-
21 inflated
oppblåstadj. \/ɪnˈfleɪtɪd\/1) oppblåst, oppumpet2) ( overført) opblåst, overdrevet, innbilsk, selvgod3) svulstig, bombastisk4) ( økonomi) inflatert, inflasjons-, forklaring: økt på grunn av inflasjoninflated prices se ➢ price, 1 -
22 inkhorn
Isubst. \/ˈɪŋkhɔːn\/( gammeldags) blekkhusIIadj. \/ˈɪŋkhɔːn\/( gammeldags) pedantisk, lærd, høyttravende -
23 institute
'institju:t 1. noun(a society or organization, or the building it uses: There is a lecture at the Philosophical Institute tonight.) institutt2. verb(to start or establish: When was the Red Cross instituted?) opprette, innstifte, foranstalte- institutionalinstitutt--------opprette--------stifteIsubst. \/ˈɪnstɪtjuːt\/1) institutt, institusjon2) høyskole3) samfunn, stiftelse4) grunnsetning, grunnprinsipp5) regel, bestemmelse, forordning, lovinstitutes (spes. jus) elementær lærebokIIverb \/ˈɪnstɪtjuːt\/1) opprette, iverksette, grunne, stifte, innstifte2) innføre3) sette i gang (med), begynne, innlede, foranstalte, foreta, anlegge4) ( spesielt kirkelig) innsette (i embete), innvie -
24 lens
lenz1) (a piece of glass etc curved on one or both sides and used in spectacles, microscopes, cameras etc: I need new lenses in my spectacles; The camera lens is dirty.) linse, objektiv2) (a similar part of the eye: The disease has affected the lens of his left eye.) linselinsesubst. \/lenz\/1) ( fysikk eller anatomi) linse2) ( fotografering) linse, objektiv3) ( også contact lens) kontaktlinse, linse -
25 line
I 1. noun1) ((a piece of) thread, cord, rope etc: She hung the washing on the line; a fishing-rod and line.) snor, line, ledning2) (a long, narrow mark, streak or stripe: She drew straight lines across the page; a dotted/wavy line.) strek, linje3) (outline or shape especially relating to length or direction: The ship had very graceful lines; A dancer uses a mirror to improve his line.) linje4) (a groove on the skin; a wrinkle.) rynke5) (a row or group of objects or persons arranged side by side or one behind the other: The children stood in a line; a line of trees.) kø, rekke, rad6) (a short letter: I'll drop him a line.) et par linjer/ord7) (a series or group of persons which come one after the other especially in the same family: a line of kings.) rekke, slekt, ætt8) (a track or direction: He pointed out the line of the new road; a new line of research.) rute, retning9) (the railway or a single track of the railway: Passengers must cross the line by the bridge only.) jernbanespor10) (a continuous system (especially of pipes, electrical or telephone cables etc) connecting one place with another: a pipeline; a line of communication; All (telephone) lines are engaged.) kommunikasjonslinje; ledning11) (a row of written or printed words: The letter contained only three lines; a poem of sixteen lines.) linje12) (a regular service of ships, aircraft etc: a shipping line.) rute13) (a group or class (of goods for sale) or a field of activity, interest etc: This has been a very popular new line; Computers are not really my line.) vareslag, bransje14) (an arrangement of troops, especially when ready to fight: fighting in the front line.) (front)linje2. verb1) (to form lines along: Crowds lined the pavement to see the Queen.) stille opp på rekke, bringe på linje2) (to mark with lines.) merke med linjer•- lineage- linear- lined- liner- lines- linesman
- hard lines!
- in line for
- in
- out of line with
- line up
- read between the lines II verb1) (to cover on the inside: She lined the box with newspaper.) fôre2) (to put a lining in: She lined the dress with silk.) fôre•- lined- liner- liningarbeid--------fold--------fure--------jobb--------kabel--------kante--------linje--------låt--------melodi--------rynke--------strek--------yrkeIsubst. \/laɪn\/1) linje, strek2) linje (i hånden e.l.), rynke, fure3) kontur, omriss, ytterlinje, linje4) grense5) ( samferdsel) linje, rute6) ( jernbane) linje, bane, spor7) rad, linje, rekke, fil, kø (spesielt amer.)8) line, tynt tau, snor, snøre9) line, fiskesnøre10) klessnor11) ( elektronikk eller telekommunikasjon) ledning, kabel, tråd, linje12) (TV) linje13) ( militærvesen eller sjøfart) linje17) slektsgren, linje, ledd, ætt, familie18) ( også overført) retning, kurs, linje, vei, metode, handlemåte, holdning19) fag, bransje, virksomhetsområde• what line is she in?være bankmann \/ være bankansatt20) felt, områdedet er mer innenfor mitt område \/ det interesserer meg mer22) ( britisk mål) linje (2,12 mm)adopt another line slå inn på en annen linjeall along the line ( overført) over hele linjenalong the line ( overført) på veienbring somebody into line ( overført) få noen til å tilpasse segbring something into line with bringe noe i overensstemmelse medby rule and line se ➢ rule, 1come into line tilpasse segdown the line på noens sidedraw a line trekke en grensedraw the line (at) ( overført) sette grensen (ved), si stopp (ved), si fra (ved)draw up into line stille opp på rekkedrop someone a line ( hverdagslig) skrive til noenfall into line (with) ( hverdagslig) følge, akseptere, tilpasse segflowing lines myke og elegante linjerfluff one's lines ( teaterfag) si feil replikk, glemme replikken, snuble i replikkenget a line on ( hverdagslig) få rede på, få nyss omget off the line ( jernbane) spore avgive me a line, please! ( telekommunikasjon) kan jeg få en linje?give somebody a line on something ( hverdagslig) gi noen tips om noe, informere noen om noehard line hard linjehard lines uflaks• it is hard lines to...det er bittert at...det er synd på ham \/ det er harde bud for hamhold the line against\/on holde stand mot, stanse, bremse, holde tilbakehold the line, please! ( telekommunikasjon) et øyeblikk!in a line i linje, i rett linje i køin a line with i linje medin line for for turin line with helt på linje medin that line ( overført) i den retningenin the line of duty mens man arbeiderkeep (to) one's own line gå sin egen vei, handle selvstendigknow where to draw the line ( overført) vite hvor grensen går, vite hvor langt man kan gålay it on the line snakke i klarspråk sette noe på spill legge pengene på bordetline abreast ( sjøfart) frontlinje, skytterlinjeline ahead ( sjøfart) frontlinje, skytterlinjeline engaged ( telekommunikasjon) opptattline of fire ( også overført) skuddlinjeline of incidence ( fysikk) innfallslinjeline of play ( golf) spillelinje, puttelinjeline of put ( golf) puttelinje(skolevesen, om elevstraff) setninger, linjer replikk, replikker, rolleskuespilleren hadde glemt replikkene sine ( også marriage lines) vielsesattest ansiktstrekk (amer.) tøyleron a line (with) i linje (med), i rett linje (med)on sound lines etter sunne prinsipperon the line ( om telefon) på tråden• are you still on the line?( overført) i øyehøyde i alvorlig fare, med stor risikoon the lines laid down by ( overført) etter de linjer som er trukket opp avout of line ( hverdagslig) noe upassendepay on the line betale kontantread between the lines lese mellom linjeneship of the line se ➢ ship, 1shoot a line ( slang) skryte, prøve å imponerestep into line tilpasse seg, føye seg etter andrestep\/get out of line falle ut av mønsteret, avvike gjøre noe upassendestrike out a line for oneself eller strike out a path for oneself gå sine egne veier, stake ut sin egen kurstake a high line sikte høyt opptre bestemttake a line innta en holdning, ta et standpunkttake a strong\/firm\/hard line opptre bestemt, sette hardt mot hardttake one's own line gå sin egen vei, handle selvstendigunstopped lines ( litteraturvitenskap) enjambementIIverb \/laɪn\/1) trekke linjer, trekke en linje på, linjere2) tegne konturene av, skissere3) stå i oppstilling langs, stå oppstilt langs, kante4) gjøre rynkete, fure (pannen e.l.)5) stille innline in fylle iline off merke av, markereline out linjere opp, skissere oppline through stryke overline up ordne i linje, stille opp i rekke, stille seg i kø, møte opp ( militærvesen) stille opp (på linje) ordne stille seg solidarisk risse oppIIIverb \/laɪn\/1) fore, kle innvendig, bekle, dekke2) ( hverdagslig) fylle, stappe fullline one's pocket berike seg, sko segline one's pocket at somebody's expense sko seg på andres bekostning -
26 low-octane
-
27 non-union
adj. \/ˌnɒnˈjuːnjən\/uorganisert -
28 parachutist
noun (a person who uses a parachute.) fallskjermhopper/-soldatsubst. \/ˈpærəʃuːtɪst\/fallskjermhopper, fallskjermjeger, fallskjermsoldat -
29 ploy
ploi1) (a plan; a manoeuvre: She uses various ploys for getting her own way.) strategi, knep2) (a piece of business; a little task: The children were off on some ploy of their own.) ærend, oppgaveknepIsubst. \/plɔɪ\/triks, knepIIsubst. \/plɔɪ\/ ( spesielt britisk)1) hobby2) tidsfordrivIIIverb \/plɔɪ\/(gammeldags, militærvesen, om tropper) forflytning fra rekke til kolonne -
30 process
'prəuses, ]( American) 'pro- 1. noun1) (a method or way of manufacturing things: We are using a new process to make glass.) metode, framgangsmåte, prosess2) (a series of events that produce change or development: The process of growing up can be difficult for a child; the digestive processes.) prosess3) (a course of action undertaken: Carrying him down the mountain was a slow process.) prosess, sak2. verb(to deal with (something) by the appropriate process: Have your photographs been processed?; The information is being processed by computer.) behandle, bearbeide; framkalle- in the process ofbehandle--------prosedyre--------prosess--------sakIsubst. \/ˈprəʊses\/, vanlig i amerikansk: \/ˈprɒsses\/1) prosess, gang, forløp2) ( kjemi) prosess3) ( spesielt teknikk) metode, fremgangsmåte4) prosess, utvikling5) prosedyre, fremgangsmåte6) ( jus) prosess, rettergang, rettsforfølgelse, sak7) ( jus) stevning8) (spesielt anatomi, zoologi og biologi) utvekst, fremspring, tapp, tagg9) ( boktrykking) reproduksjonbe in the process foregå, gå for seg, være i gangin process of i gang med å, i ferd med å, på vei til åin process of time med tiden, i tidens løpin the process samtidig, i prosessen, underveisIIverb \/ˈprəʊses\/, vanlig i amerikansk: \/ˈprɒsses\/1) ( teknikk e.l.) behandle, foredle, bearbeide2) preparere3) ( EDB) (data)behandle4) undersøke, analysere5) ( boktrykking) reprodusere6) ( fotografering) fremkalle og kopiere7) (rutine)behandle8) ( jus) reise eller anlegge sak mot, stevne9) utvinneIIIverb \/prəˈses\/( hverdagslig) gå i prosesjon -
31 severe
sə'viə1) ((of something unpleasant) serious; extreme: severe shortages of food; a severe illness; Our team suffered a severe defeat.) alvorlig, hard, voldsom2) (strict or harsh: a severe mother; severe criticism.) streng, hard3) ((of style in dress etc) very plain: a severe hairstyle.) enkel, streng•- severely- severityalvorlig--------strengadj. \/sɪˈvɪə\/1) ( om person) streng2) hard, skarp, streng3) ( om klima e.l.) streng, hard, barsk4) ( om sykdom e.l.) kraftig, alvorlig, voldsom5) ( om stil e.l.) streng, stram, enkelbe severe on someboody eller be severe with someboody være streng mot noen, være hard mot noen -
32 share
ʃeə 1. noun1) (one of the parts of something that is divided among several people etc: We all had a share of the cake; We each paid our share of the bill.) (an)del, part2) (the part played by a person in something done etc by several people etc: I had no share in the decision.) del, rolle3) (a fixed sum of money invested in a business company by a shareholder.) aksje, andel2. verb1) ((usually with among, between, with) to divide among a number of people: We shared the money between us.) dele2) (to have, use etc (something that another person has or uses); to allow someone to use (something one has or owns): The students share a sitting-room; The little boy hated sharing his toys.) dele, være felles3) ((sometimes with in) to have a share of with someone else: He wouldn't let her share the cost of the taxi.) dele, ta del i•- share and share alikeaksje--------partIsubst. \/ʃeə\/1) andel, del, lodd, part, porsjon• it needs a good share of impudence to...det behøves en god porsjon frekkhet for å...2) aksje, andelbare share aksje lydende på ihendehaverdo one's share gjøre sitt, trekke sin del av lassetfall to somebody's share falle i noens lodd bli noen til delget one's share få sin delgo shares dele likt, dele på utgiftene, spleise gjøre noe på lotthave a share in være medansvarlig i, gjøre et bidrag til få del ihold shares ha aksjerthe lion's share brorpartenregistered share aksje lydende på navntake an active share in delta aktivt iIIsubst. \/ʃeə\/plogskjærIIIverb \/ʃeə\/1) dele, ta del i, være delaktig i, ha felles2) dele, porsjonereshare and share alike dele broderlig, dele rettferdigshare in dele -
33 straw
stro:1) (( also adjective) (of) the cut stalks of corn etc, having many uses, eg as bedding for cattle etc, making mats and other goods etc: The cows need fresh straw; a straw hat.) strå, halm2) (a single stalk of corn: There's a straw in your hair; Their offer isn't worth a straw!) halmstrå3) (a paper or plastic tube through which to suck a drink into the mouth: He was sipping orange juice through a straw.) sugerør•belg--------halm--------stråIsubst. \/strɔː\/1) (halm)strå, siv2) halm3) sivgult4) ( til drikk) sugerørcatch\/clutch\/grasp at a straw ( overført) gripe etter et halmstrå, klynge seg til et halmstrånot care a straw eller not care two straws være revnende likegyldig, ikke bry seg det spor omdraw straws trekke lodd (med lange og korte strå)draw the short straw trekke det korteste strået, trekke det dårligste loddetman of straw stråmann fingert motstander argument som det er lett å tilbakevisenot a straw ikke det grannnot worth a straw ikke verdt det granna straw in the wind en liten pekepinn, et hint, et vinkthe last straw eller the straw that broke the camel's back dråpen som fikk begeret til å flyte overIIadj. \/strɔː\/1) halm-, strå-2) halmfarget, halmgul, sivgul3) (spesielt amer.) verdiløs, betydningsløs4) (spesielt amer.) fingert, skinn-, proforma- -
34 transistor
træn'sistə1) (a small electronic device that controls the flow of an electric current.) transistor2) ((also transistor radio) a portable radio that uses these: She took her transistor everywhere with her.) transistorradio, reiseradiosubst. \/trænˈzɪstə\/, \/trɑːnˈzɪstə\/, \/trænˈsɪstə\/1) transistor2) ( også transistor radio) transistor(radio)3) transistor- -
35 user
-
36 wash
woʃ 1. verb1) (to clean (a thing or person, especially oneself) with (soap and) water or other liquid: How often do you wash your hair?; You wash (the dishes) and I'll dry; We can wash in the stream.) vaske (seg)2) (to be able to be washed without being damaged: This fabric doesn't wash very well.) tåle vask, holde seg i vask3) (to flow (against, over etc): The waves washed (against) the ship.) skvulpe, skylle mot/over4) (to sweep (away etc) by means of water: The floods have washed away hundreds of houses.) skylle bort, hule ut2. noun1) (an act of washing: He's just gone to have a wash.) vask, stell2) (things to be washed or being washed: Your sweater is in the wash.) vask(etøy)3) (the flowing or lapping (of waves etc): the wash of waves against the rocks.) skvulp(ing), brus, bølgeslag4) (a liquid with which something is washed: a mouthwash.) -vann5) (a thin coat (of water-colour paint etc), especially in a painting: The background of the picture was a pale blue wash.) tynt lag, lavering6) (the waves caused by a moving boat etc: The rowing-boat was tossing about in the wash from the ship's propellers.) sjø, bølger•- washable- washer
- washing
- washed-out
- washerwoman
- washerman
- washcloth
- wash-basin
- washing-machine
- washing-powder
- washing-up
- washout
- washroom
- wash upvask--------vaskeIsubst. \/wɒʃ\/1) vask, vasking2) vask, vasketøy, skittentøy3) ( hverdagslig) vaskeri• did you send it to the wash?4) dønning, bølgeskvulp, bølgeslag, kjølvannsbølge5) (legemidler e.l) lotion, -vann• do you have a mouthwash?6) skyller, grisemat7) (hverdagslig, om drikke e.l.) skvip, søl8) (hverdagslig, overført) sludder, vrøvl9) ( geologi) vannerosjon, utvasking13) (amer.) tørt elveleie14) ( gruvedrift) malm16) ( metallurgi) plett, belegg, forgylling, forsølving, fornikling18) (murerfag, kjemi) slemming19) (børs, slang) fiktiv transaksjonin the wash til vask, på vaskIIverb \/wɒʃ\/1) vaske, skylle, bade2) vaske seg, skylle av seg3) vaske tøy4) ( om tøy e.l.) tåle vask, være vaskeekte5) ( om vann e.l.) skylle, strømme, fosse6) ( om vann e.l.) skylles, kastes, spyles7) ( om bølger e.l.) skylle mot, slå opp over, skylle inn over8) ( hverdagslig) duge, holde, stå sin prøve9) ( kjemi) vaske ut11) fukte, bløte, gjøre våt12) (kjemi, murerfag) vaske (ut), slemme14) (murerfag, maling) hvitte, kalke15) ( metallurgi) plettere, belegge, forgylle, forsølve, fornikle16) (børs, slang) foreta fiktivt kjøp og salgget washed vaske segwash ashore skylle i land, kaste i land, skylle opp på stranden skylles i land, kastes i land, skylles opp på strandenwash away vaske bort, spyle bort, skylle bort( overført) utslette, stryke utwash down vaske grundig, vaske nedskylle nedwash from renvaske frawash off vaske bort, vaske avgå bort i vask, mulig å vaske bort skylle bort, spyles bortwash one's dirty linen in public ( overført) foreta en offentlig skittentøyvaskwash one's hands vaske hendene ( forskjønnende) gå på toalettetwash one's hands of ( overført) toe sine hender, si fra seg ansvaret for, ikke ville ha noe mer å gjøre medwash out skylle ut, skylle bortregne bort( overført) glemme, utelukke• wash out the idea of going to the moon!( overført) sette en strek over, gi oppwash over skylle over, strømme over (murerfag, maling) kalke, hvitteIIIverb \/wɒʃ\/se ➢ separate, 3 -
37 wing
wiŋ1) (one of the arm-like limbs of a bird or bat, which it usually uses in flying, or one of the similar limbs of an insect: The eagle spread his wings and flew away; The bird cannot fly as it has an injured wing; These butterflies have red and brown wings.) vinge2) (a similar structure jutting out from the side of an aeroplane: the wings of a jet.) vinge3) (a section built out to the side of a (usually large) house: the west wing of the hospital.) fløy, ving4) (any of the corner sections of a motor vehicle: The rear left wing of the car was damaged.) skjerm5) (a section of a political party or of politics in general: the Left/Right wing.) fløy, fraksjon6) (one side of a football etc field: He made a great run down the left wing.) ving7) (in rugby and hockey, a player who plays mainly down one side of the field.) vingspiller8) (in the air force, a group of three squadrons of aircraft.) ving•- winged- - winged
- winger
- wingless
- wings
- wing commander
- wingspan
- on the wing
- take under one's wingfløy--------skjerm--------tilbyggIsubst. \/wɪŋ\/1) vinge2) (amer., hverdagslig) arm3) ( luftfart) bæreplan, vinge4) ( bil) skjerm5) ( på bygning) fløy, ving6) ( anatomi) øreflipp, nesevinge7) ( politikk) fløy, ving, fraksjon8) ( om krage) flipp9) ( på lenestol) ørelapp11) ( militærvesen) ving, flanke, fløy14) flukt, avskjedbe sprouting wings begynne å bli voksen (om barn like før tenårene eller i tenårene)clip someone's wings ( overført) stekke noens vinger, vingestekke noenhave something (waiting) in the wings ( hverdagslig) ha noe i bakhåndimp the wings forklaring: forsterke vingene på en jaktfalk (med nye fjær)in the wings klar til handlinglend somebody wings gi noen vinger, sette fart på noenon a wing and a prayer på lykke og frommeon the wing i flukten( overført) på farten, klar til å draon the wing gathering eller on the wing in search of på jakt etteron the wings of song på sangens vingeron the wings of the wind med vindens hastigheton wings med lette steg, lykkeligrise on the wing fly sin veispread\/stretch\/try one's wings ( overført) få luft under vingene, prøve seg på noe nyttunder someone's wings ( overført) under noens beskyttende vingerwaiting in the wings som venter i kulissene ( overført) være beredtIIverb \/wɪŋ\/1) fly2) ( poetisk) fly (gjennom\/bort), sveve (gjennom)3) ( poetisk) føre (bort) gjennom luften4) skyte i vingen• one of the birds was winged, the others killeden av fuglene var skutt i vingen, de andre var drept5) ( om fly) skyte ned6) ( om bygning) forsyne med fløyer7) ( litterært) utstyre med vinger, gi vingerwing it improviserewing somebody såre noen (i armen eller skulderen) -
38 the binary system
(the system of writing and calculating with numbers which uses only two digits (0 and 1) and has 2 as a base (101 = 1 four, 0 twos, 1 unit = 5).) binær; totallsystemet
Страницы
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Uses — (Geogr.), so v.w. Uzes … Pierer's Universal-Lexikon
USES — United States Employment Service Short Dictionary of (mostly American) Legal Terms and Abbreviations … Law dictionary
ušės — sf. pl. KŽ = ušios … Dictionary of the Lithuanian Language
uses — USES, ville episcopale, Vtica. Inde Vticensis episcopatus. Il est en l Archevesché de Narbonne … Thresor de la langue françoyse
USES — abbrev. United States Employment Service … English World dictionary
uses — See use; Statute of Uses … Ballentine's law dictionary
Uses and gratifications — Uses and gratifications, is not a single approach but a body of approaches developed out of empirical studies beginning in the mid 20th century. It is one of many audience theories recognised in the media.The basic theme of uses and… … Wikipedia
Uses and gratifications approach — [ juːsɪz ənd grætɪfɪ keɪʃnz ə prəʊtʃ, englisch] der, , Nutzen und Belohnungs|ansatz, Nutzen|ansatz, in Kommunikationswissenschaften und Publizistik ein Erklärungsmodell, welches davon ausgeht, dass der Mediennutzer (Rezipient) diejenigen… … Universal-Lexikon
Uses-and-Gratifications-Ansatz — Der Nutzen und Belohnungsansatz (auch Uses and Gratifications Approach, Uses and Gratifications Ansatz oder Theorie der selektiven Zuwendung) ist ein Modell der Mediennutzungsforschung und widerspricht dem Wirkungsansatz des älteren Stimulus… … Deutsch Wikipedia
Uses and Gratifications — Der Nutzen und Belohnungsansatz (auch Uses and Gratifications Approach, Uses and Gratifications Ansatz oder Theorie der selektiven Zuwendung) ist ein Modell der Mediennutzungsforschung und widerspricht dem Wirkungsansatz des älteren Stimulus… … Deutsch Wikipedia
Uses and Gratifications Approach — Der Nutzen und Belohnungsansatz (auch Uses and Gratifications Approach, Uses and Gratifications Ansatz oder Theorie der selektiven Zuwendung) ist ein Modell der Mediennutzungsforschung und widerspricht dem Wirkungsansatz des älteren Stimulus… … Deutsch Wikipedia
