-
21 toss
tos 1. verb1) (to throw into or through the air: She tossed the ball up into the air.) kaste, hive, slenge2) ((often with about) to throw oneself restlessly from side to side: She tossed about all night, unable to sleep.) kaste seg fram og tilbake3) ((of a ship) to be thrown about: The boat tossed wildly in the rough sea.) bli slengt hit og dit4) (to throw (a coin) into the air and decide a matter according to (a correct guess about) which side falls uppermost: They tossed a coin to decide which of them should go first.) kaste krone og mynt2. noun(an act of tossing.) kast- toss up- win/lose the tosskastIsubst. \/tɒs\/1) kast, støt, sleng2) ( om båt) rulling3) kasting av mynt og krone, loddtrekning (ved å kast mynt og krone)argue the toss ( hverdagslig) krangle om en beslutning som allerede er tatt, diskutere i det uendelige, fortsette å argumenteredecide something by toss avgjøre noe ved å kaste mynt og kronenot give\/care a toss ( hverdagslig) gi blaffen, ikke bry segtake a toss ( om rytter) bli kastet av (hesten), falle av (hesten) ( gammeldags) lide nederlag ( gammeldags) ha uflaksIIverb \/tɒs\/1) kaste, hive, slenge, støte2) kaste hit og dit, slenge hit og dit, tumle (omkring) med3) vende4) ( om fartøy e.l.) rulle, gynge, kastes, slynges (hit og dit)5) ( matlaging) vende, riste, blande6) gi et kast med, kaste med, kaste på7) ( i tyrefekting) stange og kaste opp i luften8) kaste mynt og krone (med), knipse9) diskutere frem og tilbake, gjennomdrøfte12) (amer., hverdagslig) ordne, fikse, arrangere, holde, stable på beinatoss about kaste seg frem og tilbaketoss (up) a coin kaste mynt og kronetoss and turn vri og vende på segtossed salad salatblanding med dressingtoss for something kaste mynt og krone om noetoss off kaste bort, slenge bort ignorere, forkaste kaste i seg, hive i seg, tømme i ett drag, helle i segriste ut av ermet slynge ut av seg bli\/gjøre seg ferdig med i en fart klare så lett som ingenting rable ned( vulgært) runke, onaneretoss one's cookies (amer., hverdagslig) kaste opp, spytoss someone for something kaste mynt og krone med noen om noetoss up kaste opp, slenge opp trylle frem (et måltid e.l.) ( hverdagslig) kaste opp, spy -
22 which
wi 1. adjective, pronoun(used in questions etc when asking someone to point out, state etc one or more persons, things etc from a particular known group: Which (colour) do you like best?; Which route will you travel by?; At which station should I change trains?; Which of the two girls do you like better?; Tell me which books you would like; Let me know which train you'll be arriving on; I can't decide which to choose.) hvilken; hvem, hva2. relative pronoun((used to refer to a thing or things mentioned previously to distinguish it or them from others: able to be replaced by that except after a preposition: able to be omitted except after a preposition or when the subject of a clause) (the) one(s) that: This is the book which/that was on the table; This is the book (which/that) you wanted; A scalpel is a type of knife which/that is used by surgeons; The chair (which/that) you are sitting on is broken; The documents for which they were searching have been recovered.) som3. relative adjective, relative pronoun(used, after a comma, to introduce a further comment on something: My new car, which I paid several thousand pounds for, is not running well; He said he could speak Russian, which was untrue; My father may have to go into hospital, in which case he won't be going on holiday.) som; hvilket- which is which? - which is whichsomIdeterm. \/wɪtʃ\/hvilke(n), hvilket, hvem (av)• which girl is it?• he left on Monday or Tuesday, I forget whichhan dro mandag eller tirsdag, jeg husker ikke hvilken av de to dagene det var• which way did she go?• which of them is your husband?of which hvis• the house, the roof of which could be seen above the trees...huset, hvis tak man kunne se over trærne...to which og dertil, i tilleggwhich is which hvem som er hvem, hva som er hvawhich of hvilke(n) av, hvilket av, hvem avwhich one? hvilken da?, hvem da?IIsubjunksjon \/wɪtʃ\/( i relativsetninger) som, hvilket, hva, noe som• was the book (which) you were reading a novel?• this desk, which I bought yesterday, is made of oakdette skrivebordet, som jeg kjøpte i går, er av eik• he is an old man, which ought not to be forgottenhan er en gammel mann, hvilket ikke bør glemmes• I lost my way, which delayed me considerablyjeg gikk meg bort, noe som forsinket meg betraktelig• he said he had seen it, which was a liehan sa han hadde sett det, noe som var en løgn• she told me to leave, which I didhun ba meg om å gå, hvilket jeg gjordeall of which som alle, hvorav alle• these books, all of which are very old, were discovered in the atticdisse bøkene, som alle er svært gamle, ble funnet på loftetabout which som• the changes, about which we spoke yesterday, will not be implementedforandringene som vi snakket om i går, vil ikke bli iverksattagainst which mot hvilke(n), mot hvilket, som... ikkeamong which blant hvilkefor which hvilket, somof which som... om• the letter of which I have informed you...brevet, som jeg har informert deg om... -
23 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
24 give up
1) (to stop, abandon: I must give up smoking; They gave up the search.) gi opp/avkall på2) (to stop using etc: You'll have to give up cigarettes; I won't give up all my hobbies for you.) slutte med (å)3) (to hand over (eg oneself or something that one has) to someone else.) avlevere, levere inn4) (to devote (time etc) to doing something: He gave up all his time to gardening.) bruke (tid) på5) ((often with as or for) to consider (a person, thing etc) to be: You took so long to arrive that we had almost given you up (for lost).) oppgi håpet, gi tapt -
25 amid
ə'mid(st)(in the middle of; among: Amid all the confusion, the real point of the meeting was lost; amidst the shadows.) midt i, blant; underprep. \/əˈmɪd\/ eller amidst1) midt i, blant, omgitt av2) under -
26 amidst
ə'mid(st)(in the middle of; among: Amid all the confusion, the real point of the meeting was lost; amidst the shadows.) midt i, blant; underprep. \/əˈmɪdst\/se ➢ amid -
27 boast
bəust 1. verb(to talk with too much pride: He was always boasting about how clever his son was.) skryte2. noun(the words used in talking proudly about something: His boast is that he has never yet lost a match.) skryt(ing)- boastful- boastfully
- boastfulness
- boastingskryteIsubst. \/bəʊst\/1) skryt2) stolthetbe someone's boast skryte av, være stolt avmake boast of skryte avIIverb \/bəʊst\/1) skryte, briske seg2) kunne skryte av (å ha), (kunne) prale medboast of\/about skryte av rose seg av -
28 button
1. noun1) (a knob or disc used as a fastening: I lost a button off my coat.) knapp2) (a small knob pressed to operate something: This button turns the radio on.) knapp, tast2. verb((often with up) to fasten by means of buttons.) knappe(s)3. verb(to catch someone's attention and hold him in conversation: He buttonholed me and began telling me the story of his life.) slå kloa iknappIsubst. \/ˈbʌtn\/1) knapp2) ( botanikk) knopp, liten sjampinjong3) (amer.) lapellnål, merke, pin4) ( hverdagslig) pikkolo, hotellgutt5) ( hverdagslig) hakespiss (amer.), nese (austr.)not have all one's buttons ha en skrue løs, ikke være riktig klokon the button (amer.) nøyaktig, presistouch the button eller press the button trykke på knappenIIverb \/ˈbʌtn\/kneppe, kneppes, knappes, kneppe(s) igjen, lukke(s)button something up gjøre noe ferdig, avslutte noebutton up knappe igjenbutton (up) one's lip ( hverdagslig) tie stille, holde kjeft -
29 control
kən'trəul 1. noun1) (the right of directing or of giving orders; power or authority: She has control over all the decisions in that department; She has no control over that dog.) herredømme, kontroll, makt, myndighet2) (the act of holding back or restraining: control of prices; I know you're angry but you must not lose control (of yourself).) kontroll, styring, regulering3) ((often in plural) a lever, button etc which operates (a machine etc): The clutch and accelerator are foot controls in a car.) kontrollknapp, styringshåndtak, spak, fotpedal4) (a point or place at which an inspection takes place: passport control.) (pass)kontroll2. verb1) (to direct or guide; to have power or authority over: The captain controls the whole ship; Control your dog!) kontrollere, ha makt over, råde over2) (to hold back; to restrain (oneself or one's emotions etc): Control yourself!) beherske, holde tilbake, temme, holde styr på3) (to keep to a fixed standard: The government is controlling prices.) kontrollere, regulere•- control-tower
- in control of
- in control
- out of control
- under controlbeherske--------kontroll--------kontrollere--------styreIsubst. \/kənˈtrəʊl\/1) kontroll, styring, myndighet, herredømme, beherskelse2) tilsyn, oppsyn, overoppsyn, overvåkning3) kontroll, regulering, begrensning, hindring4) ( også control centre) kontrollsenter, kommandosenter (for rakettoppskytning, militær aktivitet e.l.)5) kontrollanordning, styreanordning, regulator, styremekanisme, styringsmekanisme6) ( sted der noe kontrolleres) kontrollstasjon, kontroll7) (vitenskap, også control group) kontrollgruppe8) forklaring: etterretningsoffiser som instruerer en agent eller spionat the controls ( luftfart) ved spakenebe in control of ha makt over, ha tilsyn med, ha kontroll overbe in the control of kontrolleres av, overvåkes avbe out of control være ute av kontroll, være umulig å holde styr på, løpe løpskcircumstances beyond one's control omstendigheter man ikke er herre overget\/bring under control få under kontroll, få bukt med, bli herre over, få herredømme overhave control of\/over ha herredømme over, ha kontroll overwithout control ukontrollert, uhindret, frittIIverb \/kənˈtrəʊl\/1) kontrollere, beherske, bestemme over, råde over2) overvåke, revidere, dirigere, skjøtte, regulere3) holde styr på, holde orden på, ha kontroll over, styre, mestre, håndtere, tøyle, temmecontrol oneself beherske seg, styre segcontrol the accounts revidere regnskapet -
30 direction
- ʃən1) ((the) place or point to which one moves, looks etc: What direction did he go in?; They were heading in my direction (= towards me); I'll find my way all right - I've a good sense of direction.) retning2) (guidance: They are under your direction.) ledelse, styring3) ((in plural) instructions (eg on how to get somewhere, use something etc): We asked the policeman for directions; I have lost the directions for this washing-machine.) (vei)forklaring, bruksanvisning, veiledning4) (the act of aiming or turning (something or someone) towards a certain point.) direktiv, instruksjon, iscenesetting, regiadministrasjon--------forvaltning--------instruksjon--------retning--------rådsubst. \/dɪˈrekʃ(ə)n\/, \/dəˈrekʃ(ə)n\/, \/daɪˈrekʃ(ə)n\/1) retning, hold, lei, kant• in which direction did he go?2) retning, tendens3) veiledning, instruksjon4) overoppsyn, styring, kontroll, forvaltning5) ordre, befaling6) ( på brev) adresse7) (film, teater) regi, iscenesettelse, sceneanvisning8) ( musikk) anvisning (om tempo e.l.)by direction etter oppdragdirections (bruks)anvisning, forskrifter, ordre, direktiver, retningslinjerin that direction ( også overført) i den retningen -
31 even
I 1. i:vən adjective1) (level; the same in height, amount etc: Are the table-legs even?; an even temperature.) jevn, ensartet2) (smooth: Make the path more even.) jevn, glatt, flat3) (regular: He has a strong, even pulse.) regelmessig, jevn4) (divisible by 2 with no remainder: 2, 4, 6, 8, 10 etc are even numbers.) like (tall)5) (equal (in number, amount etc): The teams have scored one goal each and so they are even now.) jevnbyrdig, lik6) ((of temperament etc) calm: She has a very even temper.) rolig2. verb1) (to make equal: Smith's goal evened the score.) jevne (ut)2) (to make smooth or level.) glatte, jevne (ut)•- evenly- evenness
- be/get even with
- an even chance
- even out
- even up II i:vən adverb1) (used to point out something unexpected in what one is saying: `Have you finished yet?' `No, I haven't even started.'; Even the winner got no prize.) enda, ikke engang, til og med, selv2) (yet; still: My boots were dirty, but his were even dirtier.) enda•- even if- even so
- even thoughflat--------like--------nettopp--------slettIsubst. \/ˈiːv(ə)n\/( poetisk) aftenIIverb \/ˈiːv(ə)n\/jevnes ut, bli likeeven out jevne ut, glatte ut, fordele jevnteven up få til å stå (mer) likt, balansere, kompensereIIIadj. \/ˈiːv(ə)n\/1) slett, jevn, flat2) enhetlig, likeformet3) rolig, balansert4) regelmessig5) lik, jevnbyrdig6) ( om tall) like, par-7) rund, akkurat• 10,000 is an even sum8) kvitt, skulseven break\/chance ( hverdagslig) rimelig sjanse, femti prosents sjanseeven and odd par og oddeeven with likt med, på høyde med, i rett linje med, parallell medget even with somebody (for something) bli skuls med noen, ta revansj gjøre opp med noenkeep even with holde seg på høyde medof even date ( handel eller jus) av samme dato, datert samme dagon an even keel på rett kjølon even ground på like vilkårIVadv. \/ˈiːv(ə)n\/1) til og med, også, selv, endog, sågar2) ennå, allerede3) ( med nektelse) (ikke) så mye som4) ( forsterkende) ja (til og med), ja (endog)• all the competitors, even our own, are very fitalle konkurransedeltakerne, ja til og med våre egne, er i svært god formja, kanskje du til og med har mistet den5) ( ved sammenligning) enda6) ( gammeldags) aldeles, nettopp, akkurateven as i samme stund som, akkurat idet, mens til og med som, allerede someven if selv om, til og med• even if I had seen it, it wouldn't have helpedselv om jeg hadde sett det, ville det ikke ha hjulpeteven now til og med nå enda, i alle fall, like fullteven so enda, i alle fall, på tross av det, likevel• I'll give you fifty and we can call it even-Steven, OK?jeg gir deg femti og vi sier vi er skuls, OK?even then til og med da, allerede da enda, i alle fall, like fullteven though selv om• she refused, even though I saw ithun nektet, selv om jeg så detnot even ikke en gang -
32 feeling
1) (power and ability to feel: I have no feeling in my little finger.) følelse, fornemmelse2) (something that one feels physically: a feeling of great pain.) følelse3) ((usually in plural) something that one feels in one's mind: His angry words hurt my feelings; a feeling of happiness.) følelse4) (an impression or belief: I have a feeling that the work is too hard.) følelse5) (affection: He has no feeling for her now.) kjærlig følelse, sans for6) (emotion: He spoke with great feeling.) følelsefølelse--------inntrykkIsubst. \/ˈfiːlɪŋ\/1) følelse, følesans2) følelse, sinnsbevegelse, forutanelseskjule sine følelser \/ holde maskenjeg har en følelse av at \/ jeg kjenner på meg at \/ jeg har på følelsen at3) medfølelse, sympatihun er en følsom kvinne \/ hun har et godt hjerte4) forkjærlighet, sans5) oppfatning, mening, inntrykk, innstilling• what is your feeling when you see such things?stemningen var imot det \/ den allmenne oppfatningen var negativ til det6) oppstandelse, opphisselse, uro7) atmosfære, stemningbad\/ill feeling uenighet, bitterhet, misnøyefeeling about oppfatning angående, mening om, inntrykk av, innstilling tilfeeling for medfølelse med, sympati for følelse for, anlegg for, sans forfølelse for, stemning forfeelings ran high følelsene tok (nesten) overhånd, bølgene gikk høytgood feeling velvilje, enighet god følelsehard feelings sure miner• no hard feelings, I hope!hurt somebody's feelings såre noenplay with feeling spille med innlevelseIIadj. \/ˈfiːlɪŋ\/1) følende2) følsom, lettrørt, beveget3) deltagende, medfølende, sympatisk, varm -
33 find
1. past tense, past participle - found; verb1) (to come upon or meet with accidentally or after searching: Look what I've found!) finne, oppdage2) (to discover: I found that I couldn't do the work.) finne ut, oppdage3) (to consider; to think (something) to be: I found the British weather very cold.) finne (ut), synes2. noun(something found, especially something of value or interest: That old book is quite a find!) funn- find outfinne--------funn--------synesIsubst. \/faɪnd\/1) funn, oppdagelse2) utdrivning av rev i jaktfast bind, fast find se ➢ bind, 1sure find sikker oppdagelse, sikkert funn (spesielt der det finnes rev)• where there are lots of salmon, it's a sure find for grizzly bearsII1) finne, treffe på, støte på• you will find people who...det finnes folk som...2) tenke ut, utlede3) søke, ta rede på, oppnå, få tak i, skaffe, oppdrive• did you ever find that pen you lost?4) nå, treffe, ramme5) anse, anse for, mene, synes, innse, merke6) ( juridisk) dømme, beslutte, legge til grunn7) skaffe, anskaffe, holde, utstyre med• did you find him what he wanted?8) befinne seg, være, oppdage at man er• when I woke up, I found myself aloneda jeg våknet, var jeg alene9) kjenne seg, føle seg• how do you find yourself?10) finne sin rette plass, finne seg selvall found kost og losji inkludert (i lønn)be found finnes, treffes på, forekommefind against kjenne skyldigfind for frifinne, frikjennefind guilty kjenne skyldigfind not guilty ( også) frikjennefind oneself havne i, være i føle seg, være klare seg selv, holde seg selv finne seg selv, realisere seg selvfind oneself in something holde seg selv med noefind oneself landed havne i knipe, komme i uførefind one's way lete seg frem, finne veien• can you find your way home alone?find out oppdage få rede på, lete opp, få tak ivær så snill og finn ut når konserten begynner løse, finne ut, oppklaretenke ut, finne på oppdage, gripe noen ifind somebody in (with) something skaffe noen noe, holde noen med noefind somebody out gjennomskue noenfind the courage to samle mot til, vågefind way to do something finne en utvei til å gjøre noewell found velutstyrt -
34 hood
hud1) (a usually loose covering for the whole head, often attached to a coat, cloak etc: The monk pulled his hood over his head.) hette, kutte2) (a folding cover on a car, pram etc: Put the hood of the pram up - the baby is getting wet.) kalesje3) ((American) the bonnet of a car: He raised the hood to look at the engine.) panser4) (a fold of cloth representing a hood, worn by university graduates over their gowns on ceremonial occasions: The professors and lecturers all wore their gowns and hoods for the graduation ceremony.) pyntehette som viser grad og universitet•- hoodedhette--------kyse--------panserIsubst. \/hʊd\/1) hette2) kutte3) krage (som henger løst på akademisk embetsdrakt med farger som angir grad, fakultet og universitet)4) ( på kabriolet) kalesje5) (amer., på bil) panser6) ( over peis) røykfang7) ( over ovn) kappe8) ( teknikk) damphette9) ( arkitektur) baldakin, utspring12) ( for jaktfalk) falkehetteIIsubst. \/hʊd\/IIIsubst. \/hʊd\/amer., slang, forkortelse for neighbourhood)nabolag (for ungdomsgjeng), territoriumIVverb \/hʊd\/1) sette hette på, utstyre med hette2) dekke til, skjule -
35 hunt
1. verb1) (to chase (animals etc) for food or for sport: He spent the whole day hunting (deer).) gå på jakt2) (to pursue or drive out: The murderer was hunted from town to town.) jage (etter)2. noun1) (the act of hunting animals etc: a tiger hunt.) jakt2) (a search: I'll have a hunt for that lost necklace.) leting, ettersøking•- hunter- hunting
- huntsman
- hunt down
- hunt for
- hunt high and low
- hunt outjaktIsubst. \/hʌnt\/1) jakt2) ( spesielt britisk) parforcejakt (revejakt til hest med hunder som dreper reven)3) leting, jakt4) jaktselskap, jaktklubb5) jaktområde, jaktmark6) forklaring: regelmessig gjentatt mønster i klokkespillbe on the hunt for være på jakt etter, lete etter, være på utkikk etterIIverb \/hʌnt\/1) jage, jakte (på), gå på jaktjage tiger, gå på tigerjakt2) drive, jage3) være på jakt etter, være på leting etter, lete etter, være på utkikk etter4) avsøke, gjennomsøke, finkjemme (område etter vilt)5) ( spesielt britisk) drive parforcejakt (med hunder og hester)det er en gammel engelsk tradisjon å gå på revejakt, det er en gammel engelsk tradisjon å drive parforcejakt på rev6) (britisk, om hest eller hund) bruke til jakt, benytte i jakt7) ( om maskin) hoppe, gå ujevnt, vibrere for mye8) ( klokkespill) forklaring: skifte mønster i et vekselspillgo (out) hunting dra (ut) på jakt, dra (ut) og jaktehunt big game jage storvilt, gå på storviltjakthunt down jage og fange, forfølge og fange, spore oppsnuse opp, spore opphunt for something jakte på noe, være på jakt etter noe lete etter noe, være på jakt etter noebe (out) hunting være (ute) på jakthunt somebody away drive noen bort, jage noen bort forfølge noenhunt something out of drive noe bort fra, jage noe bort frahunt the slipper ( lek) forklaring: en slags barnelek hvor man sitter i ring og sender en tøffel rundt, bak ryggen til deltagerne, og en person i midten skal gjette hvor den erhunt the thimble ( lek) ta den ring og la den vandre -
36 immense
i'mens(very large or very great: an immense forest; immense amounts of money.) enorm, uhyre, veldig- immensitykjempestoradj. \/ɪˈmens\/1) enorm, veldig, uendelig, kolossal2) umåtelig, uoverskuelig, grenseløs3) ( hverdagslig) storartet, strålende, kjempebra -
37 labour
'leibə 1. noun1) (hard work: The building of the cathedral involved considerable labour over two centuries; People engaged in manual labour are often badly paid.) kroppsarbeid2) (workmen on a job: The firm is having difficulty hiring labour.) arbeidskraft3) ((in a pregnant woman etc) the process of childbirth: She was in labour for several hours before the baby was born.) fødselsveer4) (used (with capital) as a name for the Socialist party in the United Kingdom.) Arbeiderpartiet2. verb1) (to be employed to do hard and unskilled work: He spends the summer labouring on a building site.) arbeide tungt, slite2) (to move or work etc slowly or with difficulty: They laboured through the deep undergrowth in the jungle; the car engine labours a bit on steep hills.) kjempe seg fram, streve•- laboriously
- laboriousness
- labourer
- labour court
- labour dispute
- labour-savingsliteIsubst. \/ˈleɪbə\/ eller labor1) arbeid, kroppsarbeid2) bry, anstrengelse, møye3) ( medisin) rier, veer, fødsel (prosessen)hun har rier \/ fødselen er i gang4) ( økonomi) arbeid, arbeidskraft5) arbeiderne, arbeiderklassenexpend labour on\/upon bruke krefter påforced labour ( jus) tvangsarbeidinduce labour ( medisin) sette i gang fødselen, indusere fødselenlabour exchange arbeidsformidlinglabour legislation arbeidslovgivninglabour of Hercules ( også Herculean labour)herkulesarbeid, kjempearbeid, kjempebedriftlabour of love noe man gjør for moro skyld, for fornøyelsens skyldhun gjorde det for sin egen skyld \/ av ren interessegratisarbeidlabour relations forholdet mellom partene i arbeidslivetlabour supply arbeidstilgang, tilgang på arbeidskraftlabour unrest uro på arbeidsmarkedeton\/in the labour market på arbeidsmarkedetorganized labour fagorganiserte arbeidere, fagorganisert arbeidskraftskilled labour fagarbeidere, fagfolkthe fruits of one's labour se ➢ fruit, 1unskilleded labour ufaglært arbeidskraft, grovarbeidIIverb \/ˈleɪbə\/ eller labor1) arbeide, arbeide hardt2) anstrenge seg, streve, ha vanskelig for noe3) arbeide seg frem, kjempe seg frem, kjempe seg av sted4) utbrodere, gå i detalj, tvære ut, legge for stor vekt på5) ( sjøfart) stampe, hugge, gå tungt, rulle6) (spes. amer.) trøtte, kjede, tynge, bry7) (gammeldags, jordbruk) dyrke, bruke jorden, drive jordbruk, bearbeidelabour a point overdrive et poeng, understreke noe for sterkt, tvære ut en saklabour at jobbe medlabour for streve etter, streve forlabour the obvious utbrodere, gå i detaljerlabour to do something anstrenge seg for å gjøre noelabour under slite med, kjempe med, dras med, lide medlabour under a delusion sveve i en villfarelse, leve i en (feilaktig) tro -
38 marble
1) (a kind of hard, usually highly polished stone, cold to the touch: This table is made of marble; ( also adjective) a marble statue.) marmor2) (a small hard ball of glass used in children's games: The little boy rolled a marble along the ground.) klinkekule•- marbled- marblesmarmorIsubst. \/ˈmɑːbl\/1) marmor2) marmorfigur3) klinkekule, kule4) marmoreringmarbles klinkekulerone's marbles vettetvære smart, være skarpsindigrun away and play marbles! gå hjem og vogg!, gå og legg deg!IIverb \/ˈmɑːbl\/marmorereIIIadj. \/ˈmɑːbl\/1) marmor-2) ( overført) marmorhvit, marmorhard, kald som marmor3) marmorert -
39 may
mei(the fifth month of the year, the month following April.) mai- May Day- maypolekanIsubst. \/meɪ\/1) ( plante i slekten Crataegus) hagtorn2) ( også may bloom) hagtornblomst, hagtornblomsterIIsubst. \/meɪ\/( gammeldags eller poetisk) jomfru, møyIIIverb ( might - might) \/meɪ\/1) ( om mulighet) kunne, villekanskje han gjør det, kanskje ikkedet er mulig jeg kommer\/kanskje jeg kommerdet er mulig jeg tar feil\/jeg tar kanskje feil• it may be mentioned that...det kan nevnes at...• who may that be, I wonder?hvem kan det være, mon tro?• well, and who may you be?2) ( om tillatelse) (kunne) få lov• may I interrupt you?• may I come in?• yes, you mayja, det kan du• no, you may notnei, det kan du ikke• I may remark that...jeg kan kanskje nevne at... \/ jeg tillater meg å nevne at...• you may be sure that...du kan være sikker på at...3) ( uttrykker ønske) må, måtte• may he succeed!jeg håper det vil lykkes for ham\/jeg håper han lykkesuansett hva han måtte si\/uansett hva han kommer til å sibe that as it may det får være som det vil -
40 mine
I pronoun(something which belongs to me: Are these pencils yours or mine? He is a friend of mine (= one of my friends).) min, mitt, mineII 1. noun1) (a place (usually underground) from which metals, coal, salt etc are dug: a coalmine; My father worked in the mines.) gruve, bergverk2) (a type of bomb used underwater or placed just beneath the surface of the ground: The ship has been blown up by a mine.) (sjø-/land)mine2. verb1) (to dig (for metals etc) in a mine: Coal is mined near here.) utvinne, grave, bryte2) (to place explosive mines in: They've mined the mouth of the river.) minelegge3) (to blow up with mines: His ship was mined.) sprenge med miner•- miner- mining
- minefieldbergverk--------gruve--------minIsubst. \/maɪn\/1) gruve, bergverk2) ( overført) gullgruve, skattkammer, rik kilde3) ( gruvedrift) malm, malmforekomst4) ( militærvesen) mine, sjømine, landmine5) (militærvesen, historisk) forklaring: underjordisk passasje under murene til et beleiret fortlay mines legge ut miner, mineleggespring a mine sprenge en minespring a mine on somebody ( overført) overrumple noenIIverb \/maɪn\/1) (om malm, kull e.l.) bryte, utvinne• mine ore2) arbeide i en gruve, drive en gruve3) grave i jorden4) grave (underjordiske) ganger, grave tunneller, grave hull5) ( overført) undergrave, underminere6) ( militærvesen) minere, minelegge, legge ut miner7) minesprenge8) ( overført) grave frem, spa frem, lete oppIIIdeterm. \/maɪn\/1) min, mitt, mine2) (gammeldags eller poetisk, foranstilt før vokal eller før h, etterstilt etter substantiv) min, mitt, mineI and mine ( gammeldags) jeg og mineof mine som er min, (som) jeg har, som tilhører megen venn av meg \/ en av vennene mine• that son of mine drives me mad!the pleasure is all mine gleden er på min side
См. также в других словарях:
All the Lost Souls — Studio album by James Blunt Released 14 September 2007 … Wikipedia
All the Lost Souls — Álbum de James Blunt Publicación 18 de septiembre de 2007 Grabación Desde febrero de 2007 Género(s) Pop rock Folk rock … Wikipedia Español
All the Lost Souls — Studioalbum von James Blunt Veröffentlichung 2007 Label Custard Records … Deutsch Wikipedia
All's Lost by Lust — is a Jacobean tragedy by William Rowley. A tragedy of remarkable frankness and effectiveness, [Schelling, p. 139.] crude and fierce, [Gosse, p. 130.] it was written between 1618 and 1620.PublicationThe play was first published in 1633 (seven… … Wikipedia
All The Lost Souls — Album par James Blunt Sortie 17 septembre 2007 Durée 38:39 … Wikipédia en Français
All the lost souls — Album par James Blunt Sortie 17 septembre 2007 Durée 38:39 … Wikipédia en Français
All the Lost Souls — Album par James Blunt Sortie 17 septembre 2007 Durée 38:39 … Wikipédia en Français
Lost counties, cities, and towns of Virginia — Lost counties, cities and towns of Virginia are those which formerly existed in the English Colony of Virginia, or the Commonwealth of Virginia after it became a state.This article focuses on the some of the lost cities, counties, and towns (both … Wikipedia
Lost Property (book) — Lost Property (ISBN 9780670029433, 2005) is a book by Australian author James Moloney. Synopsis The book is about Josh Tambling who is well loved and cared for by his parents. Josh and his mates have formed a grunge metal band and dream of being… … Wikipedia
Lost Generation — Lost Ge|ne|ra|tion 〈[lɔ̣st dʒɛnərɛıʃən] f.; ; unz.〉 Gruppe junger US amerikanischer Schriftsteller der 1920er Jahre, deren Weltanschauung vom Erlebnis des 1. Weltkrieges geprägt wurde u. daher bes. durch Desillusionierung u. Skeptizismus… … Universal-Lexikon
Lost (TV series) — Not to be confused with Lost (2001 TV series). Lost Title screen Genre Action/Adventure, Mystery, Drama, Fantasy, Sci fi … Wikipedia