-
21 blur
blə: 1. noun(something not clearly seen: Everything is just a blur when I take my spectacles off.) det som flyter sammen, uskarpt/tåkete syn2. verb(to make or become unclear: The rain blurred my vision.) gjøre uklar, viske utdimmeIsubst. \/blɜː\/1) uskarphet, utydelighet2) uskarpe konturer, uklart bilde3) flekk, blekkflekk, klatt4) skampletttankene mine var uklare\/tåketeIIverb \/blɜː\/1) bli uskarp, gjøre uskarp, bli utydelig, gjøre utydelig, bli tåket, gjøre tåket, sløre2) tilsøle, sette flekker3) besudle, flekke, sette plett på4) gå over i hverandre, flyte sammenblur (out) distinctions viske ut forskjeller -
22 colour
1. noun1) (a quality which objects have, and which can be seen, only when light falls on them: What colour is her dress?; Red, blue and yellow are colours.) farge2) (paint(s): That artist uses water-colours.) -farge3) ((a) skin-colour varying with race: people of all colours.) (hud)farge4) (vividness; interest: There's plenty of colour in his stories.) fargerikdom2. adjective((of photographs etc) in colour, not black and white: colour film; colour television.) farge-, kulørt3. verb(to put colour on; to paint: They coloured the walls yellow.) farge(legge), male, legge/sette farge på- coloured4. noun((sometimes used impolitely) a dark-skinned person especially of Negro origin.) farget, neger- colouring
- colourless
- colours
- colour-blind
- colour scheme
- off-colour
- colour in
- show oneself in one's true colours
- with flying coloursfargeIsubst. \/ˈkʌlə\/ eller color1) farge, kulør, koloritt (også overført)2) farge-3) (ansikts)farge, kulør, teint, rødme4) skinn, skjær5) ( musikk) klangfarge6) art, beskaffenhet, slagchange colour skifte farge, bli blek rødmethe colour magazines den kulørte ukepressencolours ( sport) farger (karakteristisk farget emblem eller kjennemerke, f.eks. bånd, lue, drakt, e.l.) flagg, fanecome off with flying colours klare seg med glans, greie noe med glansdesert one's colours desertere ( litterært) begå fanefluktfly the colours flagge, seile underfresh colours klare fargerget\/gain a colour få farge, bli brunget\/win one's colours komme på første kull (på universitet e.l.)give a false colour to forfalske, gi en farget fremstilling av, gi en farget skildring avgive\/lend colour to a thing gi et visst preg av sannsynlighethave a high colour være rødmussetincompatible colours skjærende fargerinconspicuous colours diskré fargerjoin the colours melde seg under fanene (dvs. bli soldat)let's see the colour of your money! ( hverdagslig) sett i gang og bla opp!, kom hit med pengene!lose colour bli bleklower one's colours ( overført) stryke flaggnail one's colours to the mast stå steilt (på sitt), ikke vike fra standpunktet sittnot see the colour of a person's money ( hverdagslig) ikke se snurten av pengene til noen, ikke få et rødt øre av noenpaint something in bright\/dark colours skildre (fremstille e.l.) noe i lyse\/mørke fargersee a thing in its true colours se noe i sitt rette lysserve the colours tjene sitt landserve with the colours tjene under fanene (dvs. være soldat)show one's colours tone flagg, vise farge, bekjenne kulørshow one's true colours eller come out in one's true colours vise sitt sanne jegstick to one's colours ( overført) holde fanen høyt (hevet)turn colour skifte fargeunder colour of under påskudd av, under foregivende avunder false colours under falskt flaggIIverb \/ˈkʌlə\/ eller color1) farge, fargelegge, kolorere, male, legge farge på, sette farge på2) ( overført) farge, fargelegge, overdrive, pynte på, sette kulør på, forskjønne, smykke, prege, sette preg på3) få farge, skifte farge, rødme4) dekke over, gjøre plausibel -
23 common
'komən 1. adjective1) (seen or happening often; quite normal or usual: a common occurrence; These birds are not so common nowadays.) vanlig, alminnelig2) (belonging equally to, or shared by, more than one: This knowledge is common to all of us; We share a common language.) felles3) (publicly owned: common property.) felles, offentlig4) (coarse or impolite: She uses some very common expressions.) vulgær, simpel, tarvelig5) (of ordinary, not high, social rank: the common people.) vanlig, alminnelig, folkelig6) (of a noun, not beginning with a capital letter (except at the beginning of a sentence): The house is empty.) fellesnavn2. noun((a piece of) public land for everyone to use, with few or no buildings: the village common.) fellesareal; allmenning- commoner- common knowledge
- common law
- common-law
- commonplace
- common-room
- common sense
- the Common Market
- the House of Commons
- the Commons
- in commonfelles--------park--------sedvanlig--------vanligIsubst. \/ˈkɒmən\/allmenningcommon of pasturage ( jus) beiterett(ighet)common of piscary ( jus) fiskerett(ighet)in common felles, sammenha noe felles\/dele noepoint in common berøringspunkt, kontaktpunktright of common ( jus) allmenningsrettsomething out of the common noe utenom det vanligeIIadj. \/ˈkɒmən\/1) felles2) allmenn, offentlig• it is common knowledge that...det er en (allment) kjent sak at...3) alminnelig, allmenn, vanlig, enkel, ordinær4) simpel, vulgær, tarvelig, billigbe on common ground være på felles grunn, være enige, innta samme standpunktcommon courtesy alminnelig høflighet, vanlig høflighetthe common man menigmann, mannen i gatacommon or garden ( hverdagslig) (helt) vanlig, ganske\/helt alminneligthe common people alminnelige mennesker, den gemene hopcommon school (amer.) offentlig skole, folkeskolecommon time\/measure ( musikk) samme takt(art)do something for the common good gjøre noe til felles bestehave the common touch holde seg på jorden, ikke miste kontakten\/forbindelsen med folketmake common cause gjøre felles sakthat is common ground på det punktet hersker det enighet -
24 concrete
'koŋkri:t 1. adjective1) (made of concrete: concrete slabs.) betong-2) (able to be seen and felt; real or definite: A wooden table is a concrete object.) konkret, anskuelig2. noun(a mixture of cement with sand etc used in building.) betong3. verb(to spread with concrete: We'll have to concrete the garden path.) legge betong, støpebetong--------konkretIsubst. \/ˈkɒnkriːt\/, \/ˈkɒŋkriːt\/1) konkret gjenstand2) ( grammatikk) konkret ord3) fast masse, kompakt masse4) betongin the concrete i konkret formIIverb \/ˈkɒŋkriːt\/, \/ˈkɒnkriːt\/, i betydning 4: \/kənˈkriːt\/, \/kəŋˈkriːt\/1) smelte(s) sammen, få til å smelte sammen, forene til en fast masse, gi fast form til2) bli til en fast masse, herde(s), størkne3) støpe i betong, sementere, bruke betong4) konkretisere, gjøre konkretconcreted størknetIIIadj. \/ˈkɒnkriːt\/, \/ˈkɒŋkriːt\/1) (grammatikk, logikk) konkret2) materiell, virkelig, reell3) håndfast4) saklig5) fast, kompakt, størknet6) sammenvokst7) av betong, betong-concrete jungle storbyjungel -
25 cosmic
'kozmik(having to do with the universe or outer space: cosmic rays.) kosmisk- the cosmosadj. \/ˈkɒzmɪk\/1) kosmisk2) ( overført) enorm, gigantisk, kosmisk3) ordnet, harmonisk -
26 crown
1. noun1) (a circular, often jewelled, head-dress, especially one worn as a mark of royalty or honour: the queen's crown.) krone2) ((with capital) the king or queen or governing power in a monarchy: revenue belonging to the Crown.) kronen, kongemakten; påtalemyndigheten3) (the top eg of a head, hat, hill etc: We reached the crown of the hill.) hattepull, (bakke-/fjell)topp4) ((an artificial replacement for) the part of a tooth which can be seen.) krone2. verb1) (to make (someone) king or queen by placing a crown on his or her head: The archbishop crowned the queen.) krone2) (to form the top part of (something): an iced cake crowned with a cherry.) sette kronen på (verket), toppe3) (to put an artificial crown on (a tooth).) sette krone på (en tann)4) (to hit (someone) on the head: If you do that again, I'll crown you!) slå i hodet, gi en dask•- crown princesskrone--------spiss--------topp--------toppunktIsubst. \/kraʊn\/1) krone (spesielt kongelig, også som emblem)2) krone, kongemakt, stat, påtalemyndighet3) topp, bakketopp, fjelltopp, trekrone4) krans5) skillingsmynt (britisk, historisk), krone(stykke)6) topp, krone, isse, hode, hattepull7) (tann)krone8) ( overført) høydepunkt, verdig avslutning9) ( botanikk) rothalsbe the crown of something ( også) være kronen på verketan officer of the crown en statstjenestemannsucceed to the crown overta tronen, arve kronenwear the crown sitte på tronenIIverb \/kraʊn\/1) krone2) ( overført) krone, utnevne til mester3) avslutte (på en verdig\/flott måte)4) danne toppen av5) ( tannlegefag) sette en krone på6) ( i spillet dam) slå dam, sette dam7) ( slang) slå noen i hodetcrowned with success kronet med hellcrown the achievement sette kronen på verketto crown it all ( overført) på toppen av det hele -
27 daresay
verb \/ˌdeəˈseɪ\/bare i uttrykkI daresay ( ofte spøkefullt) kanskje det sikkert, sannsynligvis, nokdet kan vel hende, jeg skulle tro -
28 day
dei 1. noun1) (the period from sunrise to sunset: She worked all day; The days are warm but the nights are cold.) dag2) (a part of this period eg that part spent at work: How long is your working day?; The school day ends at 3 o'clock; I see him every day.) arbeidsdag, skoledag3) (the period of twenty-four hours from one midnight to the next: How many days are in the month of September?) døgn4) ((often in plural) the period of, or of the greatest activity, influence, strength etc of (something or someone): in my grandfather's day; in the days of steam-power.) dager, tid; epoke•- daybreak- day-dream 2. verbShe often day-dreams.) dagdrømme, fantasere- daylight- day school
- daytime
- call it a day
- day by day
- day in
- day out
- make someone's day
- one day
- some day
- the other daydagsubst. \/deɪ\/1) dag, datohele dagen \/ dagen lang• what day of the month is it (today)?• what day (of the week) is it?2) ( også day and night) døgn3) (ofte flertall: days) tid, tidsalder, periode, glansperiode4) dagsreise5) vær• what sort of day is it?6) konkurranse, slag, seier7) ( bygg) fag (del av et vindu)8) ( mineralogi) dag(brudd)against a rainy day for\/til dårligere tiderall in a\/the day's work ( hverdagslig) noe som hører til, noe en er vant tilany day ( hverdagslig) når som helst, snartat break of day ved daggry, i grålysningenat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, når det kommer til stykketat the last day ( religion) på den ytterste dagat the present day på det nåværende tidspunkt, i vår tidat this time of day se ➢ time, 1before day før dagens frembrudd, før dagen gryrby day eller in the day om dagencall it a day ( hverdagslig) være nok, ta kvelden• let's\/we'll call it a daybe come day, go day ta lett på saker og tingday after day dag etter dag, dag ut og dag inn a\/theday after the fair for sent, post festumthe day after tomorrow i overmorgenthe day before yesterday i forgårsday by day eller by the day dag for dag, dagligday in, day out eller day in and day out dag ut og dag inna day of rejoicing en gledesdag, en gledens dagthe day of wrath vredens dagday one begynnelse, første stunddays (som adv., spesielt amer.) på dagtidday's work et dagsverkearly closing day dag hvor man har ettermiddagsstengt, dag hvor man stenger tidliga fair day's wage for a fair day's work hederlig lønn for hederlig arbeidfall on evil days komme ut for fattigdom og nødfor days on end i dagevis, flere dager i strekk, flere dager på radforever and a day ( hverdagslig) i det uendelige, til kjedsommelighetfrom day to day fra dag til dag, dag for daggive someone the time of day se ➢ time, 1have one's days stå på høyden, være i sine glansdagerhe who fights and runs away lives to fight another day mannen som flykter, kan atter kjempeif somebody is a day så sikkert som bare detin all my born days i hele mitt livin somebody's day(s) på noens tid, under noens glansdagerin the early days of something i tidlige tider av noein the good old days i gode, gamle dagerin this day and age i våre dager, i vår tidjust one of those days en skikkelig ulykkesdag• it's just one of those days!live from day to day leve for dagen, ta en dag om gangenmake someone's day være dagens høydepunkt for noen ( hverdagslig) ødelegge dagen for noen• go ahead, make my day!bare gjør det, dagen var allikevel ødelagt!name the day ( vanligvis om bryllup) bestemme dagof the day dagens• what's your soup of the day?one (fine) day en (vakker) dag (i fortiden eller fremtiden)one of these (fine) days en dag, en vakker dagone of those days en slik dag da alt går galton ordinary days eller on ordinary occasions til hverdagspass the time of day (with) se ➢ time, 1pay by the day betale per dag, betale fra dag til dagsave the day redde situasjonensee its best days se sine beste dagersee the day when være med på den tiden nårseize the day gripe dagensome day en dag, en gang (i fremtiden), en vakker dagthat'll be the day! jeg synes jeg ser det!, det vil jeg se først! det ser jeg frem til!, det blir skjønt!the other day her om dagenthese days nå for tidenthis day fortnight (om) fjorten dager i dagthis day week (om) åtte dager i dagthose were the days! det var (andre) tider (det)!, det var den gang!to a day (akkurat) på dagento the day på dagento this day hittil, helt til i dagwithout day på ubestemt tid -
29 dead
ded 1. adjective1) (without life; not living: a dead body; Throw out those dead flowers.) død, livløs2) (not working and not giving any sign of being about to work: The phone/engine is dead.) død, i ustand, strømløs3) (absolute or complete: There was dead silence at his words; He came to a dead stop.) absolutt, fullstendig2. adverb(completely: dead drunk.) totalt, fullstendig- deaden- deadly 3. adverb(extremely: deadly dull; deadly serious.) svært, dødsens, døds-- dead end- dead-end
- dead heat
- dead language
- deadline
- deadlockdødIsubst. \/ded\/bare i uttrykkin the\/at dead of night midt på natten, i nattens mulm og mørkein the dead of winter midt på (den) kaldeste vinterenrise from the dead stå opp fra de dødethe dead de dødeIIadj. \/ded\/1) død, livløs, tørr, vissen2) dødslignende, dyp3) ( om kroppsdel) død, følelsesløs, nummen, stiv4) ( om følelser) ufølsom, uimottagelig5) fullstendig utkjørt, utslitt6) ( om farge) matt, glansløs, død7) sluknet, oppbrukt, utbrent8) ( om jord) gold, ufruktbar9) ( om lov eller bestemmelse) ugyldig, som ikke lenger er i kraft11) akkurat, nøyaktig, (treff)sikker, presispå nøyaktig samme plan\/nivå12) ( hverdagslig) fullstendig, absolutt, helt, brå13) ( hverdagslig) dau, matt, trett, uinteressant14) urørlig, stillestående• dead air15) stille, tyst, uaktuell, flau, mattet dødt\/flaut marked16) ( elektrisitet) spenningsløs, strømløs17) ( om hus eller sted) forlatt, ubebodd, utdødd19) (slang, om flaske eller glass) tom20) (sport, lek) ute21) ( om overflate) jevn, slett, ensformig22) rettuavgjort løp \/ dødt løpbe dead meat ( hverdagslig) være i kjempevanskeligheter, ligge tynt anbe dead to være uimottagelig forbe dead to (all feelings of) shame ikke eie skamvett, ikke eie skam i livetbe in dead earnest mene fullt alvorcome to a dead stop tverrstoppe, bråstoppe, ikke komme av flekkendead and gone (hverdagslig, også overført) død og begravet, borte (for lenge siden)dead as a\/the dodo fullstendig utdødddead from the neck up ( hverdagslig) tykk i hodet, hjernedøddead men tell no tales ( ordtak) de døde sladrer ikkedead on ( hverdagslig) midt i blinken, på en prikk, presis• your description of him is dead on, it fits perfectlybeskrivelsen din av ham er midt i blinken, den stemmer perfektdead on one's feet ( hverdagslig) kjempetrøttdead to the world ( hverdagslig) død for omverden, helt borte, i dyp søvn ( hverdagslig) beruset, stupfullflog a dead horse se ➢ horse, 1go dead dovne bli stille, slukne, ta slutthit the dead centre of the target ( også overført) treffe midt i blinkenin the dead hours of midt på, i mørkesteleave someone for dead forlate noen i troen at han\/hun er død ( sport) legge noen langt bak seg, distansere noen klartover my dead body ( overført) over mitt likstrike someone dead slå noen i hjelwouldn't be seen\/caught dead in\/with\/at ( hverdagslig) vil ikke for sitt bare liv bli sett i\/med\/påIIIadv. \/ded\/1) ( hverdagslig) død-, døds-, dødelig, drepende2) ( hverdagslig) totalt, aldeles, absolutt, fullstendig, kjempe-3) beint, rett, rakt, direktebe dead set on ( hverdagslig) for enhver pris ville, ha satt seg i hodet at en skal( hverdagslig) ha slått inn påcut somebody dead ( hverdagslig) ikke hilse på noen, behandle noen som luftdead against stikk imotdead on time nøyaktig i rute -
30 definitive
definitiv--------endeligadj. \/dɪˈfɪnətɪv\/1) definitiv, avgjørende, endelig, ugjenkallelig2) definerende, bestemmende3) bestemt, eksakt, uttrykkelig4) forbilledlig, fullendt -
31 delicate
'delikət1) (requiring special treatment or careful handling: delicate china; a delicate situation/problem.) sart, fin, ømtålig, svak2) (of fine texture etc; dainty: a delicate pattern; the delicate skin of a child.) søt, sart, delikat3) (able to do fine, accurate work: a delicate instrument.) fintfølende, følsom4) (subtle: a delicate wine; a delicate shade of blue.) raffinert, fin, delikat•- delicacydelikat--------fin--------kilen--------sart--------skjør--------skrøpeligadj. \/ˈdelɪkət\/1) fin, utsøkt2) mild, sart3) sped, svakelig, ømtålig4) skjør, sprø, svak5) kinkig, delikat, ømtålig6) vanskelig7) følsom, fin8) fintfølende, hensynsfull, taktfull9) lekker, deiligdelicates forklaring: tøy som krever finvask -
32 deny
1) (to declare not to be true: He denied the charge of theft.) (be)nekte, dementere2) (to refuse (to give or grant someone something); to say `no' to: He was denied admission to the house.) nekte•- denialnekteverb \/dɪˈnaɪ\/1) nekte (for), benekte, fornekte, ikke vedgå, ikke kjennes ved2) nekte, avslå3) bestride, tilbakevise4) dementere, avsanne, benekte5) ( gammeldags) nekte tilgang til (noen)deny oneself nekte seg, forsake, ikke unne segthere is no denying that... det kan ikke benektes at..., man kan ikke komme bort fra at... -
33 disorder
dis'o:də1) (lack of order; confusion or disturbance: The strike threw the whole country into disorder; scenes of disorder and rioting.) uorden, rot, forvirring2) (a disease: a disorder of the lungs.) sykdom, lidelse•uordenIsubst. \/dɪˈsɔːdə\/1) uorden, kaos, forvirring2) uregelmessighet3) tumulter, uro4) ( medisin) forstyrrelse, sykdommental disorder sinnsykdom, åndssvakhetpolitical disorders politiske uroligheterthrow into disorder bringe i uorden, lage kaosIIverb \/dɪˈsɔːdə\/1) bringe i uorden, rote til2) forvirre, gjøre usikker3) ( medisin) forstyrre, gjøre syk -
34 distance
'distəns1) (the space between things, places etc: Some of the children have to walk long distances to school; It's quite a distance to the bus stop; It is difficult to judge distance when driving at night; What's the distance from here to London?) avstand, (vei)strekning, distanse2) (a far-off place or point: We could see the town in the distance; He disappeared into the distance; The picture looks better at a distance.) det fjerne, punkt langt borte, (på) avstand•- distantavstand--------distanseIsubst. \/ˈdɪst(ə)ns\/1) ( i rom) avstand, distanse2) strekning, vei(stykke)3) ( overført) reservasjon, forbehold, tilbakeholdenhet4) tidsrom5) bakgrunn (i et maleri)6) ( gammeldags) uenighet, krangelat a distance på avstand, et stykke bortecome a good distance tilbakelegge et langt stykke, komme et godt stykke viderefrom a great distance på lang avstandgain a distance få forspranga great distance off langt bortebyen ligger langt borte, det er langt til byenin the distance i det fjerne, på (lang) avstand i bakgrunnen (av et maleri)keep one's distance eller keep at a distance holde seg på (tilbørlig) avstand ( overført) holde avstand, være reservert\/tilbakeholdenthe middle distance mellompartiet (mellom for- og bakgrunnen av et maleri)no distance at all slett ikke langt unna, like vedout of distance utenfor rekkeviddea short distance away ikke så langt unna, like vedwithin distance innenfor rekkeviddewithin easy distance of på passelig avstand frawithin walking distance i gå-avstandIIverb \/ˈdɪst(ə)ns\/1) legge (langt) bak seg, distansere2) ( overført) holde på (en viss) avstand, distansere seg3) ( overført) ta avstand fra -
35 distinct
di'stiŋkt1) (easily seen, heard or noticed: There are distinct differences between the two; Her voice is very distinct.) klar, tydelig, skarp, uttalt, distinkt2) (separate or different: Those two birds are quite distinct - you couldn't confuse them.) særmerkt, utpreget, atskilt, forskjellig•- distinctness
- distinction
- distinctive
- distinctivelyklar--------tydeligadj. \/dɪˈstɪŋ(k)t\/1) tydelig, klar, distinkt, påtagelig, merkbar2) særmerket, typisk3) klart avgrenset, atskilt, særskilt4) avgjort, bestemt, utvetydig, uttrykkelig5) ulik, forskjelligas distinct from i motsetning tildistinct from somebody\/something ulik noen\/noe, som skiller seg fra noen\/noekeep distinct holde fra hverandre -
36 dog
doɡ 1. noun(a domestic, meat-eating animal related to the wolf and fox.) hund2. adjective((usually of members of the dog family) male: a dog-fox.) hann-(hund)3. verb(to follow closely as a dog does: She dogged his footsteps.) følge skritt for skritt, forfølge- dogged- doggedly
- doggedness
- dog-biscuit
- dog collar
- dog-eared
- dog-tired
- a dog's life
- go to the dogs
- in the doghouse
- not a dog's chancebikkje--------hundIsubst. \/dɒɡ\/1) hund2) ( zoologi) hann (av rev, ulv, e.l.)3) ( hverdagslig) fyr, kar, mann4) ( også fire dog) ildbukk, kaminstativ (til brensel i kamin)5) ( teknikk) medbringer (verktøy til fastspenning), krampe, klammer, hake, klo6) ( slang) telefon7) (amer., slang) skrap, skrammel, skrot8) (amer., slang) miss, fiasko9) (amer., slang) slendrian, slubbertbe a case of dog eat dog være alles krig mot alledirty dog slyngel, slubberta dog in the manger forklaring: en person som ikke (engang) unner andre det han selv ikke har bruk fordogs (amer., slang) undersåtter (dvs. føtter)jeg har ikke sett deg på mange herrens år \/ jeg har ikke sett deg på evigheterdressed\/done up like a dog's dinner ( slang) staset opp som et juletreevery dog has his day før eller siden smiler lykken til allefight dogs sette hunder opp mot hverandregay dog glad laks, levemanngive a dog a bad name (and hang him) har man først fått dårlig ord på seg, er man stemplet for godtgo to see a man about a dog ( hverdagslig) gå på do (sagt av og om menn)go to the dogs gå i hundenegå den veien høna sparkerhelp a lame dog over a stile hjelpe noen i nødenlazy dog latsabblead a dog's life ( hverdagslig) leve et hundeliv, ha et helvetelead somebody a dog's life ( hverdagslig) gjøre livet surt for noenlet sleeping dogs lie vekk ikke den bjørn som sover (dvs. rør ikke opp i gamle stridsspørsmål)lucky dog heldiggris• you lucky dog!not (even) a dog's chance ( hverdagslig) ikke nubbesjanse, ikke den minste sjanseput on (the) dog ( hverdagslig) gjøre seg viktig, briske segsly dog luring, filurtake a hair of the dog (that bit you) ( hverdagslig) med vondt skal vondt fordrives (spøkefullt om drink dagen derpå som kur mot tømmermenn)teach an old dog new tricks lære en gammel hund å sitte (dvs. få folk til å forandre seg)throw to the dogs ( hverdagslig) kaste (over bord), kassere, la gå i hundene, ofretreat somebody worse than a dog behandle noen som en hund, hundse noenturn dog on somebody (austr., slang) sladre på noen, angi noenIIverb \/dɒɡ\/1) følge etter, jage2) ( også overført) forfølge3) ( teknikk) gripe, holde fast, feste (med krampe e.l.)dog somebody eller dog somebody's steps følge noen hakk i hæl, være i hælene på noen -
37 escape
i'skeip 1. verb1) (to gain freedom: He escaped from prison.) slippe ut, unnslippe, gå fri2) (to manage to avoid (punishment, disease etc): She escaped the infection.) slippe unna, unngå3) (to avoid being noticed or remembered by; to avoid (the observation of): The fact escaped me / my notice; His name escapes me / my memory.) unngå oppmerksomhet, ikke huske4) ((of a gas, liquid etc) to leak; to find a way out: Gas was escaping from a hole in the pipe.) slippe ut2. noun((act of) escaping; state of having escaped: Make your escape while the guard is away; There have been several escapes from that prison; Escape was impossible; The explosion was caused by an escape of gas.) flukt- escapism- escapistflukt--------lekk--------lekkasjeIsubst. \/ɪˈskeɪp\/, \/eˈskeɪp\/1) rømning, flukt2) redning, tilflukt3) ( overført) virkelighetsflukt4) (vann, gass e.l.) lekkasje, utstrømning, uttrengning, avløp, utløp5) ( botanikk) forvillet plante6) reserveutgang, nødutgang, fluktvei7) brannstigebe no escape ikke finnes en utveiescape from reality virkelighetsflukthave a narrow escape (from something) så vidt slippe unna (noe), unnslippe med nød og neppe• that was a narrow escape!make (good) one's escape flykte, slippe bort, rømme redde seg unnathat was a narrow escape det var nære påIIverb \/ɪˈskeɪp\/, \/eˈskeɪp\/1) rømme, komme unna, slippe unna2) (om væske, gass e.l.) renne ut, lekke ut, strømme ut3) unngå, slippe unna4) ( om oppmerksomhet) unngåescape from rømme fra gjøre seg fri fra, redde seg unnaescape out of rømme fra, komme seg ut av -
38 even
I 1. i:vən adjective1) (level; the same in height, amount etc: Are the table-legs even?; an even temperature.) jevn, ensartet2) (smooth: Make the path more even.) jevn, glatt, flat3) (regular: He has a strong, even pulse.) regelmessig, jevn4) (divisible by 2 with no remainder: 2, 4, 6, 8, 10 etc are even numbers.) like (tall)5) (equal (in number, amount etc): The teams have scored one goal each and so they are even now.) jevnbyrdig, lik6) ((of temperament etc) calm: She has a very even temper.) rolig2. verb1) (to make equal: Smith's goal evened the score.) jevne (ut)2) (to make smooth or level.) glatte, jevne (ut)•- evenly- evenness
- be/get even with
- an even chance
- even out
- even up II i:vən adverb1) (used to point out something unexpected in what one is saying: `Have you finished yet?' `No, I haven't even started.'; Even the winner got no prize.) enda, ikke engang, til og med, selv2) (yet; still: My boots were dirty, but his were even dirtier.) enda•- even if- even so
- even thoughflat--------like--------nettopp--------slettIsubst. \/ˈiːv(ə)n\/( poetisk) aftenIIverb \/ˈiːv(ə)n\/jevnes ut, bli likeeven out jevne ut, glatte ut, fordele jevnteven up få til å stå (mer) likt, balansere, kompensereIIIadj. \/ˈiːv(ə)n\/1) slett, jevn, flat2) enhetlig, likeformet3) rolig, balansert4) regelmessig5) lik, jevnbyrdig6) ( om tall) like, par-7) rund, akkurat• 10,000 is an even sum8) kvitt, skulseven break\/chance ( hverdagslig) rimelig sjanse, femti prosents sjanseeven and odd par og oddeeven with likt med, på høyde med, i rett linje med, parallell medget even with somebody (for something) bli skuls med noen, ta revansj gjøre opp med noenkeep even with holde seg på høyde medof even date ( handel eller jus) av samme dato, datert samme dagon an even keel på rett kjølon even ground på like vilkårIVadv. \/ˈiːv(ə)n\/1) til og med, også, selv, endog, sågar2) ennå, allerede3) ( med nektelse) (ikke) så mye som4) ( forsterkende) ja (til og med), ja (endog)• all the competitors, even our own, are very fitalle konkurransedeltakerne, ja til og med våre egne, er i svært god formja, kanskje du til og med har mistet den5) ( ved sammenligning) enda6) ( gammeldags) aldeles, nettopp, akkurateven as i samme stund som, akkurat idet, mens til og med som, allerede someven if selv om, til og med• even if I had seen it, it wouldn't have helpedselv om jeg hadde sett det, ville det ikke ha hjulpeteven now til og med nå enda, i alle fall, like fullteven so enda, i alle fall, på tross av det, likevel• I'll give you fifty and we can call it even-Steven, OK?jeg gir deg femti og vi sier vi er skuls, OK?even then til og med da, allerede da enda, i alle fall, like fullteven though selv om• she refused, even though I saw ithun nektet, selv om jeg så detnot even ikke en gang -
39 ever
'evə 1. adverb1) (at any time: Nobody ever visits us; She hardly ever writes; Have you ever ridden on an elephant?; If I ever / If ever I see him again I shall get my revenge; better than ever; the brightest star they had ever seen.) noensinne, noen gang, (nesten) aldri2) (always; continually: They lived happily ever after; I've known her ever since she was a baby.) alltid, stadig3) (used for emphasis: The new doctor is ever so gentle; What ever shall I do?) veldig, svært•- ever-- evergreen 2. noun(an evergreen tree: Firs and pines are evergreens.) eviggrønt tre, eviggrønn plante- everlastingly
- evermore
- for ever / foreveralltid--------stadig--------støttadv. \/ˈevə\/1) noensinne, noengang• has he ever been here?• did you ever?• I've seldom, if ever, felt this great• as if he would ever...som om han noensinne skulle...2) ( noe gammeldags) alltid, stadig3) (hverdagslig, etter spørreord) i all verden, i alle dager• who ever could it be?• why ever do you say such a thing?• how ever did you do that?• where ever did you go?4) (hverdagslig, forsterkende) i det hele tatt, overhodet5) ( etter superlativ) som noensinne fantes, noensinne6) ( før komparativ) stadig, større og større, mindre og mindre7) veldigas ever som alltid, som vanligenn noensinne, som bare, som alltidever after alle sine dagerever and again nå og da, fra tid til annenever and anon ( litterært) nå og da, fra tid til annenever since hele tiden sidenhelt siden, så lengeever so (britisk, hverdagslig) veldig, kjempe-ever so little aldri så liteever so much ( før komparativ) (veldig) myeever such (britisk, hverdagslig) veldig (mye), kjempe-for ever for bestandig, i all evighet• England for ever!evig og alltid, ustanselig, jevnt og truttfor ever and ever eller for ever and a day i all evighet, for bestandig fra evighet til evighet -
40 everybody
pronoun (every person: Everyone thinks I'm right.) alle, enhverallepron. \/ˈevrɪˌbɒdɪ\/, \/ˈevrɪbədɪ\/ eller everyonealle (mennesker), enhver, hver og en• has everybody seen it?• everybody knows that!• good night, everybody!god natt, alle sammen!everybody else alle andreeverybody except alle unntatt, alle andre enn
См. также в других словарях:
Seen — Seen, devant ses toiles lors de l exposition Seen City, galerie Chappe à Paris, en septembre 2007 Richard Mirando, dit Seen, né en 1961 dans le Bronx (New York), est un graffiti artist américain. Sommaire … Wikipédia en Français
Seen — Seen, Paris, 2007. Richard Richie Mirando conocido como Seen nació en 1961 en el Bronx (Nueva York), es uno de los pioneros del graffiti más conocidos en el Mundo. Empezó a pintar con 11 años en el Metro de New York en 1973 y en 2011 sigue en… … Wikipedia Español
Seen — Seen, a. Versed; skilled; accomplished. [Obs.] [1913 Webster] Well seen in every science that mote be. Spenser. [1913 Webster] Noble Boyle, not less in nature seen, Than his great brother read in states and men. Dryden. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
Seen — (s[=e]n), p. p. of {See}. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
Seen — Seen, jene Wasserinseln inmitten des Meeres von Erdwogen, nicht frei, wie der Ocean (die See), der, jeder Fessel spottend, stolz auf und abwallend in Ebb und Fluth, mit seinen gewaltigen Armen die Erde mit allen ihren Seen umschlingt, – aber doch … Damen Conversations Lexikon
Seen — Seen, in natürliche Eintiefungen des Festlandes eingeschlossene größere Wasseransammlungen; nach der Entstehung unterscheidet man Depressions S., wo das Becken von vornherein dem Boden eingesenkt, und Abdämmungs S., wo es erst nachträglich durch… … Kleines Konversations-Lexikon
seen — /seen/, v. pp. of see1. * * * … Universalium
seen — [si:n] v the past participle of ↑see … Dictionary of contemporary English
seen — the past participle of see … Usage of the words and phrases in modern English
seen — [sēn] vt., vi. pp. of SEE1 … English World dictionary
Seen — Ричард Ричи Мирандо, известный как Seen UA (родился 1961 году в Бронксе, Нью Йорк) один из самых известных граффити художников в мире, его часто называют крестным отцом граффити, хотя он даже и не пионер движения. Seen первым начал рисовать в Нью … Википедия