the most pervasive… … Wikipedia
Noise-based logic — (NBL)[1][2][3][4][5][6][ … Wikipedia
Noise Free America — is a national, non profit organization aimed at reducing noise pollution in the community. The organization’s main target is noise from boom cars (vehicles with loud sound systems), leaf blowers, motorcycles, and car alarms.[1] Noise Free America … Wikipedia