-
1 squeeze
skwi:z 1. verb1) (to press (something) together or from all sides tightly: He squeezed her hand affectionately; He squeezed the clay into a ball.) klemme, trykke2) (to force (eg oneself) eg into or through a narrow space: The dog squeezed himself / his body into the hole; We were all squeezed into the back seat of the car.) presse/knipe seg gjennom3) (to force something, eg liquid, out of something by pressing: She squeezed the oranges (into a jug); We might be able to squeeze some more money/information out of him.) presse, klemme2. noun1) (an act of squeezing: He gave his sister an affectionate squeeze.) klem, trykk2) (a condition of being squeezed: We all got into the car, but it was a squeeze.) trengsel, tettpakket menneskemengde3) (a few drops produced by squeezing.) noen dråper4) (a time of financial restriction: an economic squeeze.) inn-/tilstramming•- squeezer- squeeze upklemme--------trykkeIsubst. \/skwiːz\/1) trykk, press2) håndtrykk3) trengsel, tett folkemengde4) ( om mengde) dråpe, skvett5) press, påtrykk, utpressing6) ( økonomi) tilstramming, mangel, stor etterspørsel7) ( hverdagslig) klem, omfavnelse8) ( teknikk) avtrykk9) ( bridge) skvis, forklaring: det å tvinge motspiller til å kaste kort som ville gitt stikkcredit squeeze kredittilstramminghousing squeeze boligmangelput the squeeze on ( hverdagslig) legge press på, øke presset påa squeeze of the hand et håndtrykka tight squeeze en vanskelig situasjonIIverb \/skwiːz\/1) presse, klemme2) trykke (hardt)3) presse, kile, trenge, klemme, gjøre plass til4) (overført, om person e.l.) presse, legge press på, plage, true5) ( hverdagslig) klemme, omfavne6) ( teknikk) ta et avtrykk av (mynt e.l.)7) ( kortspill) skvise, forklaring: tvinge motspilleren til å kaste kort som ville gitt stikk8) trenge seg frem, presse seg frem, bane seg vei, smette9) la seg klemme sammensqueeze into a ball presse sammen til en ballsqueeze one's way through presse seg frem (gjennom)så vidt klare seg, klare seg med nød og neppesqueeze out klemme vannet ut avpresse fremklemme ut, presse utsqueeze somebody in sette av tid til noen, finne en ledig time tilsqueeze something out of someone presse noen for noesqueeze together klemme sammen, presse sammen -
2 wear
weə 1. past tense - wore; verb1) (to be dressed in or carry on (a part of) the body: She wore a white dress; Does she usually wear spectacles?)2) (to arrange (one's hair) in a particular way: She wears her hair in a pony-tail.)3) (to have or show (a particular expression): She wore an angry expression.)4) (to (cause to) become thinner etc because of use, rubbing etc: This carpet has worn in several places; This sweater is wearing thin at the elbows.)5) (to make (a bare patch, a hole etc) by rubbing, use etc: I've worn a hole in the elbow of my jacket.)6) (to stand up to use: This material doesn't wear very well.)2. noun1) (use as clothes etc: I use this suit for everyday wear; Those shoes won't stand much wear.) klær, tøy2) (articles for use as clothes: casual wear; sportswear; leisure wear.) -klær, -tøy3) ((sometimes wear and tear) damage due to use: The hall carpet is showing signs of wear.) slitasje4) (ability to withstand use: There's plenty of wear left in it yet.) slitestyrke; noe å slite på•- wearable- wearer
- wearing
- worn
- wear away
- wear off
- wear out
- worn outantrekk--------bruk--------bæreIsubst. \/weə\/1) bruk• what do you have in wear?2) ( spesielt i sammensetning) -klær, -tøy• do you have travel wear?3) slitasje4) holdbarhet, slitestyrkebe the worse for wear være sliten, være medtatt være såretfair wear and tear normal slitasjefor everyday wear til hverdagsbrukhave seen hard wear ha vært med i mange år, være godt brukt, være slitt, ha sett bedre dagerthe worse for wear slitt, medtatt (også overført)wear and tear slitasje, tidens tann• does it show (signs of) wear and tear?II1) ha på seg, være kledd i, bære• what shall I wear?• she always carries her gloves, she never wears themhun har alltid hanskene i hånden, hun har dem aldri på seg2) kle seg i, bruke, gå med• do you wear lipstick?3) ha, vise4) ( også overført) slite (på), tære (på)• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg ut5) slites, bli slitt6) trampe på, kjøre opp, grave (ut)7) (britisk, hverdagslig) finne seg i, gå med på, tolererehan løy for meg, men det fant jeg meg ikke i8) ( sjøfart) føre (flagg)9) holde, tåle, vare10) ( hverdagslig) holde (stikk)wear away slite bort\/ned, utslette, stryke utinskripsjonen er slitt bort fortæres, svinne hen, forsvinne, ta slutttålmodigheten hennes begynte å ta slutt fordrive, få til å gå, slepe seg av stedwear down slite(s) ned, slite(s) ut\/bort• do you want this worn down table?hælene mine er nedslitt på den ene siden trette(s) ut, slite på\/ut, bli utslittbryte(s) ned, overvinnewear off gå over, gi seg, avtaslite(s) av• as the century wore on, nothing changedetter som århundret slepte seg av sted, ble ingenting forandretwear oneself to a shadow slite seg fullstendig utwear oneself to death slite seg i hjel• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg i hjelwear one's heart on one's sleeve stille sine følelser til skuewear on somebody gå noen på nervene, irritere noenwear out slite(s) ut\/ned, forbruke, gjøre slutt på• did you wear out your clothes?trette ut, utmatte, slite utfordrive, få til å gå, slepe avstedwear out one's welcome trekke for store veksler på folks gjestfrihet, bli for lengewear something into holes slite hull på noewear something thin bruke noe til det er tynnslittwear something to rags slite noe helt utwear something well kle noewear the trousers ( overført) være herre i husetwear thin bli tynnslitt( overført) (begynne å) bli gjennomsiktig, (begynne å) ta slutt, (begynne å) bli tynnslittwear through slite igjennom, slite hull på, slite avwear well holde bra, være holdbar, være slitesterk holde seg godtIII( sjøfart) dreie av, svinge, kuvende -
3 back
bæk 1. noun1) (in man, the part of the body from the neck to the bottom of the spine: She lay on her back.) rygg2) (in animals, the upper part of the body: She put the saddle on the horse's back.) rygg3) (that part of anything opposite to or furthest from the front: the back of the house; She sat at the back of the hall.) bakside, bakerste del4) (in football, hockey etc a player who plays behind the forwards.) back2. adjective(of or at the back: the back door.) bak-, bakre; rygg-3. adverb1) (to, or at, the place or person from which a person or thing came: I went back to the shop; He gave the car back to its owner.) tilbake, igjen2) (away (from something); not near (something): Move back! Let the ambulance get to the injured man; Keep back from me or I'll hit you!) bakover, vekk3) (towards the back (of something): Sit back in your chair.) tilbake4) (in return; in response to: When the teacher is scolding you, don't answer back.) igjen5) (to, or in, the past: Think back to your childhood.) tilbake til4. verb1) (to (cause to) move backwards: He backed (his car) out of the garage.) rygge2) (to help or support: Will you back me against the others?) støtte; bakke opp3) (to bet or gamble on: I backed your horse to win.) satse (penger) på, holde på•- backer- backbite
- backbiting
- backbone
- backbreaking
- backdate
- backfire
- background
- backhand 5. adverb(using backhand: She played the stroke backhand; She writes backhand.) bakhånds-, skrevet med steilskrift- backlog- back-number
- backpack
- backpacking: go backpacking
- backpacker
- backside
- backslash
- backstroke
- backup
- backwash
- backwater
- backyard
- back down
- back of
- back on to
- back out
- back up
- have one's back to the wall
- put someone's back up
- take a back seatbakside--------rygg--------ryggrad--------tilbakeIsubst. \/bæk\/1) rygg, ryggrad2) bakside, bakre del, borteste del3) bakgrunn4) ( sport) back (forsvarsspiller i bakre rekke)arch one's back ( om katt) skyte ryggat the back of ( også overført) bakat the back of beyond i en avkrok, utenfor folkeskikkenback of the head nakke, bakhodeback to front bak frembehind someone's back bak ryggen på noenbreak somebody's back ( overført) overanstrenge noen, ta knekken på noenbreak the back of something gjøre unna det vanskeligste ved noeget off somebody's back ( hverdagslig) slutte å trakassere noen, slutte å mase på noen, slutte å plage noen• get off my back!be glad to see the back of somebody\/something være glad for å bli kvitt noen\/noehave at the back of oneself eller have at one's back ha bak seg, ha støtte i, ha i ryggenknow something like the back of one's hand kjenne noe som sin egen bukselommemake a back for somebody ( om å hoppe bukk) stå bukk for noenbe on one's back ligge sykon the back of that ( hverdagslig) i tillegg til detpat oneself on the back klappe seg selv på skulderen, rose seg selvpat somebody on the back ( overført) gi noen en klapp på skulderenput\/get someone's back up ( hverdagslig) ergre noen, få noen til å reise bustput one's back into something sette alt inn på noeshort back and sides ( om hår) kort i nakken og på sideneturn one's back (up)on vende ryggen tilturn one's back (up)on somebody vende noen ryggen, la noen i stikkenturn one's back (up)on something lukke øynene for noe, ikke ville se noe ta avstand fra noewith one's back to the wall ( overført) med ryggen mot veggenIIverb \/bæk\/1) gå baklengs, rygge2) støtte (moralsk eller økonomisk)• if you want to get an education, I'll back you all the way3) ligge bak, danne bakgrunn for4) ( musikk) akkompagnere5) holde på, spille på, satse på6) skrive bakpå, endossere, kontrasignere7) sette rygg på, sette bakside på, bekleback away gå tilbake, dra seg unnaback down trekke tilbake (påstand eller krav), gi seg, vike unna, gi etterback off dra seg unna, rygge gi seg, slutte å angripe trekke tilbake (påstand eller krav)back on to ligge bak, ligge med baksiden motback out (of) gå baklengs ut (av) trekke seg ut (av), hoppe av (fra), stikke av (fra)back the wrong horse ( overført) satse på feil hestback up underbygge, styrkedu har ingenting som kan underbygge ditt utsagn støtte, hjelperygge, bakke( EDB) sikkerhetskopiere, gjenopprette ( om trafikk) lage køoversvømme, akkumulereback water\/the oars skåte bakke utIIIadj. \/bæk\/1) bak-, bakre, rygg-2) avsides(liggende), elendig3) omvendt, bak-, mot-4) resterende, etterskudds-in the back rooms ( hverdagslig) bak kulisseneIVadv. \/bæk\/1) bakover, tilbake2) tilbake, igjen, til gjengjeld3) på avstand, bort4) (amer., sport) etterback and forth frem og tilbakeback of (amer.) bakcall back ( telekommunikasjon) ringe tilbakego back (up)on one's word bryte sitt ord -
4 circulate
'sə:kjuleit1) (to (cause to) go round in a fixed path coming back to a starting-point: Blood circulates through the body.) sirkulere, være i omløp2) (to (cause to) spread or pass around (news etc): There's a rumour circulating that she is getting married.) gå rundt, spre•- circulatorysirkulereverb \/ˈsɜːkjʊleɪt\/1) sirkulere, være i omløp, være i sirkulasjon2) la sirkulere, sette i omløp, utbre, spre (fra person til person eller fra sted til sted)3) (la) gå rundt, dele ut, (la) gå fra hånd til hånd4) distribuere, spre• the newspaper is circulated to 20% of the population5) ( hverdagslig) sirkulere (gå rundt blant gjestene i et selskap for å snakke med mange forskjellige mennesker) -
5 drag
dræɡ 1. past tense, past participle - dragged; verb1) (to pull, especially by force or roughly: She was dragged screaming from her car.) dra, trekke, hale2) (to pull (something) slowly (usually because heavy): He dragged the heavy table across the floor.) dra, trekke, slepe, hale3) (to (cause to) move along the ground: His coat was so long it dragged on the ground at the back.) slepe4) (to search (the bed of a lake etc) by using a net or hook: Police are dragging the canal to try to find the body.) sokne5) (to be slow-moving and boring: The evening dragged a bit.) gå tungt, være langtrukken, dra ut2. noun1) (something which slows something down: He felt that his lack of education was a drag on his progress.) bremsekloss, hemsko, hindring2) (an act of drawing in smoke from a cigarette etc: He took a long drag at his cigarette.) drag, blås; slurk3) (something or someone that is dull and boring: Washing-up is a drag.) kjedelig oppgave/person4) (a slang word for women's clothes when worn by men.) transvestitt, drag-dra--------slepe--------trekkeIsubst. \/dræɡ\/1) slepende bevegelse, treghethan hadde en slepende gange, han trakk på føttene2) dragning, trekk (tross motstand)3) hemsko, brems (også overført), motstand, hinderhun var en klamp om foten på ham, hun var en byrde for ham4) ( luftfart) luftmotstand5) dregg, drivanker, mudderapparat6) slepenot, dragnot7) arbeidsslede, vedslede8) ( landbruk) tung harv, slodd9) ( tidligere) firspanns reisevogn13) ( hverdagslig) blås, drag (på sigarett e.l.)14) (amer.) slurk17) (slang, også drag queen) (mannlig) transvestitt, mann i kvinneklær, transvestittdans, transvestittklær18) (amer., slang) strøk (hovedgate)19) (spesielt amer., slang) slep, vedheng22) (bilveddeløp, også drag race) drag-race23) (spesielt amer., slang) godstogbe a drag være nitrist, være kjedelig, være gørrbe in drag forklaring: ha på seg klær som tilhører det motsatte kjønnhave a drag with ha gode forbindelser med, ligge bra an hosIIverb \/dræɡ\/1) dra, trekke2) (amer., hverdagslig, om sigarett) røyke, ta et drag, inhalere3) (amer., hverdagslig) kappkjøre med noen i bil• Peter's got a new car, and he wants to drag us at the school parking lotPeter har fått seg ny bil, og han vil kappkjøre med oss på skolens parkeringsplass4) sokne i5) ( landbruk) kjøre med harv over, kjøre med slodd over6) ( slang) kjede livet av seg7) slepe, bevege seg, gå sakte, slepe seg av sted8) ( om handel) være treg, trekke ut9) ( sjøfart) dregge, sokne10) snakke langtrukkent, synge\/spille slepende11) trekke notdrag along\/on sakke akterut, henge etter, gå sakte, være langtrukkendrag for sokne etter, lete etterdrag her\/its anchor ( sjøfart) drive for anker, dreggedrag in trekke inn, blande inndrag oneself away (from) løsrive seg (fra)drag one's feet slepe med føttene være (for) sen i vendingen, trekke ut tidendrag out\/on trekke ut, dra ut ( overført) trekke i langdrag, hale utdrag something through the mud trekke noe gjennom søladrag up forsømme, neglisjere -
6 heart
1. noun1) (the organ which pumps blood through the body: How fast does a person's heart beat?; ( also adjective) heart disease; a heart specialist.) hjerte2) (the central part: I live in the heart of the city; in the heart of the forest; the heart of a lettuce; Let's get straight to the heart of the matter/problem.) hjerte, midte, sentrum3) (the part of the body where one's feelings, especially of love, conscience etc are imagined to arise: She has a kind heart; You know in your heart that you ought to go; She has no heart (= She is not kind).) hjerte4) (courage and enthusiasm: The soldiers were beginning to lose heart.) mot5) (a symbol supposed to represent the shape of the heart; a white dress with little pink hearts on it; heart-shaped.) hjerte6) (one of the playing-cards of the suit hearts, which have red symbols of this shape on them.) hjerter•- - hearted- hearten
- heartless
- heartlessly
- heartlessness
- hearts
- hearty
- heartily
- heartiness
- heartache
- heart attack
- heartbeat
- heartbreak
- heartbroken
- heartburn
- heart failure
- heartfelt
- heart-to-heart 2. noun(an open and sincere talk, usually in private: After our heart-to-heart I felt more cheerful.) fortrolig samtale- at heart
- break someone's heart
- by heart
- from the bottom of one's heart
- have a change of heart
- have a heart!
- have at heart
- heart and soul
- lose heart
- not have the heart to
- set one's heart on / have one's heart set on
- take heart
- take to heart
- to one's heart's content
- with all one's heartessens--------hjerte--------kjerne--------mot--------sentrumsubst. \/hɑːt\/1) ( anatomi) hjerte2) ( overført) hjertehennes tanker gikk til ham \/ hun var sterkt tiltrukket av ham3) sentrum, midtpunkt, kjerne4) (kortspill, også i flertall: hearts) hjerter5) ( poetisk) hjertevenn, kjær venn, god venn• dear heart!6) ( poetisk) mot, modig mann7) ( gammeldags) fruktbarhetat heart i bunn og grunnat the bottom of one's heart innerst innebless my heart (and soul)! ( hverdagslig) du store (tid)!, bevare meg vel!break someone's heart knuse noens hjerte• it breaks my heart to see...det skjærer meg i hjertet å se...by heart utenatchange of heart sinnelagsskifte, holdningsendringcross my heart (and hope to die)! kors på halsen!, jeg sverger!cry one's heart out gråte sine modige tårereat one's heart out være utrøstelig, gremme segfind it in one's heart to ha hjerte tilfrom (the bottom of) one's heart av hele sitt hjerte, inderligget something (off) by heart lære seg noe utenatgive one's heart to someone skjenke noen sitt hjertehave a heart! ( slang) være nå litt hyggelig!• let me go now, have a heart!have one's heart in one's boots være nede være redd\/skvetten\/feig\/stakkarslighave one's heart in one's mouth ha hjertet i halsenhave one's heart in one's work arbeide med liv og lyst, gå opp i arbeidet sitthave one's heart in something ha lyst\/trang til noehave one's heart in the right place ha hjertelag, ha hjertet på rette stedhave the heart to ha hjerte til å, få seg til åheart and soul med liv og sjelheart of a tree eller heart of wood kjernevedheart of flint eller heart of stone hjerte av steinheart of oak ( overført) kjernekarin good heart ved godt mot i god standin one's (secret) heart i sitt stille sinn, innerst innein one's heart of hearts i sitt hjertes lønnkammer, i sitt innerstelay something to heart legge noe på sinne\/hjerte, merke seg noelight at heart lett om hjertet, lett til sinnslose heart miste motet, bli motløsone's heart becomes flint man blir hard som steinout of heart nedslått, nedfor, motløs i dårlig standrejoice someone's heart varme noens hjertesearch one's heart ransake sitt hjerteset one's heart at rest slå seg til ro, ta det med roset one's heart on something sette seg fore å gjøre\/oppnå noesick at heart tung om hjertet, nedtrykt, dypt bedrøvetspeak one's heart si hva man har på hjertet, si sin hjertens mening, snakke fritt uttake heart fatte mottake something to heart legge noe på sinne\/hjerte, merke seg noe ta seg nær av noe, ta noe tungt, la noe gå innpå sega tender heart et svakt hjerte, et ømt hjertethrow oneself heart and soul into something kaste seg inn i noe med hele sin sjel \/ liv og lystthrow one's heart into something legge hele sin sjel i noeto one's heart's content av hjertets lyst, så mye man vilunload one's heart lette sitt hjertewear one's heart on one's sleeve åpent vise sine følelser, bære sine følelser til skuewith all one's heart av hele sitt hjerte, inderlig gjerne, fra dypet av hjertet, hjertens gjerne -
7 stomach
1) (the bag-like organ in the body into which food passes when swallowed, and where most of it is digested.) magesekk2) (the part of the body between the chest and thighs; the belly: a pain in the stomach.) mage•buk--------mage--------magesekk--------underlivIsubst. \/ˈstʌmək\/1) ( anatomi) magesekk2) mage, buk3) ( også overført) matlyst, appetitt, lyst4) ( zoologi) vom, mage, bukan army marches on its stomach uten mat og drikke duger helten ikkehave no stomach for ( overført) ikke ha lyst til, ikke føle formake one's stomach turn over gi kvalme(fornemmelse), fylle(s) med vemmelse, gjøre kvalmdet vender seg i magen på meg \/ jeg blir kvalmon an empty stomach på tom mage, på fastende hjerteturn someone's stomach eller go against someone's stomach velte seg i magen på noen, få noen til å brekke seg, gjøre noen kvalm ( overført) by noen imot, føle uvilje motthe way to a man's heart goes through his stomach veien til mannens hjerte går gjennom magenIIverb \/ˈstʌmək\/1) kunne spise, tåle2) ( overført) tåle, finne seg i, fordrahun finner seg ikke i det, hun orker det ikke -
8 stoop
stu:p 1. verb1) (to bend the body forward and downward: The doorway was so low that he had to stoop (his head) to go through it; She stooped down to talk to the child.) krøke ryggen, bøye seg2) (to lower one's (moral) standards by doing something: Surely he wouldn't stoop to cheating!) nedverdige seg, synke (så lavt)2. noun(a stooping position of the body, shoulder etc: Many people develop a stoop as they grow older.) luting, krum rygg- stoopedIsubst. \/stuːp\/1) luting, foroverbøyd stilling2) ( om rovfugl) stup, nedslagwalk with a stoop gå foroverbøyd, ha en lutende gangeIIsubst. \/stuːp\/ (amer.)1) forklaring: liten veranda eller tram med trappetrinn, foran hus2) gatetrapp, utvendig trappIIIverb \/stuːp\/1) bøye seg2) lute, gå foroverbøyd, være krokrygget, kroke ryggen3) ( overført) fornedre seg, nedlate seg, underkaste seg4) ( om rovfugl og overført) stupe, slå ned, plutselig gå til angrepstoop down bøye segstooping with old age tynget av alderstoop over henge over, kroke seg overstoop to nedlate seg til, nedverdige seg til -
9 valve
vælv1) (a device for allowing a liquid or gas to pass through an opening in one direction only.) ventil, klaff2) (a structure with the same effect in an animal body: Valves in the heart control the flow of blood in the human body.) ventil, klaff3) (a type of electronic component found in many, especially older, types of television, radio etc.) radiolampe/-rørrør--------ventilsubst. \/vælv\/1) ( teknikk) ventil, klaff, spjeld, rør2) ( teknikk) sluseport3) ( anatomi eller botanikk) klaff4) ( musikk) klaff5) ( zoologi) forklaring: den ene delen av et muslingskall -
10 cleave
I kli:v past tense - cleft; verb(to split or divide.) kløyve(s), splitte(s), dele (seg)- cleavage- cleaver
- cloven hoof
- cleft hoof II kli:v past tense, past participle - cleaved(to stick to.) henge fast, klebe (til)I1) kløyve, spalte2) ( overført) splitte3) bane seg vei, trenge seg igjennom4) hugge5) kløyves, dele seg, spaltes, revne, sprekkecleave (one's way) through bane seg vei gjennom, trenge seg gjennomcleft chin kløft i haken, kløftet hakeIIverb \/kliːv\/klebe, henge fast -
11 scan
skæn 1. past tense, past participle - scanned; verb1) (to examine carefully: He scanned the horizon for any sign of a ship.) granske, studere2) (to look at quickly but not in detail: She scanned the newspaper for news of the murder.) fare over med en harelabb3) (to pass radar beams etc over: The area was scanned for signs of enemy aircraft.) skanne, (av)søke4) (to pass an electronic or laser beam over a text or picture in order to store it in the memory of a computer.) skanne5) (to examine and get an image of what is inside a person's body or an object by using ultra-sound and x-ray: They scanned his luggage at the airport to see if he was carrying drugs.) skanne, gjennomlyse6) (to fit into a particular rhythm or metre: The second line of that verse doesn't scan properly.) skandere2. nounShe had an ultrasound scan to see whether the baby was a boy or a girl; a brain scan; a quick scan through the report.) ultralyd(bilde); raskt blikk- scannergranskeIsubst. \/skæn\/1) raskt gjennomblikk, skumlesing2) forskende blikk, prøvende blikk3) ( teknikk) skanning, avsøkingIIverb \/skæn\/1) granske, studere, undersøke nøye2) kikke igjennom, kaste et raskt blikk på, skumme3) ( matematikk) analysere metrisk, skandere, kunne skanderes4) ( teknikk) skanne, (av)lese, (av)søke5) ( om røntgenbilde) avlesescan through kikke gjennom, skumlese -
12 shoulder
'ʃəuldə 1. noun1) (the part of the body between the neck and the upper arm: He was carrying the child on his shoulders.) skulder2) (anything that resembles a shoulder: the shoulder of the hill.) bryst, skråning; veikant3) (the part of a garment that covers the shoulder: the shoulder of a coat.) skulder4) (the upper part of the foreleg of an animal.) bog(parti)2. verb1) (to lift on to the shoulder: He shouldered his pack and set off on his walk.) ta på (ryggen)2) (to bear the full weight of: He must shoulder his responsibilities.) legge på sine skuldre, ta på seg skylden3) (to make (one's way) by pushing with the shoulder: He shouldered his way through the crowd.) trenge seg fram, bane seg vei•- put one's shoulder to the wheel
- shoulder to shoulderaksel--------skulderIsubst. \/ˈʃəʊldə\/1) skulder, aksel2) ( matlaging) bog3) ( langs veibane) skulder, veikant, bankett4) (fjell)utspring, avsats, brystning5) (typografi, bildekk) skulder6) ( murerfag) vederlaggive someone the cold shoulder gi noen en kald skulderhave broad shoulders være bredskuldretrub shoulders with omgås, ha (mye) å gjøre medshoulder to shoulder skulder ved skulderspeak straight from the shoulder si ting rett utsquare one's shoulder trekke skuldrene tilbake, aksle seg vise standhaftighet, vise kampviljetake something on one's shoulders ta ansvar for noe, ta noe på sin kappeIIverb \/ˈʃəʊldə\/1) ( også overført) legge på skuldrene, legge over skuldrene• he was small, but shouldered the backpack without complainthan var liten, men bar ryggsekken på skuldrene uten å klage2) dytte (med skuldrene), albue3) ( også overført) ta på seg, påta segshoulder arms ( militærvesen) på aksel gevær -
13 strain
I 1. strein verb1) (to exert oneself or a part of the body to the greatest possible extent: They strained at the door, trying to pull it open; He strained to reach the rope.) anstrenge (seg), stramme, anspenne2) (to injure (a muscle etc) through too much use, exertion etc: He has strained a muscle in his leg; You'll strain your eyes by reading in such a poor light.) overanstrenge; vrikke3) (to force or stretch (too far): The constant interruptions were straining his patience.) være en tålmodighetsprøve4) (to put (eg a mixture) through a sieve etc in order to separate solid matter from liquid: She strained the coffee.) sile, filtrere2. noun1) (force exerted; Can nylon ropes take more strain than the old kind of rope?) stramming; belastning, påkjenning2) ((something, eg too much work etc, that causes) a state of anxiety and fatigue: The strain of nursing her dying husband was too much for her; to suffer from strain.) press, overanstrengelse, påkjenning3) ((an) injury especially to a muscle caused by too much exertion: muscular strain.) forstrekning, forstuing4) (too great a demand: These constant delays are a strain on our patience.) prøvelse, påkjenning•- strained- strainer
- strain off II strein noun1) (a kind or breed (of animals, plants etc): a new strain of cattle.) rase, -stamme2) (a tendency in a person's character: I'm sure there's a strain of madness in her.) anlegg, element3) ((often in plural) (the sound of) a tune: I heard the strains of a hymn coming from the church.) tone, melodibelastning--------forstuing--------låt--------melodi--------raseIsubst. \/streɪn\/1) spenning, tøying, strekk(ing), stramming2) ( teknikk) påkjenning, belastning, trykk3) press, stress, påkjenning, belastning, prøvelse4) utmattelse, overanstrengelse5) ( medisin) forstrekning, vrikking, forstuing6) tone, (sinns)stemning7) stilat full strain ( gammeldags) med stort besværbe a strain on something slite på noe, tære på noebe under severe strain være under sterkt press være utsatt for harde påkjenningerin lofty strains i høystemte ordelagput a great strain on utsette for en stor belastning, sette på en hard prøvestand the strain motstå presset tåle påkjenningenIIsubst. \/streɪn\/1) slekt, ætt, familie2) avstamning, herkomst3) ( biologi) stamme4) ( biologi) rase, sort, art5) anstrøk, trekk, element, tendens, snev6) (arve)anlegg, genIIIverb \/streɪn\/1) anstrenge seg, streve, slite2) overanstrenge, overbelaste3) ( medisin) forstrekke, forstue, vrikke4) spenne, strekke, stramme5) utnytte, dra veksler på6) presse, tøye, gjøre vold på7) overskride8) stille på prøve, prøve9) slite, hale, rykke11) ( ved avføring) trekke sammen musklenestrain (off) sile av, sile bortstrain after anstrenge seg for å få, være ute etter jage etterstrain a point avvike sine prinsipper, gjøre et unntakstrain a point in someone's favour gjøre et (spesielt) unntak for noenstrain at streve med, slite med slite (og dra) inære betenkeligheter vedstrain at a gnat and swallow a camel sile(r) myggen, men sluke(r) kamelenstrain every nerve anstrenge seg til det ytterste, sette alt inn påstrain one's ears lytte spent, spisse ørerstrain oneself anstrenge seg til det ytterste overanstrenge segstrain one's eyes kikke spent, skjerpe blikket (over)anstrenge øynenestrain one's voice snakke så høyt man kan, synge så høyt man kan anstrenge stemmen sin, presse stemmen sinstrain someone to one's bosom trykke noen til sitt bryststrain the law tøye loven (vel langt), tolke loven altfor liberalt -
14 anus
'einəs(the hole in your bottom through which solid waste leaves your body.) endetarmsåpning, anussubst. \/ˈeɪnəs\/( anatomi) anus, endetarmsåpning -
15 artery
plural - arteries; noun1) (a blood-vessel that carries the blood from the heart through the body.) pulsåre, arterie2) (a main route of travel and transport.) hovedtrafikkåre, hovedvei•- arterialsubst. \/ˈɑːtərɪ\/1) ( fysiologi) arterie, pulsåre2) ( samferdsel) hovedvei, hovedkanal, hovedtrafikkåre -
16 blood
1) (the red fluid pumped through the body by the heart: Blood poured from the wound in his side.) blod2) (descent or ancestors: He is of royal blood.) ætt, slekt, opphav•- bloody
- bloodcurdling
- blood donor
- blood group/type
- blood-poisoning
- blood pressure
- bloodshed
- bloodshot
- bloodstained
- bloodstream
- blood test
- bloodthirsty
- bloodthirstiness
- blood transfusion
- blood-vessel
- in cold bloodblodIsubst. \/blʌd\/1) ( også overført) blod2) ( biologi) sevje, blod, saftdruens blod\/saft3) ( om slektskap) blod, herkomst4) ( gammeldags) laps, snobbbad blood ondt blod, fiendskapbe out for somebody's blood tørste etter noens blod, være ute etter skalpen til noen, være ute etter å ta noenblood and iron jern og blod, blodig kamp og våpenmaktblood is thicker than water blod er tykkere enn vannblood sport blodig\/voldsom sport (som jakt, hanekamp e.l)blue blood blått blod, kongelig bloddraw blood tappe blod, årelate forårsake blødning, såre til blods ( overført) krenke dypt, såre dyptgive blood gi blod, være blodgiverhave blood on one's hands ha blod på hendene, få hendene besudlet med blod, være skyldig i blodsutgytelsein cold blood kaldblodig, med overlegg, med velberådd hulet blood årelate, tappe blodmake somebody's blood boil få noen til å se rødt, få noen til å koke av sinnenew blood eller young blood nytt blod, friskt blod, nye\/unge talenterone's own flesh and blood se ➢ flesh, 1pass blood ha blod i urinenrelated by blood slekt gjennom blodsbåndrun blood blø, dryppe av blodrun\/be in the blood ligge i blodet, ligge i slektensomebody's blood freezes\/runs cold blodet isner i årene på noen, det går kaldt nedover ryggen på noensomebody's blood is up\/boiling man koker\/freser av sinne\/opphisselsetaste blood ( hverdagslig) få smaken på noe• she was scared at first, but once she had tasted blood she wanted to do nothing elsehun var redd til å begynne med, men da hun fikk smaken på det, ville hun ikke gjøre annetyou can't get blood out of a stone hvor intet er, har keiseren tapt sin rettIIverb \/blʌd\/1) ( om hunder) gi smak på blod2) årelate3) ( hverdagslig) innvie, ta opp (som medlem) -
17 bloodstream
noun (the blood flowing through the body: The poison entered her bloodstream.) blodomløpsubst. \/ˈblʌdstriːm\/blodomløphave something in one's bloodstream ( overført) ha noe i blodet -
18 exercise
1. noun1) (training or use (especially of the body) through action or effort: Swimming is one of the healthiest forms of exercise; Take more exercise.) trening, mosjon, trim2) (an activity intended as training: ballet exercises; spelling exercises.) øvelse, øving3) (a series of tasks, movements etc for training troops etc: His battalion is on an exercise in the mountains.) manøver, øvelse2. verb1) (to train or give exercise to: Dogs should be exercised frequently; I exercise every morning.) mosjonere, trimme, lufte2) (to use; to make use of: She was given the opportunity to exercise her skill as a pianist.) bruke, utøvemosjonere--------øveIsubst. \/ˈeksəsaɪz\/1) anvendelse, utøvelse, utfoldelse, utførelse2) øvelse, trening, mosjon, idrett• do you take exercise?jeg går for å mosjonere \/ jeg går for mosjonens skyld3) øvelse, oppgave, øvingsoppgavejeg må skrive\/gjøre en (øvings)oppgave4) ( også religious exercise) andaktsøvelse5) (amer., ofte i flertall) høytidelighet, seremoni, program• did you come to the graduation exercises?6) (militærvesen, ofte i flertall) manøver, øvelseexercise of mental faculties hjernetrimfive-finger exercise ( musikk) øvelse for én håndIIverb \/ˈeksəsaɪz\/1) (ut)øve, anvende, utvise• does she exercise power?2) øve (inn), trene, mosjonere, drille3) sette i bevegelse, holde sysselsatt, oppta4) sette på prøve -
19 eye
1. noun1) (the part of the body with which one sees: Open your eyes; She has blue eyes.) øye2) (anything like or suggesting an eye, eg the hole in a needle, the loop or ring into which a hook connects etc.) øye, hekte, krok, ring3) (a talent for noticing and judging a particular type of thing: She has an eye for detail/colour/beauty.) øye, blikk2. verb(to look at, observe: The boys were eyeing the girls at the dance; The thief eyed the policeman warily.) kaste et blikk på, se på, øyne- eyeball- eyebrow
- eye-catching
- eyelash
- eyelet
- eyelid
- eye-opener
- eye-piece
- eyeshadow
- eyesight
- eyesore
- eye-witness
- before/under one's very eyes
- be up to the eyes in
- close one's eyes to
- in the eyes of
- keep an eye on
- lay/set eyes on
- raise one's eyebrows
- see eye to eye
- with an eye to something
- with one's eyes opensentrum--------øyeIsubst. \/aɪ\/1) ( anatomi) øye2) blikk, øye, oppsikt3) (om potet, om sommerfuglvinge) øye4) forklaring: noe som minner om menneskets synsorgan i form eller fasong, vanligvis i sammensetninger5) malje, ring, bøyle6) ( tau) løkke, bukt7) ( på økseskaft e.l.) skafthull8) ( sjøfart) baug, forstavn9) ( meteorologi) sentrum10) fotocelle11) (hverdagslig, også private eye) (privat)detektivbe all eyes gi udelt oppmerksomhet, følge nøye medan eye for an eye øye for øyeas far as the eye can see så langt øyet rekkerbefore\/under the (very) eyes of somebody rett foran øynene på noen, rett foran nesen på noenbe up to the\/one's eyes (in) something være i noe til opp over ørene, ha noe opp over ørene, være nedgravet i noeby (the) eyes etter øyemålclap\/lay\/set eyes on se påclose\/shut one's eyes to something se gjennom fingrene med, lukke øynene forcry one's eyes out gråte seg halvt i hjeldo somebody in the eye ( hverdagslig) ta noen ved nesenan eye for colours fargesansthe eye of the storm stormsentereyes front! ( militærvesen) se rett frem!, retning fremad!eyes left! ( militærvesen) se til venstre!get one's eyes in ( britisk) gjøre seg kjent medget one's eye in få et trenet øye, øve opp evnen til avstandsbedømmelsegive an eye to something holde et øye med noe, følge med på noegive somebody the (glad) eye ( hverdagslig) flørte med noenhave an eye for ha øye for, ha sans forhave an eye to\/on skjele til, se på ha i kikkerten, tenke på, streve etter, ha et godt øye til• he has an eye to\/on her moneyhave an eye to business ha forretningssanshave an eye to the main chance være om seghave eyes bigger than one's stomach\/belly magen blir mett før øynene(only) have eyes for (bare) ha øye forhave half an eye on something følge halvveis med, være ukonsentrerthave (all) one's eyes about one ha øynene med seghave one's eyes on ha et godt øye tilha i kikkerten, være ute etterse, ha øye påhook and eye ( søm) hektein the eyes of somebody i noens øyne, etter noens menigin the eye(s) of the law i lovens øynebe in the public eye være gjenstand for offentlig oppmerksomhet, være en offentlig personjudge by the eyes ta (noe) på øyemålkeep an eye (up)on holde øye med, passekeep an\/one's eye on the time passe på klokken, holde et øye med klokken, passe tidenkeep an eye out for holde utkikk etter, være oppmerksom påkeep one's eyes open\/peeled\/skinned ( hverdagslig) være på utkikk, ha øynene med seglive in the public eye leve et liv i offentlighetmake eyes at flørte med, blunke tilmind your eyes! ( hverdagslig) bruk øynene!, pass på!my eye! (gammeldags, hverdagslig) du store!never take one's eyes off ikke få øynene fra, ikke ta til seg øyneneopen one's eyes åpne øynene, sperre opp øynene ( overført) se klart, åpne øyneneopen somebody's eyes åpne noens øyne, få noen til å se klartprivate eye ( hverdagslig) (privat)detektivrun one's eye(s) over se gjennom, se over, gå gjennom, granske, fare over (med blikket)see eye to eye with somebody komme overens med noen, være enig med noensee something with half an eye se noe lett, tydelig kunne seset eyes on se (på)set one's eyes by holde av, skatte høyt, sette stor pris påset one's eyes on kaste sine øyne påstand eye to eye stå ansikt til ansiktstrike somebody's eyes ( overført) stikke noen i øynene, møte blikket til noenthere's more in\/to this than meets the eye det ligger noe mer bak dettethat's all my eye (and Betty Martin)! ( hverdagslig) i helsike heller!, den må du lenger ut på landet med!through the eye of the needle ( også overført) gjennom nåløyetto the eye tilsynelatendeturn one's eyes from ta øynene fra, vende blikket frabe under the eye of somebody være under noens oppsiktwhat the eye doesn't see, the heart doesn't grieve for\/over ( ordspråk) hva man ikke vet, har man ikke vondt avwhere are your eyes! er du blind!wink one's eye blunke (med det ene øyet)wink the other eye ( hverdagslig) lukke øynene for det helewipe one's eyes tørke tårenewipe somebody's eye ( slang) gi noen et blått øyewith a curious eye med et nysgjerrig blikk, forskende, våkenwith an eye to med hensyn til, med tanke på med den hensikt åwith one's eyes open ( også overført) med åpne øyneIIverb \/aɪ\/betrakte, mønstre, iaktta -
20 gut
1. noun1) (the tube in the lower part of the body through which food passes.) tarm2) (a strong thread made from the gut of an animal, used for violin strings etc.) tarmstreng, katgut2. verb1) (to take the guts out of: Her job was to gut fish.) rense, sløye2) (to destroy completely, except for the outer frame: The fire gutted the house.) brenne ut, ødelegge innvendig•- gutsstreng--------tarmIsubst. \/ɡʌt\/1) tarm, tarmkanal2) tarmstreng, katgut3) sund, trang passasje, kløft, smal elv4) ( hverdagslig) mage, vombust a gut ( hverdagslig) anstrenge seg hardtsplit a gut (laughing) (amer., hverdagslig) (le så man holder på å) sprekkeIIverb \/ɡʌt\/1) rense, sløye, ta innmat ut av2) tømme, gjøre rent bord, plyndre, rasere3) forklaring: ta bort det innvendige av noegutted by fire totalt utbrentIIIadj. \/ɡʌt\/dyp(est), innerst, indre
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Body modification — (or body alteration) is the deliberate altering of the human body for any non medical reason, such as aesthetics, sexual enhancement, a rite of passage, religious reasons, to display group membership or affiliation, to create body art, shock… … Wikipedia
Body art — is art made on, with, or consisting of, the human body. The most common forms of body art are tattoos and body piercings, but other types include scarification, branding, scalpelling, shaping (for example tight lacing of corsets), full body… … Wikipedia
Through the Gates of the Silver Key — is a short story co written by H. P. Lovecraft and E. Hoffmann Price between October 1932 and April 1933. A sequel to Lovecraft s The Silver Key , and part of a sequence of stories focusing on Randolph Carter it was first published in the July… … Wikipedia
Body shaping — Body contouring is a general term that refers to any surgical procedure that alters different areas of the body, whether it is in a massive weight loss patient or not. Body contouring after massive weight loss refers to a series of procedures… … Wikipedia
Through the Looking Glass (Angel) — Through the Looking Glass Angel episode Episode no. Season 2 Episode 21 Directed by Tim Minear Written … Wikipedia
Body and Brain Connection — Developer(s) Namco Bandai Games Publisher(s) … Wikipedia
Body (chanson) — Body Single par The Jacksons extrait de l’album Victory Sortie 1984 Enregistrement 1983 1984 Durée 5:06 Genre Funk … Wikipédia en Français
Body Worlds — (German title: Körperwelten) is a traveling exhibition of preserved human bodies and body parts that are prepared using a technique called plastination to reveal inner anatomical structures. The exhibition s developer and promoter is a German… … Wikipedia
Body painting — Body painting, or sometimes bodypainting, is a form of body art, considered by some as the most ancient form of art. Unlike tattoo and other forms of body art, body painting is temporary, painted onto the human skin, and lasts for only several… … Wikipedia
Body language — is a term for communication using body movements or gestures instead of, or in addition to, sounds, verbal language or other communication. It forms part of the category of paralanguage, which describes all forms of human communication that are… … Wikipedia
Body-snatching — was the secret disinterment of bodies from churchyards to sell them for dissection or anatomy lectures in medical schools. Those who practised body snatching or grave robbing were often called resurrectionists or resurrection men. [1911] Body… … Wikipedia