-
1 light
I 1. noun1) (the brightness given by the sun, a flame, lamps etc that makes things able to be seen: It was nearly dawn and the light was getting stronger; Sunlight streamed into the room.) lys2) (something which gives light (eg a lamp): Suddenly all the lights went out.) lampe, lys3) (something which can be used to set fire to something else; a flame: Have you got a light for my cigarette?) fyr(stikker)4) (a way of viewing or regarding: He regarded her action in a favourable light.) lys2. adjective1) (having light; not dark: The studio was a large, light room.) lys2) ((of a colour) pale; closer to white than black: light green.) lyse-3. lit verb1) (to give light to: The room was lit only by candles.) belyse2) (to (make something) catch fire: She lit the gas; I think this match is damp, because it won't light.) tenne på, ta fyr•- lighten- lighter- lighting
- lighthouse
- light-year
- bring to light
- come to light
- in the light of
- light up
- see the light
- set light to II1) (easy to lift or carry; of little weight: I bought a light suitcase for plane journeys.) lett2) (easy to bear, suffer or do: Next time the punishment will not be so light.) mild3) ((of food) easy to digest: a light meal.) lett4) (of less weight than it should be: The load of grain was several kilos light.) for lett5) (of little weight: Aluminium is a light metal.) lett6) (lively or agile: She was very light on her feet.) lett på foten7) (cheerful; not serious: light music.) lett, underholdende8) (little in quantity; not intense, heavy, strong etc: light rain.) lett, mild9) ((of soil) containing a lot of sand.) sandrik, lett•- lightly- lighten- light-headed
- light-hearted
- lightweight
- get off lightly
- make light of
- travel light III = light on - past tense, past participle lit [lit] - verb(to find by chance: While wandering round the town, we lit on a very cheap restaurant.)lett--------lys--------lyse--------opplyse--------tenne--------tennerIsubst. \/laɪt\/1) lys, belysning2) dagslys, dag3) tent lys, lampe, flamme4) fyr, varme, fyrstikk• may I have a light?5) (lys)skjær, (lys)skinn6) ( sjøfart) fyr, fyrlykt7) ( sjøfart) lanterne8) lysåpning, vindusåpning, vindusrute, (glass)rute (i drivhus e.l.)9) ( kunst) lysparti11) blikk, glimtbetween the lights i tussmørketbring to light ( spesielt overført) bringe for dagen, trekke frem i lysetby the light of i lyset fraby the light of nature intuitivt, umiddelbartcome to light ( spesielt overført) komme for dagen, bli kjentfalse lights vranglære falskt lysfast to light lysektefirst light gryning, demring, daggryflooded with light badet i lysgo out like a light (hverdagslig, om person) slokneget out of my light! ikke skygg for lyset!impervious to light ugjennomskinneligin a false light i et falskt lysin a good light i et godt lysin (the) light of i lys av, med kunnskap ompå bakgrunn av disse fakta \/ med dette for øyeleading light forklaring: person som er best i noe eller som fører an i utviklingen av noelight and shade lys og skyggethe light began to fail det begynte å skumrelære ( teater) rampelysnot see the matter in a particular light ikke se saken fra en bestemt sidenot worth a light ( hverdagslig) ikke verdt det duggplace something in a favourable light fremstille noe i et fordelaktig lysput on the light tenne lysetput out the light slokke lysetsee the light ( også see the light of day) se dagens lys, komme til verden, fødes offentliggjøres, publiseres, komme ut ( religion) bli frelst, bli vekket la seg overbevise, bli klar oversee the light at the end of the tunnel ( overført) se lyset i enden av tunnelenset light to sette fyr påshed\/throw light on ( overført) kaste lys over, bringe klarhet i, belyseshoot the traffic lights kjøre på rødt lyssit without a light sitte i mørketstand in one's own light ( også overført) skygge for seg selv, motarbeide seg selv, stå i veien for seg selvstand\/be in somebody's light stå i lyset for noen, skygge for noen ( overført) stå i veien for noenstrike a light! ( hverdagslig) du store!, i all verden!strike a light\/match tenne en fyrstikkII1) tenne, få fyr på2) tennes, ta fyr, begynne å brenne3) belyse, lyse opp4) lyse for, lyse noen (på vei), veilede, førelight a fire gjøre opp ild, tenne et bållight out lyse utlight to lyse tillight up tenne, tenne lyset( hverdagslig) tenne sigaretten, få fyr på pipen( overført) lyse oppIII1) ( om fugl) lande, sette seg, slå seg ned2) ( gammeldags) stige av, stige ut, stige ned3) komme over, treffe på, støte pålight along hjelpe til med å halelight from stige ned fralight into ( hverdagslig) angripe, skjelle ut, gå løs på, overfallelight upon støte på, treffeIVadj. \/laɪt\/lys, opplystlight blue lyseblåttVadj. \/laɪt\/1) lett, svak, forsiktig, mild, lett-2) for lett, ikke full vekt, undervektig3) lett lastet, lett4) ( sjøfart) uten last, tom5) ( militærvesen) lett, lettbevæpnet6) løs, sandete, lett7) ( om bakst) lett, luftig8) (om humør, stemninger e.l.) lett, lystig, munter9) ( om tåke) lett, tynn10) uviktig, ubetydelig, lett, svak11) tankeløs, lettsindig, flyktig, lettlevdhave a light touch se ➢ touch, 1light of lett påVIadv. \/laɪt\/lettget off light slippe lett unnatravel light reise med lett bagasje -
2 iron
1. noun1) (( also adjective) (of) an element that is the most common metal, is very hard, and is widely used for making tools etc: Steel is made from iron; The ground is as hard as iron; iron railings; iron determination (= very strong determination).) jern2) (a flat-bottomed instrument that is heated up and used for smoothing clothes etc: I've burnt a hole in my dress with the iron.) strykejern3) (a type of golf-club.) kølle2. verb(to smooth (clothes etc) with an iron: This dress needs to be ironed; I've been ironing all afternoon.) stryke (klær)- ironing- irons
- ironing-board
- ironmonger
- ironmongery
- have several
- too many irons in the fire
- iron out
- strike while the iron is hotjernIsubst. \/ˈaɪən\/1) jern2) verktøy laget av jern, redskap laget av jern3) strykejern4) krølltang5) (golf, om kølle) jern, iron6) ( medisin) jern(preparat)7) (slang, om skytevåpen) (skyte)jern, skyter8) ( hverdagslig) vekt(er) (for styrketrening)be put in irons bli lagt i lenker\/jerneating irons (militærvesen, hverdagslig) spiseredskaper, spisebestikkhave (too) many irons in the fire ha (for) mange jern i ildenirons jern, lenkera man of iron en hard\/streng\/ubøyelig mannpump\/push iron ( hverdagslig) trene med vekterrule with a rod of iron styre\/regjere med jernhåndstrike while the iron is hot smi mens jernet er varmtIIverb \/ˈaɪən\/1) stryke, presse2) legge i jern, legge i lenker, fengsle3) beslå med jern4) la seg strykeglatte, jevne utIIIadj. \/ˈaɪən\/1) jern-, av jern2) ( om farge) jerngrå, stålgrå3) ( overført) jernhard, ubøyelig, streng, ubarmhjertigiron constitution jernhelse, jernfysikkiron grip jerngrepiron tonic jernmedisinrule with an iron hand styre med jernhånd -
3 line
I 1. noun1) ((a piece of) thread, cord, rope etc: She hung the washing on the line; a fishing-rod and line.) snor, line, ledning2) (a long, narrow mark, streak or stripe: She drew straight lines across the page; a dotted/wavy line.) strek, linje3) (outline or shape especially relating to length or direction: The ship had very graceful lines; A dancer uses a mirror to improve his line.) linje4) (a groove on the skin; a wrinkle.) rynke5) (a row or group of objects or persons arranged side by side or one behind the other: The children stood in a line; a line of trees.) kø, rekke, rad6) (a short letter: I'll drop him a line.) et par linjer/ord7) (a series or group of persons which come one after the other especially in the same family: a line of kings.) rekke, slekt, ætt8) (a track or direction: He pointed out the line of the new road; a new line of research.) rute, retning9) (the railway or a single track of the railway: Passengers must cross the line by the bridge only.) jernbanespor10) (a continuous system (especially of pipes, electrical or telephone cables etc) connecting one place with another: a pipeline; a line of communication; All (telephone) lines are engaged.) kommunikasjonslinje; ledning11) (a row of written or printed words: The letter contained only three lines; a poem of sixteen lines.) linje12) (a regular service of ships, aircraft etc: a shipping line.) rute13) (a group or class (of goods for sale) or a field of activity, interest etc: This has been a very popular new line; Computers are not really my line.) vareslag, bransje14) (an arrangement of troops, especially when ready to fight: fighting in the front line.) (front)linje2. verb1) (to form lines along: Crowds lined the pavement to see the Queen.) stille opp på rekke, bringe på linje2) (to mark with lines.) merke med linjer•- lineage- linear- lined- liner- lines- linesman
- hard lines!
- in line for
- in
- out of line with
- line up
- read between the lines II verb1) (to cover on the inside: She lined the box with newspaper.) fôre2) (to put a lining in: She lined the dress with silk.) fôre•- lined- liner- liningarbeid--------fold--------fure--------jobb--------kabel--------kante--------linje--------låt--------melodi--------rynke--------strek--------yrkeIsubst. \/laɪn\/1) linje, strek2) linje (i hånden e.l.), rynke, fure3) kontur, omriss, ytterlinje, linje4) grense5) ( samferdsel) linje, rute6) ( jernbane) linje, bane, spor7) rad, linje, rekke, fil, kø (spesielt amer.)8) line, tynt tau, snor, snøre9) line, fiskesnøre10) klessnor11) ( elektronikk eller telekommunikasjon) ledning, kabel, tråd, linje12) (TV) linje13) ( militærvesen eller sjøfart) linje17) slektsgren, linje, ledd, ætt, familie18) ( også overført) retning, kurs, linje, vei, metode, handlemåte, holdning19) fag, bransje, virksomhetsområde• what line is she in?være bankmann \/ være bankansatt20) felt, områdedet er mer innenfor mitt område \/ det interesserer meg mer22) ( britisk mål) linje (2,12 mm)adopt another line slå inn på en annen linjeall along the line ( overført) over hele linjenalong the line ( overført) på veienbring somebody into line ( overført) få noen til å tilpasse segbring something into line with bringe noe i overensstemmelse medby rule and line se ➢ rule, 1come into line tilpasse segdown the line på noens sidedraw a line trekke en grensedraw the line (at) ( overført) sette grensen (ved), si stopp (ved), si fra (ved)draw up into line stille opp på rekkedrop someone a line ( hverdagslig) skrive til noenfall into line (with) ( hverdagslig) følge, akseptere, tilpasse segflowing lines myke og elegante linjerfluff one's lines ( teaterfag) si feil replikk, glemme replikken, snuble i replikkenget a line on ( hverdagslig) få rede på, få nyss omget off the line ( jernbane) spore avgive me a line, please! ( telekommunikasjon) kan jeg få en linje?give somebody a line on something ( hverdagslig) gi noen tips om noe, informere noen om noehard line hard linjehard lines uflaks• it is hard lines to...det er bittert at...det er synd på ham \/ det er harde bud for hamhold the line against\/on holde stand mot, stanse, bremse, holde tilbakehold the line, please! ( telekommunikasjon) et øyeblikk!in a line i linje, i rett linje i køin a line with i linje medin line for for turin line with helt på linje medin that line ( overført) i den retningenin the line of duty mens man arbeiderkeep (to) one's own line gå sin egen vei, handle selvstendigknow where to draw the line ( overført) vite hvor grensen går, vite hvor langt man kan gålay it on the line snakke i klarspråk sette noe på spill legge pengene på bordetline abreast ( sjøfart) frontlinje, skytterlinjeline ahead ( sjøfart) frontlinje, skytterlinjeline engaged ( telekommunikasjon) opptattline of fire ( også overført) skuddlinjeline of incidence ( fysikk) innfallslinjeline of play ( golf) spillelinje, puttelinjeline of put ( golf) puttelinje(skolevesen, om elevstraff) setninger, linjer replikk, replikker, rolleskuespilleren hadde glemt replikkene sine ( også marriage lines) vielsesattest ansiktstrekk (amer.) tøyleron a line (with) i linje (med), i rett linje (med)on sound lines etter sunne prinsipperon the line ( om telefon) på tråden• are you still on the line?( overført) i øyehøyde i alvorlig fare, med stor risikoon the lines laid down by ( overført) etter de linjer som er trukket opp avout of line ( hverdagslig) noe upassendepay on the line betale kontantread between the lines lese mellom linjeneship of the line se ➢ ship, 1shoot a line ( slang) skryte, prøve å imponerestep into line tilpasse seg, føye seg etter andrestep\/get out of line falle ut av mønsteret, avvike gjøre noe upassendestrike out a line for oneself eller strike out a path for oneself gå sine egne veier, stake ut sin egen kurstake a high line sikte høyt opptre bestemttake a line innta en holdning, ta et standpunkttake a strong\/firm\/hard line opptre bestemt, sette hardt mot hardttake one's own line gå sin egen vei, handle selvstendigunstopped lines ( litteraturvitenskap) enjambementIIverb \/laɪn\/1) trekke linjer, trekke en linje på, linjere2) tegne konturene av, skissere3) stå i oppstilling langs, stå oppstilt langs, kante4) gjøre rynkete, fure (pannen e.l.)5) stille innline in fylle iline off merke av, markereline out linjere opp, skissere oppline through stryke overline up ordne i linje, stille opp i rekke, stille seg i kø, møte opp ( militærvesen) stille opp (på linje) ordne stille seg solidarisk risse oppIIIverb \/laɪn\/1) fore, kle innvendig, bekle, dekke2) ( hverdagslig) fylle, stappe fullline one's pocket berike seg, sko segline one's pocket at somebody's expense sko seg på andres bekostning -
4 flag
I flæɡ noun(a piece of cloth with a particular design representing a country, party, association etc: the French flag.) flagg- flag down II flæɡ past tense, past participle - flagged; verb(to become tired or weak: Halfway through the race he began to flag.) bli slapp, begynne å henge, gå trettflaggIsubst. \/flæɡ\/1) flagg, fane2) ( sjøfart) admiralsflagg3) ledigskilt (på drosje)4) ( i avis) hode (med opplysninger om redaksjonen)5) ( musikk) fane6) ( EDB) flagg7) (sjøfart, militærvesen) flaggskipbreak a flag ( sjøfart) brekke ut et flaggdip the flagg hilse med flaggetdrop the flag ( sport) senke flagget, gi startsignalflag of convenience ( sjøfart) bekvemmelighetsflagg(swallow-tailed) flag with a tongue flagg med splitt og tungefly a flag eller carry a flag føre et flaggfly the flag at half mast flagge på halv stangkeep the flag flying ( overført) holde fanen høyt hevet, ikke gi opplower one's flag eller strike one's flag eller lower the flag eller strike the flag ( også overført) stryke flaggetput out flags flaggerun up the flag heise flaggetshow the flag ( om fartøy) være på offisielt besøk (i utenlandsk havn) ( hverdagslig) gjøre sitt nærvær kjent, markere seg, vise segsplit flag splittflaggstrike the flag eller strike one's flag eller strike one's colours stryke flagg ( overført) kapitulerewith all (the) flags flying ( overført) med flagget til topps, for full musikkIIsubst. \/flæɡ\/1) helle, gulvflis, fortaushelle2) sandsten (lagvis)flags flislagt område, hellelagt områdeIIIsubst. \/flæɡ\/1) forklaring: en av flere plantearter i sverdliljefamilien, Iridaceae2) ( botanikk) forklaring: langt og spisst blad eller strå3) ( botanikk) vissent blad på frisk plante, død gren på friskt treyellow flag ( plantearten Iris pseudacorus)sverdliljeIVsubst. \/flæɡ\/ ( zoologi)1) svingfjær (hos fugl)2) fjærkledning (på fugleben)3) fane (hale på hund)4) hale (på hjort)Vverb \/flæɡ\/1) heise flagg på, pynte med flagg2) merke (opp) med flagg3) signalisere med flagg, sende flaggsignalflag (down) stanse ved å vifte med flagg, praieflag (out) merke med flaggde offentlige bygningene flagget \/ det ble flagget på de offentlige bygningeneVIverb \/flæɡ\/flislegge, helleleggeVIIverb \/flæɡ\/1) (om seil, vinger e.l.) bli slapp, begynne å henge, henge slapt ned2) ( om planter) visne, henge3) forta seg, tape seg, avta, svekkes, sakke akterut, begynne å gå tregtflagging courage se ➢ courageflagging interest se ➢ interest, 1 -
5 root
I 1. ru:t noun1) (the part of a plant that grows under the ground and draws food and water from the soil: Trees often have deep roots; Carrots and turnips are edible roots.) rot2) (the base of something growing in the body: the roots of one's hair/teeth.) rot3) (cause; origin: Love of money is the root of all evil; We must get at the root of the trouble.) rot, årsak4) ((in plural) family origins: Our roots are in Scotland.) røtter, opprinnelse2. verb(to (make something) grow roots: These plants aren't rooting very well; He rooted the plants in compost.) slå rot, feste seg- root crop
- root out
- take root II ru:t verb1) (to poke about in the ground: The pigs were rooting about for food.) rote i2) (to search by turning things over etc: She rooted about in the cupboard.) roteknoll--------opphav--------oppkomme--------rotIsubst. \/ruːt\/1) (botanikk, anatomi) rot2) rot, kilde, opphav, årsak3) bunn, kjerne4) (i flertall, roots) rotfrukter5) (lingvistikk, teknikk, matematikk) rot6) (austr., newzealandsk, slang, vulgært, om samleie) knull, nummer, nyp7) ( musikk) grunntone8) ( slang) (et) spark bak9) (austr., vulgært) støkke• Emma is nothing but a good root!10) (mekanikk, på tannhjul) fot, tannfotbe shaken to its roots bli rystet i sine grunnvollerblush to the roots of one's hair rødme helt opp til hårrøttenedaisy roots ( rimslang for boots) støvlerhave its roots in bunne ipull up by the roots rive opp med røttene ( overført også) utryddepull up one's roots bryte opp, bryte med det gamleput down the roots ( overført) slå rotroot and branch fullstendig, helt og holdent, totaltstrike at the root of evil ta ondet ved rotenstrike at the root(s) of something eller strike at the foundation of something prøve å undergrave noestrike at the root of the matter gå radikalt til verksstrike\/take root ( botanikk) slå rot, få røtterIIverb \/ruːt\/1) slå rot (også overført), få røtter2) rote rundt etter, grave frem, snuse opp, rote i, endevende3) ( jordbruk) stikke, sette4) ( jordbruk) la feste rot5) ( om dyr) lete etter mat på bakken6) (austr.) sparke bakut7) (austr., newzealandsk, vulgært) knulle• oh, go and get rooted!å, dra til helvete8) (amer., slang.) robbe, plyndrebe rooted (to the ground\/spot) stå som naglet fast (til jorden\/stedet)(go and) get rooted dra til helveteroot for (amer.) heie påroot out rote frem ( også overført) ta\/rykke opp med roten utrydderoot something out utrydde noe grave frem noe, snuse opp noe rive opp med røtteneroot up rive opp med røttene -
6 whip
wip 1. noun1) (a long cord or strip of leather attached to a handle, used for punishing people, driving horses etc: He carries a whip but he would never use it on the horse.) piske2) (in parliament, a member chosen by his party to make sure that no one fails to vote on important questions.) innpisker2. verb1) (to strike with a whip: He whipped the horse to make it go faster; The criminals were whipped.) piske; pryle, jule opp2) (to beat (eggs etc).) piske3) (to move fast especially with a twisting motion like a whip: Suddenly he whipped round and saw me; He whipped out a revolver and shot her.) fare, bråsnu; rive/trekke fram•- whiplash- whipped cream
- whip uppisk--------piske--------svepeIsubst. \/wɪp\/1) ( også overført) pisk, svepe2) piskeslag, svepeslag3) pisking, piskende bevegelse4) kusk5) (kjøkken)visp6) ( matlaging) mousse, fromasj7) ( parlamentarisk) innpisker8) (parlamentarisk, britisk) innkalling til votering, innkalling til debatt9) ( radio) (pisk)antenne11) talje12) møllevinge13) ( håndarbeid) kastesting14) (sjøfart, gammeldags) enkelt blokk, jolle(blokk), jolle (tynt tau), (lang) vimpeldouble whip ( sjøfart) to enkeltskårne blokkerforklaring: innkalling til viktig votering (innkallingen understrekes med fire streker)give (a lash of) the whip to the horse gi hesten et rappride whip and spur ( gammeldags) ri så fort remmer og tøyler kan holdeforklaring: innkalling til viktig votering (innkallingen understrekes med tre streker)the whips are off ( parlamentarisk) forklaring: når parlamentsmedlemmer ikke behøver å stemme etter partilinjeneIIverb \/wɪp\/1) ( om slag) piske (på), banke, pryle• did you whip the horse?2) ( spesielt om vind og regn) piske (mot), bite, slå3) ( om matlaging) vispe, piske• can you whip cream while I cook?4) plage, angripe5) ( slang) slå ut, utklasse, beseire, banke6) pile, rase, suse7) (britisk, slang) rappe, stjele, kvarte8) vikle (om), surre9) ( sjøfart) bendsle, surre, takle10) ( håndarbeid) kaste (over), kaste og rynke, kantsy• do you know how to whip a fly?12) ( spesielt sjøfart) heisewhip about ( slang) suse (omkring), pile (omkring)vikle omwhip across pile overwhip away stikke i vei, pile av gårderykke bort, slite bort, snappe (bort)whip back ( om fjær) smelle tilbake skynde seg tilbake, styrte tilbake, pile tilbake drive tilbake, rykke tilbake, slenge tilbakewhip down fare ned, pile ned rykke ned, slenge nedwhip in fare inn, pile inn slenge inn, komme innom komme stikkende med ( parlamentarisk) piske inn, kalle sammenpiske inn, drive inn, samlewhip into fare inn i, stikke inn i, pile inn i( om bekledning) kaste på seg, hoppe islenge inn i, kaste ned iwhip into shape få skikk påwhip off pile bort, forsvinne, stikke (i vei)plutselig dra i vei medjage bort, drive bort rive av (seg)nappe vekk, nappe til segskrible (fort) ned, skrive i en fart( gammeldags) kaste i seg, helle i seg( jakt) drive bort (hundene) med pisken, avbryte jaktenwhip on piske frem, drivewhip out styrte ut, stikke ut, pile fremrive frem, trekke frem, trekke utslenge ut, dra til med, slenge fremwhip round stikke rundt, pile rundtbråsnu, tverrsnu, gjøre helomvendingsuse omkring vikle rundt stikke over, stikke hjem, stikke bortsamle inn pengerwhip someone's ass ( slang) gi noen juling, banke noenwhip up fare opp, pile opp piske på, piske fremtrekke (lynraskt) opp, plukke opp, grafse til seg( om krem e.l.) piske sammen sammenkalle, raske sammen, piske sammenpiske opp, hisse opp, vekke(gammeldags, slang) kaste i seg, helle i seg( parlamentarisk) piske inn, kalle sammenskrible (fort) ned, skrive i en fart( gammeldags) kaste i seg, helle i seg( jakt) drive bort (hundene) med pisken, avbryte jaktenwhip on piske frem, drivewhip out styrte ut, stikke ut, pile fremrive frem, trekke frem, trekke utslenge ut, dra til med, slenge fremwhip round stikke rundt, pile rundtbråsnu, tverrsnu, gjøre helomvendingsuse omkring vikle rundt stikke over, stikke hjem, stikke bortsamle inn pengerwhip someone's ass ( slang) gi noen juling, banke noenwhip up fare opp, pile opp piske på, piske fremtrekke (lynraskt) opp, plukke opp, grafse til seg( om krem e.l.) piske sammen sammenkalle, raske sammen, piske sammenpiske opp, hisse opp, vekke(gammeldags, slang) kaste i seg, helle i seg( parlamentarisk) piske inn, kalle sammen -
7 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
8 call
ko:l 1. verb1) (to give a name to: My name is Alexander but I'm called Sandy by my friends) sette navn på, kalle2) (to regard (something) as: I saw you turn that card over - I call that cheating.) kalle3) (to speak loudly (to someone) to attract attention etc: Call everyone over here; She called louder so as to get his attention.) rope4) (to summon; to ask (someone) to come (by letter, telephone etc): They called him for an interview for the job; He called a doctor.) innkalle; be, ringe5) (to make a visit: I shall call at your house this evening; You were out when I called.) avlegge et besøk, besøke6) (to telephone: I'll call you at 6 p.m.) ringe7) ((in card games) to bid.) melde, forhøye innsatsen2. noun1) (an exclamation or shout: a call for help.) (an)rop, skrik2) (the song of a bird: the call of a blackbird.) (fugle)sang3) (a (usually short) visit: The teacher made a call on the boy's parents.) besøk, visitt4) (the act of calling on the telephone: I've just had a call from the police.) telefonoppringning5) ((usually with the) attraction: the call of the sea.) tiltrekning6) (a demand: There's less call for coachmen nowadays.) etterspørsel, krav, fordring7) (a need or reason: You've no call to say such things!) behov, grunn•- caller- calling
- call-box
- call for
- call off
- call on
- call up
- give someone a call
- give a call
- on callkall--------kalle--------rop--------skrikIsubst. \/kɔːl\/1) rop, skrik2) (om fugl, dyr) fløyt, lokketone, brøl, skrik3) anrop (fly, radio), signal, oppringning, telefonsamtale4) ( religion) kallanswer the call of nature ( forskjønnende) gjøre sitt fornødne, gå på toaletteta call to arms kampsignalcall waiting ( telekommunikasjon) samtale ventera close call på nære nippetgive somebody a call ringe noen• can you give me a call at 6?good call ( hverdagslig) bra jobbet, godt gjort• so this is all thanks to you? good call!incoming call ( telekommunikasjon) innkommende samtalemake a call ringeput a call through ringe opp sette over en samtaleIIverb \/kɔːl\/1) rope, kalle, skrike, rope på2) ( ved navneopprop e.l.) rope opp, lese opp, kalle opp3) kalle inn, kalle sammen til, innkalle4) anrope, alarmere, tilkalle5) ringe, telefonere• don't call us, we'll call youikke ring oss, vi ringer deg6) vekke, purre7) kalle, benevne, hete, kalles8) avlegge en visitt, komme på besøk, stikke innom9) ( om fugl eller annet dyr) skrike, synge, fløyte11) anse, betrakte, beskrive, betegnebe called hete, kalles (for)call after oppkalle etter ( med kallenavn) rope etter, kallecall a spade a spade kalle en spade for en spade, ikke legge noe imellom, kalle tingene ved deres rette navncall at besøke, stikke innom( sjøfart) anløpe, gå innom ( om tog eller buss) stoppe ved\/i• the 10.15 to Southampton, calling only at Wokingcall away kalle ut, kalle bort, avledecall back rope tilbake ta tilbake, tilbakekalle( telekommunikasjon) ringe tilbake, ringe opp igjencall by stikke innom i full fartcall collect (amer.) ringe på noteringsoverføringcall down nedkalle skjelle ut, bruke kjeft på, lekse oppa called session et ekstra møtecall for rope på, rope inn (teater) be om, etterlyse, kreve, forlangepåkalle, mane til, nødvendiggjøre komme og hente, spørre ettercall forth fremkalle, kalle frem, mane frem oppby, samle sammencall in invitere, innby, samle innkalle, tilkalle inndrastikke innom, ta en snartur, ta en svipptur innomcall in person møte frem personligcall in sick ringe til jobben og si at man er sykcall it a day ta kvelden, avslutte for i dag• I'm exhausted! Let's call it a daycall off avledeavlyse, innstille, avblåse, gjøre om, bryteombestemme seg \/ tilbakekalle en avgjørelse• shall we call the whole thing off?la gå tilbake, kalle tilbake (jakt, om hund) rope tilbake til seg, kalle inn• call your dog off!angre seg, trekke segcall on gi ordet til• the chairman called on Mr. Smithordstyreren gav ordet til hr. Smithbesøke, stikke innom, se tilcall out tilkalle, kommandere ut, kalle ut, alarmererope opp, utrope( gammeldags) utfordre, utmane (til duell) ta ut i streik, pålegge noen streikcall over rope opp gi en overhaling, kjefte påcall round stikke innomcall someone names fornærme noen (ved å bruke skjellsord)• I'm really angry with her, she called me names!call something into question trekke noe i tvilcall to mind minne om, gjenkalle i erindringen, få til å tenke påcall up kalle frem, mane frem (spøkelser)kalle frem, gjenkalle (minner), vekke til live( telekommunikasjon) ringe til, ringe opp, telefonere til( militærvesen) innkalle (til militærtjeneste)call (up)on hilse på, besøkecall upon påkalle, anmode, oppfordre (sterkt), forplikte -
9 hang
hæŋpast tense, past participle - hung; verb1) (to put or fix, or to be put or fixed, above the ground eg by a hook: We'll hang the picture on that wall; The picture is hanging on the wall.) henge2) (to fasten (something), or to be fastened, at the top or side so that it can move freely but cannot fall: A door hangs by its hinges.) henge (opp/i)3) ((past tense, past participle hanged) to kill, or to be killed, by having a rope put round the neck and being allowed to drop: Murderers used to be hanged in the United Kingdom, but no-one hangs for murder now.) bli hengt, henge4) ((often with down or out) to be bending, drooping or falling downwards: The dog's tongue was hanging out; Her hair was hanging down.) henge (ned/ut)5) (to bow (one's head): He hung his head in shame.) henge med nebbet/hodet•- hanger- hanging
- hangings
- hangman
- hangover
- get the hang of
- hang about/around
- hang back
- hang in the balance
- hang on
- hang together
- hang uphengeIsubst. \/hæŋ\/1) ( måten noe henger på) henging, opphenging, fall2) ( om maskiner e.l.) innretning, virkemåte3) ( EDB) hengget the hang of ( hverdagslig) få tak(et) på noe, forstå meningen med noe, lære noe, skjønne sammenhengengive a hang eller care a hang gi blaffen i, gi pokker iIIhanged) \/hæŋ\/1) henge (opp)2) henge, være opphengt3) ( også hang down) henge (med)4) behenge, pryde, utsmykke5) tapetsere6) drapere, la falle7) ( henrette) henge(s i galgen), bli hengt8) sveve, henge (i luften), flyte9) være uviss10) (amer., om jury) ikke kunne bli enigbe hung over være i bakrushang! eller hang it (all)! pokker også!• hang the expense!• well I'll be hanged!• I'll be hanged if...så pokker om jeg...hang about eller hang around gå og drive, drive dank, stå og henge, stå og vente, drive omkringhang a few on ( hverdagslig) ta seg noen drinker, ta seg noen ølhang a jury (amer., om jurymedlem) forklaring: hindre en jury fra å fatte en enstemmig beslutninghang back\/off holde seg tilbake, holde seg i bakgrunnen nøle, betenke seg, kvie seghang behind henge etter, drøye, somlehang between life and death sveve mellom liv og dødhang, draw and quarter ( historisk) henge, sprette opp og partere gi noen hard straffhang fire ( om skytevåpen) ikke gå av med en gang gå tregt, trekke i langdrag, være treghang in the air være uløst, være uvissthang in the balance være uviss(t), henge i en tråd, ikke være avgjorthang in there! (spesielt amer.) hold ut!, ikke gi opp!, stå på!hang loose ta det rolighang on (som prep. også) hang upon komme an på, avhenge av ( på telefon) hold linjen! høre godt etter, lytte nøye gå tregt, trekke i langdragholde ut vente litt, vente en kort stund• hang on a minute!vent litt! \/ vent et øyeblikk!hang one on ( hverdagslig) bli full, gå på fyllahang one's hat (amer., hverdagslig) bo, ha sitt bosted, ha sitt hjemhang on someone's lips lytte oppmerksomt til alt noen sierhang on to ( også overført) holde seg fast til, henge seg på, klamre seg tilholde på, beholdehang out henge ut (klær e.l.) ( om tunge e.l.) henge ut ( hverdagslig) holde til, holde hus, oppholde seghang over henge over( hverdagslig) noe som er blitt til overs, noe som er blitt tilbakehang someone out to dry (spesielt amer., hverdagslig) la noen i stikkenhang together holde sammen, gå sammen, henge sammen, stemme overenshang tough holde ut, ikke gi opphang up legge på hyllen, utsette, drøye( telekommunikasjon) legge på (røret) henge opphang up on someone legge på røret, bryte forbindelsenhang with someone ( hverdagslig) være sammen med, henge sammen med, vanke med• are you saying you've spent the entire day hanging with that jerk?be hung (up) on være fiksert av, være besatt av, være vill etterhung up ( slang) heftet, forsinket, forhindret deprimert følelsmessig forvirret eller forstyrret, med psykiske problemerI'll see you hanged first! pokker heller!, ikke faen!let it all hang out slappe av, ikke ha noen hemninger snakke rett fra levra, være åpen(hjertig), være frittalendelet things hang ( hverdagslig) gi blaffen i saker og ting -
10 eye
1. noun1) (the part of the body with which one sees: Open your eyes; She has blue eyes.) øye2) (anything like or suggesting an eye, eg the hole in a needle, the loop or ring into which a hook connects etc.) øye, hekte, krok, ring3) (a talent for noticing and judging a particular type of thing: She has an eye for detail/colour/beauty.) øye, blikk2. verb(to look at, observe: The boys were eyeing the girls at the dance; The thief eyed the policeman warily.) kaste et blikk på, se på, øyne- eyeball- eyebrow
- eye-catching
- eyelash
- eyelet
- eyelid
- eye-opener
- eye-piece
- eyeshadow
- eyesight
- eyesore
- eye-witness
- before/under one's very eyes
- be up to the eyes in
- close one's eyes to
- in the eyes of
- keep an eye on
- lay/set eyes on
- raise one's eyebrows
- see eye to eye
- with an eye to something
- with one's eyes opensentrum--------øyeIsubst. \/aɪ\/1) ( anatomi) øye2) blikk, øye, oppsikt3) (om potet, om sommerfuglvinge) øye4) forklaring: noe som minner om menneskets synsorgan i form eller fasong, vanligvis i sammensetninger5) malje, ring, bøyle6) ( tau) løkke, bukt7) ( på økseskaft e.l.) skafthull8) ( sjøfart) baug, forstavn9) ( meteorologi) sentrum10) fotocelle11) (hverdagslig, også private eye) (privat)detektivbe all eyes gi udelt oppmerksomhet, følge nøye medan eye for an eye øye for øyeas far as the eye can see så langt øyet rekkerbefore\/under the (very) eyes of somebody rett foran øynene på noen, rett foran nesen på noenbe up to the\/one's eyes (in) something være i noe til opp over ørene, ha noe opp over ørene, være nedgravet i noeby (the) eyes etter øyemålclap\/lay\/set eyes on se påclose\/shut one's eyes to something se gjennom fingrene med, lukke øynene forcry one's eyes out gråte seg halvt i hjeldo somebody in the eye ( hverdagslig) ta noen ved nesenan eye for colours fargesansthe eye of the storm stormsentereyes front! ( militærvesen) se rett frem!, retning fremad!eyes left! ( militærvesen) se til venstre!get one's eyes in ( britisk) gjøre seg kjent medget one's eye in få et trenet øye, øve opp evnen til avstandsbedømmelsegive an eye to something holde et øye med noe, følge med på noegive somebody the (glad) eye ( hverdagslig) flørte med noenhave an eye for ha øye for, ha sans forhave an eye to\/on skjele til, se på ha i kikkerten, tenke på, streve etter, ha et godt øye til• he has an eye to\/on her moneyhave an eye to business ha forretningssanshave an eye to the main chance være om seghave eyes bigger than one's stomach\/belly magen blir mett før øynene(only) have eyes for (bare) ha øye forhave half an eye on something følge halvveis med, være ukonsentrerthave (all) one's eyes about one ha øynene med seghave one's eyes on ha et godt øye tilha i kikkerten, være ute etterse, ha øye påhook and eye ( søm) hektein the eyes of somebody i noens øyne, etter noens menigin the eye(s) of the law i lovens øynebe in the public eye være gjenstand for offentlig oppmerksomhet, være en offentlig personjudge by the eyes ta (noe) på øyemålkeep an eye (up)on holde øye med, passekeep an\/one's eye on the time passe på klokken, holde et øye med klokken, passe tidenkeep an eye out for holde utkikk etter, være oppmerksom påkeep one's eyes open\/peeled\/skinned ( hverdagslig) være på utkikk, ha øynene med seglive in the public eye leve et liv i offentlighetmake eyes at flørte med, blunke tilmind your eyes! ( hverdagslig) bruk øynene!, pass på!my eye! (gammeldags, hverdagslig) du store!never take one's eyes off ikke få øynene fra, ikke ta til seg øyneneopen one's eyes åpne øynene, sperre opp øynene ( overført) se klart, åpne øyneneopen somebody's eyes åpne noens øyne, få noen til å se klartprivate eye ( hverdagslig) (privat)detektivrun one's eye(s) over se gjennom, se over, gå gjennom, granske, fare over (med blikket)see eye to eye with somebody komme overens med noen, være enig med noensee something with half an eye se noe lett, tydelig kunne seset eyes on se (på)set one's eyes by holde av, skatte høyt, sette stor pris påset one's eyes on kaste sine øyne påstand eye to eye stå ansikt til ansiktstrike somebody's eyes ( overført) stikke noen i øynene, møte blikket til noenthere's more in\/to this than meets the eye det ligger noe mer bak dettethat's all my eye (and Betty Martin)! ( hverdagslig) i helsike heller!, den må du lenger ut på landet med!through the eye of the needle ( også overført) gjennom nåløyetto the eye tilsynelatendeturn one's eyes from ta øynene fra, vende blikket frabe under the eye of somebody være under noens oppsiktwhat the eye doesn't see, the heart doesn't grieve for\/over ( ordspråk) hva man ikke vet, har man ikke vondt avwhere are your eyes! er du blind!wink one's eye blunke (med det ene øyet)wink the other eye ( hverdagslig) lukke øynene for det helewipe one's eyes tørke tårenewipe somebody's eye ( slang) gi noen et blått øyewith a curious eye med et nysgjerrig blikk, forskende, våkenwith an eye to med hensyn til, med tanke på med den hensikt åwith one's eyes open ( også overført) med åpne øyneIIverb \/aɪ\/betrakte, mønstre, iaktta -
11 colour
1. noun1) (a quality which objects have, and which can be seen, only when light falls on them: What colour is her dress?; Red, blue and yellow are colours.) farge2) (paint(s): That artist uses water-colours.) -farge3) ((a) skin-colour varying with race: people of all colours.) (hud)farge4) (vividness; interest: There's plenty of colour in his stories.) fargerikdom2. adjective((of photographs etc) in colour, not black and white: colour film; colour television.) farge-, kulørt3. verb(to put colour on; to paint: They coloured the walls yellow.) farge(legge), male, legge/sette farge på- coloured4. noun((sometimes used impolitely) a dark-skinned person especially of Negro origin.) farget, neger- colouring
- colourless
- colours
- colour-blind
- colour scheme
- off-colour
- colour in
- show oneself in one's true colours
- with flying coloursfargeIsubst. \/ˈkʌlə\/ eller color1) farge, kulør, koloritt (også overført)2) farge-3) (ansikts)farge, kulør, teint, rødme4) skinn, skjær5) ( musikk) klangfarge6) art, beskaffenhet, slagchange colour skifte farge, bli blek rødmethe colour magazines den kulørte ukepressencolours ( sport) farger (karakteristisk farget emblem eller kjennemerke, f.eks. bånd, lue, drakt, e.l.) flagg, fanecome off with flying colours klare seg med glans, greie noe med glansdesert one's colours desertere ( litterært) begå fanefluktfly the colours flagge, seile underfresh colours klare fargerget\/gain a colour få farge, bli brunget\/win one's colours komme på første kull (på universitet e.l.)give a false colour to forfalske, gi en farget fremstilling av, gi en farget skildring avgive\/lend colour to a thing gi et visst preg av sannsynlighethave a high colour være rødmussetincompatible colours skjærende fargerinconspicuous colours diskré fargerjoin the colours melde seg under fanene (dvs. bli soldat)let's see the colour of your money! ( hverdagslig) sett i gang og bla opp!, kom hit med pengene!lose colour bli bleklower one's colours ( overført) stryke flaggnail one's colours to the mast stå steilt (på sitt), ikke vike fra standpunktet sittnot see the colour of a person's money ( hverdagslig) ikke se snurten av pengene til noen, ikke få et rødt øre av noenpaint something in bright\/dark colours skildre (fremstille e.l.) noe i lyse\/mørke fargersee a thing in its true colours se noe i sitt rette lysserve the colours tjene sitt landserve with the colours tjene under fanene (dvs. være soldat)show one's colours tone flagg, vise farge, bekjenne kulørshow one's true colours eller come out in one's true colours vise sitt sanne jegstick to one's colours ( overført) holde fanen høyt (hevet)turn colour skifte fargeunder colour of under påskudd av, under foregivende avunder false colours under falskt flaggIIverb \/ˈkʌlə\/ eller color1) farge, fargelegge, kolorere, male, legge farge på, sette farge på2) ( overført) farge, fargelegge, overdrive, pynte på, sette kulør på, forskjønne, smykke, prege, sette preg på3) få farge, skifte farge, rødme4) dekke over, gjøre plausibel -
12 over
'əuvə 1. preposition1) (higher than; above in position, number, authority etc: Hang that picture over the fireplace; He's over 90 years old.) over2) (from one side to another, on or above the top of; on the other side of: He jumped over the gate; She fell over the cat; My friend lives over the street.) over, på den andre sida av3) (covering: He put his handkerchief over his face.) over4) (across: You find people like him all over the world.) over (hele)5) (about: a quarrel over money.) om6) (by means of: He spoke to her over the telephone.) i, over7) (during: Over the years, she grew to hate her husband.) gjennom, med8) (while having etc: He fell asleep over his dinner.) i løpet av2. adverb1) (higher, moving etc above: The plane flew over about an hour ago.)2) (used to show movement, change of position: He rolled over on his back; He turned over the page.)3) (across: He went over and spoke to them.)4) (downwards: He fell over.)5) (higher in number etc: for people aged twenty and over.)6) (remaining: There are two cakes for each of us, and two over.)7) (through from beginning to end, carefully: Read it over; Talk it over between you.)3. adjective(finished: The affair is over now.) over, forbi4. noun((in cricket) a certain number of balls bowled from one end of the wicket: He bowled thirty overs in the match.)5. as part of a word1) (too (much), as in overdo.)2) (in a higher position, as in overhead.)3) (covering, as in overcoat.)4) (down from an upright position, as in overturn.)5) (completely, as in overcome.)•- over all
- over and done withoverIsubst. \/ˈəʊvə\/1) overskudd2) (militærvesen, våpen) treff bak målet, for høyt skudd, for langt skudd3) ( i cricket) over (6 eller 8 kast i rekkefølge)IIadv. \/ˈəʊvə\/1) over, utfor• climb\/jump over2) igjen, tilbake, til overs, for mye3) gjennom, om4) om igjenbegynne fra begynnelsen igjen \/ begynne helt på nytt5) ferdig, forbi, omme, over, slutt, ute6) ( foran adjektiv) altfor, over-, særskiltall over helt og holdent overaltcount over se ➢ countdo something over gjøre noe om igjen, gjøre noe en gang tilget something over (and done) with få noe unnagjort, få noe ut av verdenknock over se ➢ knockover against overfor, vendt mot i motsetning tilover and above dessuten, foruten, i tillegg tilover or under mer eller mindreover there der borteIIIprep. \/ˈəʊvə\/1) over2) utenpå3) ved4) i5) gjennom6) utfor7) på8) tvers over, over (til den andre siden av), på den andre siden av9) ( om tall eller mengde) over, mer enn• it costs over £ 10010) ( i tidsuttrykk) over, under, i løpet av, med, gjennom• can you stay over till Monday?11) i, på• hear something over the radio\/airhøre noe i\/på radio(en)12) angående, på grunn av, over13) om14) fremforall over over hele, i hele, over alt i, rundt omkring ibe over somebody (om kjærlighetsforhold, forelskelse) være over noen, ha kommet over noen• I don't mind that Bob's seeing other women, I'm over him nowdet gjør meg ikke noe at Bob treffer andre damer, jeg er over ham nåbe over something holde på med noe, bruke tid på noefrom over fra den andre siden avover and above eller above and beyond dessuten, foruten, i tillegg til, ytterligereIVinterj. \/ˈəʊvə\/( telekommunikasjon) over• do you read me? over!over and out! over og ut! -
13 lash
læʃ 1. noun1) (an eyelash: She looked at him through her thick lashes.) øyenvipp2) (a stroke with a whip etc: The sailor was given twenty lashes as a punishment.) piskeslag3) (a thin piece of rope or cord, especially of a whip: a whip with a long, thin lash.) piskesnert2. verb1) (to strike with a lash: He lashed the horse with his whip.) piske2) (to fasten with a rope or cord: All the equipment had to be lashed to the deck of the ship.) surre (fast)3) (to make a sudden or restless movement (with) (a tail): The tiger crouched in the tall grass, its tail lashing from side to side.) piske, slå4) ((of rain) to come down very heavily.) hølje ned•- lash outpiske--------piskeslag--------snertIsubst. \/læʃ\/1) snert, piskesnert2) piskeslag, rapp3) ( overført) snert, spark, slag4) ( litterært) pisk, svepe5) spydighet, bitende sarkasme, satire6) øyenvippe, vippeIIverb \/læʃ\/1) piske, banke, snerte, slå, peise på, rappe til2) ( om dyr) piske med halen, slå med halen3) ( om bølger og regn) piske mot, slå mot4) ( også overført) komme med voldsomme utfall mot5) ( overført) hisse opp6) glimte7) ( om orm) gjøre utfall, hogge etterlash at slå etter, lange ut etter, piske pålash into kaste seg ilash out slå vilt omkring seg, bråke, rase ( hverdagslig) slå stort på, sløse, spandere, flotte seg ( om hest) slå bakut, sparke bakutlash out into styrte seg ut i, hengi seg til utskeielser, skeie ut, skli ut i bryte ut i voldsomme utbrudd, fare oppIIIverb \/læʃ\/1) surre, surre fast, sy fast, beslå2) ( sjøfart) bendsle, legge bendsel på, laskelash down surre fastlash down on surre fast pålash to surre fast til, bendsle, laskelash together surre sammen -
14 clap
klæp 1. past tense, past participle - clapped; verb1) (to strike the palms of the hands together eg to show approval, to mark a rhythm, or to gain attention etc: When the singer appeared, the audience started to clap loudly; They clapped the speech enthusiastically; Clap your hands in time to the music.) applaudere, klappe (i hendene)2) (to strike (someone) with the palm of the hand, often in a friendly way: He clapped him on the back and congratulated him.) dunke, slå (vennlig)3) (to put suddenly (into prison, chains etc): They clapped him in jail.) slenge, kaste, klaske, smekke2. noun1) (a sudden noise (of thunder).) brak, smell2) (an act of clapping: They gave the performer a clap; He gave me a clap on the back.) applaus, klappingIthe subst. \/klæp\/( slang) dryppert, gonoréIIsubst. \/klæp\/1) (smellende) slag, smell, smekk2) skrall, brak3) klapping, applaus, bifall4) ( vennskapelig) klapp, klaps, dunkat a clap på en gangin a clap om et øyeblikkIIIverb \/klæp\/1) brake, smelle, smekke2) slå sammen med et smell, smekke igjen3) klappe, applaudere4) ( lett og vennskapelig) klappe, dunke5) ( hverdagslig) sette, sende6) stikke, kjøre, stappe, proppe7) ( om fugl) flakse (hørbart) med vingeneclap a book shut smekke igjen en bokclap a duty on legge på tollclap eyes on få øye på, se påclap hold of ( hverdagslig) røske tak i noenclap on økeclap on all sail sette alle seil ( overført) sette alle kluter tilclap out klappe sammen, bryte sammen, slutte å virkeclap someone in(to) prison ( hverdagslig) kaste noen i fengselclap spurs to sette sporene iclap up ( hverdagslig) sperre inne, bure inne -
15 pay
pei 1. past tense, past participle - paid; verb1) (to give (money) to (someone) in exchange for goods, services etc: He paid $5 for the book.) betale; utbetale; lønne2) (to return (money that is owed): It's time you paid your debts.) betale tilbake, gjengjelde3) (to suffer punishment (for): You'll pay for that remark!) straffes, betale4) (to be useful or profitable (to): Crime doesn't pay.) lønne/svare seg5) (to give (attention, homage, respect etc): Pay attention!; to pay one's respects.) skjenke, høre (etter); gi (komplimenter)2. noun(money given or received for work etc; wages: How much pay do you get?) lønn, betaling, gasje- payable- payee
- payment
- pay-packet
- pay-roll
- pay back
- pay off
- pay up
- put paid tobetale--------gasje--------lønn--------lønningIsubst. \/peɪ\/1) lønn, gasje, hyre (sjøfart)2) betaling, godtgjørelsebe in someone's pay være i tjeneste hos noenfull pay full lønnII1) betale, erlegge, utbetale, stå for• pay your bill!2) innbringe, kaste av seg• his job pays £500 a week3) lønne seg for4) gjengjelde, straffe, unngjelde5) gi, avlegge, skjenke, gjøre• pay me a visit when you're in town, will you?6) lønne seg, være lønnsomtmine foreldre sa alltid at ærlighet lønner seg \/ varer lengst7) ( sjøfart) falle avpay big betale dyrtpay dirt eller hit\/strike dirt ( også overført) ha flaks, skyte gullfuglen, oppdage en gullgruve komme til bunnspay down betale kontant, betale (deler av) summen ved kjøp• you can pay £100 down and the rest by instalmentsnedbetalepay for betale for, gi fordekke kostnadene for, dekke utgiftene til, bekostela svi for, gi igjen for• you'll pay for this!pay money over to someone betale penger til noenpay off betale fullt ut, betale ferdigavmønstre, utbetale lønn og gi avskjed( overført) gi igjen, gi betalt, gi resultater( sjøfart) falle avpay one's entrance (fee) se ➢ entrance, 1pay one's own way betale for seg (selv) være lønnsom, klare segpay out utbetale, foreta utbetaling gi igjen• I'll pay you out for this!(sjøfart, om tau e.l.) gi ut, fire ut, slakke• can you pay out a rope?pay up betale fullt ut, punge utput paid to something ( hverdagslig) sette en stopper for noe, gjøre slutt på noeIII( sjøfart) beke, lapsalvere, tjærebre• pay a seam for me, will you?bek en nat for meg, er du snill -
16 whack
wæk 1. verb(to strike smartly, making a loud sound: His father whacked him for misbehaving.) klaske til, smekke2. noun(a blow: His father gave him a whack across the ear.) klask, smekk, ørefikklaskIsubst. \/wæk\/1) slag, klask, smekk, smell2) forsøk3) ( britisk) (an)del, porsjon, bit, partgo whacks dele likthave a whack at eller take a whack at gi seg i kast med, forsøke seg påout of whack (amer., austr.) ute av funksjon, i stykkerIIverb \/wæk\/ ( slang)1) slå, smelle (til), denge, dra til2) slite ut, slå ut3) stappe, dytte, putte4) (amer.) drepe, kverkewhack around ( slang) henge rundt, slenge rundtwhack off (amer., slang) runkewhack up dele (på) -
17 pocket
'pokit 1. noun1) (a small bag sewn into or on to clothes, for carrying things in: He stood with his hands in his pockets; a coat-pocket; ( also adjective) a pocket-handkerchief, a pocket-knife.) lomme(-)2) (a small bag attached to the corners and sides of a billiard-table etc to catch the balls.) hull3) (a small isolated area or group: a pocket of warm air.) lomme, hull4) ((a person's) income or amount of money available for spending: a range of prices to suit every pocket.) lommebok2. verb1) (to put in a pocket: He pocketed his wallet; He pocketed the red ball.) stikke i lomma2) (to steal: Be careful he doesn't pocket the silver.) stjele, stikke til seg•- pocket-book
- pocket-money
- pocket-sized
- pocket-sizelommeIsubst. \/ˈpɒkɪt\/1) lomme2) ( overført) lommebok, økonomiske ressurser3) ( også om mål) sekk4) hull, fordypning5) ( biljard) hull6) ( overført) (isolert) øy, isolert område, enklave7) ( militærvesen) gruppe, lomme8) (luftfart, også air pocket) lufthull9) ( zoologi) pung (hos pungdyr), kinnpose10) vannreservoar12) ( hesteveddeløp) klemme (posisjon hvor en hest omsluttes og hindres av andre hester)13) ( mineralogi) malmavleiring14) ( bowling) forklaring: punktet mellom første kjegle og en av de to kjeglene i andre rad brukt som siktepunkt for en strike15) ( gruvedrift) beholder for lagring av malmbe in each other's pockets eller live in each other's pockets (britisk, hverdagslig) være oppå hverandre hele tiden, være sammen døgnet rundtbe in the pocket ha tjent eller vunnet penger• I'm £10 in pocketjeg har vunnet\/tjent ti pundha penger for håndenbe out of pocket ha tapt penger• I'm £10 out of pocketha for lite penger, mangle pengerin one's pocket i sin besittelse ( overført) i sin hule hånd, i sin maktline one's pocket berike seglive beyond one's pocket leve over evnepick somebody's pocket gå i andres lommer, stjele ut av andres lommerpockets of resistance ( militærvesen) isolerte motstandslommerput one's hand in one's pocket ( overført) gi penger til veldedighetput one's pride in one's pocket svelge stoltheten sinput someone in one's pocket få noen dit man vilput something in one's pocket ( overført) putte noe i egen lommeto suit every pocket i alle prisklasserIIverb \/ˈpɒkɪt\/1) stikke i lommen, stikke i egen lomme, stikke til seg2) tjene, innkassere3) (biljard, om ball) senke4) ( overført) svelge, bite i seg, finne seg i5) gjemme, skjule6) omslutte, inneslutte7) (amer., politikk) stoppe lovforslag (gjennom å la være å undertegne lovforslag innen 10 dager)IIIadj. \/ˈpɒkɪt\/lomme-, i lommeformat -
18 sail
seil 1. noun1) (a sheet of strong cloth spread to catch the wind, by which a ship is driven forward.) seil2) (a journey in a ship: a sail in his yacht; a week's sail to the island.) seilas/-tur3) (an arm of a windmill.) vinge2. verb1) ((of a ship) to be moved by sails: The yacht sailed away.) seile2) (to steer or navigate a ship or boat: He sailed (the boat) to the island.) seile, navigere3) (to go in a ship or boat (with or without sails): I've never sailed through the Mediterranean.) seile4) (to begin a voyage: The ship sails today; My aunt sailed today.) seile, reise5) (to travel on (the sea etc) in a ship: He sailed the North Sea.) seile på6) (to move steadily and easily: Clouds sailed across the sky; He sailed through his exams; She sailed into the room.) seile, sveve; klare med glans•- sailing
- sailing-
- sailor
- in full sailseil--------seilasIsubst. \/seɪl\/1) seil2) skip, seilfartøy, seilbåt3) seilas, seiling, seiltur4) ( på vindmølle) (mølle)vinge5) ( i ubåt) kommandotårnat\/in\/under full sail eller (with) all sails set (out) eller with crowded sails for fulle seileasy sail småseilget under sail avseilego for a sail ta en seilturin full sail for fulle seilin\/under sail under seilmake sail sette flere seilmake\/set sail sette seilmake\/set sail for sette kursen for, avseile tilpress sail ( sjøfart) sette til alle seilSail ho! skip o'hoi!shorten sail ta rev i seilenestrike sail stryke seil ( overført) gi tapttake in sail berge seil ( overført) slå av på takten, senke ambisjonene sinetrim one's sails to the wind vende kappen etter vindentrim the sails trimme seilene, kantsette seilenewith flowing sails ( sjøfart) med avfirte skjøterIIverb \/seɪl\/1) ( om fartøy) seile, avseile, gå2) sveve, fly, seile, skride3) seile på, befare4) navigere, styrebe out sailing være på seiltursail before the wind seile i medvindsail close-hauled seile kloss til vinden, ligge tett på eller ved vindensail close to the wind ( sjøfart) seile (tett) opp mot vinden (overført, nedsettende) være på grensen, gå nesten over streken, tøye grensenesail for avseile til, gå tilsail home the winner ( hverdagslig) komme inn som nummer en, seire lettsail in gå energisk i gang sette i gang å skjelle ut komme skridende, komme seilendesail into gå løs på, kaste seg overskjelle ut, kjefte på angripe, kritisere sterktsail into harbour seile i havnsail through something greie noe lekende lett, seile (lett) gjennom noesail under false colours ( også overført) seile under falskt flagg, føre falskt flagg -
19 fire
1. noun1) (anything that is burning, whether accidentally or not: a warm fire in the kitchen; Several houses were destroyed in a fire.) ild, fyr, brann, bål2) (an apparatus for heating: a gas fire; an electric fire.) varmeapparat, ovn, kamin3) (the heat and light produced by burning: Fire is one of man's greatest benefits.) ild4) (enthusiasm: with fire in his heart.) glød5) (attack by gunfire: The soldiers were under fire.) (under) ild2. verb1) ((of china, pottery etc) to heat in an oven, or kiln, in order to harden and strengthen: The ceramic pots must be fired.) brenne2) (to make (someone) enthusiastic; to inspire: The story fired his imagination.) sette fast i, oppildne3) (to operate (a gun etc) by discharging a bullet etc from it: He fired his revolver three times.) fyre av, skyte4) (to send out or discharge (a bullet etc) from a gun etc: He fired three bullets at the target.) løsne skudd, fyre, skyte5) ((often with at or on) to aim and operate a gun at; to shoot at: They suddenly fired on us; She fired at the target.) sikte mot, skyte6) (to send away someone from his/her job; to dismiss: He was fired from his last job for being late.) gi sparken•- firearm
- fire-brigade
- fire-cracker
- fire-engine
- fire-escape
- fire-extinguisher
- fire-guard
- fireman
- fireplace
- fireproof
- fireside
- fire-station
- firewood
- firework
- firing-squad
- catch fire
- on fire
- open fire
- play with fire
- set fire to something / set something on fire
- set fire to / set something on fire
- set fire to something / set on fire
- set fire to / set on fire
- under firebrann--------bål--------flamme--------fyr--------fyre--------varmeIsubst. \/ˈfaɪə\/1) ild, bål, varme, fyr2) ild (i ildsted), kaminild, bål3) ildebrann, brann4) ( militærvesen) ild, skuddløsning5) skinn (som av ild), glans6) feber7) ( overført) flamme, ild, hete, glød, entusiasme, inspirasjonbe on fire brenne, stå i lys lue( overført) være i fyr og flammebetween two fires ( også overført) under dobbelt ildbe under fire bli beskutt ( overført) være i ilden, være utsatt for kritikkcatch fire eller take fire ta fyr, bli brann, begynne å brenne, antennes, flamme oppeyes full of fire glødende øynefire! ilden er løs! ( militærvesen) gi ild!, fyr!fire and brimstone alle helvetes kvalerget on like a house on fire se ➢ house, 1go through fire and water for gå gjennom ild og vann forhave fire in one's belly ( overført) være i fyr og flammelight the fire tenne ilden, tenne båletmake a fire gjøre opp ildopen fire ( militærvesen) åpne ild åpen ildplay with fire ( spesielt overført) leke med ildenpour oil on the fire eller add fuel to the fire puste til ilden, fyre opp underput something to fire and sword herje, plyndre og brenneset fire to eller set on fire tenne fyr på, tenne på, antenne, sette fyr påstrike fire slå ildwhere's the fire? hvor brenner det? ( overført) hva er det som er galt?IIverb \/ˈfaɪə\/1) avfyre, fyre av (også overført), løsne skudd, skyte, brenne av2) sprenge3) antenne, sette fyr på, tenne fyr på4) ( hverdagslig) sparke, gi avskjed5) steke, brenne (tegl), tørke• fire tea6) ( veterinærfag) brenne7) mate (en dampkjele e.l.)8) ( overført) fyre opp (under), egge, stimulere, sette i brann, fylle9) ta fyr, tenne (om motor)10) bli het, bli rød, rødmefire a salute saluttere, gi salutt, avgi salutt, skyte saluttfire at skyte motfire away sette i gang, begynne skyte bort, skyte seg tom forfired case tom patronhylsefire off fyre av, løsne skudd, brenne avfire on skyte påfire somebody's imagination stimulere noens fantasi -
20 subject
1. adjective((of countries etc) not independent, but dominated by another power: subject nations.) underlagt, uselvstendig2. noun1) (a person who is under the rule of a monarch or a member of a country that has a monarchy etc: We are loyal subjects of the Queen; He is a British subject.) statsborger, undersått2) (someone or something that is talked about, written about etc: We discussed the price of food and similar subjects; What was the subject of the debate?; The teacher tried to think of a good subject for their essay; I've said all I can on that subject.) emne, tema3) (a branch of study or learning in school, university etc: He is taking exams in seven subjects; Mathematics is his best subject.) fag; disiplin4) (a thing, person or circumstance suitable for, or requiring, a particular kind of treatment, reaction etc: I don't think her behaviour is a subject for laughter.) emne, gjenstand5) (in English, the word(s) representing the person or thing that usually does the action shown by the verb, and with which the verb agrees: The cat sat on the mat; He hit her because she broke his toy; He was hit by the ball.) subjekt3. səb'‹ekt verb1) (to bring (a person, country etc) under control: They have subjected all the neighbouring states (to their rule).) underkaste2) (to cause to suffer, or submit (to something): He was subjected to cruel treatment; These tyres are subjected to various tests before leaving the factory.) utsette for•- subjective
- subjectively
- subject matter
- change the subject
- subject todisiplin--------emne--------sak--------tema--------underståttIsubst. \/ˈsʌbdʒekt\/, \/ˈsʌbdʒɪkt\/1) statsborger, undersått2) emne, tema, sak3) ( skole) fag4) (kunst, musikk eller litteratur) motiv5) (grammatikk, psykologi eller filosofi) subjekt6) ( medisin) pasient7) ( også subject for experiment) forsøksobjekt, forsøksperson8) ( også subject for dissection) lik (til disseksjon)be the subject of ridicule være gjenstand for spott og spehave something to say on the subject ha noe å si i sakens anledningon the subject of angående, omi anledning (av)optional subject (amer.) valgfritt fagstrike out of the subject avvike fra emnetsubject for kilde til, årsak til, grunn tilsubject of eller subject for gjenstand for, skyteskive fora tender subject et ømtålig emnewander from the subject komme bort fra emnetIIverb \/səbˈdʒekt\/1) underkue, undertrykke, betvinge2) underkaste, underlegge, undergi3) gjøre til gjenstand, utsettebe subjected to være gjenstand for, utsettes for, rammes avsubject oneself underkaste seg (noen)subject to utsette for, prisgi underkaste, la gjennomgå gjøre til gjenstand for, utsette for idømmesubject to one's rule skaffe seg herredømme overIIIadj. \/ˈsʌbdʒekt\/, \/ˈsʌbdʒɪkt\/1) underkuet, undertrykt, betvunget, kuet2) underlagt, undergitt, underkastet3) underdanig4) avhengigbe subject to være underlagtutsettes for, være utsatt for, være gjenstand fortogene kan lett bli forsinket når det er tåke ha anlegg for, ha lett for å få, lide avavhenge av, bero påsubject to (som lyder) undermed anlegg for, som er utsatt forsubject to duty tollpliktig, tollbelagtsubject to notice oppsigeligIVadv. \/ˈsʌbdʒekt\/, \/ˈsʌbdʒɪkt\/bare i uttrykksubject to under forutsetning av, avhengig av med forbehold omsubject to certain restrictions med visse begrensningersubject to contract ( jus) under forutsetning av at kontrakt opprettessubject to correction med forbehold om eventuelle feilsubject to such conditions as på (slike) betingelser somsubject to your consent,... forutsatt at du går med på det,...• subject to your consent, I propose to try againforutsatt at du går med på det, foreslår jeg at vi prøver igjen
- 1
- 2
См. также в других словарях:
all-out strike — ➔ strike1 * * * all out strike UK US noun [C] ► WORKPLACE a strike (= time when workers refuse to work as a protest) that involves all employees of a company or all members of a union (= organization representing workers): »The ballot showed a… … Financial and business terms
all-out — UK US /ˈɔːlˌaʊt/ adjective [before noun] ► complete and using as much effort as possible: »an all out price war/trade war an all out bid/campaign/effort »US trade officials are making an all out effort to promote commercial relations with Brazil … Financial and business terms
all-out — adj. All out is used with these nouns: ↑assault, ↑attack, ↑blitz, ↑brawl, ↑effort, ↑offensive, ↑strike, ↑war … Collocations dictionary
all out — всеобщий, всеохватывающий The strike рroved to be an all out battle between management and labor … Idioms and examples
strike — strike1 W3S3 [straık] v past tense and past participle struck [strʌk] ▬▬▬▬▬▬▬ 1¦(hit)¦ 2¦(hit with hand/weapon etc)¦ 3¦(thought/idea)¦ 4 strike somebody as (being) something 5¦(stop work)¦ 6¦(attack)¦ 7¦(harm)¦ 8¦(something bad happens)¦ … Dictionary of contemporary English
strike — See exercise price See exercise price NYSE Euronext Glossary * * * ▪ I. strike strike 1 [straɪk] noun [countable] HUMAN RESOURCES a period of time during which a group of workers deliberately stop working because of a disagreement about pay,… … Financial and business terms
Strike action — Female tailors on strike. New York City, February, 1910 … Wikipedia
strike — strike1 [ straık ] (past tense and past participle struck [ strʌk ] ) verb *** ▸ 1 hit against ▸ 2 hit with hand, etc. ▸ 3 make violent attack ▸ 4 protest by not working ▸ 5 affect someone/something suddenly ▸ 6 when you think something ▸ 7 press … Usage of the words and phrases in modern English
strike — {{Roman}}I.{{/Roman}} noun 1 industrial protest ADJECTIVE ▪ long ▪ short ▪ one day, two day, etc. ▪ 24 hour, 48 hour … Collocations dictionary
strike */*/*/ — I UK [straɪk] / US verb Word forms strike : present tense I/you/we/they strike he/she/it strikes present participle striking past tense struck UK [strʌk] / US past participle struck 1) [intransitive/transitive] formal to hit against, or to crash… … English dictionary
out — out1 W1S1 [aut] adv ▬▬▬▬▬▬▬ 1¦(from inside )¦ 2¦(outside)¦ 3¦(not at home)¦ 4¦(distant place)¦ 5¦(given to many people)¦ 6¦(get rid of something)¦ 7¦(not burning/shining)¦ 8¦(sun/moon etc)¦ 9¦(flowers)¦ 10¦(complet … Dictionary of contemporary English