-
1 Arelate
Arelate, is, n., u. Arelās, ātis, f., Stadt im narbon. Gallien an der Rhone, röm. Kolonie, durch Veteranen der sechsten Legion angebaut, j. Arles, Form -ate, Mela 2, 5, 2 (2. § 75). Suet. Tib. 4, 1: Eumen. pan. Constant. Aug. 18. § 4 u. 6. Auson. ord. urb. nob. (XIX) 73. p. 100 Schenkl (wo Vok. duplex Arelate): Form -as, Caes. b. c. 1, 36, 4: 2, 5, 1. Auson. ep. 25, 81. p. 192 Schenkl. Prud. perist. 4, 35. Sidon. ep. 1, 11. Oros. 1. 2, 65 (Arelas civitas). – Nbf. Arelatus, Avien. or. marit. 679. – Dav. Arelatēnsis, e, von Arelate, arelatensisch, ager, Plin. 10, 116: concilium, Sulp. Sev. chron. 2, 39, 2. – Plur. subst., Arelatēnsēs, ium, m., die Einw. von Ar., die Arelatenser, Scaev. dig. 33, 2, 34 pr.
-
2 Arelate
Arelate, is, n., u. Arelās, ātis, f., Stadt im narbon. Gallien an der Rhone, röm. Kolonie, durch Veteranen der sechsten Legion angebaut, j. Arles, Form -ate, Mela 2, 5, 2 (2. § 75). Suet. Tib. 4, 1: Eumen. pan. Constant. Aug. 18. § 4 u. 6. Auson. ord. urb. nob. (XIX) 73. p. 100 Schenkl (wo Vok. duplex Arelate): Form -as, Caes. b. c. 1, 36, 4: 2, 5, 1. Auson. ep. 25, 81. p. 192 Schenkl. Prud. perist. 4, 35. Sidon. ep. 1, 11. Oros. 1. 2, 65 (Arelas civitas). – Nbf. Arelatus, Avien. or. marit. 679. – Dav. Arelatēnsis, e, von Arelate, arelatensisch, ager, Plin. 10, 116: concilium, Sulp. Sev. chron. 2, 39, 2. – Plur. subst., Arelatēnsēs, ium, m., die Einw. von Ar., die Arelatenser, Scaev. dig. 33, 2, 34 pr. -
3 Arelate
Ărĕlas, ātis ( Ărĕlātē, ēs, Suet. Tib. 4; Aus. Clar. Urb. 8), f., = Arelatai or Arelaton, a town in Southern Gaul, on the eastern branch of the Rhone, now Arles, Caes. B. C. 1, 36; cf. Mann. Gall. 96.—Hence, Ărĕlātensis, e, adj., Arelatian:ager,
Plin. 10, 42, 57, § 116; plur., Ărĕlāten-ses, ium, m., the inhabitants of Arelas, Dig. 32, 2, 34. -
4 årelate
-lot, -lattпускать кровь, вскрывать вены -
5 årelate
verb. bleed (f.eks.the doctor bled him of a large quantity of blood
) verb. (fig) bleed (white) (f.eks. ) -
6 Arelate
- es s f sg 1eArles (F) -
7 arelate
город в Южной Галлии, ныне Арль (1. 13. pr. D. 14, 3), Arelatensis, житель этого города;republ. Arelatensium (1. 34. pr. D. 33. 2).
Латинско-русский словарь к источникам римского права > arelate
-
8 Arelat
-
9 blood
1) (the red fluid pumped through the body by the heart: Blood poured from the wound in his side.) blod2) (descent or ancestors: He is of royal blood.) ætt, slekt, opphav•- bloody
- bloodcurdling
- blood donor
- blood group/type
- blood-poisoning
- blood pressure
- bloodshed
- bloodshot
- bloodstained
- bloodstream
- blood test
- bloodthirsty
- bloodthirstiness
- blood transfusion
- blood-vessel
- in cold bloodblodIsubst. \/blʌd\/1) ( også overført) blod2) ( biologi) sevje, blod, saftdruens blod\/saft3) ( om slektskap) blod, herkomst4) ( gammeldags) laps, snobbbad blood ondt blod, fiendskapbe out for somebody's blood tørste etter noens blod, være ute etter skalpen til noen, være ute etter å ta noenblood and iron jern og blod, blodig kamp og våpenmaktblood is thicker than water blod er tykkere enn vannblood sport blodig\/voldsom sport (som jakt, hanekamp e.l)blue blood blått blod, kongelig bloddraw blood tappe blod, årelate forårsake blødning, såre til blods ( overført) krenke dypt, såre dyptgive blood gi blod, være blodgiverhave blood on one's hands ha blod på hendene, få hendene besudlet med blod, være skyldig i blodsutgytelsein cold blood kaldblodig, med overlegg, med velberådd hulet blood årelate, tappe blodmake somebody's blood boil få noen til å se rødt, få noen til å koke av sinnenew blood eller young blood nytt blod, friskt blod, nye\/unge talenterone's own flesh and blood se ➢ flesh, 1pass blood ha blod i urinenrelated by blood slekt gjennom blodsbåndrun blood blø, dryppe av blodrun\/be in the blood ligge i blodet, ligge i slektensomebody's blood freezes\/runs cold blodet isner i årene på noen, det går kaldt nedover ryggen på noensomebody's blood is up\/boiling man koker\/freser av sinne\/opphisselsetaste blood ( hverdagslig) få smaken på noe• she was scared at first, but once she had tasted blood she wanted to do nothing elsehun var redd til å begynne med, men da hun fikk smaken på det, ville hun ikke gjøre annetyou can't get blood out of a stone hvor intet er, har keiseren tapt sin rettIIverb \/blʌd\/1) ( om hunder) gi smak på blod2) årelate3) ( hverdagslig) innvie, ta opp (som medlem) -
10 bleed
bli:dpast tense, past participle - bled; verb(to lose blood: Her nose was bleeding badly.) blø- bleedingårelate'Isubst. \/bliːd\/blødningII1) ( også overført) blø2) ( bokbinding) beskjære, beskjæres3) ( om tekst eller bilde) beskjæres for sterkt4) årelate, tappe for blod5) ( også overført) tappe fullstendig, suge ut, presse ut6) ( teknikk) lufte7) ( tekstil) farge av, smitte avbleed at the nose blø neseblodbleed somebody white loppe noen for alt de eierbleed to death forblømy heart bleeds when I see it hjertet mitt blør når jeg ser det -
11 Arĕlās
Arĕlās, ātis, f. (Arĕlātē, ēs, f.) Arles (ville). - (naves) quae factae erant Arelate, Caes. BC. 2, 5: (vaisseaux) qui avaient été construits à Arles. - Arĕlātensis, e: d'Arles. - Arelatenses, ium, m.: les habitants d'Arles. - voir hors site Arles. -
12 Arelas
Arelās, ātis f. и Arelāte, is n.Арелат, город в юго-вост. Галлии (ныне Arles) Cs etc. -
13 Aurelius
Aurēlius, a, um, Name eines röm. plebejischen Geschlechts (mit den Beinamen Cotta, Orestes, Scaurus), aus dem besonders zu nennen sind: C. Aurelius Cotta, den Cicero in den Büchern »vom Redner« als Redner u. in den Büchern »von der Natur der Götter« als Akademiker mitsprechend aufführt, oft bei Cic., s. Orelli Onomast. Tull. p. 89. – L. Aurelius Cotta, Bruder des vor., Prätor 70 v. Chr., s. unten no. b, α. – Adi. aurelisch, a) Aurelia via, von einem sonst unbekannten Aurelius erbaut u. zwar vetus et nova, Inscr.: erstere lief von der Porta Ianiculensis (j. Porta di St. Pancrazio) an der nördlichen Küste bis nach Pisa, später bis Arelate; letztere war ein kleiner Seitenweg, der von der Porta Aurelia (j. Castel S. Angelo) 4000 Schritte weit nach der ersteren führte. Von ersterer spricht Cic. Cat. 2, 6 u.a. – b) Aurelia lex, α) iudiciaria, vom Prätor L. Aurelius Cotta, daß die Gerichte von Senatoren, Rittern u. Tribuni aerarii gemeinschaftlich verwaltet werden sollten, Cic. Phil. 1, 20. – β) de ambitu, von unbekanntem Ursprung, Cic. ad Q. fr. 1, 3, 8. – c) Aurelium Forum, eine Stadt in Etrurien an der Aurelia via, in der Nähe des heutigen Dorfes Castellacio, Cic. Cat. 1, 24. – d) Aurelium tribunal ( auch Gradus Aurelii gen.), auf dem Forum, Cic.
-
14 leech
li:(a kind of blood-sucking worm.) igleigleIsubst. \/liːtʃ\/1) ( leddorm i klassen Hirudinea) igle2) ( overført) igle, blodsuger, snylter3) forklaring: instrument til bruk ved årelating4) ( gammeldags) legeIIsubst. \/liːtʃ\/( sjøfart) lik (på seil)IIIverb \/liːtʃ\/1) sette blodigler på, årelate med igler2) ( overført) snylte3) ( gammeldags) bote, kurereleech on\/off snylte på, utnytte -
15 let
I let present participle - letting; verb1) (to allow or permit: She refused to let her children go out in the rain; Let me see your drawing.) la, tillate2) (to cause to: I will let you know how much it costs.) la3) (used for giving orders or suggestions: If they will not work, let them starve; Let's (= let us) leave right away!) la•- let someone or something alone/be
- let alone/be
- let down
- let fall
- let go of
- let go
- let in
- out
- let in for
- let in on
- let off
- let up
- let well alone II let present participle - letting; verb(to give the use of (a house etc) in return for payment: He lets his house to visitors in the summer.) leie ut- to letgodkjenne--------innrømme--------la--------tillateIsubst. \/let\/utleie, leieperiode, leieobjektIIsubst. \/let\/1) ( gammeldags) hinder, hindring2) ( tennis e.l.) nettball (ved serve)without let or hindrance ( jus) uhindret, uten hindringIII1) ( også som hjelpeverb) la, tillate• won't you let me help you?hun ville gå på dans, men hun fikk ikke lov av faren• yes, let's!ja, det gjør vi!• let's go!• let's hope so!• just let him try!• let's not go to the cinema?• don't let me see you here again!• well, let him!2) slippe inn3) leie(s) ut• the flat lets for £50 a monthleiligheten leies ut for £50 i månedenbe let go måtte gåbe let in slippe(s) inn, bli sluppet innbe let into slippes inn i, bli sluppet inn ibe let out slippe(s) ut, slippe(s) løsbe let through slippe(s) gjennom, slippe(s) fremlet alone la være i fred, la være, ikke bry seg med, ikke bry seg om, ikke befatte seg medfor ikke å snakke om, og dessuten• he was too tired to walk, let alone run• there were seven people in the car, let alone a pile of luggage and three dogs( i nektende setninger) langt mindre• he can't look after himself, let alone otherslet be la være i fredlet blood ( gammeldags) årelatelet down slippe ned, fire, fire ned, senke, heise ned, dra ned ( håndarbeid) legge ned• will you let down this dress for me please?( overført) late i stikken, overgi, svike, svikte( luftfart) planere, senke seg, foreta en innflyvning ( om dekk) slippe luft ut av (om hår, også overført) slå utlet fall la falle, senke, slippe, miste si, la fallelet fly angripe (fysisk eller verbalt)let go la gå, la løpe, slippe, slippe fri, slippe taket• let me go!( om tanke) slå bortlet go of slippe• let go of her hand!let in slippe inn, åpne døren forfelle inn, legge inn, fuge inn (bil, om clutch) slippe (opp) ( hverdagslig) lure, narrelet into slippe inn i felle inn i, sy inn i mure inn i, sette inn iinnvie i, la få vite( hverdagslig) angripe, gi seg pålet it go at that! la gå!, la det være (som det er)!let it never be said that ingen skal kunne si atlet loose slippe, slippe løsgi fritt utløp for, utøselet off ( også overført) fyre av, brenne avslippe, slippe unna, la slippe unnaslippe ut (damp e.l.), slippe, slippe opp (en ballong e.l.) slippe av• please let me off at 12th Street!( hverdagslig) fise, fjerte, slippe en leie utlet off steam ( hverdagslig) avreagerelet on ( hverdagslig) sladre, røpelate som, late som om, spillela seg merke med, innrømme, være vedlet one ( hverdagslig) slippe en fjertlet oneself go slippe seg løs, la seg rive med, bli entusiastiskslurve med utseendet sitt, ikke stelle seglet oneself in låse seg inn, gå innlet oneself in for something innlate seg på noe, rote seg bort i noe, gi seg inn på noelet out slippe ut, slippe løs, løslate ( håndarbeid) legge ut ( sjøfart) stikke ut (rev) avsløre, forråde, få seg til å si, plapre ut med( hverdagslig) renvaske, fri for mistanke leie ut ( hverdagslig) slå, lange ut etter, gå løs på, sparke, skjelle ut(amer.) slutte, holde opp• when does the university let out?utstøte, gi fra seglet slip slippe gå glipp av, mistela lekke ut, la fallelet slip the dogs of war (poetisk, overført) slippe krigen løslet somebody by la noen slippe forbilet somebody down gently ( hverdagslig) ikke ta i for hardt overfor noenlet somebody in for something dra noen inn i noelet somebody in on something ( hverdagslig) innvie noen i noelet somebody off easy la noen slippe billig unnalet somebody out of sight slippe noen ut av synelet something be equal to something ( geometri) la noe være lik noe, anta\/si at noe er lik noelet something go gi slipp på noe, slå noe ut av hodet, ikke tenke på noelet there be light! ( bibelsk) bli lys!let through slippe gjennom, slippe fremlet up avta, dabbe av, minske, slutte, holde opp, stanse, stoppe• will the rain never let up?let up on ta litt lettere på, behandle mildere, ikke presse så hardt på med, ta det rolig medlet well alone! det er bra som det er!, la det være som det er!, ikke vekk en sovende bjørn!to let ( om hus eller værelse) til leie -
16 phlebotomize
verb \/flɪˈbɒtəmaɪz\/, \/fleˈbɒtəmaɪz\/( medisin) åpne en åre, årelate -
17 Aurelius
Aurēlius, a, um, Name eines röm. plebejischen Geschlechts (mit den Beinamen Cotta, Orestes, Scaurus), aus dem besonders zu nennen sind: C. Aurelius Cotta, den Cicero in den Büchern »vom Redner« als Redner u. in den Büchern »von der Natur der Götter« als Akademiker mitsprechend aufführt, oft bei Cic., s. Orelli Onomast. Tull. p. 89. – L. Aurelius Cotta, Bruder des vor., Prätor 70 v. Chr., s. unten no. b, α. – Adi. aurelisch, a) Aurelia via, von einem sonst unbekannten Aurelius erbaut u. zwar vetus et nova, Inscr.: erstere lief von der Porta Ianiculensis (j. Porta di St. Pancrazio) an der nördlichen Küste bis nach Pisa, später bis Arelate; letztere war ein kleiner Seitenweg, der von der Porta Aurelia (j. Castel S. Angelo) 4000 Schritte weit nach der ersteren führte. Von ersterer spricht Cic. Cat. 2, 6 u.a. – b) Aurelia lex, α) iudiciaria, vom Prätor L. Aurelius Cotta, daß die Gerichte von Senatoren, Rittern u. Tribuni aerarii gemeinschaftlich verwaltet werden sollten, Cic. Phil. 1, 20. – β) de ambitu, von unbekanntem Ursprung, Cic. ad Q. fr. 1, 3, 8. – c) Aurelium Forum, eine Stadt in Etrurien an der Aurelia via, in der Nähe des heutigen Dorfes Castellacio, Cic. Cat. 1, 24. – d) Aurelium tribunal ( auch Gradus Aurelii gen.), auf dem Forum, Cic.Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > Aurelius
-
18 Arelas
Ărĕlas, ātis ( Ărĕlātē, ēs, Suet. Tib. 4; Aus. Clar. Urb. 8), f., = Arelatai or Arelaton, a town in Southern Gaul, on the eastern branch of the Rhone, now Arles, Caes. B. C. 1, 36; cf. Mann. Gall. 96.—Hence, Ărĕlātensis, e, adj., Arelatian:ager,
Plin. 10, 42, 57, § 116; plur., Ărĕlāten-ses, ium, m., the inhabitants of Arelas, Dig. 32, 2, 34. -
19 Arelatenses
Ărĕlas, ātis ( Ărĕlātē, ēs, Suet. Tib. 4; Aus. Clar. Urb. 8), f., = Arelatai or Arelaton, a town in Southern Gaul, on the eastern branch of the Rhone, now Arles, Caes. B. C. 1, 36; cf. Mann. Gall. 96.—Hence, Ărĕlātensis, e, adj., Arelatian:ager,
Plin. 10, 42, 57, § 116; plur., Ărĕlāten-ses, ium, m., the inhabitants of Arelas, Dig. 32, 2, 34. -
20 Arelatensis
Ărĕlas, ātis ( Ărĕlātē, ēs, Suet. Tib. 4; Aus. Clar. Urb. 8), f., = Arelatai or Arelaton, a town in Southern Gaul, on the eastern branch of the Rhone, now Arles, Caes. B. C. 1, 36; cf. Mann. Gall. 96.—Hence, Ărĕlātensis, e, adj., Arelatian:ager,
Plin. 10, 42, 57, § 116; plur., Ărĕlāten-ses, ium, m., the inhabitants of Arelas, Dig. 32, 2, 34.
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Arelāte — (Arĕlas, Arelātum, a. Geogr.), alter Name der Stadt Arles, s.d.; die hier gehaltenen Concilien, Arelatische Concilien, s. u. Arles. Da Boso A. zur Hauptstadt des 879 von ihm gestifteten Cisjuranisch Burgundischen Reichs machte, so hieß dieses… … Pierer's Universal-Lexikon
Arelate — Amphitheater Die Gallia Narbonensis … Deutsch Wikipedia
Arelate — Histoire d Arles à l époque romaine Carte de la Gaule en 58 av. J. C. : les peuples de la Narbonnaise En récompense de son soutien à Jules César contre Marseille en 49 av. J. C., Arles (ou Arelate, selon le toponyme de l époque), devient une … Wikipédia en Français
Arelate — Sp Arelãtas Ap Arelate lotyniškai L ist. valst. PR Prancūzijoje … Pasaulio vietovardžiai. Internetinė duomenų bazė
Arelate — geographical name see Arles 2 … New Collegiate Dictionary
Arelate — stor. Arles … Sinonimi e Contrari. Terza edizione
Арелата — (Arelate) древнеримская колония в Норике (см. Пехларн) … Энциклопедический словарь Ф.А. Брокгауза и И.А. Ефрона
Arles — Arelate stor … Sinonimi e Contrari. Terza edizione
Majorian — Emperor of the Western Roman Empire Coin of Emperor Majorian Reign April 1, 457 – August 2, 461 … Wikipedia
Histoire D'Arles À L'époque Romaine — Carte de la Gaule en 58 av. J. C. : les peuples de la Narbonnaise En récompense de son soutien à Jules César contre Marseille en 49 av. J. C., Arles (ou Arelate, selon le toponyme de l époque), devient une colonie romaine. La fortune… … Wikipédia en Français
Histoire d'Arles a l'epoque romaine — Histoire d Arles à l époque romaine Carte de la Gaule en 58 av. J. C. : les peuples de la Narbonnaise En récompense de son soutien à Jules César contre Marseille en 49 av. J. C., Arles (ou Arelate, selon le toponyme de l époque), devient une … Wikipédia en Français